august 2016 - PadleSiden

Test av Boreal Inukshuk

Posted on 2016-08-222020-04-27 by janfjelde

Kanadiske Boreal Design kom på markedet for over tjuefem år siden. Båtene gjorde seg etter hvert bemerket med sin fantastiske finish og sine flotte egenskaper. Boreal fikk for få år siden nye eiere, samtidig som produksjonen ble flyttet til Kina. Siden både former og polyetylen-kvaliteten er uforandret, kan jeg heller ikke spore noen forskjell i støp og finish. Det er mulig at bagateller som proppene som holder polstringen på plass i setet er byttet ut. Hevemekanismen for ryggstøtten er også fjernet. Uansett er det grunn til å tro at dagens Boreal er tett på den kanadiske kvaliteten som hadde et glimrende rykte.

Tekst og foto: Jan Fjelde

Fremre dekksrigg er veldig bra.

For hvem

Inukshuk er en tur/skjærgårdskajakk med ror. Trygge sjøegenskaper og høy komfort har blitt prioritert fremfor særs lekne takter og stor rullevennlighet. Kajakken er i utgangspunktet et seriøst alternativ for nybegynnere og normalt øvede. Om målet er å padle på lange innaskjærs turer med oppakning, bør den også kunne appellere til padlere med lang erfaring. Optimal langturskomfort går nemlig aldri av moten. For avanserte rock-hoppere med hjelm, er den ikke et formålstjenelig alternativ.

Glimrende festemuligheter for åreposeredning.

Glatt og flott

Testeksemplaret er fremstilt av såkalt ettlags polyetylen. Her handler det om rotasjonsstøp der polyetylenpulver blir ført inn i en varm metallform som roterer langsomt. Når cirka tretti kilo pulver er jevnt fordelt og smeltet, kjøles det hele ned. Fremstillingsprosessen er noe enklere enn hva som gjelder for kajakker i to -eller trelags plast. Ulempen er at vekten øker, siden ettlags må gjøres tykkere for å beholde samme stivhet. Slitestyrken er det derimot ikke noe å si på.

Kjøllinjen strak som en linjal

Kjøllinjen på Inukshuk har moderat med spring den siste meteren i begge ender. Her er også skrogsidene langs de skarpe stevnene konkave. I området mellom de to lastelukenes senter er kjøllinjen strak som en linjal. Der møtes også den svakt sideveis buede bunnen de konvekse skrogsidene i en pent avrundet overgang (soft chines). Båten er i utgangspunktet designet for bruk med ror. Og hvilket ror! Etter min mening skjøtter Inukshuk sin roroppgave på en forbilledlig måte. Det er solid og griper virkelig godt i vannet. Roret vipper heller ikke halvveis opp når kajakken kommer opp i fart.

Lukene er festet med reimer. Låseklipsene holder ikke samme høye kvalitet som resten av båten.

Lokk med gummipakning

Hele fremdekket er svært buet sideveis. Avrenningen blir dermed prima. Selv om krummingen er mer moderat, har akterdekket også en buet sideveis profil. En slik form blir svært sterk og omtrent umulig å trykke ned. Akterdekket skjuler et lasterom med stort volum. Implisitt blir det såpass høyt at cowboyredning kan bli krevende. Bakoverrulle er nok heller ikke like enkel å utføre som på havkajakker med lavere akterdekk. Til gjengjeld er festemulighetene for åren fremragende om det skulle bli behov for åreposeredning.

Lukenes tetningslister gjør en bra jobb.

De to store lukene består av krummede lokk med gummipakninger på undersiden. Takket være sin form får festereimene et solid trykk, slik at lukelokkene presses ordentlig mot dekkets integrerte lukechassis. Jeg stiller meg en tanke tvilende til klipsene, som med et lett klikk, skal holde reimene sammen. De er nemlig av samme typen som vi ser på både ryggsekker og på vanntette pakksekker. Heldigvis er de enkle å erstatte med noe bedre dersom de skulle bli skadet. Helt alminnelige lastereimer som kortes inn og legges dobbelt, vil fungere utmerket. Inukshuk er utstyrt med solide løftehåndtak i begge ender. Liner og strikk er av topp kvalitet og sitter der de skal.

Boreal sitt varemerke

Jeg liker sittebrønnene på kajakkene fra Boreal Design, rett og slett fordi jeg sitter så forbasket godt. Selve sittebrønnsåpningen kunne etter min smak vært mer sjenerøs i lengderetning. Siden setet er hevet betydelig i forkant, får lårene fin støtte. Den anatomiske fasongen i selve setet fremstår også som god. Ryggstøtten på Inukshuk sitter høyere enn mange er vant til. Nå ligger den slik plassert at den kiles fast under akterdekket dersom den vinkles for langt bakover. Her savner jeg den gamle heve/senkeanordningen. Komforten på lengre turer er uansett upåklagelig, til tross for at padlere med tekniske ambisjoner ganske så riktig vil mene at plasseringen er «feil».

Boreal har klasseledende sittekomfort.

Lårstøttene fremstår som veldig solide og støtter godt, uten at padleren får noen som helst klaustrofobiske fornemmelser. Pedalene glir frem og tilbake i skinner langs sidene. Takket være fornuftig utveksling, betjenes roret effektivt uten at pedalene blir avhengig av stor vandring. Noen vil hevde at frasparket ikke blir godt nok. Vel, igjen må jeg minne om at dette fremdeles er en typisk turbåt der det sjelden er behov for mer enn moderat belastning på pedalene. Selv liker jeg å ha det enkelt og ukomplisert på denne typen kajakker. Derimot er det ikke å foretrekke at reimene som er til for å regulere pedalene ligger løst på dørken. -Kanskje de kunne forlenges og føres gjennom et punkt nærmere padleren?

Innstillingsreimene til pedalene kan være vanskelige å nå.

Lettdrevet

Inukshuk har i alle år hatt ry på seg for å være en rask plastkajakk. Våre målinger bekrefter at båten i turfart presterer bedre enn mange andre kajakker i samme materiale. God turhastighet havnet for mitt vedkommende på 4,15 knop. Senkes frekvensen, går Inukshuk omtrent av seg selv i området like over tre knop. Legges det litt kraft i padletakene, stabiliserte min GPS seg på flotte 4,65 knop. Toppfarten kulminerte ved 6,2 knop. Dermed kan vi fastslå at testeksemplaret er spesielt lettdrevet i typisk turhastighet mellom 3 og 4,5 knop.

Primærstabiliteten er medium-pluss, og har et veldig begrenset arbeidsområde. Primærstabiliteten handler om hvordan stabiliteten oppleves når man ligger stille og under normal padling når båten ikke kantes/vippes over på siden. Den ultrasolide sekundærstabiliteten begynner å virke umiddelbart når båten legges litt over på siden. Ved bratt kanting fremstår sluttstivheten som klippesolid. Et slikt stabilitetsmønster er klart å foretrekke for dem som etterspør en trygg og god opplevelse fra første padletak.

Inukshuk har etter vår mening klassens aller beste ror.

Rosinen i pølsen

I tillegg til den flotte komforten og solide stabiliteten, er kanskje roret selve rosinen i pølsen. Jeg har nemlig aldri padlet en kajakk i prisklassen under 20.000 tusen kroner som har et bedre og mer effektivt ror enn Boreal Inukshuk. Båten ble testet i ti sekundmeters vind i Korsfjorden mellom Lerøy og Austevoll sør for Bergen. Uansett om vinden kom fra siden, på skrått bakfra eller rett bakfra, gikk kajakken nøyaktig der jeg ville. Krevde dette noen spesielle teknikker? Nei, ikke i det hele tatt. Jeg kjenner at jeg klør etter å gå i en debatt med dem som mener at ror er noe stort tull for nybegynnere. Min uenighet får være svar godt nok.

For dem som likevel ønsker å flørte litt med teknisk padling, vil ikke testobjektet være noe bomkjøp. Den fungerer nemlig overraskende greit når roret ikke er i bruk. Ved bratt kanting er svingresponsen helt akseptabel. Dermed åpnes det dører for nybegynnere som har lyst å lære seg å styre kajakken ved hjelp av carving-teknikk. I sterk vind viser Inukshuk klare tendenser til å dreie opp mot vinden dersom roret ikke er i bruk.

Akterdekket er flott rigget.

Sjøsterk og trygg

Selvsagt er ikke en særdeles frisk bris på en åpen fjord et oppholdssted for ferske kajakkpadlere. Derimot er forholdene nødvendige for å kunne gi en beskrivelse av kajakkens sjøegenskaper. Denne båten tåler mye dersom den om bord er komfortabel med litt rufsete forhold. Uansett om sjøen er paddeflat, eller om bølgene er brytende, preges opplevelsen av en sekundærstabilitet som nesten kan sammenlignes med en overbeskyttende mor. Hvem setter ikke pris på slikt i startfasen og under oppveksten? Som godt voksen kan en slik oppførsel på den annen side bli i det meste laget. For å gjøre metaforen forståelig, er båten en drøm for dem som trenger litt ekstra trygghet, samtidig som den godt etablerte klanen i visse tilfeller vil slite med å se poenget med såpass mye støtte.

I mye vær som kommer rett imot, tar testeksemplaret en del vann over dekk. Den nokså strake kjølen er årsak til at skroget viser tendenser til å gå gjennom sjøene, istedenfor å løfte seg over. God avrenning og en fremre luke som er potte tett, gjør uansett opplevelsen totalt harmløs. Sjøer inn fra siden byr sjelden på stabilitetsmessige utfordringer. Derimot bør padleren ha i mente at cockpirammen både er glatt og veldig avrundet. Fordelen er at et hvert spruttrekk vil enkelt kunne løsnes. Ulempen er at nettopp derfor har det lett for å oppstå gliper langs siden av sargen dersom sjøer havner i fanget. Sett fra mitt ståsted er løsningen å pusse rammen på undersiden og langs sidene med grovt sandpapir for å forbedre friksjonen mellom spruttrekk og ramme.

Forutsigbarhet

Med vind aktenfor tvers er kajakkens oppførsel blant det mest forutsigbare jeg har opplevd uansett prisklasse. Når roret er i operativ modus, lar båten seg overhode ikke vippe av pinnen og svarer derfor nøytralt på instruksene den får. I store, brytende bølger surfer skroget både godt og sikkert. Hastigheten på surfen kunne kanskje vært større, men for padlere som befinner seg i lærefasen er oppførselen forbilledlig trygg og udramatisk. Her får man trene på «taiming» og korrekt plassering, uten å samtidig måtte beherske styretak, kanting og korrekt bruk av senkekjøl. Enkelt og lettfattelig, men dog noe kjedelig for oss som liker å utfolde oss i spenstige senkekjølskajakker.

Inukshuk er en godt utstyrt skjærgårdskajakk.

Pluss: Kvalitet, pris, komfort, trygghet, lettpadlet, glimrende ror.

Minus: Høy vekt, lukereimenes klips, løse pedal-reimer på dørken.

Konklusjon

Boreal Inukshuk er egentlig en båt som passer for veldig mange. Den fremstår på en måte som en sjøens Toyota Avensis. Dette er et gjennomarbeidet og tilnærmet feilfritt produkt som bygger på mange års erfaring. Selv om de sterkt viderekomne trolig vil skue i retning av mer krevende kreasjoner, bør det være hevet over enhver tvil at mange turpadlere får dekket sine behov gjennom Boreal Inukshuk. Kajakken kan trygt anbefales.

Tekniske data

Byggemateriale Rotasjonsstøpt polyetylen

Lengde 518 cm.

Bredde 59,6 cm.

Cocpitåpning 42 x 79 cm.

Total lastekapasitet 125 kilo

Anbefalt padlers vekt 55 – 100 kilo

Oppgitt vekt 28 kilo

Vår egen veiing 31,4kilo

Pris Kr.11.900,-

Utlånt av Nemo Classic Diving

Surfesymposium i Hoddevika

Posted on 2016-08-032019-07-10 by Edmund Mongstad

Denne staden var basen for deltakarane denne helga. Her var det seng til alle, moglegheit for å lage mat, opphaldsrom og alt det andre vi trengde. Kvelden starta med litt mat og sosialt samver. Seinare på kvelden hadde instruktørane for helga, Ronny Riise og Torbjørn Nordeide, ei lita informasjonsøkt om kva dei tenkte vi skulle gjere dagen etter.

Klar for bølgjene.

Delt inn etter nivå

Det vart ikkje bestemt noko heilt konkret denne kvelden, vi skulle sjå forholda an. Eit alternativ var også at vi kunne flytte oss over til Ervikstranda, om forholda i Hoddevik var mindre eigna til surfing. Henrik Silferhielm, som representerte Gloppen padleklubb hadde også nokre praktiske opplysningar og informasjon om helga.

Neste dag starta med frukost og det vart endeleg bestemt kor vi skulle vere, og korleis dagen skulle organiserast. Det vart teke avgjerd om at begge gruppene skulle vere i Hoddevika. Deltakarane vart delt inn i to grupper etter nivå og eventyrlyst. Den eine gruppa, som Ronny hadde ansvaret for, skulle halde seg i litt rolegare forhold og skulle øve på grunnleggjande ting. Den andre gruppa, som Torbjørn styrte, fekk prøve seg i litt meir sjø og fekk meir utfordingar. Denne gruppa bestod stort sett av folk som hadde surfe- erfaring frå før.

Torbjørn undervisar dei vidarekomne.

Ut i brottsona

Etter litt oppvarmingsøvingar, starta Ronny si gruppe med at alle skulle ut i brottsona og velte rundt. Dette vart gjort for å sjekke at alle var komfortable med det, og for oppdage eventuelle praktiske problem som kunne oppstå. Ronny hadde ein slags «steg for steg» måte å lære frå seg på. For dei som hadde lita erfaring med vassmasser i rørsle, vart det starta med heilt grunnleggjande øvingar i starten, for så å auke på med fleire og meir avanserte ting etter kvart. Nokre demonstrasjonar av styretak vart vist på stranda. Då fekk alle høve til å følgje godt med, og høve til å stille spørsmål.

Den andre gruppa heldt seg i eit område med ein del meir bårer. Det første denne gruppa gjorde var å gå ut i brottsona utan kajakk, for å kjenne på kreftene som var i sving. Etter kvart var begge gruppene i gong med å øve på å manøvrere i forhold med store bårer. Alle fekk velje sjølv kor langt dei ville gå ut, og i kor store forhold dei ville utfordre seg i, no i starten. Alle skulle kjenne seg trygge, og ingen skulle måtte gjere noko dei ikkje syns var greitt.

Nokre gongar kan det vere ei utfordring å kome seg ut gjennom bårene.

Stor utfordring

Nybegynnargruppa fekk etterkvart prøve seg på vanlege surfar, sidesurfar, og å bruke støttetak for å unngå velt. Det vart stort sett fokusert på låge støttetak. Å strekkje armen langt ut frå kroppen, i slike forhold som dette, er ikkje forsvarleg. Det er store krefter i sving i ein båre som bryt, og skadar på armar og skuldre kan lett forekome.

Etter ei lunsjpause var det ut att i bølgjene. Nybegynnargruppa starta med å øve på surfe bakover. Dette vart ei stor utfordring, då ein må tenkje omvendt av det som ein gjer til vanleg. Den andre gruppa øvde på å kontrollere surfar. Dei skulle prøve å kontrollere kva bølgje dei skulle surfe på, og kva bølgje dei skulle late gå. Det er når ein kan kontrollerer dette, at ein verkeleg kan hanskast med slike forhold.

Vente på surf.

Ganske sliten

Dei fleste gjekk i land utpå ettermiddagen, godt fornøgd med dagen. Å padle i slike forhold er mykje meir krevjande enn å padle vanlege turar. Det er heile tida nye tak og mykje kanting, så ein vert ganske sliten etter nokre timar.

I 19- tida var det klart for middag. Kokken på Stad Surfing diska opp med lokalt storfekjøt med potetmos og hakka grønsaker. Til dessert fekk vi sjokoladekake av den svært mektige typen. Veldig godt og ikkje minst; det gjorde veldig godt! Etter middagen var det tid for eit kulturelt innslag. Ein av arrangørane, Henrik, som også er cellist, gav oss ein fin cellokonsert med musikk av blant anna Bach og Sting. Ei flott oppleving!

Neste dag var det eit nytt informasjonsmøte om morgonen. Det vart diskutert program for dagen og gårsdagen vart evaluert. Den vidarekomne gruppa hadde ein diskusjon om korleis ein best kan utføre redningar i slike forhold. Det er ikkje uproblematisk å bruke redningsline når til dømes den som reddar får surf, og den som blir redda, ikkje har det. Rundt klokka ti var gruppene ute på vatnet att. Nybegynnargruppa fekk øve på det dei hadde lært av støttetak og surfar frå dagen før. I tillegg så skulle dei prøve å fokusere på å bruke blikket denne dagen.

Nok utfordringar for dei fleste.

Held avstand til brettsurfarane

Når fleire surfar i lag, er det viktig å ha kontroll på kvar dei andre er, og å berekne kvar bølgjene kjem i frå. På den måten unngår ein at ein surfar inn i andre. Det var sjølvsagt krav om at alle skulle ha hjelm under samlinga. Å få baugen på ein kajakk i hovudet, er ingen spøk. På standa var det også brettsurfarar. Desse held seg i området sør på stranda. For at det ikkje skulle skje uhell med at ein kajakk skulle hamne inn i ein brettsurfar, heldt vi god avstand til desse heile helga. Etter lunsj var det nok ein økt på vatnet, før treffet vart avslutta.

Surfesymposiet i Hoddevika var ein svært positiv erfaring. Sjølv om eg ikkje fekk padla så mykje sjølv denne gongen, observerte eg korleis instruktørane jobba med deltakarane. Det som gjekk igjen, i tillegg til det gode humøret til begge, var at sikkerheita var ivareteken heile tida. Alle deltakarane kjende seg trygge, og begge instruktørane hadde god kontroll på alle. Alle øvingar vart demonstrert grundig, og så vart dei prøvd ut i mindre bølgjer, ofte med instruktørane ståande klare i vatnet. Seinare, vart dei også prøvd ut i meir krevjande forhold.

Sidesurf.

Nok til å bryne seg på

Denne helga var det ikkje så store bølgjer, men likevel nok for dei fleste å bryne seg på. Alle hjalp kvarandre heile helga med å kome seg ut i bølgjene, dra kajakkar som hadde velta til land, og å hente årer. Det var ikkje plass for at alle 20 deltakarane kunne surfe samstundes, men dette var ikkje noko problem. Etter eit par surfar, var det godt å ta ein pause for å sleppe andre til. Dessutan kan ein lære mykje av å sjå på andre.

Takk til Gloppen padleklubb og dei to instruktørane for helga. I tillegg til å lære mykje om surfing med kajakk, møter ein mange nye og gamle vener. Det var ein avslappa og god stemning under heile treffet, og det freistar absolutt til ei gjentaking.

Møt rullande Maria

Posted on 2016-08-012019-07-10 by Edmund Mongstad

Tekst: Laila Johanne Reigstad.

Maria er ein del av juniorane i Trondhjems Kajakklubb. Ho starta med havkajakk og euro-åre i 10-års alderen, men det var først under testing av grønlandsrulling i haust at interessa tok av. No er grønlandskajakk og -rulling klare favorittar! Maria har brukt vintersesongen til å trene rulling i basseng på klubben sine temakveldar. I tillegg har det vorte nokre turar ute i vinterkaldt vatn. Trass i at ho berre har drive med grønlandspadling i vel åtte månader, så har hennar store interesse og dyktighet ført til at ho har fått seg ein mentor!

Både gøy og lærerikt med bassengtrening i den kalde årstid! Foto: Lars Midtsand

Sponsoravtalar

Mentoren, Roger «KayaKid» Raknes, har vore ein svært sentral del av Maria si utvikling innanfor rulleteknikkane. Han har også skaffa Maria ein sponsoravtale på GearLab padleårer. I mai i år fekk Maria dessutan ein sponsoravtale med YAK Adventure Equipment, gjennom den norske importøren. Herfrå mottek ho tørrdrakter, hjelm og anna utstyr. –Ting har skjedd veldig fort, og det er kult, seier den talentfulle 15-åringen.

I samtale med Padling opplyser Maria at det i Trondhjems Kajakklubb er 10-15 personar som driv aktivt med grønlandspadling og -rulling. Miljøet er godt og iveren stor, men Maria er foreløpig åleine som ungdom i gjengen.

–Det hadde vore fint og få med fleire ungdomar, slik at eg slapp å berre padle med dei «gamle», ler Maria. Derfor har ho no bestemt seg for å ta saka i eigne hender. Her skal det rekrutterast!

På rull og tull med Trondhjems Kajakklubb på Skansen. Ila kirke i bakgrunnen. Foto: Lars Midtsand

Vil starte ungdomsgruppe

Trondhjems Kajakklubb har juniorkveldar i bassenget i vintersesongen, men for å auke rekrutteringa håpar Maria og hennar 20-årige padlekollega Ingrid Botslangen Frantzen, å starte opp ei ungdomsgruppe til hausten. Ungdomsgruppa skal leiast av Ingrid, som er utdanna til NPF-aktivitetsleiar for ungdom. Maria skal hjelpe til og er derfor i full gang med kursing. Ho har gjennomført både NPF Grunnkurs og Teknikkurs.

–Til høsten starter eg på aktivitetsleiarkurs for ungdom. Det er så kjekt å padle med andre ungdommar. Vi må få fleire med! Maria fortel at hovudfokuset vil vere turpadling og redning i havkajakk, men at dei også tenker på å legge inn nokre rulletreningar. Og dersom nokon synes dette er gøy, ja så er planen å få dei med på klubben sine temakveldar om grønlandspadling og –rulling.

Ruller med 4 kg stein!

Det finns 33 ulike ruller i grønlandskajakk. Maria har funne sine favorittar. Desse er vanleg grønlandsrulle og stormrulle, altså ruller der grønlandsåra er i bruk. I tillegg karakteriserer Maria håndruller og norsaq-ruller for «veldig morsomme» I det siste har ho bytta ut både grønlandsåre og norsaq med ein fire kilo tung stein! Det finns tre ulike håndruller der stein i handa inngår. –I desse rullene må ein ta i mykje meir med heile kroppen for å få det til, seier Maria entusiastisk. Målet er å klare rulla med ein enda tyngre stein. I konkurransar for seniorar er det nemleg åtte kilo stein som gjeld!

Når det femte NM i Grønlandsrulle startar på Stokkøya i Sør-Trøndelag i august, ja då finn du Maria klar til dyst. Dette er hennar første kajakkonkurranse, og spenninga i forkant er stor. Ho håpar på at fleire juniorar melder seg på i forhold til tidlegare år. Dersom ingen juniorar vert med, kjem ho til å delta med seniordamene. På spørsmål om ho kan hamle opp med poengsummane til dei vinnande damene i 2014 (102 poeng) og 2015 (99 poeng) eller junior i 2015 (62 poeng) fnisast det i andre enden av telefonen. –Vi får sjå. Eg gleder meg veldig i alle fall!

Logg Inn