Nytt liv på Drammenselva

På de siste snaue 20 kilometerne av Drammensvassdraget, mellom Hokksund og Drammen Havn, renner elva stor og bred gjennom kommunene Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen til utløpet ved Drammensfjorden. Nå er det mange som boltrer seg med kajakk i områdene innenfor Drammen kommunes grenser, for det er her de største forvandlingene har skjedd.

Startet for fullt for 20 år siden

 

Det har skjedd mye siden industrialiseringen og befolkningsøkningen med urenset kloakk preget Drammenselva. Kloakk, giftige utslipp, søppelfyllinger og gjengrodde elvebredder har blitt erstattet med rent vann, turveier, elveparker, fiskeplasser og ikke minst et padle-eldorado. For å få til dette ”hamskiftet”, har særlig Drammen kommune brukt enorme summer siden kloakkrammeplanen ble startet i 1995.

 

– I tillegg til de 500 millionene med offentlige midler som ble brukt til å rense elva, har vel Drammen kommune også investert mye etterpå?

 

– Ja, det stemmer. Elva som skapte en by, skulle gjøre det på ny! Verdien med rensing av elva skulle forsterkes ved å gi folk tilgang til elva og samtidig snu byens fasade mot vassdraget. Drammen var jo en gang Europas største produsent av papir og cellulose, og da var elva lett å bruke til utslipp for både prosessindustrien og for husholdninger. Det ble også byvekst med veier og parkeringsplasser på elvebreddene, forteller Drammens ordfører Tore Opdal Hansen (H). Han var selv aktiv politiker i byen også for 20 år siden og kjenner derfor historikken godt.

Drammenselva

Tom Helgerud og Øyvind Nygaard på padletur i Drammenselva.

Utvikling av «Elvebyen»

 

Samtidig med gjennomføring av elverensingen, ble planene lagt for å utvikle elvebreddene. Det ble fulgt opp gjennom en kommunedelplan for Drammenselva. Denne ble vedtatt i 1991, og da startet arbeidet med etappevis utvikling av Elveparken, som i dag er på over 400 mål. I tillegg til den halve milliarden til rensing av elva, har Drammen kommune brukt store beløp på Elveparken i sentrum på Bragernessiden fra bybrua til fjorden. Likeledes på Strømsøsiden fra området Grønland til Strømsøbrua, og gang og sykkelbrua ”Ypsilon” har også kostet 70 millioner kroner. Det er investert i mange andre mindre prosjekter, og i tillegg har private eiendomsutviklere istandsatt og gjort elvebreddene tilgjengelige flere steder.

 

-Skulle vi startet i dag med å realisere det anlegget vi har fått i Elveparken, ville det i 2015 kostet godt over en milliard kroner. Nå har vi nesten to mil med elveparker, men utvikling av ”Elvebyen” er en kontinuerlig prosess. I alt arbeid med byfornyelse langs elva nyttes kommunedelplan for Drammenselva som førende. Siktakser, tilgjengelighet til elva, turveier, parker og badeplasser er hele tiden et satsingsområde for oss, sier Opdal Hansen, som mener at det er viktig at det bak denne voldsomme satstingen er bred politisk enighet.

 

Ren elv har bedret omdømme

 

– Mener du at en ren Drammenselv har vært viktig for byens omdømme?

 

– Ren elv har vært en svært viktig del av byfornyelsen og de miljøforbedringene Drammen har gjennomført, og derfor en sentral del av omdømmebyggingen, mener han. Opdal Hansen og hans forgjenger i ordførerstolen har mottatt et prisdryss de seinere årene på grunn av forvandlingene som har skjedd. Det startet med Bymiljøprisen i 2003 og fortsatte med Vakre veiers pris for Strandveien og elveparken/Bystranda i 2004, Beste byutvikling i Europa 2008, Hagekulturprisen – Bragernes elvepark 2007, og i 2014 ”Årets grønne park” for arbeidet med elveparkene i sentrum. Kanskje Drammens satsing og suksess kan være et forbilde for andre, norske kommuner som har noen av de samme utfordringene Drammen hadde for 20 år siden?

 

Fått egen kajakklubb

 

Drammens Roklubb har vært lokalisert på elvebredden i sentrum i 90 år, men med ren elv har også padleinteressen skutt i været. Gyldenløve Kajakklubb har nå 190 medlemmer og er direkte underlagt DNT Drammen og Omegn. Klubben har 18 kajakker for utleie, og de disponerer et klubbhus i en gammel, flott sjøbod på Gyldenløve Brygge i Drammen. I tillegg til å huse klubbens egne kajakker, finnes det også dusj, WC, skifterom og lagerplass for private kajakker her. Bortsett fra om vinteren, har Gyldenløve Kajakklubb tilbud om fast onsdagskveldspadling på Gyldenløve Brygge.

 

– Dette er en unik base sammen med veteranbåtmiljøet her, og oppslutningen om kurs, onsdagspadling og turer har økt veldig de to siste åra, forteller Runde Håndlykken, styremedlem i både ”kajakk-avleggeren” og selve Turistforeningen. – Drammenselva er en fantastisk stor og flott flod. Både i solskinn, i regn og i tussmørke med lys og lyder fra byen, og den er der nært hele tiden. Min yndlingstur på elva går gjennom byen og ut Bragernesløpet. Deretter har jeg det gøy med litt strømbølger ved utløpene og prøver å få kajakken til å plane, sier han, og drømmer allerede om vårsola på byens blå perle.

Padleteknikk – båtkontroll viktig

En riktig sitteposisjon gir grunnlaget for dynamiske padletak og viktig kantkontroll. I tillegg må vi ha en sterk kjernemuskulatur slik at vi ikke bare padler kajakken fremover med armene, men aktiverer de store musklene som rygg og mage. I denne artikkelen skal jeg ta for meg riktig sitteposisjon i kajakken, samt aktivering av kjernemuskulatur.

 

Sitteposisjon

Mange tror at desto lengre fram man sitter i kajakken desto mer effektiv blir padlingen. Dette er ikke nødvendigvis riktig, selv om det selvsagt er enklere å sette padletakene lengre fram. Det aller beste er å sitte i kajakken på vannet og se om den ligger balansert i vannskorpen – altså slik at verken bakenden eller fremenden synker ned. Må du flytte setet langt bak for å få plass til bena, og dermed legger mye vekt på bakdelen, bør du heller skaffe deg en annen kajakk som er større eller med en annen design.

 

For mye vekt på bakenden gjør kajakken ustabil, og det er også vanskeligere å få brukt fremre kanter om kajakken din ikke har rund bunn. Det er som på ski – du må ha klare å presse kantene ned i vannet for at de for eksempel skal bite tak og skjære inn og ut av bakevjer. Sitter du for langt frem kan det være vanskelig å holde kajakken over vannet – og det føles som om hver bølge slår over deg og presser deg litt ned. Da er det heller ikke lett å holde tempoet oppe på elva og effektiviteten synker drastisk.

Effektiv: Mariann Sæther lener seg frem, men sitter fremdeles oppreist i kajakken for å få effektive padletak. Foto: Ukjent.

Effektiv: Mariann Sæther lener seg frem, men sitter fremdeles oppreist i kajakken for å få effektive padletak. Foto: Ukjent.

Juster knestøttene

De fleste kajakkmodellene har justerbare knestøtter. Sørg for at du justerer disse slik at du har god kontakt med kajakken. Du skal sitte trangt nok til at du kan kontrollere båten, men ikke så trangt at det er ubehagelig. Det må likevel sies at for en nybegynner er sitteposisjonen ofte ubehagelig i starten fordi den er uvant. Ubehag i hofter og i føtter er ikke uvanlig, men skal selvsagt være tolererbart.

 

Mennesker som er stive i hofteleddsbøyerne føler også ofte mer ubehag enn de som er mer fleksible. Her er det bare å begynne å tøye! Du skal ha god støtte i fotstøttene, og ryggstøtten må være solid og stram. Dette gjør at du til sammen får en sitteposisjon som er litt foroverlent – men tenk på at brystkassa skal ut og ryggen skal være rak. Å sitte som en fremoverlent potetsekk hindrer effektive padletak og gjør deg mer utsatt for slitasjeskader.

 

Tips: Før jeg padler litt større stryk passer jeg på å dytte setet og hoftene litt bakover, mot ryggstøtta, noe som gjør at jeg automatisk legger kroppstyngden litt mer frampå. Dette gjør at jeg padler mer aktivt og aggressivt.

_MG_6937

Riktig: Michelle Basso sitter trangt, men godt.

 

Aktivering av kjernemusklaturen

En nybegynner begynner som regel automatisk å padle fremover ved hjelp av armene. Ofte er dette et problem for flere øvede padlere også, fordi man uten riktig instruksjon ikke utvikler den ønskede teknikken som både er effektiv og som hindrer belastningsskader.

 

Det er viktig å raskt fokusere på aktivering av de store muskelgruppene som rygg og mage. Tenk at ryggraden er en akse som kroppen roterer rundt når vi tar et fremovertak. Skal du ta et høyretak må du presse med høyre fot på fotstøtten, rotere høyre skulder fremover ved hjelp av mage og rygg, plante fremovertaket så langt frem du klarer uten å miste den gode sitteposisjonen, for deretter å bruke kjernemuskulaturen når du legger kraft i åra og drar bakover.

 

Er du imidlertid ikke vant til å aktivere mage og rygg når du padler kan det synes vanskelig å ”vekke” muskulaturen. Man roterer gjerne rundt ryggraden når en planter åra i vannet, men bruker fremdels stort sett armene til å dra bakover med. Er dette tilfelle anbefaler jeg å bruke en del tid på flattvann, og aller helst med noen som er flinkere enn deg. Du bør padle foran vedkommende slik at han/hun kan se deg godt. Fokuser på å holde magemusklene stramme når du padler. Og før du begynner kan det lønne seg å gjøre noen crunch, omtrent som om du tar situps. Da får du vekket muskulaturen, og du kjenner hvilke muskler som bør aktiveres under padlingen.

IMG_6932

IKKE: Å sitte tilbakelent er ikke bra i lengden! Foto: Mariann Sæther.

Allier deg med en venn

Etter å ha trent en stund på flattvann, noe slikt som 8 – 10 økter, bør du begynne å tenke på justere padletakene på elva. Dette kan være vanskelig siden vi ofte faller tilbake til gamle synder når adrenalinet begynner å pumpe. I begynnelsen må du fokusere på å padle effektivt og med kjernemuskulaturen på de roligere strekkene mellom strykene.

 

Allier deg gjerne med en kamerat/venninne og minn hverandre på å padle teknisk riktig. Etter hvert kan du også fokusere på dette i de letteste strykene, og plutselig en dag padler du også de vanskeligere strykene mer effektivt og ved å bruke mindre krefter. Har du mulighet til å prøve slalåmpadling bør du gripe sjansen. Ved å sitte i en rask og lett båt får man utrolig mye tilbakemelding på egen padleteknikk. Dessuten er det sinnsykt gøy til og med på grad to!

 

Unngå slitasjeskader

Å bli en god kajakkpadler er ikke det samme som å padle fosser på 20 meter. Å bli en god kajakkpadler betyr at vi kan padle effektivt og teknisk riktig på grad 5 så vel som grad 3, slik at vi kan nyte padleturene på en sikker måte. Det handler om å unngå slitasjeskader, og rett og slett om å ha god nok teknikk slik at du kan pushe dine egne grenser innenfor rammene av dine egne ferdigheter.

 

Selv gikk jeg andre veien. Jeg begynte ikke å øve teknikk før etter mange år med padling, rett og slett fordi jeg ikke hadde noen til å instruere meg. Den første leksjonen kom en dag tidlig på 2000-tallet rett ovenfor broa i Åmot på Sjoa. Flemming Vatne (Schmidt) suste forbi meg og ropte over skuldra: ”Mariann, hvorfor padler du så mye bakover?”. Forvirret tok jeg ham igjen på takeout og spurte hva han mente. Dermed var det gjort. Teknikk, teknikk, teknikk. Så sett i gang, og ikke glem å ha det gøy!

 

Lenke for å se på framover padleteknikk: http://www.slalomtechnique.co.uk/view-k1technique.php?skill=2

Laget smart kajakkvogn av gammel sykkel

Noen ganger går ikke veien helt fram til der man vil starte padleturen. Da er det snakk om bæring. Alternativet er å trille kajakken på vogn, noe som jo er mye lettere, særlig hvis man i tillegg har med seg annet utstyr som veier noen kilo.

Vinkeljernet med rundstokken festet med låseskrue og vingemutter.

Vinkeljernet med rundstokken festet med låseskrue og vingemutter.

 

De kajakkvognene jeg har funnet i markedet har imidlertid alle ganske små hjul, som ikke er særlig egnet til å trille i terrenget med. Jeg fant derfor ut at jeg måtte lage en vogn selv. Som basis til det brukte jeg en gammel sykkel. Det eneste man trenger i tillegg er følgende: Ca. 70 cm langt rør med diameter ca. 20 mm – en liten bit vinkeljern ca. 20 cm – en liten bit flattjern ca. 50 cm – samt en rundstokk omlag 30 mm tykk og ca. en meter langt.

 

Kajakkvogn med store hjul

 

Fremgangsmåten er som følger: Kapp løs for og bakgaffel slik at de henger sammen i toppen. Du har nå to gafler med hjul. Disse skal bindes sammen ved hjelp av røret. Bøy først røret til svak U-form. Sveis fast en gaffel i hver ende av røret. Sveis fast vinkeljernet til midten av røret slik at det peker horisontalt framover (vinkelrett på gaflene). Rundstokken festes til vinkeljernet med en låseskrue og vingemutter. I andre (fremre) enden av rundstokken festes flattjernet, som er bøyd i V-form. Røret og flattjernet kles til slutt inn med myk rørisolasjon for å beskytte mot gnag.

Klar for transport. Vogna på bildet har kajakken montert litt for høyt og er ikke stabil nok i røft terreng. Form røret slik at kajakken kommer lavere og/eller øk negativ camber.

 

Klar for transport. Vogna på bildet har kajakken montert litt for høyt og er ikke stabil nok i røft terreng. Form røret slik at kajakken kommer lavere og/eller øk negativ camber.

 

Stabiliteten i terrenget er avhengig av hjulavstanden (lengden på røret), og hvor høyt kajakken blir stående. Min erfaring er at om man former røret slik at bunnen på kajakken havner litt lavere enn toppen av hjulene så funker det bra. Man kan også la hjulene «skreve» litt. (negativ cambervinkel). Det øker også stabiliteten. Når man skal ha vogna med i bil tar man av hjulene og rundstokken. Dersom hjulene er av nyere dato og har navmuttere med «hendel», trenger man ingen form for verktøy. Er det hjul av eldre type med vanlige muttere trenger man en sykkelnøkkel ved demontering og montering av hjulene.

 

 

 

To vann – en mann

Og for å si det med en gang. Personlig mener jeg Gjende går Nærøyfjorden/Aurlandsfjorden en høy gang. Her er det fantastisk natur med et krystallklart vann som veksler mellom grønt og blått, luftigere og mer rom enn i nevnte fjorder.

 

Jeg ville padle hele fjorden rundt, og inn og ut av alle kriker og kroker. Da ble det 40 kilometer til sammen, og jeg var vel egentlig veldig heldig med været. Det var sol og litt sjø inn til Gjendebu hvor jeg overnatta i telt. Men allerede da fikk jeg egentlig et lite varsko om hvor fort ting skjer i fjellet. Man passerer noen «sprekker» dalformer i fjellrekken, og ned disse dalene kom det noen vanvittige vinder som gjorde meg en smule betenk. Men det gjaldt heldigvis bare disse knappe områdene.

2

Fra slike dalsøkk kom det heftig vind ned.

 

Teltplasser på sørsiden

På sørsiden av Gjende finnes det stort sett teltplasser hele veien, mens nordsiden er mye mer begrenset. Men du har likevel mulighet for å komme deg i land, bortsett fra på noen korte strekk. For de som liker å fiske så beit ørreten villig. Bare på den korte tiden jeg brukte på å tømme båten og hive den på biltaket så dro en kar opp fire fine fisker. Det var tre andre som fisket der også, og de fortalte om et fantastisk fiske.

Jeg padler gjerne Gjende flere ganger da dette var en av mine flotteste turer. Dette er likevel kanskje ikke en tur/vann som passer for alle. Gjende krever fint vær, og selv da skal du ha med rett utstyr. Ting skjer fort på slike vann, noe jeg fikk erfare den neste dagen på et annet vann.

3

Rast med utsyn mot eggen du ser stien opp.

 

Bygdin

Turen med bil fra Gjende til Bygdin tok rundt 20 minutter. Jeg kjente at jeg hadde Gjende i kroppen var litt sliten her og der, så det smakte med en matbit før jeg tok fatt på turen inn til Eidsbugarden. Også her var planen og padle inn og ut av alle kriker og kroker slik at det ble totalt 60 kilometer. Jeg valgte å padle sørsiden innover, også her er det stort sett mulig med telting hele veien.

 

Da jeg hadde padlet ca.15 kilometer og skimtet Torfinsbu på andre sida av fjorden, legger jeg merke til at himmelen mørkner brått. Jeg hører svake drønn, men ser ingen lysglimt. Men hvor lenge var Adam i paradis, for med ett var helvete løs. Da var det bare å søke nødhavn. Flaks vil noen si mens jeg velger å si at Herren holder sin hånd over sine. Jeg var nemlig rett ut for en hytte, og dem er det ikke mange av her. Tror jeg talte fire på 30 kilometer. Her var det bare å komme seg i land og søke ly under hyttetaket. Etter trekvarters tid roet tordenværet seg såpass at jeg fortsatte. Men litt regn og vind holdt stand resten av kvelden.

1

Litt mat før starten på Bygdin.

 

Våknet av sterk vind

Halv ti om kvelden skimtet jeg Eidsbugarden, og på et lite nes rett utenfor, sliten og i lett regn, satte jeg opp telt før det ble en liten matbit og en øl. Deretter bar det rett i soveposen. Nå skal det bli godt å sove godt, tenkte jeg. Men der tok jeg grundig feil, for klokken fire på natten våknet jeg av vind som rev og slet i teltet. Dette går rett vest tenkte jeg da ene siden på teltet var halvveis inne i rommet. Jeg ble stort sett liggende og lytte til vinden resten av natta. Roet den seg litt ja, men bare for et øyeblikk, så var det på an igjen. Klokken syv om morgenen våknet jeg. Kunne ikke ligge lenger i tilfelle det ble verre. Her var det bare å komme seg videre, rakk ikke spise, fikk ned teltet på et vis og så bare det rett i båten. Heldigvis var det ikke mange padletakene inn til Eidsbugarden.

 

Mens jeg lå i teltet på morgenkvisten tenkte jeg på flere muligheter for å komme meg tilbake til bilen. En av disse var å ta med kajakken på båten Bitihorn som lå ved kai her på Eidsbugarden. I det jeg ankommer kaien kommer skipperen og matrosen. Jeg spør om de har hørt værmeldingen og om vinden ville øke eller minke, men ingen visste noe. Nå var gode råd dyre. Skulle jeg bli med båten som hadde avgang om fem minutter, eller skulle jeg stole på egne ferdigheter. Jeg valgte det siste, og det ble et slit uten like. På tom mage startet jeg turen tilbake, tretti tunge kilometer med bølger på skrå inn bak, som bare ble større og større. Etter en time måtte jeg på land for trimming av båt. Litt av lasten hadde byttet plass. Men det hjalp så lite, og etter to og en halv time skrek kroppen etter energi, hadde jo ikke fått frokost.

3

Søkte ly under takskjegget for Tor m.hammer’n.

 

Kraftig vindkule

Ved siden av å være bøyd og buktende er Bygdin også en utpreget lang og smal sjø slik at bølgene har lange strekninger på å bygge seg opp, selv om vinden ikke er av det kraftigste slaget. Jeg slet med å holde båten på kurs, bølger slo stadig over hele båten og spruttrekket, og sjelden har jeg tatt flere støttetak. Etter to og en halv time til med slit skimter jeg målet. Men naturen ville gi meg en siste liten hilsen. I det jeg skulle til å runde et lite nes kom en vindkule som blåste meg rett mot land. Jeg klarer på ingen måte å svinge kajakken unna. Men returbølgene fra fjellsiden er så kraftige at de skyver meg ut igjen slik at jeg sklir forbi neset med ett nødskrik. Og der, endelig skimter jeg bilen.

 

En slitsom tur var over. Jeg hadde bra utstyr, men det beste var nok at jeg bare hadde meg selv å ta vare på og stole på, mye god lærdom ble det. Totalt padlet jeg 100 kilometer på to vann. Padle gjerne på Bygdin, men husk at været snur fort i fjellet! Navnet er avledet av norrønt bugr, ‘bøyning, krok, bukt’ og betyr ‘den bøyde’.

5

Jeg rakk ikke Vinjerock, men traff Vinje guten sjøl.

 

 

Draumedagar på Stokkøya

Stokkøya er også eit flott utgangspunkt for turar. Dei to siste åra har det også vorte arrangert eit uoffisielt NM i grønlandsruller. Deltakarane skal presentere opp mot 32 ulike ruller, der dei får poeng alt etter kor bra dei vert utført.

Treffet startar med ”Qajaq-akademiet”, som går føre seg dei to første dagane.Dei fleste som skulle vere med på dette,kom onsdag ettermiddag. Seinare den kvelden kom også Dubside og Anders Thygesen, som skulle vere instruktørar. På denne samlinga kan du overnatte i dei populære ”Sub- lugarane”, du kan leige rom på Sjøsenteret eller gjere som dei fleste vel å gjere: bu i telt.

Yoga med Dubside

Onsdag morgon var det tilbod om Yoga med Dubside. Han gjennomgjekk mange øvingar som høver godt for padlarar. Etter yogaen kjende vi oss klare til å ta til på kurset denne dagen. Ved kursstart vart vi delt opp i to grupper. Anders tok seg av gruppa som ville trene på standardrulla, medan Dubside hadde gruppa som skulle trene på dei meir avanserte rullene. Eg var med Dubside denne dagen, og han gjekk i gjennom dei fleste rullene som er med i grønlandsrulle- meisterskapen. Han snakka også litt om poengsystemet, og kva som skulle til for å få maksimal poengsum på kvar øving.

Undervegs fekk vi prøve sjølve, og fekk mange gode tips og råd. Tipsa gjorde at mange fekk til det dei hadde streva med. For min eigen del, såg han at eg måtte vri åra litt på stormrullene, og vips, der kom stormrulla på høgre side på plass! Det var også stor hjelp å få frå dei andre deltakarane. På denne samlinga er det ei tanke om at all kunnskap kan delast, og alle har eit ønskje om hjelpe kvarandre mest mogleg. Etter matpausen, var det tid for eigentrening. Då plukka vi ut nokre ruller som vi ville fokusere på, og Dubside instruerte. Onsdag kveld var det ei filmframsyning om inuittane på Alaska.

Ulike ruller og sweep

Torsdag morgon var det igjen tilbod om Yoga, og Qajaq- akademiet fortsette etterpå. Denne dagen var det byte på gruppene i høve til dagen før. Anders Thygesen hadde ei økt med handruller, ”reverse- sweep” og stormrulla, medan Dubside hadde gruppa som jobba med standardrulla.

Siste del av torsdagen hadde Thygesen ein del om korleis ein kan bruke grønlandsåra til andre ting enn rulling. Vi fekk opplæring i framdriftstak, ulike sveipe-, styre-, og støttetak, og sculling med grønlandsåra. Torsdag kveld var det offisiell opning ved Bernt, der han ønskte nye deltakarar velkomne. Etter informasjon om dei komande dagane, viste Anders bilete frå Grønland. Bileta vart kommentert av Thygesen, og mange døme på ulike kajakkar, harpunar og årer vart presentert.

 

Les mer om dagene på Stokkøya i den digitale utgaven av Padling

 

 

 

Test av Stellar S14S og Stellar S15 Advantage

Sitatet kunne vært hentet direkte fra en kajakktest beregnet for viderekomne. Sannheten er at den feststemte padleopplevelsen foregikk om bord i den absolutt mest stabile «surfskien» jeg noen gang har padlet. Stellar S14S byr på det lille ekstra for dem som først og fremst ønsker seg en farkost med virkelig betryggende stabilitet, uten å måtte melde seg inn i forbundet for kjedsommelighet. Den vesle, lettmanøvrerte kajakken surfer på selv den minste bølge. Det å «henge på hekkbølger» fra motorbåter har vel knapt vært enklere. Fjortenfoteren fungerer samtidig godt i alminnelig turfart. Da har den ingen problemer med å holde følge med havkajakker som er betydelig lengre. Importøren har plassert den i gruppen rekreasjonssurfski/sit on top.

Tekst og foto: Jan Fjelde

Parallelt har vi valgt å teste en annen kajakk i kompaktklassen. Rent visuelt ligner ikke båtene på hverandre, for Stellar S 15 er lukket på tradisjonelt kajakk-vis. Designet under vannlinjen er heller ikke helt identisk. Den gode stabiliteten er riktignok ikke av samme ekstreme art som på den åpne fjortenfoteren, men den er helt klart tilpasset dem som ønsker det lille ekstra. Både nybegynnere og dem med mer erfaring vil trives med båtens harmoniske egenskaper. Litt lettere padlere slipper dessuten å få følelsen av å padle et slagskip, for den nette kajakken har både lav vekt og er enkel å håndtere. Til å være en såpass kompakt skjærgårdskajakk, overrasker de gode fartsegenskapene.

Ved en eventuell velt, er det umulig å sitte fast når kajakken er åpen. Ved en eventuell velt, er det umulig å sitte fast når kajakken er åpen.

 

Stellar kandidatene er lettvektere

Felles for dagens to testkandidater er at de har praktiske ytre mål med sine henholdsvis fjorten og femten fot. Takket være vakuumstøp, er vekten absolutt til å leve godt med. Testutgaven av S 14S, i Exel-versjon, har en nettovekt på beskjedne 12,2 kilo. Støpen er en kombinasjon av glassfiber, karbon og kevlar. Båten er helt åpen og ser ut som en liten surfski. S 15 leveres også i flere komposittblandinger. Advantage, som er noe lettere enn grunnmodellen «Sport», er fremstilt av glassfiberarmert polyester med kevlarforsterkninger på utsatte steder. Vekten havner derfor under atten kilo. På typisk Stellar-vis er finishen både gjennomført og god på dem begge.

 

Som en lek

Båtene har bratte skrogsider for størst mulig bredde i vannlinjen. Lav sitteposisjon og en forholdsvis flat bunnfasong bidrar ytterligere til å sikre høy stabilitet. Kjøllinjen tenderer mot det strake og overgangen mellom skrogsider og bunn er avrundet. Den korte sit-on-top-surfskien skiller seg ut ved å ha en nærmest brutalt fremhevet swede-form. Maksimalbredden på hele sekstitre centimeter befinner seg like bak sittebrønnen.

 

Primærstabiliteten er veldig høy, med et arbeidsfelt som er ytterst begrenset. Sekundærstabiliteten overtar regien omtrent umiddelbart. Sluttstivheten fremstår som råsterk og setter et tydelig punktum for når krengningsgrensen er nådd. Selvredning går som en lek, og å klatre om bord fra vannet blir som å entre en flåte. Fra det bredeste punktet bak sittebrønnen, smalner skroget nærmest brutalt frem mot baugen. På slikt vis har konstruktøren prøvd å holde vannmotstanden på et minimum. Samtidig kan årens isett gjøres tett. Båten er utstyrt med et effektivt ror fra SmarTrack. Undervannsdesignet er basert på at roret hele tiden skal være operativt. Da er svingresponsen sylskarp og retningsstabiliteten god.

Tilgang til forskipet via en luke. Stellar bruker de samme pedalene på alle sine surfskis. Tilgang til forskipet via en luke. Stellar bruker de samme pedalene på alle sine surfskis.

 

 

Lengre og smalere

Den lukkede S 15 har også swede-form, men i betydelig mindre grad. Større lengde og et smalere skrog, tilfører linjene en høyere grad av symmetri. Begge stevnene er merkbart skarpere ved kjølen. Dermed forbedres retningsstabiliteten såpass at kajakken på rolige dager gjerne kan padles uten roret i bruk. Kajakken reager beskjedent på carving, men responsen er uansett tilstrekkelig til padling på rolige dager. SmarTrack har også levert det gode roret til femtenfoteren. Primærstabiliteten er høy, med et forholdsvis begrenset arbeidsfelt. En solid sekundærstabilitet begynner å virke tidlig. Progresjonen er kraftig og ender opp i en betryggende og sterk sluttstivhet.

Femten fot er en letthåndterlig størrelse. Femten fot er en letthåndterlig størrelse.

 

 

Store forskjeller mellom Stellar S14S og S15 Advantage

Dekksutrustning og sittebrønn har som forventet knapt noen likheter på de to testeksemplarene. På surfskien går det linefrie fremdekket over i en helt åpen sittebrønn. I fremre skott finner vi en syv tommers luke med tilgang til hele forskipet. Stående pedaler er hentet direkte fra produsentens generelle surfski-sortement. De kan flyttes ved å løsne tre klemmer. Når flere punkter skal parallellforskyves, har det lett for å gå litt i rykk og napp. Pedalarrangementet har uansett en profesjonell fremtoning og fremstår som solid. Fotreimene/stroppene er de samme som vi finner på produsentens toppmodeller. Ved å løsne to skruer, kan de fjernes.

Dørken

Dørken har to vakuumventiler med hver sin indre propp som gjør dørken tett. Valget står da mellom selvlensing som fungerer under fart, eller helt tett dørk. Selvlensing er greit om det skal kjøres tøft i mye bølger. Tett dørk er praktisk under snillere forhold. Proppene er sikret med unødvendig svake strikk. Selvsagt er slikt for dårlig, men samtidig lekende lett å erstatte med tynne linetamper. I forkant av setet er det solide strikkfester for en drikkeflaske. Nøyaktig ved kajakkens balansepunkt, er det på hver side montert gode håndtak. Setet er en integrert del av øvre skroghalvdel/dekk. Akterdekket er beskjedent rigget med strikk. Til gjengjeld er det utstyrt med en diger, oval lasteluke. Til å være en såpass kort kajakk, har lasterommet overraskende mye volum. Stor bredde i akterskipet må ta æren for det. I motsetning til de fleste surfskiene med underliggende ror, er kajakken utstyrt med et aktermontert eksemplar, som også kommer fra SmarTrack. Det er fjærbelastet mot fartsretningen og vipper opp dersom det støter på noe. Skroget er designet for bruk av ror og reagerer derfor svakt på carving. Vi finner også gode løftehåndtak i begge ender.

Sittebrønnen er dyp og byr på lun og behagelig komfort. Sittebrønnen er dyp og byr på lun og behagelig komfort.

Helt tradisjonell

Femtenfoteren S 15 Advantage har et klassisk designuttrykk. Formspråket er stilsikkert og harmonisk. Baugen og akterstevnen er mykt avrundet. Dekket foran og bak har svært lite spring, og er samtidig veldig symmetrisk i sin form. Som et resultat av slike proporsjoner er akterdekket etter min mening i høyeste laget for å kunne ivareta en trygg cowboyredning. Resten av dekksriggen er rikholdig og solid. Produsenten har valgt ovale luker både fremme og bak.

 

Akterluken har størst dimensjoner av disse to. Lokkene er laget av plast og er forholdsvis stive. De finner selv sin riktige posisjon når de presses på plass. Dermed unngår man lekkasjer. Fremdekket er utstyrt med mye strikk. Avstanden mellom de kryssende strikkene er etter min mening unødvendig stor. Mønsteret kunne vært tettere og trukket nærmere sittebrønnen. Her foran er det lett å bringe med seg en reserveåre. Akterdekket er uten dagluke. Den ledige plassen er godt disponert. Strikkene gir fine festemuligheter for medbrakt løsøre. Festene for åreposeredning fungerer også veldig bra. Selv om vi har å gjøre med en skjærgårdskajakk, går S 15 de fleste havkajakker en høy gang når det gjelder antall løpemeter med sikkerhetsliner. Her har fabrikken virkelig vært sjenerøs. Linene går fra det fremre bærehåndtaket og helt til håndtaket ved hekken.

DCIM_101NIKON_DSCN2665

Fremdekket har tilstrekkelig med liner og strikk.

 

Dyp og lun

Om bord i den lukkede femtenfoteren sitter man dypt, lunt og trygt. Mange turpadlere trives med å ha det slik. Ryggstøtten er behagelig polstret og gir flott komfort. Akterkanten på sittebrønnen er høy. Dedikerte havpadlere/rullere foretrekker utvilsomt kajakker med lavere cockpitdesign i akterkant. Slike detaljer er noe som ofte skiller en havkajakk fra en skjærgårdskajakk. Sittebrønnen på testobjektet gir til gjengjeld større bevegelsesfrihet og tillater en noe friere sittestilling med en mer avslappet kontakt til skroget.

 

Knestøttene ligger skjult ute i sidene, men gjør likevel jobben med å holde padleren på plass om nødvendig. Ved bruk av sveiperulle, opplever jeg dog S 15 som overraskende enkel å rulle. Trolig vil de som benytter seg av fremoverrulle trykke båtens rulleegenskaper til sitt bryst. Båten stritter nemlig ikke særlig mye imot når rullen er i sin siste fase. Dekkets form foran og bak kan sannsynligvis ta en god del av æren. De todelte pedalene langs skrogsidene er selvjusterende. Innstillingen i lengderetning låses med en forlengelsesarm. Dørken er i et begrenset område belagt med en gummimatte, noe som er behagelig for hælene dersom det padles uten sko. Glassfibersetet er som tidligere nevnt veldig lavt montert. Den glatte sitteoverflaten har en ergonomi som i særlig grad synes å være tilpasset dem som ikke trives i trange seter.

DCIM_101NIKON_DSCN2662

Akterdekket er funksjonelt rigget. Lukene er helt tette.

 

God svingrespons

Når såpass korte skrog utstyres med effektive ror, sier det seg selv at båtene blir svingvillige. Her er det mulig å akselerere for å posisjonere seg perfekt til en surf, uten samtidig å måtte tenke på styretak. Selvsagt kan dyktige utøvere gjøre omtrent det samme med sine senkekjølskajakker, men da kreves det både teknikk og erfaring. Etter min mening er de to båtene fra Stellar tilpasset padlere som vil ha det enkelt og ukomplisert. Fremdeles foretrekker noen av oss å styre med føttene og bruke armene til fremdrift. Selv om skrogene er forholdsvis flatbunnet, oppleves de som stabile og forutsigbare i mye sjø. Nå er ikke dette havkajakker i ordets rette forstand. Uansett var det nødvendig å ta dem med ut i bølger for å sette dem på prøve. Gangen i hvit sjø er gjerne ikke like sofistikert som på havkajakker med større spring. Her får man følelsen av at de flatbunnende skrogene flyter noe høyt på vannet samtidig som baugen på begge kajakkene viser tendenser til å slå i større møtende bølger. Gevinsten er at stabiliteten føles klippesolid. Lavt tyngdepunkt gjør at sidesjø ikke virker spesielt truende.

Stor underholdning i sterk kuling

Vi har tidligere erfart at ferske padlere i større grad tør å senke skuldrene når de føler seg trygge. Leken kan dermed få større spillerom. Surfskien er nok den aller mest frivole i vinden. Selv drevne padlere vil kunne la seg underholde når fartøyet tas med i noe tøffere vær. Uten at jeg selv fikk anledning til å prøve, vil jeg tro at underholdningsfaktoren i sterk kuling vil være høy. Femtenfoteren surfer også uvanlig godt og vil trolig makte å underholde de erfarne. Primærkundegruppen for denne er uansett litt lettere padlere som ønsker seg en lettdrevet og komfortabel turbåt. Ingen av testeksemplarene er i utgangspunktet beregnet for bruk i litt tøffere forhold. At noen likevel vil la seg friste, har jeg ingen problemer med å forstå.

De todelte pedalene er enkle og stille inn. Stellar er omtrent alene om å ha gummimatte på dørken. De todelte pedalene er enkle og stille inn. Stellar er omtrent alene om å ha gummimatte på dørken.
 

 

 

God turfart

På flatt vann er den lukkede utgaven (S 15) helt klart raskest av disse to. Den har et forhold mellom lengde og bredde som gir lavere vannmotstand. Normal turfart plasserte seg på veldig overbevisende 4,15 knop. Med litt kraft på åren ble hastigheten klokket til 4,55 knop. Toppfarten endte på 6,2 knop. Til å være en femtenfots skjærgårdskajakk, synes jeg dette er flotte tall og data. Surfskiens turfart havnet på 3,85 knop. Med noe mer kraft på åren viste GPSen 4,4 knop. Toppfarten plasserte seg på 5,6 knop.

 

Surfeegenskapene på den åpne S14 er derimot aller best av disse to. Skroget seiler avgårde på den minste bølge og er utvilsomt en av de mest surfevillige konstruksjonene vi har hatt befatning med. I hvit sjø skal man være rimelig avstumpet for ikke å glise bredt. Hastigheten blir selvsagt ikke som på ekstreme surfemaskiner, men her åpner det for at de fleste vil kunne more seg kostelig. Under fartsmålingene ble det benyttet en VKV åre på 220 centimeter. Testpadlers vekt er nitti kilo.

 

Konklusjon

Stellar har også tidligere vist at de er flinke til å kombinere fart og stabilitet. De to testobjektene bør være stabile nok for de fleste. Nybegynnere får fort fornemmelsen av trygghet og kontroll. Folk som ikke padler så ofte slipper dessuten å få følelsen av å være nybegynnere på hver eneste padletur. Men, båtene trenger ikke å være kjedelige av den grunn. S 15 er en tradisjonelt designet kajakk som i i særlig grad henvender seg til lettere personer som ønsker seg en stabil båt med flotte fartsegenskaper. Den åpne S 14S stiller i en klasse med ytterst få konkurrenter, for enklere og mindre komplisert padleglede skal man virkelig lete etter. Her er det bare å sette seg på plass og nyte dagene.

 

 

Tekniske data

Stellar  S15 Advantage

Lengde                                   460cm.

Bredde                                   54,8cm.

Oppgitt vekt                        16, 5 kg.

Veid av oss                           17,5 kg.

Anb.padlers vekt                 45 – 80 kg.

Maks lastekapasitet            150 kg.

Pris fra                                   Kr. 17.500,- (Sport)

 

Stellar S14S Exel

Lengde                                   436 cm.

Bredde                                   62,8 cm.

Oppgitt vekt (Exel)            12,2 kilo

Veid av oss                           12,2 kilo

Anb.padlers vekt                 45 – 110 kilo

Maks lastekapasitet            145 kilo

Pris fra                                   Kr. 16.999,- (Sport)

 

Utlånt av Padlespesialisten, Arendal

www.padlespesialisten.no