Teknikk: På kanten

Av Mariann Sæther

Hovedfoto: Tyler Curtis

Det er fullt mulig å bli en grad fire kajakkpadler uten noe særlig kantkontroll. Det er nemlig jeg selv et bevis på. Selvsagt kunne jeg skylde på for store kajakker og generelle design som ikke var tilpasset kvinner, men like viktig var det at ingen faktisk lærte meg forskjellen på kanting og lening.

Aldri for sent

Om det er noe som har lært meg kanting så er det et enormt antall timer i freestylebåten min, hvor nettopp kantkontroll er avgjørende for å få til selv de mest grunnleggende triksene. Men det som kanskje var mest avgjørende var likevel å bli med på noen kajakk-kurs som hjelpeinstruktør. Da ble jeg plutselig oppmerksom på hva det vil si aktivt å kontrollere kajakken, og ikke bare forsøke å få den opp på kant ved å lene kroppsvekten min til den ene siden. Her er det altså ingen grunn til ikke å gjøre en jobb, selv om du har padlet i mange år: vi kan alltid bli bedre!

Skulder til bryst

En vanlig øvelse for å trene kanting er å prøve å padle i sirkel mens vi legger kajakken på innerkanten. Veldig mange opplever da at båten vil skjære ut til feil side. Dette kan sammenlignes med å stå på ski. Om du ligger litt bakpå, og legger trykk på kanten, vil skiene skjære ut til motsatt side. Tap av kontroll er resultatet. Er man også vant til å sitte i en havkajakk er dette også en teknikk for å få svingt kajakken. Husk at havkajakken er enormt mye lengre enn en elvekajakk. Derfor må vi venne oss av med denne sving-vanen om vi tar steget fra havkajakk til elvekajakk.

Første bud når det gjelder kanting av en elvekajakk at du må ha vekten over båten. Med andre ord, du må være frampå. I tillegg må du tenke at du skal trekke kneet mot skuldra, for aktivt å løfte opp kajakken. Skal du altså kante til høyre, må du bruke venstre kne til å dra opp kajakken fra vannoverflaten. Overkroppen skal være i en nøytral posisjon – altså skal du ikke lene deg til sides, utover din egen akse.

Skal du kante mens du svinger må du huske på å se den veien du skal – igjen akkurat som på ski. Du må lede med blikket, for da vil skuldrene automatisk rotere den veien du skal, og det blir lettere å få med seg kajakken. Ved å fokusere på at det er kneet og hofta som skal kante kajakken, vil du i tillegg aktivisere de muskelgruppene under spruttrekket som vi gjerne glemmer: Sete, lår, legger og hofteleddsbøyere. Når du har fått kajakken på kant er det balanse som gjelder, og her er det trening som må til, som så ofte ellers i livet.

IMG_1596

Tidlig krøkes som god krok skal bli! Elias Bergseth har behersket kanting fra tidlig alder! Foto: Mariann Sæther.

Øvelser

Noen er så heldige at de kanter kajakken automatisk riktig. Andre må bryte det ned og tenke seg om. En nyttig øvelse som jeg ofte bruker som oppvarming er å sitte i en bakevje og kante båten fra side til side, slik at den vugger. Etter noen ganger for å få løst opp hofta (husk at du ikke skal lene, du skal aktivt bruke annethvert kne til å dra kajakken opp på kant), så stopper jeg kantbevegelsen i noen sekunder i det kanten er høyest i været. Dette er med på å trene opp balansen og styrken i fot og hofte. Dette er hakket mer utfordrende, og etterhvert som vil blir slitne vil overkroppen automatisk prøve å lene kajakken, i stedet for aktivt å kante den.

Det er også nyttig å legge båten over på kant for så å prøve å holde kanten så lenge du klarer – noen ganger på hver side. Etterhvert som du blir mer komfortabel med å tenke at det er knær og hofte som skal kante båten, kan du prøve dette inn og ut av bakevjer, og til slutt vil du også gjøre dette automatisk i stryk. Har du tilgang til basseng er kantøvelser noe av det viktigste du kan øve deg på – en god kantkontroll gjør elvepadling sikrere og mer gøy!

This is the roll 2

Av Harald Rishovd

De gamle inuittene måtte være dyktige rullere – de hadde ikke annet valg! Alternativet til en vellykket rulle var å fryse i hjel. Likevel var de gamle rulleteknikkene på vei mot glemmeboken da noen entusiaster hentet dem fram og arrangerte det første grønlandske mesterskapet i rulling for noen år siden. I dag arrangeres konkurranser i grønlandsrulling mange steder i verden, ikke minst her i Norge. I år arrangeres det femte norgesmesterskapet på rad, og utvalget av rullekajakker vokser jevnt og trutt i tillegg til at mange bygger sin egen lave «rullemaskin» i spant og duk.

 

Mange padlefilmer

Justine Curgenven er kjent for sine flotte «This is the sea»-filmer, «This is canoeing» og fra flere krevende kajakkekspedisjoner. I fjor slapp hun filmen «This is the roll», der grønlandspadlerne og rulleguruene Cheri Perry og Turner Wilson lærer bort grunnleggende grønlandsruller og generell rulleteknikk. Nå er oppfølgeren «This is the roll 2» klar, fremdeles med Cheri og Turner som instruktører.

 

Som den første TITR, er også oppfølgeren enkel å forstå. Bildet er skarpt og tydelig, og viser de ulike teknikkene fra mange vinkler – både over og under vann. De ulike rullene forklares i forhold til andre ruller i samme gruppe. Sliter du med en av teknikkene, kan du enten gå videre eller gå tilbake til foregående rulle og finterpe det tekniske.

Cover

 Coveret på den nye filmen til Justine.

 

22 ulike ruller

Filmen er delt i fire grupper der alle starter med den enkleste rullevarianten og avsluttes med den vanskeligste innen samme kategori. Standard grønlandsruller starter framme og avsluttes bak, baklengs sveiperuller starter bakfra og avsluttes framme, stormruller startes og avsluttes rundt kajakkens senter og det er ”vrikkeruller” der korte sveip med åra vender kajakken på rett kjøl. Filmen tar for seg 22 ulike ruller. De fleste med grønlandsårer, men også noen med vanlige årer.

 

Krav til smidighet og sterk kjerne

Du trenger ikke være spesielt smidig for å trene inn en sikker sveiperulle. Men om du har ambisjoner om å bli en dyktig grønlandsruller og vil utvikle raske håndruller til elvepadling og kajakkpolo eller sliter med lårbøyere (baksiden av lårene) som er for stramme, så bør bevegelighetstrening, som for eksempel Yoga, inn i treningsprogrammet. I tillegg bør du trene styrke for kjernemuskulaturen og for skuldrene.

 

Anbefales

Jeg liker filmen (jo da, jeg innrømmer at jeg liker de fleste padlefilmer…) og gir den en anbefaling! Men anbefalingen gjelder bare hvis du har ambisjoner innen grønlandsrulling. Er du «bare» på jakt etter å utvikle en sikker rulle for hav og elv, så vil de alle fleste klare seg godt med den første This is the roll.

NM i Grønlandspadling

Har du blitt så hekta på grønlandsrulling at du har lyst til å konkurrere? Eller kanskje du vil oppsøke en rullekonkurranse for å lære? Årets Norgesmesterskap i Grønlandsrulling arrangeres under Qajaqtreffet på Stokkøya på kysten av Sør-Trøndelag. Datoen er 10. august. Les mer på qajaqtreff.wordpress.com.

 

«This is the roll 2» forhandles av God Tur AS og mange andre kajakkbutikker i Norge. Filmen kan også lastes ned til PC og nettbrett direkte fra produsenten Cackle TV på Cackletv.com.

Padling i skodde

Tekst og foto: Otto Inge Molvær

Men pytt, eg er godt kjend i fjorden og skimtar kjende landkonturar innover (sørover), og legg i veg. Planen er å padle ein halv time sørover, og så snu heimover. Det går fint unna på den blanke havflata, og etter ein halv time er eg der eg hadde planlagt, som vanleg, og snur heimover, trur eg. Men skodda har tetna og eg misser kontakt med land. Inne i skoddeheimen kan ein få rare sanseillusjonar. Eit par gongar har eg inntrykk av å gli unnabakke på den blanke flata. Etter ei tid får eg landkjenning att, men brukar litt tid på å finne ut at eg er der eg snudde, og har altså padla i ring.

No vel eg å ha synskontakt med landkonturane nordover, sjølv om eg er på «feil» side av fjorden. Snart kjenner eg stanken frå eit søppeldeponi, og veit kvar eg er. Denne stanken har eg ofte irritert meg over; no brukar eg han som navigasjonshjelpemiddel. Litt lenger nord høyrer eg bråket frå ein gravemaskin i eit steinbrot, og veit igjen kvar eg er. Dette bråket har og irritert meg når eg er på fredeleg tur i ein elles stille fjord; men no brukar eg støyen som hjelpemiddel.

Etter kvart skimtar eg to kjende holmar, og er orientert. Men eg skal altså over til vestsida av fjorden. Skal eg vente ved holmane til skodda lettar, eller skal eg peile meg inn på heimestøa og leggje i veg? Tolmod er (diverre) ikkje min fremste dyd, så eg legg i veg inn i skoddeheimen igjen.

Det går ikkje lenge før eg er i villreie om kvar eg er og kva eg held på med, kva retning eg padlar. Men så dukkar det opp ein kontur i skodda, ei stor bøye som har vore feste for ein merd. Igjen er eg orientert, og same spørsmål dukkar opp: Skal eg vente eller prøve vidare? Utolmodig som eg er padlar eg vidare, men blir snart desorientert, igjen.

Så skimtar eg ein kontur i skodda att: Ei stor bøye. Hm! Den likna svært på den eg forlét for ei stund sidan, og det finst berre ei i området. Altså har eg padla i ring igjen. No er gode råd dyre. Skodda kan bli liggjande lenge, så å bli liggjande i ro og vente er lite freistande. Eg prøver igjen.

Etter ei tid i uvisse inne i skoddeheimen lettar det så pass at eg skimtar solskiva gjennom skodda. På denne tida plar sola stå i aust, og sidan eg skal over til vestsida av fjorden, må eg ha sola i ryggen. Retninga «kjennest» heilt feil i mitt hovud, men eg tvingar meg til å stole på sola, og langt om lenge får eg landkjenning. Etter å ha granska området litt, finn eg ut at eg er på «rett» side av fjorden, men for langt nord.

Så padlar eg sørover med synskontakt til land heilt til eg er i heimestøa. Den «raske timesturen» er då blitt til 2t 20 min. Det vart sein frukost, og eg hadde lært ei lekse. Denne fjorden hadde eg padla på langs og på kryss og tvers i mange tiår, så at eg skulle kunne rote meg vekk her, var heilt uventa.

Padleferie i Middelhavet

Men det kan være vanskelig å orientere seg i det stadig økende antallet turarrangører og kajakkutleiere. Her er noen nyttige nettadresser til seriøse firmaer i de beste padleområdene.

SARDINIA

Sardinia byr på stupbratte kalksteinsklipper gjennomboret av grotter, kritthvite sandstrender og Middelhavets reneste vann. Firmaet Sea Kayak Sardinia holder til i Alghero på nordvestsiden av øya. De arrangerer guidede turer fra en halv dag til en uke og har også kurs opptil BCU 3 Star. Her kan du og leie gode havkajakker fra P&H og Valley. Se seakayaksardinia.com for mer informasjon.

 

KROATIA

Elafiti-øyene utenfor Dubrovnic er blant Middelhavets perler med duftende sitruslunder, frodige pinjeskoger og små fiskelandsbyer, der tiden går langsommere enn i resten av verden. Her er det også grønne og blå grotter, som du kan padle eller svømme inn i. Firmaet Adria Adventures har base i Dubrovnic og arrangerer turer fra en til åtte dager. De har også familieturer for barn over 6 år, der de bruker dobbeltkajakker. Se kayakingcroatia.com. Også norske Carpe Diem arrangerer padleturer i Kroatia, carpe-diem.no

 

MENORCA

Menorca regnes som Middelhavet i miniatyr. Øya har alle de landskapsformene som er typiske rundt Middelhavet, fra bratte klipper til små strender og frodige pinjeskoger. Men det blåser mye på Menora. Dagens samtaleemne blant lokalbefolkningen er dagens og morgendagens vind. Padlingen kan derfor bli mer utfordrende enn man ønsker. Firmaet Menorca en Kayak arrangerer guidede dagsturer og lengre turer opptil en uke på forskjellige steder rundt øya. De har også padlekurs og rullekurs. Se menorcaenkayak.com

 

KEFALONIA

Vil du unngå vind, er den greske øya Kefalonia et bra valg. Øya er frodig og har mer variert natur enn andre greske øyer. Firmaet Sea Kayaking Kefaloniaer et gresk firma som arrangerer turer fra tre til tolv dager langs Kefalonia-kysten og de nærmeste øyene. På noen av turene er det teltovernatting, på andre enkel innkvartering eller en kombinasjon av disse. Firmaet arrangerer også dagsturer og padlekurs opptil BCU 3 Star. Se seakayakingkefalonia-greece.com Carpe Diem har også padleturer rundt Kefalonia, carpediem.no

 

EGEERHAVET

Mellom småøyene er Dodokanesene er det så kort avstand at man kan øyhoppe med kajakk. Mange av øyene er bilfrie og nesten turistfrie. Her går livet sin gang som det har gjort i århundrer.

Terra Santa Kayak Expeditions har base på Kalymnos og arrangerer fem- og sjudagers padleturer til de nærmeste øyene. Overnattingen skjer i lokale vertshus, der man får oppleve gresk gjestfrihet og smake det lokale kjøkkenet. Turene forutsetter at man har noe padleerfaring. Se seakayak.co.il eller kontakt seakayak@broadpark.no