Av Mariann Sæther
Hovedfoto: Tyler Curtis
Det er fullt mulig å bli en grad fire kajakkpadler uten noe særlig kantkontroll. Det er nemlig jeg selv et bevis på. Selvsagt kunne jeg skylde på for store kajakker og generelle design som ikke var tilpasset kvinner, men like viktig var det at ingen faktisk lærte meg forskjellen på kanting og lening.
Aldri for sent
Om det er noe som har lært meg kanting så er det et enormt antall timer i freestylebåten min, hvor nettopp kantkontroll er avgjørende for å få til selv de mest grunnleggende triksene. Men det som kanskje var mest avgjørende var likevel å bli med på noen kajakk-kurs som hjelpeinstruktør. Da ble jeg plutselig oppmerksom på hva det vil si aktivt å kontrollere kajakken, og ikke bare forsøke å få den opp på kant ved å lene kroppsvekten min til den ene siden. Her er det altså ingen grunn til ikke å gjøre en jobb, selv om du har padlet i mange år: vi kan alltid bli bedre!
Skulder til bryst
En vanlig øvelse for å trene kanting er å prøve å padle i sirkel mens vi legger kajakken på innerkanten. Veldig mange opplever da at båten vil skjære ut til feil side. Dette kan sammenlignes med å stå på ski. Om du ligger litt bakpå, og legger trykk på kanten, vil skiene skjære ut til motsatt side. Tap av kontroll er resultatet. Er man også vant til å sitte i en havkajakk er dette også en teknikk for å få svingt kajakken. Husk at havkajakken er enormt mye lengre enn en elvekajakk. Derfor må vi venne oss av med denne sving-vanen om vi tar steget fra havkajakk til elvekajakk.
Første bud når det gjelder kanting av en elvekajakk at du må ha vekten over båten. Med andre ord, du må være frampå. I tillegg må du tenke at du skal trekke kneet mot skuldra, for aktivt å løfte opp kajakken. Skal du altså kante til høyre, må du bruke venstre kne til å dra opp kajakken fra vannoverflaten. Overkroppen skal være i en nøytral posisjon – altså skal du ikke lene deg til sides, utover din egen akse.
Skal du kante mens du svinger må du huske på å se den veien du skal – igjen akkurat som på ski. Du må lede med blikket, for da vil skuldrene automatisk rotere den veien du skal, og det blir lettere å få med seg kajakken. Ved å fokusere på at det er kneet og hofta som skal kante kajakken, vil du i tillegg aktivisere de muskelgruppene under spruttrekket som vi gjerne glemmer: Sete, lår, legger og hofteleddsbøyere. Når du har fått kajakken på kant er det balanse som gjelder, og her er det trening som må til, som så ofte ellers i livet.
Tidlig krøkes som god krok skal bli! Elias Bergseth har behersket kanting fra tidlig alder! Foto: Mariann Sæther.
Øvelser
Noen er så heldige at de kanter kajakken automatisk riktig. Andre må bryte det ned og tenke seg om. En nyttig øvelse som jeg ofte bruker som oppvarming er å sitte i en bakevje og kante båten fra side til side, slik at den vugger. Etter noen ganger for å få løst opp hofta (husk at du ikke skal lene, du skal aktivt bruke annethvert kne til å dra kajakken opp på kant), så stopper jeg kantbevegelsen i noen sekunder i det kanten er høyest i været. Dette er med på å trene opp balansen og styrken i fot og hofte. Dette er hakket mer utfordrende, og etterhvert som vil blir slitne vil overkroppen automatisk prøve å lene kajakken, i stedet for aktivt å kante den.
Det er også nyttig å legge båten over på kant for så å prøve å holde kanten så lenge du klarer – noen ganger på hver side. Etterhvert som du blir mer komfortabel med å tenke at det er knær og hofte som skal kante båten, kan du prøve dette inn og ut av bakevjer, og til slutt vil du også gjøre dette automatisk i stryk. Har du tilgang til basseng er kantøvelser noe av det viktigste du kan øve deg på – en god kantkontroll gjør elvepadling sikrere og mer gøy!
