Linus kikker litt overlegent på oss over solbrillene. Poserer villig for fotografen der han sitter i kassen sin, på akterdekket av Tove Karin Olsen sin kajakk. Vi møtte dem i Bjørnsund, et pittoresk fiskevær på Romdsdalskysten. Beliggende ytterst i havgapet, med beryktede Hustadvika som nærmeste nabo. Hele området er storslått og vakkert, mangfoldig og dramatisk. Her kan du oppleve kontrastene i landskapet. Det er som om Skaperen har slengt fra seg et restparti av natur her ute i havet, sør for Hustadvika, ytterst i Romsdalsskjærgården. Litt av alle effekter er tatt i bruk – fjell, fjorder, bratte klipper, sandstrender og lune viker, blankskurede svaberg, grønne enger, fargerike blomster og mengder med sjøfugl. Et eldorado som utforskes aller best med kajakk.
Både Nordre- og Søndre Bjørnsund er typiske representanter for de gamle fiskevær i Møre og Romsdal. Her står husene tett i tett. Begge havnene er verd å besøke.
Her kan man smyge seg mellom holmer og skjær. Dra på oppdagelsesferd dit man ikke kommer med andre farkoster. Besøke tradisjonelle fiskevær og steder ”hvor man skulle tru at ingen kunne bu”. Trekke kajakken opp på en hvit sandstrand eller utfordre havet i vest. Men vær forberedt på at værgudene kan ha et ustabilt humør. Her ute, med storhavet som nærmeste nabo, kan du oppleve det meste av vær i løpet av en dag. Jevnlig holder Skaperen storrengjøring; vasker, skurer og polerer landskapet med sine enorme krefter. Krefter som gjennom årtusener har formet, og omformet landskapet. Som etter en grundig rengjøring hjemme er det etterpå tid for å nyte verket, og tid for ettertanke.
Sommerhus ved havet
Søndre Bjørnsund, Nordre Bjørnsund og Hammarøya utgjorde en gang i tiden et av Norges mest pittoreske lokalsamfunn. Her hadde folk søkt sammen, tett i tett. Som til en felles beskyttelse mot elementene, mot uvær og en endeløs rekke av stormer. Sammen er de sterke, hver for seg små mot den mektige naturen. Bjørnsund ligger rett nord for Gossa og ut mot Hustadvika, bare noen nautiske mil fra Bud – som er landfast.
Bjørnsund ligger rett sør for Hustadvika, med storhavet som nærmeste nabo. Disse samfunnene kom til for at de lå så tett på de rike fiskefeltene i vest.
Det er to havner her, Søre- og Nordre Bjørnsund. Det er ikke forbindelse mellom havnene via landveien. Begge havner har sin sjarm og er vel verd et besøk, og med kajakk er det ikke lange veien mellom de to bilfrie fiskeværene. Det er i Nordre Bjørnsund at Linus, Tove Karin Olsen, samboer Bjørn Roar Warholm og Linus sin lillebror Johannes Olai holder til når de har ferie. Far til Tove Karin er oppvoks i Bjørnsund, og her har de sommerhus. De fleste kommer til Bjørnsund med rutebåt eller med egen båt, men fiskeværet ligger ikke lengre fra landfaste Bud enn at det er greit å padle ut. – Vi bruker en liten time på turen over, sier Tove Karin. Når de ikke er i Bjørnsund holder de til i Ulsteinvik, som også er et flott padleområde.
I kompakt innpakning
Linus er en spretten og livsglad Jack Russell terrier på 3 ½ år. Det er mye hund i kompakt format. Den er ikke så stor, men det vet den trolig ikke selv. For Jack Russell terrierne oppfører seg selvsikkert og uredd. Vi spør Linus om han også er uredd på sjøen. – Jeg må innrømme at jeg ikke er så fryktelig glad i å svømme, men jeg elsker å være i båt – enten det nå er seilbåt, robåt eller kajakk, forteller Linus til Padling. Matmor legger til at han har vært med å seile regatta og har sin faste plass i kajakken når de er ute og padler. Han er rett og slett en skikkelig ”Salty Dog” – en sjøulk som kan sette sjøbein og tisse i motvind.
Det levende øysamfunnet Ona, ytterst i Romsdalsskjærgården, klorer seg fast på den siste grå steinknausen før storhavet tar over. Fra Onakalven er det panoramautsikt mot havet i vest.
– Men det kan bli litt kjedelig av og til. Vi Jack Russell terriere er ikke kjent for å være så veldig tålmodige. Det hender at jeg heller vil sitte på fanget til mor, og av og til tar jeg meg en liten runde på dekk. Derfra kan jeg speide etter sjøfugler og fisker, sier den lille krabaten. Han legger til at han alltid må ha flytevest på. Tove Karin forklarer at vesten har flere funksjoner. Skulle hunden falle i sjøen holder den seg flytende, og siden vesten har sterk farge er det lettere å finne den igjen. Dessuten har alle hundevester håndtak på ryggen, og det gjør at det er enklere å få bikkja om bord i båten igjen om den skulle falle i vannet. – Linus føler seg også mye tryggere med vest om han skal ut og svømme, sier hun. Solbrillene har han delvis for å beskytte seg mot de kraftige refleksene fra solen, og delvis for å se kul ut. – Det er jo viktig å ta seg godt ut. Det kan jo være vi treffer på en lekker tispe undervis, flirer han – uten å utdype dette videre. Visstnok var det noe med frivole Fido fra Finnøy.
Ferske i faget
Så veldig lenge har ikke Tove Karin Olsen og Bjørn Roar drevet med padling. De er medlemmer av Herøy Kajakklubb, en ganske fersk men svært aktiv kajakklubb på Sunnmøre. Kurs og Vått Kort tok de gjennom klubben, og til å begynne med lånte de klubbkajakker. I fjor sommer investerte de i egne farkoster. – Du må få med at vi fikk veldig god hjelp og kyndig veiledning hos padlespesialisten ”YST Ute” i Fosnavåg. Her fikk vi prøve forskjellige kajakker før vi kjøpte, forteller Tove Karine. Valget falt på to ulike modeller i glassfiber fra Tahe Marine – ”Seaspirit” og ”Oceanspirit”. Og de har ikke angret et øyeblikk på valgene. Kajakkene er brukt flittig både ved Ulsteinvik og i Bjørnsund – selv om det har blitt litt mindre padling for Tove Karin (og Linus) etter at paret fikk baby før jul.
Ta turen opp til isbjørnstatuen, som har fått en majestetisk plassering og som er Bjørnsunds symbol. I sin tid reist til minne om sjømenn som mistet livet på sjøen.
Området ved Ulsteinvik har mye å by kajakkentusiaster. Man kan oppleve grottene og fuglefjellene på Runde, det gamle handelsstedet Borgarøy og havområder helt ute ved Stad. Slikt sett kan vi si at Tove Karin og Bjørn Roar holder til i et tøft farvann. Ulsteinvik ligger like nord for Stad, og Bjørnsund rett sør for Hustadvika. Begge deler noen av de barskeste og mest beryktede farvann langs hele norskekysten. Her møter storhavet et utall øyer og holmer. Selv om havkjeften aldri er langt unna, er det alltid skjermede områder med lune viker og sund. Alltid et sted å gå i land for å strekke på beina.
Linus og delfinen
Gjennom store deler av sommeren i fjor var det en delfin som holdt til ved Ulsteinvik. Noe som var en attraksjon både for båtfolk og padlere. På Herøy Kajakklubb sin hjemmeside ligger videosnutter av padling med delfinen. Vi vil gjerne høre litt om Linus sitt møte med ”Flipper”. – Jeg og matmor var ute en dag det var regnvær og vindstille. Da var det nesten ingen andre båter ute. Plutselig kom den store delfinen opp rett ved kajakken. Den holdt seg lenge rundt oss og matmor padlet ved siden av den. Jeg ble så forbauset at jeg nesten hoppet i vannet. Egentlig var jeg litt redd, for noe slikt har jeg ikke sett før. Det var fryktelig spennende. Jeg har hørt om delfinen Flipper, men nå var det like før jeg flippet ut, avslutter Linus.
Bjørnsund er et populært feriested. Her trives både folk og hunder, på land og til sjøs. Bikkja Linus på kajakktur sammen med matmor Tove Karin.
Fakta om Bjørnsund
Å oppleve Bjørnsund er en opplevelse. På øyene klynger de velholdte husene seg sammen tett i tett, slik de gjør i mange av de gamle fiskeværene i dette området. For eksempel på Ona og Grip. Smale smug som følger terrenget og løper rundt hushjørnene har plass til en sykkel, tralle eller gående. Det er som å være i en liten småby. Bare at her er ingen biler. En gang bodde det 500-600 mennesker i dette samfunnet. Mennesker som i hovedsak livnærte seg av det havet kunne gi. Det var to fiskemottak på Nordre Bjørnsund og ett på Søndre. Men da lokalbefolkningen i 1970 søkte om tilskudd til vann fra fastlandet, fikk de i stedet et tilbud på 15.000 kroner per husstand for å flytte. Mange takket ja, flere fulgte etter. De var slitne etter å ha kjempe mot naturelementer og styresmakter.
Det tok ikke lang tid før det bare stod tomme hus tilbake. Øyene ble fraflyttet og husene måtte kjempe mot vinterstormene alene. Da de store trålerne overtok på havet var det ikke lenger livsgrunnlag for de små, tradisjonelle fiskeværene. Men Bjørnsund ville ikke dø. Stedet har fått nytt liv, på nye premisser. Om vinteren er fremdeles husene overlatt til seg selv. Men når våren kommer livner det i Bjørnsund. Folk kommer fra fastlandet for å gjøre klar til sesongen, til et gjensyn med eventyret ytterst i havgapet. Så og si alle de gamle trehusene er bebodd av familier som søker tilbake til fiskeværet for å leve i pakt med naturen og nyte den praktfulle beliggenheten mot storhavet. I dag er Bjørnsund ettertraktet som feriested, både for familier til dem som en gang bodde her og for andre. Husene er restaurert og etterspurt. Mellom husene hageflekker med velstelte og fargerike blomster. På bryggene små prateplasser, hvor sommergjester og tilreisende møtes. Skolen som var ny i 1962 er nå leirskole, og gjennom hele sesongen er stor aktivitet rundt leirskolen.
Det kan anbefales å vandre opp til Bjørnsund fyrstasjon på Moøya. Herfra er det en fantastisk utsikt mot storhavet, Hustadvika, Bjørnsund og mot Ona.
Ta deg tid til å spasere rundt mellom husene. Studer detaljene på bygningene, de velstelte hagene og de frodige vinduspostene. Ta turen opp til isbjørnstatuen, som har fått en majestetisk plassering og som er Bjørnsunds symbol, i sin tid reist til minne om sjømenn som mistet livet på sjøen. Sundene og øyene er bunnet sammen av en rekke moloer, og det er fint å vandre vågen rundt og gjerne ta turen opp til Bjørnsund fyrstasjon på Moøya. Herfra er det fantastisk utsikt mot storhavet, Hustadvika, Romsdalsalpene, Bjørnsund og mot Ona. Det er ikke overnattingsmuligheter på Bjørnsund og heller ingen butikker. Om du ikke ønsker å campe finnes det overnattingstilbud på Bud. Her er også flere butikker og restauranter.
Til Ona
Ona er et fiskevær på Romsdalskysten som nok er enda mer kjent enn Bjørnsund. Det ligger litt lengre sør, og enda lengre ut i havet. Ona Fyr er et av de mest kjente langs kysten, og ble ikke mindre kjent etter at reklameguru Ingebrigt Steen Jensen ga ut boken med samme navn for noen år siden. Som i Bjørnsund står husene tett i tett, men Ona har aldri vært fraflyttet på samme måte. Det er et levende fiskevær, som i tilegg til tradisjonelle næringsveier har satset på turisme. Her er både overnattingsmuligheter, butikk og restauranter. Ona består egentlig av to øyer, selve Ona med fyret på toppen og den større Husøy like inntil. Den flate Husøy er frodigere og har noe dyrket mark, og helt sør ligger det gamle gravstedet med Storsanden badestrand like ved.
Uansett hvor man er på Ona så ser man fyret. Høyreist og majestetisk vokter det over husklyngen. Som en gigantisk, felles nattbordlampe for alle som bor her.
Området er ypperlig for padling, men beliggenheten er slik at man skal være erfaren for å padle ut hit. Da er det tryggere å ta kajakken med på fergen. Nærmeste by er Molde. Det er ferge fra Aukra til Hollingsholmen. Deretter fra Småge til Ona. Egentlig trenger du ikke å ta med deg bilen over, for det er ikke så mye vei på Ona. Fra Ålesund kan du følge E136/E39 og siden rute 661 og 659 til Brattvåg. Herfra er det ferge til Myklebost på Harøya. Herfra kan du kjøre videre til Finnøya, hvor det går ferge til Ona. Du kan få en fin rundtur ved å reise Ålesund – Ona – Molde, eller omvendt. Fergen går innom flere steder, og man kan gjerne bedrive ”øyhopping” – med eller uten bil. Du vil finne flotte og eksosiske padleområder alle disse steder.
Posisjoner:
Bjørnsund: N 62 53.201, E 006 48.601
Bud: N 62 54.300, E 006 54.325
Ona: N 62 51.865, E 006 32.786
På nett:
Herøy kajakklubb: http://heroykajakk.com
Bjørnsund leirskole (mye informasjon om Bjørnsund): www.bjornsundleirskole.no
Ona/sandøy: www.sandoy.no
