Måned: januar 2011

Kanalens slusesystemer samler 25 mil vannvei, og åpner for en båtreise som, hvis man har god tid, kan starte på norsk side innenfor Haldenvassdragene og ende i skjærgården ved Stockholm. Med kajakk eller kano koster det lite i tid å nå denne langstrakte naturperlen.

 

Furutrærne kaster lange kveldsskygger over Töcksfors. Hele østsiden av innsjøen Foxen i Värmland gløder av solens siste varmrøde stråler før natteduggen begynner å gro. En vannløper stepper lett over speilblank vannflate. Et glefs av en kjeft, en virvel i vannet og den er forsvunnet. To kajakker glir ut fra brygga til seilforeningen.

 

-Goodbye, and have a nice voyage, hilser et skotsk par fra akterdekket på yachten sin. De fortalte oss at de elsket Dalslands kanal, og har kommet hit fra Göteborg og Vänern gjennom slusene. Vi er på vei i motsatt retning.

 

 

Tyske kanoturister på vei inn i slusene mellom Lelång og Foxen. De fleste padlere og kanoturister vi møtte kom fra Tyskland eller Nederland. 

 

-Himmel, så godt å forlate dagliglivets harde jag! Odd Viggo Nilsen padler med lange, dype tak. Her kan vi i ro og mak stilne sinnet, og meditere oss frem til det perfekte padletaket, fortsetter han.

 

I de siste strålene fra kveldssolen strekker Foxen seg foran oss i glitrende blått med solgull. Vannkanten speiler en dyp og mørk skog som trenger seg tett på. Når kvelden faller mot natt blir skogen til et stort ugjennomtrengelig mørke. Vi blir små kryp i en skog av sagn, alver og ånder. Snart er vi omringet av de store skogenes brusende stillhet.

 

 

Tyske Vilhelm roper opp til oss at han skal vise vennene Østre Silen: – Det er det flotteste området her. Bare ren natur.

 

Vi skurer mot en strand i mørket. To menn på vei inn i utemmet natur, men vi har så vidt tent leirbålet da vi oppdager toalettet. Det står ensomt på det åpne neset utenfor oss, som et siste forsvar mot de siviliserte horders tilsvining av ren natur. Eller er det kun et forsøk på å temme anarkistisk nedskiting av folkehemmet.

 

-Det er noe nusselig sivilisert, ekstremt pedagogisk over disse toalettene, kommenterer jeg. Vi sitter på en liten strand foran bålet, og kan se ut over et blankt, mørkt vann som månen gir liv. Varmen fra en liten Cognac blander seg med natten. Et plask fra fisk, en ugle og suset av vinden. Natten passerer stille som skyene over himmelen.

 

Over innsjøen Foxen

 

Töcksfors ligger rett innenfor grensen ved Halden, og er et av flere mulige startsteder for å oppleve Dalslands kanalen. Denne kanalen binder sammen vann og vannveier gjennom 31 sluser i en lengde på 25 mil. Dette er en enorm vannvei som dekker store områder i nordre Värmland, hele tiden kranset av heier og dyp grønn barskog.

 

Det er i denne kanalen vi befinner oss når en hakkespett slår revelje. Småsvette av et solvarmet telt stamper vi ut i sanden, fire skritt og rett ut i vannet: Våken. Nå glitrer innsjøen mot oss, blå med gull mot grønt. Tid mister mening. Frokosten varer til vi orker å pakke kajakkene. Vi glir inn i skogklett land, mellom øyer skurt myke av isbreer. Nå ligger de som polerte kvinnehofter i stein, grasiøst svaiende over vannflaten.

 

 

Lunsjpause på en av de utallige småøyer langs Lelång. Det ene paradiset fulgte det andre.

 

Snart ligger vi på hellene, spiser lunsj, drikker kaffe, diskuterer livet, døden, universet og byråkratiet. Og vi raljerer over ensomme svenske toaletter i ødemarken, men bruker dem, og oppdager at det er godt de er der fordi haugene i dypet viser at behovet har vært stort. Mens solen griller oss og maur klamrer seg til oss, glemmer vi at neste mål, Lennartsfors, er mange padletak vekk.

 

-Hvorfor har vi ikke gjort dette før, spør Odd Viggo Nilsen. -Hvorfor ikke oftere? Det er så lett å komme seg hit, og så deilig å være her!

 

Jeg døser og har ingen svar. Det har heller ikke linerlen som spankulerer like ved foten min. Så synger den på språket sitt, slår noen slag med vingen og sitter plutselig med en øyenstikker i nebbet. Kikker hit og dit og vips så er øyenstikkeren slukt. Foregikk her et drap rett for våre øyne? En linerle? Slik en søt og liten en?

 

 

Kan livet bli så mye bedre?

 

”Klask, klask” hører vi, og en kanadagås vagger forbi med unger digre som stappede kalkuner – et forspist familieselskap bak kajakkene. Sjelden er vi i så nær kontakt med naturen. Noen kanoer glir forbi. I den lette brisen kastes tyske brokker mot oss før bruset fra løvtrærne på øya er alt som er.

 

I kveldssol glir vi inn mot Lennartsfors, og lander på brygga foran stedets camping. Spikertelt med norske flagg skremmer. Vi finner oss teltplass mellom tyske turister på en høyde over vannet.

 

-Frem med ankerdrammen, en tradisjon som ikke må brytes, fastslår Odd Viggo.

Lennartsfors er pen, hyggelig og stille. Alle er andre steder, og stedets eneste pub åpner tre dager etter midtsommernatt. Vi tilbringer kvelden ved bålet, hett vedlikeholdt av en tysk herre. Han vil ikke at fruen skal fryse. En hyggelig kveld med to tyske piker som skal padle kanalene, og et ektepar på vei til Lofoten.

 

Etter en ny sen frokost padler vi inn i slusene ved Lennartsfors. Vi ligger klemt inn i svensk steinarbeide og teknikk fra 1864, men nå forsterket med elektriske sluseporter.

 

-Dette har jeg aldri gjort før, forteller jeg slusevakten helt unødvendig.

 

-Ikke jeg heller, sier min medpadler.

 

-Inget problem, bara hold et godt grepp om tauene, kommanderer slusevakten. Så synker vi i strømvirvler ned mot neste nivå. Når siste sluseporten åpner seg er det som i kinosalen når teppet dras vekk fra lerretet. Innsjøen Lelång trer glitrende frem med seks tyske kanobesetninger i stim mot sluseporten – nesten som om noe er travelt i verden.

 

Fant sitt Alcatraz

 

Rumpen, som er svidd av dagens soling, gnisser papiraktig mot kajakksetet mens kveldsbrisen følger oss inn det trange sundet til Gustavsfors. En speedbåt fyker forbi mens en seilbåts kaptein hilser fra sitt putrende fartøy. Flere fikse svenske hytter som flyter på små skrog, ligger ankret i vikene. De er smarte, enkle og tar vare på naturen.

 

 

«Policeman retreats to Alcatraz» var overskriften i Nederlandske aviser da den tidligere politimester Bert Knuivers kjøpte Alcatraz sammen med kona Ciska. 

 

Så ser vi Alcatraz, et brudd i naturen, en industribygning som døde den svenske industridøden og gjenoppstod som turistsenter. En gang en liten øy i et fossefall, så kvern, stål og cellulosebedrift, men nå en fengslende turistfelle. Alcatraz er styrt av en tidligere nederlandsk politimester.

 

-”Chief of police escapes to Alcatraz”, skrev de i nederlandske aviser, forteller Bert Knuivers. Dette er den lureste investeringen vi har gjort!

 

-Mens vi vurderte kjøpet fant vi ut at vi ikke skulle sitte som gamle og angre på ting vi ikke hadde gjort. Vi kjøpte stedet, sier konen Gisca med et smil, og fortsetter. -Nå driver vi restaurant, vandrerhjem med 40 senger, kanoutleie, camping og konferanser. Og så får vi Sveriges største kajakkrace i en stim over plenen vår hver sommer. De første løper som gale for å slippe slusen, mens de siste stopper for pizza og øl. Noen tar to og ringer kona for å bli hentet.

 

Slusen i Gustavsfors

 

Slusen i Gustavsfors er Leif Frisks sommerjobb. Dagens første slusing er for to norske båter og tyske Vilhelm som tar venner til Vestre Silen.

 

-Det vakreste her er østre Silen. Det er dit vi skal, roper han opp til oss fra slusen.

 

Kaptein Jan Paus på ”Frøya” blir løftet av slusen, og husker en smak fra siste besøk i kanalen for 13 år siden: -Vi skal til røykeriet i Krokfors. Hvis det ennå er der. De har mange utsøkte delikatesser!

 

Paus forteller at det er tredje besøket i Dalslands kanalen. Området er vakkert, variert og det er spennende med båt i disse trange kanalene. -Vi vurderer ”snekkerkanalen” for å prøve noe nytt. Uansett så avslutter vi kanalfarten i Vänern.

 

 

Slusevakt Per Vilhelm Emanuelson pusler med sine 200 uteleiekanoer. Det som engang startet med 5 kanoer slik at sønnen på 15 år skulle ha sommerjobb, har nå blitt en stor turistbedrift. Bedriften omfatter nå hotell, vandrerhjem, camping med vandrerhjem, sykkel og kanoutleie.

 

Slusen er åpen og samtalen ferdig. -Hei då, sier slusevakt Leif Frisk og sender nordmenn og tyskere lengre inn i Värmland. -Det kommer stadig flere internasjonale fartøy. I går hadde vi to fra Skottland. I fjor hadde vi en fra USA. Jeg måtte titte to ganger, helt fra USA og til lille Gustavsfors, sier slusevakten, som forteller videre at stadig flere kommer for å oppleve urørt natur.

 

-Min datters australske ”pojkvenn” kom på besøk og trodde ikke sine egne øyne. Her var det grønt og vakkert, åpnet og tilgjengelig. Han kunne plukke multer og blåbær som han ville, fiske om det passet. ”Han fattade det inte”!

 

Farvel i Bengtsfors

 

Tiden i kanalen er som vannet i slusene. Den står stille som i en bakevje mens tiden utenfor raser som en elv, og elven sender oss videre. Vi har ting å nå, skjema, tidsplaner; vi må padle på. I Bengtsfors, to late padledager senere, avslutter vi en naturskjønn ferd hos en av de som har fulgt den forsiktige utviklingen av turismen i Dalsland. Per Wilhelm Emanuelson har vært slusevakt i over 30 år.

 

-Da sønnen vår var 15 år ville vi gi ham noe å gjøre, Vi kjøpte fem kanoer til utleie. I løpet av 13 år har det vokst til 200 kanoer, et hotell, et vandrerhjem og en camping med vandrerhjem på Krokfors, forteller Emanuelson.

 

En gigantisk utvikling, men slusevakten pusler likevel unnselig rundt i haugen av kanoer som ligger og venter på turistsesongen.

 

 

Lennartsfors ligger som en liten vennlig perle ved Foxen.

 

-Det begynner å bli fullt i juli og august, men alt er avhengig av været. Det skal helst være litt sol og skyer. Blir det for varmt stikker alle ned til kysten. Og det vil vi ikke, slår hans fast!

 

Vi padlet strekningen Töcksfors (v/E18), Lennartsfors, Gustavsfors og Bengtsfors.

Vi har testet Adventure versjonen av seilet på en singel kajakk, Boreal Baffin, på de ytre delene av Vestlandskysten. Seilet fungerte best på lange, åpne fjorder med stabil vind, og som naturlig er, litt dårligere mellom holmer og skjær med varierende vindforhold. ”Windpaddle” er svært enkelt å bruke, men det er smart å ta en rask kikk på bruksanvisningen først.

Overivrig

Selv var jeg kanskje litt for overivrig på en tur over Fensfjorden. Plutselig oppdaget jeg at vinden hadde tatt seg opp litt. Det var forhold til å seile. Padleåren ble raskt stukket under en strikk. Så ble stroppen som holder seilet sammen ble fjernet, og vips så sto seilet spent ut i full størrelse, før jeg hadde fått festet det til dekket. Seilet ble raskt sluppet forover, slik at vinden slapp taket. Deretter var det bare å feste de to stroppene til dekkstauet på hver side, ta tak i styresnoren og dra seilet i aktiv posisjon igjen, så ”føk” jeg av gårde i to-tre knop.

 

Det riktige er selvsagt å gjøre det i motsatt rekkefølge. Seilet beholdes sammenslått, men uten stroppen som holder det sammen på. I stedet stikker du det under dekksstrikken foran cockpit. Festene med plastkarabinkroker i enden festes til dekksliner eller andre festpunkt på hver side av kajakken, så kan du padle i fred og ro til du bestemmer deg for at det er tilstrekkelig med vind, eller at det er tid med en pause fra padlingen. Da er det nemlig bare å ta tak i styresnoren, nappe seilet løs fra strikken, og i løpet av ett sekund så er det operativt i full størrelse.

 

Bra med frisk vind

La meg med en gang gjøre det klart at det er fordel med litt vind på Windpaddle Adventure versjonen på litt under en kvadratmeter, ferdig oppslått. Med fire fem sekundmeter vind siger du forover, men ikke særlig raskt. Men om du ikke har det spesielt travelt, og trenger en pause er det greit nok. Tar vinden seg opp litt blir opplevelsen en helt annen. Jeg padlet sammen med to padlekamerater, også de i hver sin singelkajakk, og når vinden kom opp i frisk bris og kanskje litt mer i kastene, måtte mine venner ta i for å holde følge. Og jeg brukte bare seilet. Herlig!

 

Jeg har en kajakk med skegg, som svinger flott ved kanting, men der svinging ikke er like enkelt med seil. Jeg hadde i alle fall litt problemer med styringen, ikke når vinden kom rett aktenfra, men når den kom litt skrått mot akterskipet. Også ved bølger ble det vanskelig å holde retningen, selv om vinden kom fra riktig retning. Jeg brukte både kanting og åre, og jeg tror opplevelsen hadde blitt en annen med en kajakk med ror. Men for all del, det gikk for så vidt greit å holde retningen, men åren måtte brukes aktivt.

 

 

Du har brukbart utsyn fremover gjennom et laminert plastvindu midt i seilet.

 

Festet styresnor

Problemet er at man bare har to hender. Med ror og pedaler er det ikke noe problem, men med ene hånden på styresnoren og med en åre som av og til måte flyttes over på motsatt side, ble det litt klabb og babb til tider, spesielt når vinden var på sitt sterkeste. Jeg hadde imidlertid en stor karabinkrok til slepetauet hektet inn på den ene skulderstroppen til vesten, i forkant. Der festet jeg styresnoren til seilet, og seilingen ble langt enklere. Hvor smart dette er om det skjer noe uforutsett, vet jeg ikke, men handlingen av seil og åre gikk langt mer smertefritt, og jeg hadde hele tiden en hånd fri. Jeg la også styrelinen bak nakken til tider, noe som også fungerte fint.

 

Om du synes vinden blir i sterkeste laget, og det begynner å gå for fort, er det bare å senke seilet ned i plan med båten slik at det ikke fanger så mye vind. Eller du kan slippe det helt ned på dekket, slå det sammen og padle i stedet. Padleseilet er utstyrt med et gjennomsiktig stort laminert vindu midt i seilet, slik at du hele tiden har oversikt fremover. Vinduet kan brettes, bøyes og utsettes for mye uten at det blir ødelagt. Seilet er produsert i samme type polyester materiale som brukes på store racing båter. Det er derfor solid, slitesterkt og absorberer heller ikke fuktighet og blir tungt om det dyppes i vann. Det erfarte vi flere ganger, når vinden brått endret retning og seilet klappet sammen og kom i kontakt med sjøen.

 

Seiling i sidevind

Det går også an å seile i vind som kommer ganske skrått inn bakfra. Jeg prøvde, og klarte det, selv uten ror. Med ror er jeg sikker på at det vil fungere problemfritt. Men du trenger å holde styrelinen i hånden for å regulere seilets stilling. Av og til ved litt sterk og skrå vind, svinger seilet fra side til side, og man føler at det når som helst kan klappe sammen. Derfor er det smart å eksperimentere litt med hvor du plasseres bunnfestene til seilet eller hvor høyt du holder styrelinjen. Etter litt prøving og feiling finner du en perfekt posisjon.

 

For undertegnende var padleseil en ny og artig opplevelse. Under kryssing av brede fjorder eller padling langs lange fjordstrekk, hvor man stirrer på ett og samme nes i flere timer, er det herlig å kunne slå opp et seil. Du kan ta deg en velfortjent pause mens milene glir unna. Litt av problemet er at du kanskje lar deg friste til å droppe hele padlingen. Det er ikke meningen. Et padleseil er ment som et hjelpemiddel og som en anledning til å få et lite avbrekk i padlingen. Ønsker du å seile er det bedre å satse på andre farkoster.

 

Tekniske data:

WindPaddle Adventure                                             Wind Paddle Cruiser

Diameter oppslått           106,7 cm                             142,24 cm

Diameter nedpakket       38,1 cm                               50 cm

Seilflate oppslått             0,8937 m2                           1,589 m2

Vekt                              368,5 gram                          623,7 gram

Veiledende pris              kr. 1.290,-                           kr. 1.595,-                                          

Forhandler: West System Norge AS

www.westsystem.no

www.windpaddle.no

Som to godt voksne menn (60+) som har padlet noen år, så er vi blitt inspirert av reportasjer i Padling til en litt lengre tur enn våre vanlige dagsturer. Med nærhet til den flotte naturen og skjærgården i Hardangerfjorden og Sunnhordland valgte vi å bruke inntil to uker på å padle fra Ølen og på kryss og tvers opp til Maurangerfjorden med endemål Sundal, og med retur på vestsiden langs Tysnes, Stord og over fjorden og inn Ålfjorden til Sundfør.

 

Vi så frem til å bruke våre forholdsvis nyinnkjøpte Seabird kajakker, og bli bedre kjent med dem. Vi baserte oss på å ligge i telt og ordne oss selv med mat. Havregrøt til frokost satt godt i magen og posetørrmat gikk an noen dager med noe variasjon.

 

Turen ble utsatt en dag på grunn av sterk vind (20 ms), men det var likevel en frisk kuling da vi dro. Første dagen gikk turen ut Ølenfjorden og mot Romsaøyane. Da hadde vi vinden rett imot, og dette gikk forholdsvis greit. Men da vi satte kursen mot Skånevik fikk vi den sterke vinden på siden og hadde et par timer ”angstpadling” før vi fant plass til teltet i nærheten av Skånevik sentrum.

 

 

Store installasjoner I Herøysundet. Valen på høyre side.

 

Dag to startet med nydelig vær, og vi padlet uten problemer opp Herøysundet mot Husnes. I ettertid har vi fått vite at solgangsbrisen fra nordvest, kombinert med spesielle strømmer utenfor Husnes (mot Hardangerfjorden), lager store, uforutsigbare bølger. Dermed ble det nok en dag med ”angstpadling” i et par timer på slutten av dagen. Uansett, solgangsbrisen i Hardangerfjorden kommer raskt og nådeløst når det padles på østsiden. Det ble for oss en tøff men lærerik start. Vi padlet i tørrdrakt på grunn av det kalde smeltevannet i fjorden (kaldt i sjøen og varmt på land).

 

Med sikkerheten i høysetet hadde vi også med oss en nyinnkjøpt personlig nødpeilesender, på størrelse med en mobiltelefon som virker både i fjellet og på sjøen. Dette er en artig liten sak som anbefales for de som ofte går alene eller padler alene. På den lengste turen fra Uskedal, forbi Rosendal, rundt Ænes og inn Maurangerfjorden til Sundal, var vi så fornøyd at vi la oss til i en Campinghytte for natten. Vestsiden av Hardangerfjorden er annerledes enn østsiden da det bor mindre folk der. Men skjærgården er flott å padle i og det er mange fine steder å slå opp teltet på.

 

 

Vakker natur i Bondhusdalen.

 

Sunnhordland og Hardangerfjorden har natur som på fine dager kan ta pusten fra deg. Spesielt er det kanskje å padle på innsiden av Sniltveitsøya mot Rosendal, der man kan se flotte fjell, blant annet Melderskrin, som anbefales å gå opp på (1426 m). Utsikten derfra er et flott minne. Det anbefales også, dersom Sundal er et av stoppestedene, å ta turen opp Bondhusdalen og langs Bondhuselva og se Bondhusbreen, en flott tur i vakkert landskap. Denne breen er blitt stadig mindre de siste årene, og om ikke mange år er den borte, spår de lokale. Bondhusdalen er også utgangspunkt for de som vil gå opp på Folgefonna til Fonnabu (Turistforeningen), og velge å gå tilbake neste dag eller få en guidet tur over breen til Odda med buss tilbake til Sundal.

 

Det var veldig spesielt å oppdage at det er så utrolig mange oppdrettsanlegg over alt i alle fjorder. Flere av de lokale fastboende var klare på at smolten som skulle ut fra elvene og ut i havet, ikke hadde mye mulighet til å unngå lakseparasitten (Gyrodactylus salaris) på veien. I for eksempel Bondhuselva er sjøørreten fredet og det er lite laks å få.

 

Området i Hardangerfjorden anbefales å padle i og det er mange steder å utforske av mindre fjorder og interessante steder, blant annet Varaldsøy i utløpet av Maurangerfjorden. Der kan man finne interessant historie og kultur. Ta gjerne en ekstra dag i Rosendal og få med deg en konsert i baroniet der kjente kunstnere har flere flotte konserter i juni/juli. På de fleste stedene langs østsiden av Hardangerfjorden er det campingplasser som ligger helt ut til sjøen dersom man ønskes litt ”luksus” med dusj etc. Vær imidlertid observant på at de i fjordene kan oppstå ”fallvinder” som kan slå til uten forvarsel og gjøre det skikkelig utrivelig å være i kajakk. Turen kan også varieres med for eksempel å padle inn i Bjørnefjorden gjennom Lukksundet og deretter inn i en fantastisk skjærgård på vestsiden av Stord.

Jeg hører ofte padleglade foreldre som fortviler over utvalget av barnekajakker og – årer. For meg har det vært naturlig å bygge både kajakker og padleårer selv, og med fire barn har jeg gjort meg en del erfaringer som jeg gjerne vil dele her. Å bygge en kajakk fører kanskje litt vidt for de fleste, men en åre burde være innenfor de flestes rekkevidde.

Fordelene med en riktig tilpasset grønlandsåre til barn er store:

 

-Grønlandsåren er intuitivt lett å forstå. Barn som blir introdusert for denne åretypen vil lett ta til seg god teknikk på både framdrifts- støtte- og styretak.

 

-Som følge av god teknikk på alle typer padletak, vil padlingen bli mer preget av lyst, overskudd og glede.

 

-Lav egenvekt på åren, og lite kroppslig belastende padlestil vil føre til at barna kan padle lenger uten å bli slitne.

 

-Grønlandsåre til barn er mulig å lage selv med ett minimum av ferdighet og utstyr. Jeg viser deg her hvordan:

 

Hvordan gå frem

Jeg har tidligere skrevet en artikkel i bladet ”Padling” om å lage grønlandsåre for voksne. Denne artikkelen er utgangspunkt for det tekniske rundt hvordan man skal lage åre til barn. Derfor må du starte med å finne fram gamle numre av ”Padling” – ELLER gå inn på www.padlesiden.no, og klikke deg videre på Praktisk øverst på siden. Der finner du PDF filer av artiklene ”lag din egen grønlandsåre, del 1 og 2”. De sto på trykk i Padling nr. fire og fem i 2008. Artiklene ligger også på min hjemmeside, www.kajakkspesialisten.no

 

 

Tre fine eksemplarer av barneårer.

 

Materiale

I artikkelen anbefaler jeg gran til voksenårer. Valget er det samme til barneåre, og det er primært på grunn av den lave vekten. En barneåre veier rundt 500 gram hvis du lager den i gran. Å forsterke endene er viktig, for en barneåre blir vanligvis brukt til mye mer enn kun padling – spade for eksempel. Barn ser muligheter over alt!

 

Generell utforming

Prinsippet for utforming av barneåre, som jeg har kommet fram til fungerer best, er logisk. Åren bør være lang i forhold til barnets høyde, og med veldig smale åreblad. Lang, fordi åren ikke kun fungerer som åre, men også som balansestang. Bruker du samme tommelfingerregel som for årelengde til voksne, ender du opp med en åre som blir for kort i forhold til å kunne fungere som støtte.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lengde

Ta utgangspunkt i målet som gjelder for voksne, slik det vises på bildet: avstand fra bakken til ytterste fingerledd på den utstrakte arm. Legg til ca. 40 centimeter. Det kan ende med at barna dine får like lange årer som deg. Det virker kanskje rart, men det fungerer fint i praksis. Les videre og se hvorfor.

 

Eksempel på passelig årelengde.

 

Bladbredde

Bladbredden jeg har brukt på mine barneårer har ligget rundt 6,5 centimeter, ytterst. Lite, ja, men sammen med den ekstra lengden gir det ett passelig stort bladareal til å sikre god framdrift og samtidig lite belastning. Med 6,5 cm. ytterst, kan bredden innerst, ved skulderen, eller overgangen være ikke over 4 cm.

 

Skaftet

Jeg syns en klart definert skulder på barneåren fungerer best. Da vil åren i utgangspunktet være symmetrisk plassert, og det blir mindre som skal læres. Begynn gjerne med en skaftlengde som tilsvarer barnets skulderbredde, pluss to never. Skaftet bør, som for voksenåre, være ovalt, slik at det blir lettere å orientere åren riktig i forhold til vannet. Prøv med en bredde på 24 millimeter og en tykkelse på 30 millimeter.

 

 

Liten jente med stor åre.

 

Padleåre å vokse med?

Som med sko, ski og alt annet vi voksne må investere i barna, ønsker man seg som regel noe barna kan vokse med. Hvis man vil prøve å lage kompromiss mellom padleåre som er optimal nå, og padleåre som er optimalt om to år, mener jeg at man godt kan starte med utstyr som er litt stort. Det er fordi jeg erfarer at barna tar padling som en hyggelig adspredelse til å begynne med, og en måte å være sammen på. Senere, når barna blir eldre og mer vant med padling, blir selve padlingen en del av fokus. Dermed padler man mer, og lenger, og det blir viktigere å ha utstyr som passer godt.

 

Veien videre

Er du som leser dette småbarnsforelder? Hva venter du på? Gi barna en god padleåre, eller ha dette som et prosjekt sammen. Det er noe eget med ting man lager selv, framfor ting man kjøper. Bruk litt tid sammen med barna, og gjør noe alle syns er morsomt. Som du vil se når du leser artikkelen, trenger du hverken snekkerferdigheter eller verksted for å komme i gang. Jeg laget min første padleåre på verandaen med ei øks, og en skavhøvel.  Åsmund, nest eldste sønnen min, laget sin egen padleåre helt aleine når han var åtte år gammel. Han er ti nå, og bruker åren ennå.

 

Lykke til!

 

Advarsel!: Grønlandsårer er sterkt vanedannende, og kan gi mye padleglede. Gir du grønlandsåre til barn kan det skape livsvarig avhengighet!!

Turen går over 12 dager og omfatter ikke bare padling, mens også fotturer, besøk av fangslandsbyer og bading i Den blå lagune på Island.

 

Historisk var kajakk det eneste fremkomstmiddelet på Østkysten av Grønland. Men inuittene har sluttet å padle, og nå er det padlere fra andre deler av verden som ivaretar tradisjonen, riktignok med moderne havkajakker. Denne delen av verdens største øy er et eventyr av dype fjorder, dramatiske fjell, voldsomme breer som kalver, masse glitrende isfjell og kanskje sel og hval.

 

I løpet av seks dager blir Padling sine lesere tatt med innover spektakulære, smale fjorder med tinderekker som steiler flere tusen meter opp fra havet. Ofte starter padlingen når det er tåke eller lavt skydekke, men når været letter utpå formiddagen, mister du nesten pusten fordi naturinntrykkene blir som et sjokk for sansene. Vannet som kommer fra breene er grønt, sorte berg stuper ned mot havet og langs land ligger hvite sandstrender som perler på en snor.

 

Padling i vakre omgivelser på Grønland. Foto: Hvitserk & Eventyrreiser.

 

Turen er på i alt 12 dager, med to stopp på Island på vei til og fra Grønland. Det er også lagt inn en lengre fjelltur med overnatting. Overnatting blir det også i Tasiilaq på slutten av turen, før siste ferd går med helikopter tilbake til Kulusuk og flyplassen. På returen til Oslo blir det stopp og overnatting på Island, med anledning til et bad i 40 graders varmt vann i Den blå lagune.

 

Hvitserk & Eventyrreiser har laget en spesialpris for Padling sine lesere, som er på totalt 33.500 kroner. Dette inkluderer fly tur/retur Oslo-Grønland, innenlandstransport, hoteller, alle måltider, alt av fellesutstyr og vanntett ytterbekledning til padlingen. Avreise blir 27. juli med retur til Oslo 7. august. Turen har norsk, erfaren padleguide, og det blir maksimum 12 deltakere.

 

For nærmere informasjon og påmelding: www.hvitserk.no. Du kan også ringe: +47 23 21 30 70.

 

Bilder:

 

Grønland2010-2202:

På denne leserturen får du oppleve gedigne isbreer og mektige fjell. Foto: Hvitserk & Eventyrreiser.

 

Grønland2010-2228:

Spektakulær natur på Østkysten av Grønland. Foto: Hvitserk & Eventyrreiser.