Arrangør har ansvar
Det har ikke vært noen kajakkulykker oppe i rettssystemet i Norge. Dette gjør at det er vanskelig å vurdere hvor grensen går for et eventuelt juridisk ansvar. Utviklingsleder Thomas Pindard i Norges Padleforbund presiserer til Padling at den manglende rettsprøvingen i noen tilfeller nok vil lede til en del skjønnsmessige vurderinger på hvor grenseoppgangene går. Utgangspunktet er likevel det norske lovverket, som sier at det er arrangøren av en kajakktur som har det juridiske ansvaret dersom det skulle skje en ulykke. Når det gjelder aktiviteter innenfor kajakk og kano, kommer Produktkontrolloven og Arbeidsmiljøloven, inn.
Var det en kompistur, eller opplevde de som var med at dette var organisert siden padlingen var del av et større sommerarrangement?
Sammen med mange andre aktiviteter, kommer padleturer og padlearrangement inn under Produktkontrolloven. Dette er loven om kontroll med produkter og forbrukertjenester. Loven er til for å forebygge at både varer og forbrukertjenester ikke medfører helseskade. Den sier at den som leder eller utfører arbeid i denne type virksomhet skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å hindre helseskade. I tillegg er leder, eller den som utfører arbeidet, pliktig til å skaffe seg nødvendig kunnskap om lover og regler.
Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som forvalter Produktkontrolloven. Det er viktig for oss padlere at loven også gjelder kajakk og kano, og at det i prinsippet ikke er forskjell på kommersiell og frivillig aktivitet! Under Produktkontrolloven finner man også Forskrift om sikkerheten ved rafting. I forskriften defineres raft som «farkost, manøvrert med årer eller motor, til bruk på strekninger med strømmende vann». Pindard opplyser at kajakkulykker som kommer opp i norsk rett, muligens vil kunne vurderes under denne forskriften.
Arbeidsmiljøloven
Innenfor Arbeidsmiljøloven finnes forskriftene om Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS). Den såkalte HMS-forskriften stiller krav til risikovurdering og tilrettelegging av arbeidet. Og viktig er at HMS gjelder for både organisert og frivillig aktivitet, altså blant annet i padleklubbene. Under Arbeidsmiljøloven kommer også forskriften om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr. For padlere betyr dette at alt utstyr du tar med, ikke bare skal være i god stand, men det skal også være CE-godkjent og merket.
Morsomt tauing i trygge rammer på tur med padlefirma i Nærøyfjorden. Firmaet sitter på det juridiske ansvaret.
Hva er Juridisk ansvar
Juridisk ansvar ved en dom i det norske rettssystem, kan være i form av erstatningskrav, straff og muligens tap av rett til å opptre som tur/kursleder, veileder, aktivitetsleder eller arrangør. Det juridisk avgjørende i skjønnsmessige vurderinger går på hva en arrangør «skulle ha visst». Altså den gjeldende normen for denne typen aktivitet og driften av den. Med norm menes her hva som på dette tidspunkt ses på som «bra» og «godt nok» innenfor det arbeidet man gjør, det utstyret man bruker og standardene på nasjonalt og/eller internasjonalt nivå for denne aktiviteten.
Normer innen padlearrangement endrer seg over tid ved at kompetansen bedrer seg, det kommer helt nytt utsyr på markedet, utstyr som tidligere var dyrt kan ha blitt «allemannseie», dårlig utstyr erstattes av forbedret utstyr, og så videre. –Det som var ansett for å være godt nok for 10-15 år siden, er kanskje ikke godt nok nå lenger, poengterer Pindard til Padling og sier videre at det derfor er viktig at padlemiljøene er arenaer hvor man kan skaffe seg kunnskap om normen for dagens kvalitet.
Ingen forskjell
Når DSB sier at det gjennom Produktkontrolloven ikke er forskjell på kommersiell og frivillig aktivitet, betyr det at man som forbruker skal være like trygg på padleturer med firma så vel som med padleklubber. Når det gjelder padlearrangementer arrangert via sosiale medier som Facebook, så har dette heller ikke vært prøvd i det norske rettssystem. Siden Facebook er et glimrende medium for hurtig å invitere mange på padletur, ser vi litt på juridisk ansvar og skjønnsmessige vurderinger i sammenheng med Facebook-organiserte turer.
Åpen padletur arrangert av Brønnøysund-registrert klubb via offentlige Facebook-sider. Klubben er arrangør og ville fått det juridiske ansvaret dersom noe hadde skjedd.
Facebook-turer
Fremveksten av mulighetene som sosiale medier gir er spennende, og du verden så enkelt når man skal vil invitere til padletur! Men hvem har egentlig det juridiske ansvaret? Her kommer det helt an på hvem som administrerer Facebook-sidene. Og gråsoner florerer. Se tre «vanlige» varianter her:
-
Registrert klubb inviterer kun sine medlemmer via Facebook:
Man blir invitert til et padlearrangement via de lukkede Facebook-sidene til en Brønnøysund-registrert klubb. Dette er Facebook-sider som bare betalende medlemmer har tilgang til. I slike tilfeller er det klubben som har det juridiske ansvaret fordi kun medlemmer blir invitert og kan delta.
-
Registrert klubb inviterer via offentlige Facebook-sider, altså medlemmer og «alle» andre:
Man blir invitert til et padlearrangement via Facebook-sidene til en Brønnøysund-registrert klubb, men nå kommer altså invitasjonen via klubbens offentlige Facebook-sider. Det vil si, en offentlig Facebook-gruppe åpen for alle, både betalende medlemmer og ikke-betalende personer. Dette er etter hvert en vanlig arrangementsmetode. Pindard minner om at et slikt scenario ikke har vært prøvd i rettssystemet, men at det etter all sannsynlighet er klubben som har det juridiske ansvaret siden det er tydelig hvem som arrangerer.
-
Facebook-invitasjon fra privatperson uten klubb eller foretak i ryggen:
Men hva om arrangementet det blir invitert til på en offentlig Facebook-side viser seg å være en privatperson som har opprettet, uten noen registrert klubb eller et kommersielt tiltak i ryggen?
Her bør det skilles mellom det å ha med noen gode venner på tur, og det å invitere til noe mange personer kan oppfatte som en organisert tur.
Dersom man inviterer til noe som deltakerne føler er en organisert tur, vil vurderingen kunne være at Produktkontrolloven trer inn og dermed gir denne privatpersonen det juridiske ansvaret. På forespørsel om man kan skrive i Facebook-invitasjonen at «dette er ikke en organisert tur» og dermed slippe ansvar om noe skulle skje, stiller utviklingsleder Thomas Pindard seg tvilende til.
I Norge kan man nemlig ikke fraskrive seg alt ansvar ved en tur/arrangement fordi vi har Skadeerstatningsloven med rikholdig rettspraksis fra Høyesterett. Det finnes en ytre grense for fraskriving av ansvar, men nøyaktig hvor langt en arrangør kan gå i å skrive fra seg ansvaret vil variere fra sak til sak.
Ansvar på kompisturer
Når det kommer til om Produktkontrolloven trer inn eller ikke, er det altså avgjørende om turen er en ren kompistur, eller om deltagerne føler at de har meldt seg på en organisert tur. Her kan det ligge en fin grense, og Pindard oppfordrer alle privatpersoner som arrangerer padleturer til å tenke over hvem de inviterer til hva. Kompisturer faller nemlig utenfor Produktkontrolloven, men når en tur som var tenkt for kompiser «sklir ut» etter en Facebook-invitasjon og resultatet blir at 20 personer stiller på kaien og ingen/få kjenner navn eller ferdigheter på alle, kan det være at en rettsmyndighet ville vurdert dette til å være en organisert tur.
Hva er så en kompistur? Pindard opplyser at noen karakteristiske trekk på kompisturer kan være et lavt antall deltagere, som kjenner hverandre og hverandres ferdigheter. Den enkelte deltakers ansvar for egne handlinger trer derfor klart i forgrunnen. Man har ansvar for å kjenne egne ferdigheter, eget utstyr og egen dagsform. Og ansvar for å hjelpe til i gruppen. En kan nok tenke seg tilfeller der den/de med mest erfaring får/tar en lederrolle i større eller mindre grad. Pindard sier at en slik påtatt lederrolle på kompistur vil kunne forplikte en til å gripe inn overfor personer som handler i klar strid med hva som er forsvarlig.
Jeg vil tro det bare i helt spesielle tilfeller kan være aktuelt med et juridisk ansvar for en person på kompisturen, spesifiserer Pindard.
Vær bevisst på type tur
Er det en ren kompistur du skal på? Eller føles det som en organisert tur, kanskje fordi at Facebook-gruppen har laget er «Hendelse» for nettopp denne turen, der du må melde deg på? Altså, en tur som er noe mer «organisert» enn at en liten gruppe bekjente møtes til kompispadling? Er det en eller få privatpersoner som står bak, eller er det en registrert padleklubb? Pindard oppfordrer alle leserne å være bevisst på hvilken padletur man drar på.
Spør den som inviterer dersom du er i tvil, avslutter Pindard. Dette sammenføyer seg med Produktkontrolloven som sier at mottaker av forbrukertjeneste skal vise aktsomhet ved benyttelse av tjenesten.
Leder du padleturer?
Padleforbundet anbefaler å tenke igjennom noen momenter:
-At alle deltagere har riktig utstyr med seg, og at utstyret er CE-godkjent.
-At alle deltagere kan bruke utstyret.
-At alle deltagere innehar de kravene som settes for nettopp denne turen.
-At du kjenner til HMS-krav og avviks-skjema.
-At du justerer rutevalget i forhold til deltakerferdigheter og værforhold.
-At du følger med på været før, under og etter turen.
-At det føres deltakerlister.
Hvordan er det i din klubb?
Padleforbundet kjører workshops for klubber om hvordan man implementerer sikkerhet og HMS. Kontakt gjerne Thomas Pindard (thomas@padleforbundet.no) for å finne ut av hva man bør tenke på og hva som er lovpålagt. Økt kunnskap gir bedre padlemiljø!
