juni 2012 - PadleSiden

Grunnkurs på 71 grader nord

Posted on 2012-06-292015-03-06 by Gjesteforfatter

Det var seks spente og motiverte deltakere som brukte siste helga av kulturuka til å lære seg noen grunnleggende teknikker om kajakkpadling. Ingen hadde noen erfaring fra dette tidligere, men under trygg veiledning fra instruktørene Geir Kristoffersen og Bjørn Harald Hansen fra Alta Kajakklubb forsvant den første usikkerheten rimelig fort. Gjennom to dager ble det øvd på en rekke grunnleggende teknikker som er viktig å beherske for å få gode og positive opplevelser i kajakk.

Fornøyde kursdeltakere og instruktører.

Mye utstyr som trengst for en kurshelg.

Teori hører med. Instruktør Geir Kristoffersen forklarer.

Deltakerne fikk erfare at med riktig bruk av tørrdrakt og flytevest så er det helt ufarlig om man skulle være uheldig å falle i sjøen, og at det faktisk går greit både å tømme kajakken for sjø mens man ligger i sjøen og ikke minst komme seg ombord igjen i kajakken.

Aksel Giæver stortrivdes i kajakken.

Alta Kajakklubb hadde med seg kajakker og alt av utstyr, og deltakerne fikk mulighet til å prøve forskjellige typer kajakker med tanke på kjøp av eget utstyr. Det var fornøyde kursdeltakere som kunne motta våttkortet søndag ettermiddag som synlig bevis på at de grunnleggende ferdighetene er på plass.

Kenneth Johnsen øver redningsteknikk.

Med kajakk på timeplanen

Posted on 2012-06-222015-03-06 by Gjesteforfatter

Opplegga i skulen med kajakkane til Friluftsrådet viser seg ofte å vere det første møte barna får med kajakk, dersom ikkje foreldra sjølve er interesserte padlarar. Men vi opplevde at både eigen aktivitet og skulane som lånte kajakkane praktiserte ”happening” med kajakk. Elevane sitt møte med kajakk vart i regelen berre ei kort økt på sjøen der elevane fekk prøve å padle litt. Ei kjekk oppleving for elevane, men dessverre lite erfaringslæring. Og utifrå ynskje om meir og betre uteskule tenkte vi at det var på tide å heve kvaliteten på opplegga. Målet er å gi elevane erfaring i tillegg til oppleving!

Ilandføring.

Natursekken

Friluftsrådet ved Christer Lundberg Nes i samarbeid med lærar Torgeir Olsen på Hessa barneskule fekk midlar frå www.natursekken.no til å gå i djupna med kajakk på timeplanen.

Tid og storleik på skuleklassene var dei to største utfordringane. Vi tok utgangspunkt i 6.klassetrinn og utifrå tre dagar med kajakk som einaste tema på timeplanen – såg vi på kva vi kunne få til innanfor denne tidsramma. Både i forhold til faglig formidling og organisering.

Her blir det øvd på hjerte og lungeredning.

Det å få tid til å utveksle erfaring og gå i djupna på planlegginga var utruleg verdfullt. Opplegget fungerte svært bra og progresjonen på elevane i løpet av undervisninga var imponerande! Det gjorde at vi fekk tid til mykje meir leik og utforsking av kajakken sine eigenskapar enn vi trudde i utgangspunktet. Både vandring på flåte og ilandføring vart testa ut med alle elevane. Samt at nokre elevar også klarte å utføre god kameratredning med x-redning.

Kajakksertifikat

Vi ynskte at elevane i løpet av undervisninga skulle lære nokre grunnleggande ferdigheiter. Det var å gå inn og ut av ein kajakk, padle framover, stoppe, padle bakover og padle slalåm.

Vi la difor opp til at undervisningsopplegget skulle bli avslutta med ei ”prøve” der elevane skulle vise at dei meistra desse ferdigheitene, og få eit kajakksertifikat som synleg bevis.

Å ta kajakksertifikatet var ei kjempegulrot og alle klarte den med god margin – sjølv om elevane sjølve hausa opp prøvesituasjonen…

Instruksjon i flåte.

Alle turmål til og i vatn har sine eigne moglegheiter og potensielle farar, anten det gjeld vind og straum/bølgjer eller uhell i og ved sjøen. Det er lærarane som må gjere vurdering i forhold til naturelementa i eit slikt undervisningsopplegg. På grunn av talet på elever i ei skuleklasse er det naturleg å dele klassa inn i to grupper. Der den eine gruppa er på land med andre aktivitetar, medan den andre gruppa held på med kajakkopplegget. Akkurat som redning frå båt og kajakk er eit naturleg element for læraren å meistre – er redning frå land noko som ein skal ha tenkt gjennom og ha gjort ei vurdering av korleis ein skal handtere ulike scenario.

Slalåm.

Høgskulen i Volda

I samarbeid med friluftslivsseksjonen på Høgskulen i Volda tok vi tak i problemstillinga med å nytte sjø som lærestad. Vi meiner det er viktig å kombinere opplæring i bruk av kajakk med opplæring i farevurdering, livredning, førstehjelp og hjarte-lungeredning. Det viktigaste er å tenke gjennom undervisningsopplegget og organiseringa slik at ein unngår ulykker, med andre ord tur etter evne. Men dersom uhell skulle skje er det viktig erfaringslæring for lærarane å øve på situasjonar med forlenga arm, eller redning.

Mest truleg er Hessa barneskule den første barneskulen i landet som har prioritert dette så høgt at så godt som heile personalet – unge som gamle – har gått gjennom eit opplegg om trygg ferdsel, farevurdering og redning ved sjø. Kurset vart gjennomført av Høgskulen i Volda, og avslutta med utandørs livredningsprøve: å hoppe ut i kaldt vatn med kleda på, dykke med varierande sikt, finne øvingsdukka mellom tang og tare, og føre den inn til og opp på kaia. På bryggekanten er det å sette direkte i gang med hjarte-lungeredning med våte kle og kalde stive fingrar. Fantastisk innsats av tilsette på Hessa barneskule!

Ut på tur.

Utstyrsbasen

Kajakkhengaren med utstyr er finansiert av Møre og Romsdal fylke og Friluftsrådet. Den inneheld små kajakkar og nokre doble for tilpassa opplæring. Den er komplett utrusta med årer, vestar, slepetau og kasteline. I tillegg er det med ein stor to manns ”sit on top” kajakk som følgje- og redningsbåt.

Klart for utdeling av sertifikat.

Heilårspadling åleine

Posted on 2012-06-14 by Gjesteforfatter

Ei havørn står på ein topp og skuar utover. Når eg kjem for nær, breier den vengene ut og flaksar vekk. Ikkje noko bilete av ørna i dag heller..Vinterpadling. Ei fantastisk tid å padle på. Du har nesten heile havet for deg sjølv. Ro og fred i sjela. Einaste lyden er dråpane frå åra.

Om du er tidleg oppe, kan du få med deg fine soloppgangar.

Om vinteren er det også mykje lettare å kome i kontakt med fugle- og dyrelivet langs kysten vår, og særleg om du padlar åleine. I mine padleområde er det vanleg å sjå oter, sel, nise og ei rekkje ulike fugleartar. Å sjå havørn, er ei spesiell oppleving. Viss du er særs heldig, kan du også møte på kval. Frå 15.oktober til 15. april, treng du ikkje unngå fuglereservata. Det er fri ferdsel i denne perioden.

Nokre vil påstå at det å padle åleine om vinteren, er risikofylt. Men det å padle åleine eller saman med andre, er eigentleg to ganske ulike ting. Når du er saman med andre, er det fleire som er med på å ta avgjerslene. Om du skulle ha bruk for det, er det andre der og reddar deg. Dette gjer at du tek meir sjansar. Du kastar deg frampå, får nye erfaringar og tør meir.

Fyra kan vere til god hjelp viss du må navigere i mørkret.

Når du er åleine, er det berre deg sjølv og dine eigne vurderingar. Du tek mindre sjansar, men du er også åleine om alle avgjerslene. Du gjer ikkje noko du er usikker på. Difor meiner eg at det å padle åleine, er minst like trygt som å padle saman med andre. Men det er viktig å vere godt kjend med deg sjølv som menneske og padlar.

Om du er i ukjende område, er kart og kompass viktig.

Ein ting som i alle fall er tryggare om vinteren, er båttrafikken. Det er stort sett rutegåande båtar som er ute på sjøen i denne årstida. Og dei få fritidsbåtane du møter, har eit kompetent mannskap. Då er eg meir skeptisk til raske båtar med høg partyfaktor og baugen til vers, som du kan møte om sommaren..

Klede

Det er nokre ting du bør tenkje på når du skal padle gjennom heile året. Gode klede og riktig utstyr. Tørrdrakt med hette er absolutt det beste. Men ei våtdrakt er også ei grei løysing. Utan våtdrakt eller tørrdrakt ligg du ikkje lenge i sjøen, før du vert så nedkjølt at du ikkje kan gjere noko. Under tørrdrakta er det fleire lag med kle som er best. Ull inst mot kroppen, fleece ytst.

Ofte er dette nok, men om det er skikkeleg kaldt, kan ein ta på fleire lag med ull. Det er viktig å ikkje vere altfor tjukt kledd, sidan dette kan hemme rørslene når du skal padle. Ei vindtett lue er også viktig. Det største varmetapet, skjer gjennom hovudet. Ei god fleecelue fungerer fint. Når eg padlar vinterstid, brukar eg muffar på årene. På kalde dagar, kan det vere fint med hanskar eller vottar i tillegg til muffene. Men når det gjeld hendene, er vi veldig ulike. Nokon frys lett, andre nesten aldri.

Ei tjukk jakke er godt å ha i pausane.

Det er to faktorar ein skal tenkje på når ein padlar heile året: lufttemperatur og vasstemperatur. Det er viktig å kle seg rett i høve til begge. Når det gjeld vind, er det verd å merke seg at ein minus i lufta, kjennast som sju minus mot kroppen, i laber bris. Endå kaldare om du er fuktig. Særleg vind frå nord og aust, kjølar kroppen raskt ned i mine trakter. Vind som kjem ned frå fjella er jamn og iskald, og kan bli ganske sterk om vinteren.

Når det gjeld vasstemperatur, må du hugse at den kaldaste perioden er om våren. Difor bør du ikkje leggje tørrdrakta på hylla før sommaren nærmar seg. Til padling utaskjers, har eg også med ein tjukk dunjakke. Den er så stor at eg kan ha den på utanpå tørrdrakta når eg tek pausar. Ein fjellduk kan også vere eit godt alternativ.

Utstyr

Ein god vest og eit tett spruttrekk er sjølvsagt, same kor tid på året ein padlar. Men det er særleg viktig når det er kaldt i vatnet. Det er ikkje så moro å sitje i cockpiten fullt i kaldt vatn viss det er hol i trekket. Om du er trygg på rulla, er eit stramt neoprentrekk det aller beste. Elles kan ein bruke eit nylontrekk. Desse er enklare å få av, men ikkje like tette. Årer av god kvalitet må ein ha. Ei reserveåre på framdekket er også fornuftig, spesielt til heilårspadling.

Sidan det er færre båtar ute om vinteren, er det også mindre sjanse for å bli oppdaga av andre. Litt kjedeleg å bli sitjande lenge på ein holme med øydelagd åre. I tillegg kan det vere svært kaldt å vente på hjelp. Pumpe og årepose er også lurt å ta med på tur.

VHF er lurt å ta med om du skal utaskjers.

På lengre turar, tek eg alltid med ”langtursekken” min. Denne inneheld diverse reparasjonsutstyr; litt tau, streng og gaffatape. Den inneheld også ein kniv og noko verktøy. Dette kan du få bruk for viss ror eller senkekjøl treng reparasjon, du får hol i tørrdrakta eller kajakk, eller viss du misser ei luke. Du kan også oppleve at ei fotstøtte løsner eller setet treng å festast. I denne sekken har eg også med førstehjelpsutstyr, ein varmefrakk, ekstra lue, sokkar, vottar, ekstra lys og batteri. Litt naudproviant og eit sitjeunderlag er også lurt å ha med.

Muffar er min favoritt om vinteren.

Går turen føre seg i ukjend landskap, er kart og kompass også på sin plass. Eit kart inneheld mykje informasjon som vi som padlarar kan få bruk for. Til dømes landingsforhold, teltstader og kvar det er tilgong på ferskvatn. Du finn også fram til tettstader, der du kan få hjelp om du treng det. Kompasset brukar du til å setje ut kursar, og til å halde kursen. Kompass montert framme på kajakken er også nyttig. Då slepp du å finne fram kompasset kvar gong du skal kontrollere kursen din. I tillegg fungerar kompasset du har montert på kajakken, uavhengig av krenginga til kajakken. I dårleg sikt, som til dømes tåke, er det fornuftig å setje kompasskursen, medan du endå ser landskapet. Eit alternativ til kart, er GPS. Men hugs at elektriske apparat kan svikte. Difor bør alltid kart og kompass vere med på tur i ukjend farvatn.

Lys på vesten er viktig!

Eit fotoapparat er jo ikkje akkurat ein nødvendig ting å ha med, men det er greitt å kunne dokumentere turar ein har hatt. Om du er heldig får du teke gode bilete av dyr og fuglar, og du tek vare på minna dine frå turen.

Kommunikasjon

Når ein padlar åleine, er det spesielt viktig med godt kommunikasjonsutstyr. Ein fullt opplada mobil, er eit minimum. Denne bør helst vere vasstett. Viss ikkje, må den vere i ein vasstett pose. Mobilen bør vere i vesten, slik at du får tak i den viss du og kajakken skil lag. Når turen går utaskjers over ei lengre periode, kan det vere greitt å ha med VHF- radio i tillegg. Denne har den fordelen at du også kan nå andre sjøfarande. Og om det er ein krisesituasjon, er det mogleg å nå kyststasjonane heile døgnet. Du får også dei siste vêrmeldingane kvar tredje time.

Skal du bruke VHF, treng du å ta radiosertifikat hos Telenor. Når du har med både mobil og VHF, er du godt sikra. Du bør likevel vere merksam på at det ikkje er dekning alle stader langs kysten vår. Dette gjeld både mobil og VHF. Skal du på langtur utaskjers, kan det difor vere fornuftig å ta med seg naudrakettar og naudlys i tillegg.

Mat og drikke

For å ha det triveleg på tur, bør ein ta med kokeapparat og matvarer, også på korte turar. Det er ikkje alltid så mykje som skal til, men det gjer at turen får ein heilt anna kvalitet. Å lage mat ute om vinteren, er verkeleg kos. Om du ikkje har med kokeutstyr, bør du ha med deg ei niste på langtur i tillegg til drikke. Om vinteren tek eg alltid med varm drikke i termosen.

Eg tenkjer på varm, søt drikke, som førstehjelpsutstyr. For ein sterkt nedkjøla padlar, kan dette vere nok for å overleve i ei krisesituasjon. Søt saft, te eller kakao er svært godt eigna for å få varmen i seg. Det gir også energi til vidare padling. Litt sjokolade og kjeks er også fint å ha med. Dette bør vere lett å få tak i, om du treng energi raskt.

Eigenredning

Når du skal padle åleine om vinteren, må du ha ei eigenredning som sit godt. Det er eigentleg det same kva slags metode du brukar. Men den må øvast på, slik at du ikkje treng å tenkje på kva du skal gjere, når du verkeleg treng den. Den desidert beste redninga, er å lære rulla. Då får kroppen minimal kontakt med det kalde vatnet.

Når du skal padle åleine om vinteren, er det fornuftig å trene eigenredning ofte.

Om du av ein eller annan grunn må ut av kajakken, er ”re- entre og rulle”, det beste valet. Då stikk du beina inn i cockpiten, og rullar deg opp. Dette er også ein ganske kjapp metode, men du må pumpe ut vatnet etterpå. Ein annan redning, er den såkalla ”cowboy- redninga” Då tømmer du kajakken med å heve baugen opp, får deretter overkroppen opp på bakdekket, og dreg deg framover med lågt tyngdepunkt. Når rumpa er over cockpitopninga, sett du deg nedi setet.

Den enklaste redninga for nybyrjarar, er åreposeredninga. Då brukar du åreposen som flottør på eine padlebladet, og kjem deg opp på den sida støtta er. Sjølv padla eg i tre år, også om vinteren, med åreposeredninga som den einaste redninga eg kunne. Men den øvde eg så mykje på, slik at den sat svært godt.

Etter ein tur, er det fornuftig å øve litt eigenredning før ein går til land. Og du bør trene under alle forhold, også om vinteren. Då får du ein sikrare eigenredning, og du unngår å bli overraska over kor kaldt det er når det blir alvor.

Andre moment

Du bør alltid sjekke vêrvarslinga på førehand når du skal padle åleine. Om du vel å padle i kuling eller ikkje, kjem an på kva forhold du kjenner deg komfortabel i. Det er ikkje farleg å padle i kuling viss du tek dine førehandsreglar. Men du bør unngå å padle åleine der det er sterk frålandsvind. Poenget er at du må vere klar til å hanskast med dei vêrtypane du kan møte.

Tett snødrev og tåke kan vere minst like vanskeleg som sterk vind. Det å ”lese vêret” er også viktig kunnskap. Ser du at det svartnar til i horisonten, bør du vite at det er eit tett snøver som kjem. Som padlar må ein også hugse på at ein er lite synleg for andre på sjøen, og særleg når sikta er redusert.

Her var vi eit stykke til havs. Vi brukte sitjeunderlag og gaffatape for å tette holet, etter at luka forsvann.

Nokre gonger kan forholda forandre seg radikalt undervegs på turen. Eg har opplevd at eg har padla utover på stille sjø, og kome att med bølgjer på ein meter. Det skal ikkje vere nødvendig å bli ”overraska” av dårleg ver. Dette er noko du må ta med i berekninga. Ver og vind kan forandre seg raskt på sjøen.

Viss du må krysse båtleia, bør du gjere det raskt og effektivt. Det er ikkje i desse områda du bør stoppe opp for å ta bilete eller lange pausar. Du bør også halde deg i nærleiken av land. Det er her du ser det meste av interesse. Du held deg unna den verste båttrafikken, og du har i tillegg kortare veg å symje til land, viss du må det. Ein annan ting du bør gjere når du padlar åleine, er å seie i frå kor du har tenkt deg, og kor lenge du blir borte.

Når du skal ta pausar om vinteren, bør du finne stader som ligg i le for vinden. Om du brukar litt tid på det, vil du nesten alltid finne ei lun vik. Det er ofte i løpet av pausane du vert kald. Difor kan kanskje korte pausar, sitjande i kajakken, vere eit godt alternativ til lange pausar på land. Om du har alt du treng av mat og drikke i dagsluka, får du lett tak i det ute på sjøen.

Om vinteren, kan is på sjøen vere eit problem. Dersom islaget er tynt, vil det bli minimalt med skade på kajakken. Viss det er tjukt, bør du unngå å bruke kajakken som isbrytar. Då kan den få skadar i baugen.

Padlar du i den mørke årstida, må du ha lys på vesten. Særleg om hausten, blir ein overraska over kor fort det vert mørkt. I tillegg kan også eit ekstra lys på kajakken og refleks på åra og kajakken, vere smart. Når det vert mørkt, kan du bruke fyra langs kysten til å navigere etter. Informasjon om dei ulike fyra, finn du i sjøkartet.

Avslutning

Sjølv om du har med deg all verdas utstyr på heilårspadling, er det to ting som er viktigast. Vurdering av sikkerheit, og det å vere førebudd om noko skulle skje. Risiko og konsekvens. Det handlar om å unngå farlege situasjonar, gjere rette val. Minimere risikoen. Viss ei rute verkar vanskeleg, vel ei anna rute eller ta ein pause til veret roar seg.

Nokre gongar må vi som padlarar tenkje som ein seglbåtskippar som ikkje alltid kan ta den strakaste vegen. Vi må kanskje ta ein omveg for å unngå den verste båttrafikken, dei verste bølgjene eller den verste vinden. Og om uhellet likevel skulle vere ute, og sjølvredning av ein eller annan grunn sviktar, må ein vere kledd for å klare seg i kaldt vatn ei stund.

Viss du tenkjer på alt dette, vil du få mange fine turar heile året. Også midt på vinteren. Mange vel å leggje bort kajakken om hausten, men det er ikkje nødvendig om du har passande utstyr og god vurderingsevne. Etter mi meining, er vinteren den finaste tida å padle på.

Hypotermi

Vis respekt for ver og vind. Ein fare med vinterpadling, er hypotermi (nedkjøling). Viss du opplever sterk vind og det er kaldt, og du i tillegg er våt, er dette ein reell fare. Dersom du ikkje kjenner deg klar for heilårspadling åleine, bør du bli aktiv i ein padleklubb. Då får du lære av padlarar som har meir erfaring enn deg sjølv. Eg vil også tilrå å ta kurs etter kursstigen til Norges padleforbund. Du møter mange trivelege menneske og du lærer mykje av kompetente instruktørar. Gode videoar av dei ulike eigenredningane finn du på: www.kajakk1.no

Spektakulært VM i Costa Rica

Posted on 2012-06-142015-03-06 by Gjesteforfatter

En tre kilometer lang og 550 høydemeter bratt grus vei var laget ned til elven for anledningen. I shorts og T-skjorte med åra over skulderen og redningsvest og hjelm hånda gikk alle utøverne 45 minutter ned og en og en halv time opp hver dag. I 25 varmegrader og sol var det god oppvarming for de 48 lagene fra hele verden.

Kjernen i Norges damelag til VM i Rafting i 2011 begynte så smått å trene sammen i 2006. Kongeberg Padleklubb har et aktivt padlemiljø både for ﬂatt vann, brattpadlere, youngboaters og raftere. Anja Heggem, Ella-Camilla Dahle og Helena Bergan har trent med egen klubbåt med fokus på padleteknikk, starter, slalåm og utholdenhet. De har laget porter og hengt de opp for hver trening. Med seg til VM hadde de Torill Pedersen fra Geilo, Nina Hvoslef og Ine Skjørten Wilson fra Sjoa/Heidal og Anni Eide Nordlie fra Sjoa/Oslo. Tredje oktober ble tørrdraktene ble lagt vekk og surf shorts, bikini og bunad pakket.

Norge sitt damelag i VM i Rating, fra venstre: Nina Hvoslef, Ine Skjørten Wilson, Anja Heggem, Torill Pedersen, Helena Bergan og Ella-Camilla Dahle. Anni Eide Nordlie var ikke der da dette bildet ble tatt. (Foto: Tallis Didcott).

Før konkurransene

Stadig ﬂere lag trener systematisk og med egen trener seks-åtte ganger hver uke året gjennom. De ﬂeste av disse lagene kom til VM campen en uke før konkurransene startet, I rafting konkurreres det i sprint, head to head, slalom og utfor, der det deles ut gull, sølv og bronse i hver disiplin og sammenlagt.

Det er obligatorisk med en treningstur på utforstrekningen. På første del måtte alle lagsynfare grad 4 strykene som var bratte, lange, blokkerte og endte med et teknisk dropp. Vi hadde to gode gjennomkjøringer der vi ﬁnpusset linjer og diskuterte konkurransestrategi. Etter reglene skal utfor være mellom 20 minutter og en time, og denne var på ca en time. I tillegg måtte man padle 15 km videre fordi det ikke var vei ut fra elven ved mål. Til sammen padlet vi 35 kilometer gjennom regnskog og forbi fosser for å komme til en vei ut fra elven.

Åpningsseremoni

Etter treningsdagene og før konkurransene startet, ble vi busset inn til åpningsseremonien i byen Turrialba. En lokal kunstner hadde malt et banner til hvert land som skolebarn gikk foran landets representanter og holdt. Vi gikk parade gjennom byen langs fortau fulle av glade og feirende innbyggere. Tre på laget hadde med seg bunad og de andre gikk i røde, hvite og blåe shortser og røde t-skjorter. Litt svett var det i ull og lin, men vi hadde shorts under. Etter åpnings- og velkomsttalene ble bunadene levert til en venn som skulle henge opp og passe på stakkene mens vi bodde i camp resten av uken.

Treningsrun på sprint seksjonen (foto Tallis Didcott).

Travle dager

Vi bodde i telt mellom delegasjonene fra Australia og Costa Rica på en fortballbane under tak, satt opp for anledningen. Frokost var fra 0530, etter at man hadde plukket opp dagens matkuponger. Ris, bønner, egg, toast, frukt og veldig god kaffe smakte godt selv så tidlig på morgenen. Transport til elva gikk kl 0700, ca en halvtime i buss etterfulgt av gåturen ned til elven. Skikkelige sko var helt nødvendig, for det var så bratt mot slutten at en skled ut av ﬂip, ﬂopʼene.

De dagene det regnet forvandlet veien seg til en lang sklie. Utsikt og lyder fra tropeskogen ga en helt spesiell ramme. Varme og stekt av sol vel nede, utvekslet vi gode teknikker for nedkjøling.

Dag 1

Sprint konkurransen var en intens, 800 meter lang, 1 1/2 – 2 minutter anaerob råpadling på grad 3. Nederland vant for damene, etterfulgt av England og med New Zealand på bronseplass. Vi ble nr 15 og var skuffet, for tradisjonelt er sprint vår sterkeste gren med en bronse fra VM i Equador i 2005. På herresiden vant Brasil, med England og Italia på 2. og 3. plass.

Hektiske forberedelser (foto Tallis Didcott).

Dag 2

Basert på tidene fra sprint settes heatene opp i Head 2 Head. To og to lag padler mothverandre og beste lag går videre til neste runde til en vinner er kåret. I første runde padletvi mot Bosnia som vi slo etter at de tjuvstartet en gang. I andre runde padlet vi mot Japan,som slo oss og til slutt vant hele head 2 head konkurransen. Vi klatret oppover og blenummer 13, og lå nå på 13 plass sammenlagt. Canada ﬁkk sølv og Nederland bronse.Chile vant på herresiden, fulgt av Slovakia og Japan.

DAG 3

Mange publikummere hadde tatt turen ned til elven for å se på slalåm, og de ﬁkk solid valuta for å ha gått hele veien ned. Banen var utfordrende satt med vanskelige traverser og oppstrømsporter midt i elva på sopper. Flere lag satt lenge fast på steiner, veltet og hadde svømmere.

I slalåm padles det to omganger hvor beste omgang teller. Det var ti nedstrømsporter og fire oppstrøms. Det gis tilleggstid på fem sekunder for berøring av port og 50 sekunder for å miste en port. Etter reglene får ingen prøvepadle løypa på forhånd, men man har tid til besiktigelse. Vi hadde en time på oss. Vår første omgang gikk svært bra, og vi lå på fjerdeplass etter denne omgangen.

Vi presterte omtrent likt tidsmessig i andre omgang som i første, mens mange andre lag forbedret seg. Vi endte på tiende plass, og derved lå laget på 12. plass sammenlagt. I slalåm vant Tsjekkia, med Costa Rica damene på andre til stor jubel fra publikum. New Zealand havnet på tredjeplass. De tsjekkiske herrene vant foran Japan og Slovenia.

Dag 4

Spenningen var stor om morgenen på utfor dagen. I et tropisk klima i regntiden varierer vannstanden mye og raskt. Dagen før var vannstanden på cut-off for utfor strekningen. Nå avhang det om det regnet lenger oppe i elven eller ikke. Jubelen var stor da beskjeden kom om at utfor kunne gå av stabelen.

Alle lag var på vannet, og med to minutters mellomrom gikk startene der to og to lag startet samtidig. Vi ble sittende i en valse i det første store stryket og tapte 1 1/2 minutt på det. Vi kom i mål på 1 time og 7 minutter, 7 minutter bak vinnende Japan. Deretter kom Tsjekkia og Nederland. I herreklassen vant Japan foran Brasil og Slovenia.

De ulike disiplinene gir ulik poengsum, der sprint teller minst (100p), deretter head to head (200p), så slalom (300p) og utfor teller mest (400p). Sammenlagt i dameklassen vant Tsjekkia, deretter Japan med Nederland på bronseplass. Mennene: Gull til Japan, Tsjekkia sølv og Slovenia bronse. Norge kom på 13 plass sammenlagt.

Gjennom indrefileten på Hardangervidda

Posted on 2012-06-082019-09-23 by Gjesteforfatter

Kvenna består av en rekke større vann samt utfordrende stryk imellom. De siste årene er det blitt stadig mer populært å padle dette Kvennavassdraget, da det er fysisk utfordrende. Samtidig får man en fantastisk naturopplevelse.

Vi hadde begynt planleggingen av turen mange uker i forveien. Det er nødvendig med gode forberedelser, fordi avstandene var store og man er nødt til å bære alt utstyr selv uten depoter underveis. Siden vi var bare to, måtte den ene bære kanoen mens den andre tok resten. Så planleggingen var alfa og omega, selv om det fortsatt snek seg inn en del unødvendige ting. Vi tørrtrente hjemme i hagen på å slå opp kanoen. Den første gangen brukte vi 40 minutter, og den siste gangen 15 minutter. Det var en velanvendt investering.

Vann over hodet

Med tunge sekker, nærmere 60 kg fordelt på to, og en lang rute foran oss, forlot vi Valldalsvatnet ved Røldal en lørdag ettermiddag tidlig juli. Vi gikk opp mot Middalsbu og videre opp mot Vivassvatnet, som var svært bratt. Vi merket at vi hadde tatt oss vann over hodet i forhold til vekta. Vi hadde fordelt vekta (30-30 kg på hver) men etter en stund ble det for tungt og vi prøvde en stund å gå to turer med tre sekker. Vi fant raskt ut at vi aldri ville komme fram med det tempoet. Så Harald tok over noen kilo til vi lå på (25-35 kg), og turen gikk videre om enn en del saktere.

Fra parkeringsplassen til Holmavatn skulle vi opp 500 høydemeter. Det er totalt 12 kolometer til Holmavatn og ruta ble ikke lettere av regn og grått vær. Ved Vivassvatnet ligger noen fantastiske utleiehytter med folk i, her stoppet vi for en kort pause. På turen oppover ble vi tatt igjen av et par gjetere som tok med seg saueflokken opp på sommerbeite, en påminnelse om at det ikke bare er turister man møter i fjellet!

Turens «høydepunkt»

Egentlig var målet for den første dagen å komme opp til Holmavatn slik at kanoen kunne settes på vannet neste dag. Men da klokken var ti om kvelden og det fortsatt var langt igjen, fjernet vi blyloddene fra ryggen og slo opp telt for natten. Like etter ankomst oppdaget vi turens ”høydepunkt”, en jakke som var bundet fast på sekken hadde falt av på turen opp. Der lå både bilnøklene og kredittkort. Men det var uaktuelt å gå ned og begynne å lete. Vi fikk ta de utfordringene etter hvert.

Neste morgen var vi endelig oppe på Holmavatn etter et par timers tung fottur. Vi var forberedt på litt is på vatnet, men det var frustrerende å finne et vann som var fullstendig islagt så langt vi kunne se. Så vi fortsatte bæringen. Etter ca en kilometer så vi de første åpne lommene med vann langs kanten, og vi bestemte oss for å slå opp kanoen. Vannlommene strakte noen hundre meter fremover, før vi møtte is igjen. Vi fant god teknikk å dra kanoen over isen ved hjelp av lange tau. Det var mye lettere enn alternativet – å fortsette bæringen. Slik fortsatte vi bortover vannet – padling der det var mulig og sleping ellers. På østsiden av vannet ble det etter hvert åpent, og vi kunne for første gang på turen endelig padle lengre strekninger.

Første stryk i Kvennavassdraget

Ved enden av vannet kom vårt første stryk, og etter noen meter med bæring satt vi oss oppi og padlet nedover. En spennende og hasardiøs opplevelse der du prøver å holde deg unna steiner for ikke å kjøre seg fast eller tippe rundt. Vi satte oss flere ganger fast på steinene, og det gjelder å holde hodet klart da det var høy vannføring i elva og man hadde kort tid på å bestemme seg hvilken man skulle velge. Det meste av utstyret vårt var pakket i vanntette poser, men allerede første dag så vi at det hadde kommet inn vann i kartposen der også kameraet lå, så kameraet sa vi farvel til et par dager.

Andre dag kom til en rask til en ende da vi endelig kom oss ned til Kvennsjøen og det begynte å pøsregne mens vi satt i kanoen. En større flenge i baugen av kanoen gjorde dessuten at vannet rant raskt inn og kanoen trengte reparasjon. Det meste av yttertøyet, samt kamera, kart og sekker var våte, og vi slo opp telt.

Sol for første gang

Neste dag så vi for første gang solen, og morgenen ble brukt til å tørke klær og til å reparere skader på kanoen. Skoene fikk vi ikke tørre, og vi gikk resten av turen med permanent våte sko. Det var deilig å sitte barføtt når vi padlet over alle større vann. Og det var en fantastisk opplevelse å kunne padle rolig over vannene. Man har god tid til å nyte naturen og se seg rundt.

Stormkjøkkenet kommer godt med, spesielt når det er pannekaker som skal lages. Tove Lau står for stekningen denne gangen.

Etter Kvennsjøen var de neste vannene Øvsta Krokavatn, Midtre Krokavatn og Nedsta Krokavatn. Det var høy vannføring i hele elva, og vi kom oss mellom sjøene ved å padle strykene der de så greie ut. Noen steder måtte vi fløte kano og sekker nedover ved hjelp av lange tau. På steder der det var umulig å padle eller fløte måte vi være alt. Det kunne ta en time å padle over et langt vann, etterfulgt av tre-fire timers strev for å tilbakelegge en kort strekning med stryk. Dette fordi man måtte gå fram og tilbake for å sondere terrenget eller bære gjennom kratt, myrer og gjørme. Det er mulig å bære kanoen oppslått, og de første dagene bar vi den stort sett i denne tilstanden.

Bør sondere stryk

Man må sondere strykene før en bestemmer seg for hvordan det er mulig å forsere de, om man skulle padle, fløte eller bære. Så prosessen kunne ta to til fire timer mellom enkelte vann, og var både spennende og strevsomt samtidig. Det var spennende å padle i strykene og strevsomt å bære og traversere kratt, myrer og gjørmehull.

Ved Nedre Krokavatn la vi oss ned for kvelden. Her var myggklekkingen i full gang. Vi var ikke motiverte for en lang kveld utenfor teltet etter hvert som myggen stilte seg i kø for å få lov til å drikke blod.

Neste dag startet i hui og hast. Vi måtte komme oss vekk før myggen fikk overtaket, og vi padlet Sandvatn samt Gunleiksbuvatnet og Briskevatnet. Her så vi andre folk for første gang på to dager, noen fiskere som lå ved hvert vann. Lett vind holdt myggen i sjakk, og vi hadde to flotte dager med mye sol, om enn lett motvind på vannene.

Bæring for første gang

Mellom Gunleiksbuvatnet og Briskevatnet slo vi kanoen sammen for første gang og bar den. Mellom disse to vannene er det en høydeforskjell på 36 meter, så da var det innlysende at strykene ikke kunne padles. Det tok ca 1,5 time å bære mellom vannene, og sekkene var blitt noe lettere å bære. Vi hadde med 14 kilo mat for turen, og mye av den var allerede spist opp innen denne tiden.

Ved Gunleiksbuvatnet. Full sammenslåing og montering av kanoen var mest effektivt på enkelte strekninger.

Dag 5 – Briskevatnet

Femte dag begynte ved Briskevatnet, et svært naturskjønt vann, og fortsatte ned Honserudvatnet og Vollevatnet. Vi hadde i utgangspunktet ikke bestemt hvor mange dager vi ville bruke på turen. Vi ville bestemme oss underveis hvor vi ville stoppe og overnatte. Men nå var vi mest motiverte til å komme oss ned til Mogen Turisthytte og få en dusj! Etter Vollevatn pakket vi kanoen sammen og bar i 3 ½ time ned til Mogen. En miserabel tur med vekslende regn, masse mygg og en sti som traverserte samtlige myr- og gjørmehull i området. Vi hadde gjørme opp til knærne og lasten var tung. Vi kom fram til Mogen turisthytte om kvelden. Skillingsbollene og varm pizza fra vertskapet smakte himmelsk!

Neste morgen padlet vi kanoen langs Møsvatn fra Mogen til parkeringsplassen på Varland. Syv timer i sterk motvind med kraftige regnbyger gjorde turen tøff. Samtidig var det en fin avslutning på turen…

Har du lyst å padle gjennom flere perler i Norge? Les om padling langs nasjonale turistveier

Vanskelig start på padletur på Svalbard

Posted on 2012-06-042019-08-14 by Gjesteforfatter

Det første møtet med Svalbard er ikkje udelt positivt. Då flyet landar kvelden 28. juli, ligg frostdisen over Adventfjorden, og drivis frå breane pakkar seg saman i hamna i Longyearbyen. såpass tett at me har problem med å sjøsetje kajakkane dagen etter. Uventa på denne årstida.

Første del av turen, ut Adventfjorden, innover mot Diabasodden, over Isfjorden, går utan problem: solskin, vindstille, i ein kort periode held me på å bli sperra inne av drivande isflak. Å krysse Isfjorden, 15 km på staden, tre timars padling, bør ein ikkje tenke på om det er den minste utsikt til dårleg ver.

Svenskehuset

Svenskehuset ligg seks kilometer innanfor Kapp Thordsen, om lag ein kilometer frå stranda. Slitsam etappe inn: Tømming av kajakken, tung bagasje, det me treng for overnatting i huset, bratt opp grus-og sandskråning, to steg fram, eitt tilbake, til grasslette/myr i 25-50 meters høgd over sjøen. Så innover, same prosedyre neste morgon i motsett retning.

Svenskehuset blei bygd av den finsk-svenske forskaren og oppdagaren Adolf Erik Nordenskiøld, førstemann gjennom Nordaustpassasjen, pioner i utforskinga av Svalbard i 1872. Det nyleg rehabiliterte huset blei reist i samband med kortvarig gruvedrift; same året overvintringsstad for 17 unge fangstmenn, som alle døde av skjørbuk og blyforgifting (?) – dei åt kjøthermetikken i depotet, men let dei hermetiske grønnsakene ligge! Mennene kviler under trekors på staden.

Inn Billefjorden

Pyramiden, 27 kilometers padling frå Svenskehuset, inn Billefjorden, kort matpause i Skansebukta, idyllisk vik under det mektige Skansen-fjellet – vidare inn fjorden i frisk medvind – nesten på grunn i Mimerbukta, grumsete sjø, langgrunt, padleåra i botnen på halvmeters djup, omveg ut att og inn til utskipingshamna i Pyramiden, staden Kjartan Fløgstad meisterleg skildrar i den dokumentarisk-magiske forteljinga ”Pyramiden – Portrett av ein forlaten utopi”.

Dei industri-tekniske installasjonane er i sterkt forfall. Sjølve bysenteret er intakt, om lag slik det stod i sine glansdagar på 1960 – 1980-talet, eit kommunistisk mønstersamfunn som skulle lokke ikkje altfor godt vande sovjetarbeidarar og funksjonærar til denne sivilisasjonsutposten – i dag stort sett berre besøkt av turistar med lokalbåten frå Longyearbyen eller meir og mindre tilfeldig forbipasserande båtfolk og padlarar. Våre mest ”minneverdige”, nesten surrealistiske opplevingar i byen: kort besøk som einaste gjester i hotellbaren og overnatting i gjestehus av samanstilte konteinerar nede på hamna, artig kontrast til det ”primitive” teltlivet.

Overveldande inntrykk

Nordenskiøldbreen, skrått innover Billefjorden, forbi Brucebyen (namnet på to forfalne brakker) og Kapp Napier inn til brefronten. Høgdepunktet denne dagen er skildra i artikkelen om Spitsbergen og blir ikkje repetert her. Me overnattar på ein stad utan namn på kartet, mellom Kapp Scott og Kapp Ekholm, litt lenger ute i fjorden.

Storhendinga neste dag er den fleire kilometer lange padlinga i frisk sjø under den spektakulære fjellsida opp mot Brisingfjellet. Inntrykket overveldande, overnaturleg som landskapa i Tolkienfilmane: Fleire hundre meter høge søyler i hardt fjell i regelmessig avstand frå kvarandre, med gigantiske jettegryter imellom, uthola i mjukare fjell, tilhaldsstad for myriadar av fugl, alt forma av millionar års erosjon. Under dette naturmirakelet er fire menn i kajakk småkryp.

Same kveld, etter at telta er komne på plass, tek Otto, Stein Helge og Frederik seg ein snartur opp i urda under fjellet. Dei kjem tilbake med fem fossilar. Sjølv sparkar eg tilfeldig borti ein stein på stranda under isbjørnvakta same natta. Det er eit fleire millionar år gammalt forsteina skjell. Kjøpte suvenirar treng ein ikkje ta med seg frå Svalbard.

Anservika – Bjonahamna

Ein dag med litt dramatikk. Vindstyrken ikkje stor, men fjorden går kvit. Bølgjene forsterkar seg over langgrunnene inn mot land. Me held oss nær stranda. Plutseleg dukkar spissen av ein stor stein opp, mellom bølgjetoppane, to meter lenger framme. Roret lystrar ikkje pedalane. Eg må kjøre kajakken på land og held på å velte. Dei andre tek seg og på land. Enden på visa blir at me tømmer kajakkane, dreg/ber dei over land saman med bagasjen, bortimot ein kilometer over Gåsodden, til me kjem i le for nordavinden bak neset. Det er tungt.

Von Postbreen fotografert frå Bjonahamna. Foto: Olav Aksnes

Padlinga vidare mot Tempelfjorden er heller ikkje utan komplikasjonar. Den fire kilometer breie Gipsvika ser ut til å ha flat sjø. Midtvegs over møter Otto og eg den heftige brevinden frå nord, gjennom Gipsdalen. Rorvaieren har kilt seg fast. Vinden kjem rett frå sida. Det er umogleg å halde kursen. Med roret oppe snur kajakken ut mot fjorden, nede går han ukontrollert i sirkel. Kilometrane inn til land blir padla med ein arm, skiftevis høgre og venstre. Otto padlar i kajakken sin ved sida bak, løfter og senkar roret på båten min i takt med at høgre/venstre armen min blir nummen av melkesyre. I lange periodar avanserer me ikkje i den råsete motvinden. Eit slit. Dei to andre padlar uproblematisk langs land. Krøllet på rorvaieren blir fiksa inne på stranda. Me held fram i roleg sjø og medvind, forbi ein stranda iskoloss, til Bjonahamna, ein grøn oase i steinørkenen under Templet.

Drama på Von Postbreen

Vind frå sørvest. Me blir einige om å setje kurs mot Fredheim på hi sida av fjorden, skrått mot vinden. På Bjonapynten tek vinden godt. Me bestemmer oss først for å krysse fjorden beint over, der han er smalast. Eg snur kajakken, får vinden i ryggen, høyrer ei stund at dei andre pratar, får ikkje med meg at dei har endra retning, tilbake til den opphavlege. Først under land på hi sida, fire km lenger framme, oppdagar eg at dei andre er søkk borte. Ingen av oss veit kvar den /dei andre er. Kort fortalt, eg returnerer til Bjonahamna, ser framleis ingen, dreg kajakken på land, kler på meg tørre kle og set meg til å vente utanfor ei open hytte der seks bergensarar ferierer. Dei vil iallfall vere tilbake frå fisketur i løpet av dagen.

Innover mot Nordenskiøldbreen. Foto: Olav Aksnes

Samtidig, 13 km lenger inne i Tempelfjorden. På Von Postbreen går ein aggressiv isbjørn til angrep på fire ungdommar i eit telt. Dei høyrer til ein flokk på 40 engelske ungdommar med leiarar som skal oppleve breeventyret. 17-åringen Horatio Chapple blir drepen, dei tre andre hardt skadde. Ingen av oss veit noko. Me registrerer stor helikoptertrafikk dagen etter.

Ein cabincruiser nærmar seg Bjonahamna. Den legg seg for anker 50 meter frå land. Det er langgrunt. ”Er det Aksnes?” Ambulansehelikopterpilot og oppsynsmann, Stig Onarheim, med kontakt til sysselmannskontoret, har oppfanga anrop på VHF-radiotelefonen til Otto. Ein og ein halv time seinare er me saman igjen på Vindodden. Onarheim får stoppa helikopteret som er i ferd med å lette. Me blir sparte for fleire titusen kroner. To viktige lærdommar: 1: Hald gruppa samla under vanskeleg forhold. 2: Ein gul kajakk er langt meir synleg enn min røde (ifølgje Onarheim).

Grønkledd strandslette

Vindodden er ei vid, vakker, grønnkledd strandslette, med mange hytter, populær utfartsstad for folk i Longyearbyen med hurtiggåande båt. Eit hyttetun, bygd av drivtømmer frå Sibir, å sjå til av same standard som palassa på Geilo og i Trysil, vegg i vegg med det vesle tjørepappkledde krypinnet av ei fangsthytte. Den nye og den gamle tid.

Siste etappar: Kort tur på land på Diabasodden. Eit ungt fransk par, biologar, studerer fuglelivet på staden, elles ingen synleg aktivitet. Det minneverdige denne ettermiddagen og kvelden er den milde brisen, kanskje 15 grader. Me kokar oss pulvermiddag, ligg i teltopninga og solar oss på 78 grader og 20 minutt nord. Bortanfor, under snøskavlen, beitar to reinsdyr, bak ein haug tittar ein polarrev fram.

Stressa isbjørn

Frisk padling med sjøen akter. Under Forkastningsfjellet ligg ein stor RIB-båt nær stranda, med baugen vend innover, full av turistar, journalistar og fotografar med lange teleobjektiv. Ein stakkars stressa isbjørn labbar kvilelaust fram og tilbake, hoppar i vatnet og sym i vår retning. Me set opp farten. Neste dag er det bilde av denne bjørnen i Aftenposten. Fotografen er ein av flokken i RHIB-båten.

Siste timen inn til Longyearbyen er det ikkje mykje å skrive om, bortsett frå at me er i godlag. Inne i bua til Jørn Dyrdahl ringer mobiltelefonane. Engstelege familiemedlemmer er på tråden og vil forsikre seg om at me er i god behald. Nokon av dei hadde fått med seg den aller første meldinga frå Von Postbreen, at ein var drepen og tre alvorleg såra. I den blei det ikkje opplyst at offera var unge engelskmenn. I ein times tid trudde dei det var me.

Leir under Cowantoppen. Foto: Olav K. Aksnes.

Stort SUP arrangement i Oslo

Posted on 2012-06-012021-06-04 by Gjesteforfatter

SUP.no stiller med alt tilgjengelig demoutstyr slik at de som ikke har eget utstyr lett kan være med. De har brett, årer, vester og gir grunnleggende instruksjon. I fjor var dette tilbudet så populært at SUP.no nå vil gi enda flere muligheten til å bli med! Nytt av 2012 er derfor to «boardsettinger». Det vil si at de første 40 i hver boardsetting er garantert lån av utstyr! Har du eget kommer du selvfølgelig med dette! Deltagelse i Sprint og Langdistanse koster 200,- og BarneSUP er selvfølgelig GRATIS!

Ønsker du å delta i både Sprint og Langdistanse løpene betaler du bare en gang! Ønsker du å lære å padle før Oslo SUP Challenge arrangerer SUP.no jevnlig SUP Introduksjonskurs i Oslo området. Det blir masse premier, god stemning og vi håper så mange som mulig av dere har muligheten til å bli med på årets SUP fest!

Du kan lese mer om arrangement på: www.sup.no

Logg Inn