Telemarspadlern 2011

Telemarkspadlern er et internasjonalt kajakkløp som består av et 23 km langt strekk med start i Norges blueshovedstad – Notodden. Dette strekket er uten sluser og er konkurranseløypa for padlere som vil prøve seg på det lengste og hardeste løpet. Løypa går over Heddalsvannet, bukter seg videre nedover forbi Lystang camping, hvor 11 km starten befinner seg, og ender opp ved Akkerhaugen med målgang Norsjø Ferieland.

 

 

På Norsjø Ferieland blir det premieutdeling, servering av den bakte padlepoteten og mulighet for dusj og testing av kabelparken. Dette er en av to kabelparker i Norge – så arrangøren oppfordrer deltakerne til å ta med familien og nyte dagen.

 

Det er selvsagt vanskelig å arrangere et kajakkløp på Telemarkskanalen uten at man får mulighet til å oppleve slusene. Søndag blir det derfor et nytt løp, hvor man tar turen oppover Bandakkanalen for å padle nedover i retning Ulefoss. Starten går fra nedsiden av Vrangfoss sluse. Det er mulig å padle i både kajakk og kano.

 

 

Dette er et turløp hvor hensikten er å gi deltakerne mulighet til å padle den historiske kanalen og bli sluset gjennom en av de åtte slusene på vannveien i Telemark. Det blir også mulighet for å velge en rolig padletur fra Gvarv opp til Evju bygdetun på søndag, hvor det blir servering, bål og aktiviteter for hele familien.

 

Telemarkspadler’n sammenfaller i tid med Norsk Eplefest på Gvarv (www.eplefest.no) og det vil være mange opplevelser for hele familien i Telemark denne helgen. Det kan også nevnes at padleløpene er en del av avslutningsarrangementet for Telemarkskanalens 150 års jubileum.

 

For nærmere informasjon og påmelding: www.telemarkspadlern.no https://www.facebook.com/Telemarkspadler 

 

 

Padling 4 i salg nå

Over Skagerrak uten følgebåt

Mot slutten av sist påske padlet vi, to ganske vanlige havpadlere, Jarle Førland og Leiv Einar Gabrielsen, over Skagerrak fra Hirtshals i Danmark til Ulvøysund i Norge. Turen gikk helt som planlagt, og det ble en fantastisk opplevelse, skriver de to spreke padlerne. I denne utgaven av Padling kan du lese deres historie om ideen, treningen, planleggingen og gjennomføringen av turen. (hovedbilde øverst)

 

Kul i kajakk

Linus kikker litt overlegent på oss over solbrillene. Poserer villig for fotografen der han sitter i kassen sin, på akterdekk av mamma Tove Karin Olsen sin kajakk. Vi møtte dem i Bjørnsund, et pittoresk fiskevær på Romdsdalskysten. Det skriver Trond J. Hansen i en artig artikkel fra det en gang så folkerike øysamfunnet på Romsdalskysten, og om det å ha med seg hund på tur i kajakk. Les mer på side 30 og utover.

 

 

 

 

Spennende kajakkalternativ

Impex Force Cat 4 er et spennende alternativ for helge- og langturpadleren. Selv om kajakken har senkekjøl, skiller den seg på flere punkter markant ut fra den typiske Britdesign-kajakken. Fart og retningsstabilitet står i fokus. Rullevennligheten er også glimrende. Jan, Audun og Ronny har muligens svaret på om dette er båten du søker. Les mer i denne utgaven.

 

 

 

Lærer å takle frådende stryk

 

25 padlere har utfordret seg selv i heftige stryk på Divielva. Sikkerhet, redning og padleteknikk var tema for Målselv elvepadleklubbs årlige padlesamling, hvor deltakerne stilte med kanoer, kajakker, packrafts og elvebrett. Tre instruktører fra Norges Padleforbund (NPF) sto for det faglige programmet. Ole Åsheim har laget har laget en flott artikkel fra samlingen, rikt illustrert med actionbilder fra en stri elv.

 

 

 

 

Annet innhold i Padling 4:

 

8 Verdt å vite 1

Robust og vanntett boks

 

10 Verdt å vite 2

Ny Ally allround kano

 

12 Verdt å vite 3

Smart lite telt fra Primus

 

14 Her padler du

Næra rundt i kano

 

26 På tur i innlandet

Hva er padleglede?

 

28 Blinkskudd

Action og speilblankt hav

 

36 Praktisk

Vi bygger kanadisk kano del 3

 

40 Test North Shore

Trygg kajakk for korte turer

 

45 Fra kilde til fjord

På tur ned Glomma

 

51 Elveperle

Ticino – sveitsisk kvalitet

 

56 Testet og anbefalt

Turklær fra Stormberg

 

58 Heftig poesi

Hilsen til min Stella

Klart for ny stormsamling

Det blir tilbod om grunnkurs og teknikkurs i tillegg til guida turar i øyriket. God Tur i Bergen kjem også til å arrangere aktivitetsleiarkurs på Bulandet denne helga også. Til dette kurset meldar du deg på hos God Tur. Meir informasjon om samlinga og påmelding: http://askvollpadleklubb.origo.no/

NDK Pilgrim

De legendariske kajakkmodellene Romany og Explorer er først og kjent som NDK, Nigel Dennis Kayaks. For en tid tilbake endret produksjonsselskapet navn til Sea Kayaking UK (SKUK). Det nye navnet slo aldri helt rot og både i Norge og internasjonalt vil du derfor finne både SKUK Pilgrim og NDK Pilgrim. Det er altså snakk om samme kajakk og samme produsent. Jeg kommer til å bruke NDK her i testen, men kunne like godt valgt å bruke SKUK.

 

På land

Dersom man studerer de ytre målene til NDK Pilgrim ser man at dette er en liten kajakk. Målgruppen som Nigel Dennis ønsker å treffe med denne modellen er de litt små og smale padlerne som ønsker seg en responsvillig kajakk i samme sjikt som NDK Romany. Noe av det første man legger merke til når man ser Pilgrim er områdene som bokstavelig talt buler ut på hver sin side av dekket, rett foran sittebrønnen. Disse områdene, som sørger for bedre plass til knærne under dekk, skal i følge produsenten gjøre det mulig å få plass til litt lengre folk. Jeg var usikker på om jeg likte det jeg så, men kjente at jeg uten tvil fikk bedre plass under dekk.

 

 

På tross av at Pilgrim er smalere, lavere og kortere enn Romany er lastevolumet tilnærmet likt i de to kajakkene.

 

Pilgrim er smalere, lavere og kortere enn Romany. Likevel, på grunn av at den fremre skottveggen er plassert nærmere setet, er lastevolumet tilnærmet likt på de to kajakkene. At skottveggen er flyttet på gjør jo at det er større begrensning på hvor lange ben som kan fysisk få plass oppi kajakken. For de som får plass er det kun en fordel, da det betyr mer plass til bagasje.

 

Kajakken er produsert på samme måte som de andre NDK kajakkene, med to typer glassfiberkvalitet i skroget; multidirectional og matte, i tillegg brukes diolen i sømmene og i hele kjølen. Det er tykt med gel-coat i hele skroget. Solide saker med andre ord. Man kan også velge blant to lettere utgaver, en eliteutgave med mindre litt glassfiber og skottvegger og sete i karbon, eller en mer eller mindre ren karbon/kevlarutgave. Begge er selvsagt lettere, men vil også tåle mindre juling enn det testkajakken gjorde. Det er vanskelig å få i pose og sekk.

 

 

Det uthevede partiet sees godt her.

 

Man skulle kanskje forvente at kajakken veide enda mindre tatt størrelsen i betraktning. NDK har vel aldri vært kjent for å produsere lette (og skjøre) kajakker. Den engelske produsenten prioriterer styrke fremfor vekt, noe jeg og mange andre setter stor pris på. Jeg liker godt å slippe å tenke på at glassfiberkajakken min ikke tåler en hard landing. Jeg har vært litt forsiktig med testkajakken, men har tatt lite hensyn med min egen Romany. Jeg har ødelagt årer i harde landinger mens storebroren i normal utførelse ikke har fått noe mer enn noen skrammer.

 

Pilgrim har standard NDK dekksrigging. Det vil si gode dekksliner hele veien rundt der det skal være dekksliner. Det er tilstrekkelig med strikk til å feste ting og tang under på dekk, selv om jeg skulle ønske de kunne lagt strikkene rett foran cockpiten i kryss slik at kart og liknende ble liggende bedre.

 

De tre lukene er produsert av NDK, og min erfaring med kajakker fra NDK tilsier at det ikke er lukene det er noe galt med dersom det lekker vann inn i bagasjerommene. Med det røper jeg vel at erfaringene mine med NDK kajakker er at det er noen av kajakkene som forlater fabrikken som ikke holder helt tett. Det har da gjerne vært lekkasje der senkekjølvaieren går bakover og inn i dagsturrommet. Jeg må få understreke at jeg ikke merket noe til dette på testkajakken. Forhandleren i Bergen har også uttalt at de har hatt svært få reklamasjoner som går på dette etter at de overtok importen av NDK kajakker for to år siden. Det kan kanskje se ut som om engelskmennene nå har skjerpet seg og sjekker kajakkene bedre før de forlater fabrikken. Jeg forholder meg til testkajakken og hvordan den har fungert i perioden jeg har hatt den. Der er det ingen tvil, lukene holdt fint tett.

 

Setet

Setet er støpt i glassfiber, noen synes det er hardt å sitte på, men du slipper et vått sete etter lunsj. Selve utformingen av setet minner veldig på setene i Explorer og Romany. Min erfaring på lengre turer over flere dager er at disse setene er gode å sitte på. Dersom du synes setet blir for hardt kan du enkelt legge inn et sitteunderlag. På tidligere kajakker fra NDK kunne skummet som setet hviler på synker sammen ved mye bruk. Dersom det ble for lite avstand mellom skrog og setet kunne man risikere å få sprekker i både sete og skrog. Jeg har selv opplevd dette skje på en NDK kajakk etter flere års bruk. Nå er skumputene under erstattet med en stor skumplate som ser ut til å være solid festet til skroget under setet. Dermed ser det ut til at dette ikke skal være noe problem lenger. Setet er enkelt å flytte frem og tilbake ved å løsne et par skruer. Totalt kan setet vandre ca. 10-15 cm.

 

Sittebrønnen

Til tross for hardt kjør har ikke media og kostholdseksperter klart å endre selvbildet mitt til at jeg tror jeg er smålubben. Når jeg likevel synes det nesten var litt trangt rundt hoftene når jeg satt og padlet, understreker det bare det produsentene selv sier: «It`s made for the small or taller and slim paddler». De to små «boblene» på hver sin side av kajakken gjør at jeg med mine 180 cm får god plass til beina. Jeg liker å sitte tight og hadde fotstøttene ca. trekvart fremme på den solide skinnen de er festet på. Med andre ord opplever jeg at jeg med min sittestil har en del å gå på i lengden. Fotstøttene justerer du enkelt ved å klemme inn en liten klemme på baksiden av pedalene. Det er et enkelt, solid og velprøvd system.

 

 

Til tross for det slanke skroget går det greit å entre kajakken på denne måten.

 

Jeg fikk umiddelbart god kontakt mellom skrog og lår. Her er det ikke en liten kne/lårstøtte du kanskje er heldig å treffe, men du får kontakt mellom størstedelen av låret og skroget. Fantastisk! Dette er den samme egenskapen som, i hvert fall jeg, setter enorm pris på i storebroren Romany. Når det kommer til punktet å komme seg opp i kajakken og ut av den er det relativt trangt, i alle fall for meg. Mine spinkle, smale lår hadde ingen sjanse til å klare å bøye seg opp av keyholecockpiten samtidig. Her var det ett om gangen, ingen diskusjon. Ingen stor sak synes nå jeg. Mange gode kajakker har like smale keyhole cockpiter uten at det noen gang har ødelagt padlegleden min. Veggen bak setet skråner slik at du ikke har plass til noe bagasje bak setet. Fordelen med det er at man klarer å tømme kajakken raskere, og ikke minst bedre. Det blir ikke liggende igjen to liter vann som man må pumpe eller svampe ut.

 

 

Skrog

Pilgrim er smal kajakk, med sine 50 cm blir den naturligvis litt mer ustabil enn for eksempel Romany (54 cm) og Valley Avocet (56 cm). Jeg syns på ingen måte at kajakken er ustabil, bare litt mindre stabil enn de to nevnte kajakkene som begge har høy primærstabilitet. At man så lett oppnår god kontakt med kajakken fører til at man har mye bedre kontroll enn i mer romslige kajakker. Det er en grunn til at elvepadlere sitter svært trangt i sine båter. Kajakken er ekstremt lett å kante og jeg kan vel ikke huske å ha padlet en kajakk med høyere sekundærstabilitet. Her kan man virkelig kjøre på uten å være redd for noen overraskelser.

 

Pilgrim har ørlite mindre spring enn Romany. Dette gjør at den ikke oppleves treigere enn den. Når det er sagt har begge kajakkene korte skrog, og de er ikke først og fremst lagd for å sluke mil, i alle fall ikke i stille sjø. Skroget kommer først og fremst til sin rett i rufsete forhold, og da kan man kanskje sluke en del mil likevel. Det lave bakdekket på kajakken gjør den meget lett å rulle samt lite utsatt for vindpåvirkning.

Egenskaper i sjø

Alle havkajakker er kompromisser mellom fart og evne til å manøvrere. Pilgrim er en kajakk med definitivt vekt på manøvrerbarhet. Når det er sagt kan det ofte være lett å se litt vel svart-hvitt på det. Det er selvsagt personen i kajakken og dens teknikk som bestemmer hvor fort kajakken padles, dog vil en og samme veltrente og trygge padler selvsagt padle en lang slank kajakk raskere enn testkajakken.

 

Pilgrim er utrolig sjødyktig. Man forstår ikke hvor god denne kajakken er før man kommer ut i noen skikkelige rufsete forhold. Man bruker gjerne litt lengre tid ut til lekeplassen ytterst i havgapet enn de andre i gruppa. Når man først kommer ut drar man derimot lett fra de andre, er min påstand. Jeg har til gode å padle en kajakk som oppfører seg mer forutsigbart, til givende og lekent i stygge forhold. Og der ute, når skummet fråder rundt kajakken, er det kanskje nettopp Pilgrim som blir padlet raskest på grunn av de uslåelige egenskapene som først kommer til sin rett nettopp der. Siden kajakken er såpass smal er nok fartsfølelsen litt større enn på en bredere kajakk.

 

Senkekjøl

Pilgrim leveres med vaiersenkekjøl fra Kari-Tek. Denne blir kontrollert fra en liten boks på venstre side av sittebrønnen. Som nevnt blir kajakken lite påvirket av vind. Den vender sakte og sikkert opp mot sterk vind. Først og fremst er det padleren som bestemmer hvor kajakken skal vende. Personlig har jeg sjeldent brukt senkekjølen på min egen Romany, selv i sterk vind. Jeg registrerte at Pilgrim om mulig er enda mindre utsatt for vindpåvirkning enn storebroren. I sterk vind kan det likevel være greit at senkekjølen hjelper til å holde kursen på tvers eller med vinden. For lettere padlere enn meg vil nok også nytten øke.

 

Den irriterende, og typisk NDK, klakkelyden som kommer når man har senkekjølen nede, har nok også gjort sitt til at jeg har vent meg til ikke å bruke den i det hele tatt. Lyden oppstår fordi selve senkekjølen blir liggende og slå fra side til side inni sporet sitt. Noen syns sikkert det er sjarmerende. Det gjør ikke jeg, som tenker det er rart at ikke NDK klarer å lage et «lydløst» system, slik de andre klarer. Jeg ser vel for meg at forklaringen enkelt og greit er at de ikke prioriterer det, den fungerer jo til det den skal. Engelskmenn.

 

Bruksområde

Pilgrim dekker flere behov slik jeg ser det. Både nybegynnere og erfarne padlere vil sette utrolig stor pris på egenskapene kajakken har. Nybegynneren vil garantert få en lett reise til god teknikk og store opplevelser om de starter i denne båten. Kajakken er ypperlig for mindre personer. Spesielt mindre damer har en tendens til å komme i for store kajakker, som ødelegger turopplevelsen grunnet alt for stor påvirkning av vind. Med denne kajakken kan man i alle fall ikke skylde på utstyret om turen blir ødelagt. Kajakken er også en nydelig liten sak for å surfe og leke seg i. Jeg ser for meg at mange som kanskje er i største laget for denne kajakken og som liker den slags padling, kommer til å nyte Pilgrim som en kajakk nummer to. Lastekapasiteten er stor nok til fint å klare lengre turer. Man får med seg innholdet av ca. to 60 liters sekker i lasterommene. Det burde holde for de fleste som er vant til å pakke til tur.

 

 

Kajakken setter i alle fall ikke begrensning på ulike teknikker.

 

Konklusjon

Det er nok av kajakker som prøver å være det ultimale kompromiss mellom ulike hensyn, som lengde, bredde, lastekapasitet, skrogform, ror/senkekjøl, etc. De blir aldri noe annet enn kompromisser. NDK prøver på ingen måte å lage en allrounder som skal passe de fleste kunder. Den solide kajakken er laget for å kunne mestre noen av verdens mest utfordrende forhold. Steiner, bølger, vind, klipper og sterke tidevannsstrømmer er hverdagen på kysten av Wales, hvor Nigel Dennis holder hus. Kajakken er helt rå i rufsete forhold for den erfarne padleren og den er snill og lærevennlig for nybegynneren på stille hav. Ikke alle får glede av å padle denne kajakken, for den er laget for relativt smale folk, og du må gjerne ikke være så mye høyere enn 1,85. Passer du ikke inn i den kategorien får du prøve en av storebrødrene, eller andre kajakker med lignende egenskaper. Det er lite å utsette på kajakken. Det verste er en irriterende, klappende senkekjøl som du ikke kommer til å høre mye til om du padler i de bråkete forholdene kajakken er designet for å bli padlet i.

 

Importørene ved God Tur sier:

Pilgrim har blitt veldig populær i Irland og Japan, og ekspedisjonsutsgaven Pilgrim Expedition har allerede utmerket seg med kvinnelig rekord rundt Irland og Anglesey av Eila Wilkinson. Pilgrim er en Romany for alle de lettere padlerne som vil bli flinke å padle under alle tenkelige forhold.

Det har eksistert ulike produksjonsmetoder hos NDK gjennom tidene. En periode var det, etter ønske fra arbeiderne, en person som laget hele kajakken. Det fungerte bra for dem som var flinke. De brukte tre dager på å lage en plettfri kajakk, mens de mindre erfarne kunne bruke ti dager på en kajakk som hadde kosmetiske og små feil. For rundt fire år siden ble Nigel og arbeiderne enige om å legge om produksjonen, tilbake til samlebåndproduksjon. Dette har ført til raskere produksjon og vesentlig færre feil. Vi har tidligere opplevd tre lekkasjer der pinnen for senkekjølfestet støpes inn, men siden 2010 er senkekjølboksen støpt samtidig med skroget (Valley sin metode), og vi har ikke fått tilbakemelding om lekkasjer etter det. Men lekkasjer forekommer, og tettes enkelt med lim til maritimt bruk. Klikkelyden fjernes lett ved å legge inn plastskiver.

 

Tekniske data:

Lengde: 4,80 m

Bredde: 50 cm

Vekt: 24,5 kg

Veiledende pris: 23.500,-

Forhandlere: God Tur (Bergen), Alfa Fritid (Tromsø)

 

Padlemarathon i Austrheim

Løpet starter ved Havsportsenteret i Mastrevik. Herfra padles det nordover gjennom trange sund og fantastisk kystnatur. Løpet går videre på utsiden av Austrheims skjærgård, før man runder Rongevær og setter kursen sørover. Det blir proviantstopp for helmarathonpadlere på Baløy før turen går sørover i Austrheim til Mastrevik for målgang.

 

Helmarathon: Mastrevik til Mastrevik (rundt Austrheim), start klokken 10:00, deltageravgift 500,-. Halvmarathon fra Baløy kai til Mastrevik, start klokken 12:30, deltageravgift 500,-

Krav til utstyr Padlemarathon: Detagere må ha egen havkajakk og flytevest.

 

PADDLE:KAYAK & SUP

Dette løpet starter ved Havsportsenteret i Mastrevik, enten med kajakk eller Stand Up Paddle Board. Turen går sørover fra Mastrevik, med runding ved Kobbeskjæret (ca. 5,5 km). Arrangør er Njørd Ro og Kajakklubb/ Havsportlauget. (SUP kan leies)

 

Se nærmere informasjon om løpet og påmelding på www.havsportveka.no

Sikkerhet – et spørsmål om forberedelse og handlekraft

Artikkelen er løst basert på John Lull’s bok, Sea kayaking Safety and Rescue og bokas 4-trinns system på sikkerhet. Derfor deler jeg sikkerhet inn i et slags hierarki, hvor utfordringen på tur er å bevege seg så lite som mulig ned stigen. For å holde deg innenfor nivå 1 og 2 skal du ikke gå ut av kajakken. Nivå 3 og 4 forutsetter at du er nødt til å gå ut av båten og foreta en redning med eller uten hjelp. Padlere tenker ofte i utstyr. Men det hjelper lite å fylle sittebrønnen med det ene og det andre hvis man ikke har øvelse i å bruke det.

 

Nivå 1

Nivå 1 kjennetegnes ved at du ikke velter. Her klarer du deg med ballanse, kanteteknikk og innlærte padletak, enten det er padling fremad eller manøvrering. Dette er kajakkpadlingens komfortsone. Kajakkpadlere som sjelden eller aldri har gjort hverken rulle eller redninger er ofte forsiktige typer som holder seg til flatt, beskyttet vann og lunt vær. Med høyere ferdighet vil en kajakkpadler kunne begi seg ut på åpent hav i ruskevær uten å bevege seg ut av nivå 1, fordi hun/han har ballanse og erfaring til å holde kurs og unngå velt eller nesten-velt når hun/han møter bølger og vind fra forskjellige retninger. Man blir bedre til å holde seg på nivå 1 ved å padle ofte og under varierende forhold. Et bevisst forhold til kanting med regelmessig øvelse er sentralt.

 

 

I varmt vann kan man sette seg på akterdekket mens det pumpes. Dette ville ellers være uklokt.

 

Nivå 2

Nivå 2 kjennetegnes ved det du selv gjør for å redde en velt uten å komme ut av kajakken. Dette involverer høyt og lavt støttetak og rulle. En padler som mestrer støttetaket vil sjelden få bruk for eskimo rulle fordi man merker når støttetaket skal brukes, og kan støtte i tide. Mange erfarne padlere som leker seg i surf ruller kun en gang imellom fordi de kjenner grensen for velt og bruker kanting og støttetak for å unngå det. Skulle ulykken være ute, er en rulle å foretrekke i forhold til selvredning. Den er gjennomført på under tre sekunder og opphever behovet for kammerathjelp. Jo mindre du er i vannet jo bedre er det. Det er derfor rulla er nyttig. Øvelse av nivå 2 er mest moro når det er sjø! Dra ut i en sikker bukt med pålandsvind, og øv støttetak, manøvrering og evt. rulle. Det er bra å øve rulle på lavt vann. Da kan man støtte på bunnen når rulla slår feil, og dermed slippe å gå ut av båten.

 

 

Havpadling er idyllisk – helt inntil et eller annet skjer.

 

Nivå 3

Nivå 3 involverer alle redninger hvor en padler er i vannet og må komme oppi kajakken igjen. Rulla kan slå feil, og det skal man være forberedt på. En selvredning er ofte å foretrekke over kammeratredning fordi det ikke krever kammeratens hjelp. Å foreta en redning involverer risiko for ytterligere velt, tap av utstyr eller skade på utstyr. Så jo mer man kan selv jo bedre er det. Her er selvfølgelig også svakheten ved solopadling, fordi selvredningen er siste instans før man må søke hjelp utefra eller legge på svøm.

Kameratredninger er til gjengjeld geniale fordi de kan foretas hurtigere enn selvredning. Man løfter baugen for å tømme vann og padleren kan hjelpes ut av det kalde vannet med en gang. Kanskje slipper man helt for å pumpe. I rom sjø er det ofte en fordel med kammeratredninger fordi de to eller tre involverte kajakkene støtter hverandre mens redningen foregår. Det er en god ide å øve alle slags redninger i bølger og vind, sånn at du vender deg til å holde styr på åra og andre småting som gjener flyter vekk. Kammeratredninger i en desidert surf sone er forbundet med risiko for sammenstøt og personskade. Så her må man vurdere om ikke kajakken skal drive inn selv og padleren hjelpes i land ved å legge seg på kammeratens akterdekk.

 

 

En sikker telemarksving gjør manøvrering sikrere og mere moro.

 

Nivå 4

Nivå 4 kjennetegnes ved all hjelp utenfor gruppen. Du er på nivå 4 når du ringer til mor og sier at alt er vått og at du fryser og vil hentes. Du er på nivå 4 når du sender nødraketter til himmels fordi kajakken er blåst vekk og mobilen gikk til bunns. Å havne på nivå 4 er ikke moro og kan oppleves som en fallitterklæring. Til gjengjeld skal man erkjenne situasjonen som den er og handle deretter. Din forberedelse på nivå 4 vil variere i forhold til typen av tur. Men et godt sted å starte er å ha vanntett mobil, nødbluss og fløyte med som hovedregel. Da har du tre måter å signalere på før du skal begynne å rope og vifte med armene. Øvelse av nivå 4 kan være vanskelig fordi det ikke er tillatt å skyte med nødraketter. Men øv deg på alt det som er lovlig, og ha en prosedyre som gjøre at du har noen hjemme som kan sette søkning i gang hvis du er vekk for lenge.

 

 

Ispause i Lyngør.

 

Som sagt gjelder det om å holde seg på Nivå 1 det meste av tiden. Om man beveger seg ned på nivå 2, 3 og 4 kommer an på hva slags tur man planlegger. Det er ikke moro å bli våt som det første på en heldagstur. Til gjengjeld kan det være bra å øve kammeratredninger som avslutning på en vellykket tur, sommer som vinter. Det er dette som er så viktig, nemlig øvelse. Nøkkelen er å kunne øve ferdigheter under forhold hvor en feil ikke er et problem. All forberedelse og trening kan ses i sammenheng med disse fire nivåene fordi alt har betydning for sikkerhet. Du skal vite at kajakken holder tett og at den vil flyte vannrett i bordfylt utgave. Du skal vite at padleflottøren virker. Du skal ha pumpa tilgjengelig. Påkledningen skal svare til forholdene. Samarbeidet i gruppen skal svare til typen av tur. Turen skal svare til været osv.

 

En god flypilot er alltid pessimist, og i mange tilfelle gjelder det samme for havpadlere. Regn med at et eller annet går galt, innenfor rimelighetens grenser, og vit hva du skal gjøre hvis det skjer. Havner du i problemer er det viktig å forholde deg analytisk og å finne ut av hvordan du unngår det en annen gang. Det er ikke moro å komme ut for problemer, men det at man klarte seg til tross styrker selvtilliten og kan gjøre deg til en bedre sjømann.