Jeg, og mange med meg forbinder padling i første rekke med kajakk, men på en slik tur fant vi det naturlig å velge kano. Kanoen har vesentlig større lastekapasitet, noe som betyr at man ikke trenger å pakke minimalistisk. Vi fire som ble enige om å dra er til vanlig kajakkpadlere. Kun Jan kunne skilte med litt erfaring fra kano. Undertegnede hadde ikke sittet i kano siden førstegangstjenesten i Indre Troms på slutten av 70-tallet. Aldona og Solbjørg hadde knapt vært i kano før..
Kanoene er pakket og turen kan starte.
Låne eller kjøpe
Ingen av oss var i besittelse av kano, så her var alternativene låne eller kjøpe. Jan var heldig og fikk låne den Allykanoen han hadde solgt noen år tidligere. Selv gikk jeg til innkjøp av en 16,5 fots av samme type. Valget falt på denne typen på grunn av vekta, og at den er enkel å stue bort (sammenleggbar) når den ikke er i bruk. Selv om vi hadde sammenleggbare kanoer valgte vi å sette dem sammen før vi dro hjemmefra - helt kurant å frakte dem på biltaket.
Vi hadde ikke lagt opp noen fast rute for turen. Veien skulle bli til mens vi padlet og diskuterte. Det eneste som var avtalt på forhånd var at dette skulle være en tur helt uten stress – ren ferie med andre ord. Vi fant ut at det naturlige utgangspunktet for turen måtte bli Käringsjön. Jan hadde vært der tidligere, og var dermed selvskreven kjentmann på veien dit.
En typisk transportetappe. Foto: Aldona Wawrzyniak.
Lett å finne
Etter å ha kjørt de siste kilometerne på en smal og svingete grusvei ankom vi omsider Käringsjön i strålende solskinn og frisk bris. Rogenområdet er tydeligvis et populært utfartsmål, for det var ganske fullt av biler på parkeringsplassen, de fleste norske!
Da vi hadde fått anvist parkeringsplass ble kanoer og utstyr båret ned til brygga. Det viste seg da at det var kanoutleie der, så kjøp hadde strengt tatt ikke vært nødvendig.
Fra brygga ledet en smal kanal ut til sjøen, så starten besto mer av staking enn padling.
Allerede ved første strandhugg, der vi skulle krysse land for å komme til Källsjön, traff vi de første padlerne. Det var nordmenn som var på tur hjem etter noen fantastiske dager. Stiene mellom de forskjellige vannene var lette å finne. De bar tydelig preg av slitasje etter mye bruk. Passasjen mellom Kråksjön og Källsjön hadde den lengste bæringen på den ruten vi valgte, ca. 250 meter. Her var det to forskjellige stier å velge mellom. Vi benyttet den sørligste på tur inn, og den andre på returen. Begge viste seg å være omtrent likeverdige i avstand og fremkommelighet.
Gjengen samlet, fra venstre Aldona, Solbjørg, Stig og Jan.
Anviste ildsted
Kråksjön var det tredje vannet vi kom til, og her valgte vi å etablere vår første leir, like ved utløpet fra Uthussjön. Her var det også satt opp en gapahuk med ildsted. Det er bare tillatt å gjøre opp varme på spesielt anviste plasser, og med bålved som er kjørt ut. Verken døde eller levende trær får hugges ned eller skades. På grunn av mye vind og tørt terreng tok vi likevel ikke sjansen på å gjøre opp varme mens vi var der. Primusen fikk gjøre nytten. Vi kunne flere steder se spor etter skogbrann, den siste fant sted på 1970-tallet, så bålforbudet var helt klart begrunnet.
Da turen skulle foregå første uka i juli regnet vi med å slippe unna mygg og andre irriterende insekter. Der tok vi imidlertid grundig feil, og det ble etter hvert behov for mygghatter, insektmidler og slag med flathanda. Det var også en god del maur på de leirplassene vi benyttet. Men de var harmløse, bare vi passet på å spraye litt insektmiddel ved teltåpningen, slik at vi slapp å få dem inn i teltet.
Kveldsstemning ved Källsjön.
Reservat og moskus
Rogen naturreservat består av lave fjell, eldgamle furuer, blokkrike morenerygger og en nesten uendelig rekke vatn med odder, holmer og øyer. Det er et spesielt og fascinerende landskap som ikke finnes maken til mange steder. Grunnen er næringsfattig, så her finnes kun nøysomme vekster. Reservatet ble anlagt i 1976 for å bevare det unike lavfjellsområdet. I terrenget var det flere steder spor av hogst fra en for lengst svunnet tid. Oppsynsmannen ved Käringsjön kunne fortelle at tømmeret ble kjørt med hest og slede ned til Femunden og derfra videre til Røros for å benyttes i gruvene.
Noen av vannene kan nesten beskrives som labyrinter, så kart og kompass er basisutrustning når man beveger seg utenfor de merkede løypene. Vi hadde i tillegg med GPS med detaljkart, og den måtte fram av og til for å dobbeltsjekke posisjonen.
Vi møtte andre padlere under veis. Foto: Jan Heimstad.
Det finnes også en liten flokk moskus i den nordligste delen av området. Den stammer fra en gruppe på fem dyr som utvandret fra Dovre på begynnelsen av 1970-tallet. Om man skulle være så heldig å få se disse sjeldne dyrene, er det ikke lov å gå nærmere enn hundre meter, eller forstyrre dem på andre måter.
Ikke godt fiske
Vi hadde store forhåpninger til fisket, og hadde planlagt å leve mest på fisk til middag. Fiskekort var på forhånd kjøpt via internett, men de selges også ved Käringsjön. Det er verdt å merke seg at det er fiskeforbud i enkelte vatn. Disse er forbeholdt samene. I følge skriften skulle det være abbor, harr og gjedde i de vannene vi besøkte, og det stemte godt – vi fikk alle sortene. Små svarte spinnere og sluker fisket best.
Kilos abbor og en noe mindre harr.
Etter vår målestokk opplevde vi ikke noe godt fiske, til sammen 10 fisker i løpet av den uken vi var der. Trøsten får være at vi snakket med flere som ikke hadde fått fisk i det hele tatt. Det beste fisket opplevde vi i Källsjön og Krattelsjön. Det var ikke mye dyreliv å se, men vi observerte fiskeørn med reir på en holme i Uthussjön.
De vannene vi padlet på var Käringsjön, Kråksjön, Källsjön, Krattelsjön, Uthussjön og Nybodstjernene. Mens vi camperte ved Nybodtjern tok vi en dagstur til fots ned til Rödviken i innsjøen Rogen. Her fant vi en fin gapahuk med bord, benker og bålplass. Samene har også en leir her med gamme og et sirlig dekorert stabbur oppe på en trestubbe. Idyllisk, og vel verdt et besøk.
Fangsten fileteres – Jan studerer teknikken. Foto: Solbjørg Nygård.
Oppsummering
Hvilke erfaringer gjorde vi under veis? Værgudene var med oss hele tiden, sol og fin bris på dagtid, litt nattekaldt men med passelig dagtemperatur. Vi opplevde fantastisk flott natur, og de mange gamle nedfallstrærne satte oss tidvis tilbake til barndommens fantasier om tusser, troll og rare figurer.
Det var ikke like enkelt å finne gode leirplasser uten stein og røtter. Oppsynsmannen ved Käringsjön ga imidlertid gode tips om dette. Turen kunne sikkert med fordel vært lagt enten til tidlig sommer eller høst for å unngå den verste insektplagen. På dagtid, mens vi padlet var ikke insektene spesielt sjenerende. De gjorde seg bemerket først når kvelden kom og sola gikk ned. Da måtte myggnettene fram. Det var stort sett mobildekning (Telenor) i de områdene vi padlet i, slik at det var mulig å kommunisere med omverdenen om nødvendig.
Til tross for lite padletrening gikk det fint å padle. Det er ikke lange strekningen mellom hvert vann. Transporten mellom vannene foregikk på forskjellig vis. Vanligvis tok vi bagasjen først, og etterpå bar vi kanoen mellom oss. Enkelte steder var det også mulig å dra kanoen gjennom bekker eller trerenner. Terrenget var lett å gå i, så området anbefales på det varmeste også for barnefamilier. Det finnes også merkede stier, så man er strengt tatt ikke avhengig av kano.
Til tross for sjenerende insekter på kveldstid hadde vi en fantastisk uke i en vill og vakker natur. Selv om området er mye brukt av turister, hadde vi på en måte følelsen av å være alene i villmarka.
God mat er viktig når man er på tur.
Veibeskrivelse
Fra Tännäs i Härjedalen kjører du sørover cirka to mil til Käringsjövallen. Der er det parkering og informasjonstavle som viser hvordan du kommer videre til Käringsjön.