Velg påskefarger

Skarpe, klare farger. Dette anbefaler Redningsselskapet når vi skal velge farge på kajakk og vest.

Påken kan bety årets jomfrutur for mange. Men OBS! Redningsselskapet minner oss om at padlere ligger lavt i vannet. Følgelig trenger vi all den synligheten vi kan få. Velg en knæsj kajakk! Gode eksempler er gul og oransje – ja, selve påskefargene.

Grønne skuldre

For ikke lenge siden mottok den danske produktdesigneren Johan Møller det høyt hengende DOGA-merket for sitt design av en helt ny redningsvest. Fortrinnsvis er vesten beregnet på fiskere med det for øye å få flere til å benytte vest på havet. – Jeg ville lage en vest som mest mulig lignet et vanlig klesplagg, sier Møller. Hans vest er sort, men av sikkerhetsmessige årsaker er skuldrene neongrønne og synes tydelig hvis fiskeren havner i sjøen.

vest med neon
Vest med neon. Foto: Johan Møller

Identitet og sikkerhet

Kajakkprodusenten Tiderace, tilbyr også muligheten til å velge farge selv. Fargen du velger på skroget kan kombineres med en kontrastfarge på dekket. Også cockpit og bulkheads kan lages i den fargen du vil. Resultatet og uttrykket kan da bli bare ditt. En ting er likevel estetikk, mer viktig er sikkerhet.

kajakker i farger
Velg synlighet. Foto: Tine Raisbæk

Fargene forteller

I tillegg til sterke påskefarger legger Redningsselskapet til at en kajakk som ligger stille er mer vanskelig å få øye på av andre båter, enn en kajakk underveis. Er det i tillegg påskesol, da er det også lett for at sjåføren blir blendet.

Ta hensyn, vær synlig og utstyr deg med farger som synes.

Meld deg gjerne på fellesturer. Eksempelvis med kajakkpadling.no

Padlesiden.no ønsker god påske!

Får man tre kajakker på Dropracks?

Dropracks kommer i to bredder, 140 cm til personbil og 160 cm til varebil. Her får du vite hvordan det gikk da vi i februar monterte stativet, tilpasset det til sikker transport av tre kajakker, og prøvde det i 17 sekundmeter sidevind!

Montering
Det er alltid spennende når man skal montere et takstativ som skal dras ut fra taket for så å henge langsmed bilsiden, uten at det skraper opp bilen hverken under lasting eller når man sveiver stativet opp og ned av taket. Vi hadde fått tilsendt stativet fra Dropracks, og fått melding om at vi trengte Thule stativføtter som et bindeledd mellom de fabrikkmonterte takrailsene på bilen og selve Dropracks. Monteringshenvisningen til Dropracks var på engelsk og var oversiktlig satt opp trinn for trinn med enkle skisser. Man bør være to personer til å montere stativet, på grunn av de tunge glidedelene som skal ligge tvers over taket. Vi brukte rundt 1,5 time på monteringen. Førsteinntrykket var et robust stativ, som når nedheiset og klar til lasting, var stabilt og forseggjort. Stativet er laget i korrosjonsbestandig eloksert aluminium, og veier 27 kg. Uten last bygger det ikke mer enn åtte centimeter i høyden, og er derfor ingen hindring inn og ut av parkeringshus eller garasjer.

Stativet sveives ned fra taket, og om du stopper under nedsveivingen, så stopper stativet, slik du ser her. Når du har sveivet stativet helt ned er det horisontalt og omtrent i hoftehøyde, noe som gjør løfting ut/inn i stativet enkelt og raskt. Vi syntes dette fungerte veldig bra, og plutselig var vi klar for kajakksurf på en av Rogalands flotte strender! Foto: Laila Reigstad.

T-spor
Så var det å finne ut av hvordan man skulle feste kajakkene. Siden de to armene på stativet sveives ned i hoftehøyde, så nytter ikke den klassiske festemåten med lastestropp rundt kajakken og stativet. De to bevegelige armene har i stedet et såkalt T-spor fra den ene enden til den andre. I T-sporet sklir man inn den krybben man ønsker at kajakken skal ligge i. Her passer flere Thule-krybber, for eksempel K-Guard og Hull-A-Port Aero. For vår del var det ikke aktuelt å bruke noen av disse da de for det første bare gir fysisk plass til to kajakker, for det andre at de tilfører ekstra vekt på stativet, og for det tredje fordi at de fordyrer stativløsningen da det koster rundt 3000 kroner for krybbe til én kajakk. Vi tenker at skal man investere i et kostbart takstativ som Dropracks, må man kunne laste det maks, og man må kunne gjøre det uten å investere tusenvis av kroner ekstra. Thule-stativene er altså en fordyrende løsning i forhold til festemåten vi endte med, men om du har disse fra før av så er de altså kompatible.

Hvilken vekt tåler biltak og stativ?

Vi kjørte rundt i en SUV, som tåler 100 kg på taket. Dropracks i 140 cm bredde er satt til å tåle 75 kg last. Det er derfor både fysisk plass og nok vekttoleranse i stativ og biltak til at man kan ha tre kajakker på denne varianten av Dropracks. Vær likevel oppmerksom på vekten på de kajakkene du tar med deg. Vi hadde tre kajakker a 24 kg. Da har vi knappe 100 kg på taket, og 73 kg på stativet.

Redusere kostnadene!
Stativet på 140 cm bredde kalles Dropracks Sport og koster 19500 kroner. Man kan ikke feste det direkte til bilens langsgående takrails, men trenger stativ-føtter (ikke tverrstang) som mellomledd mellom takrails og Dropracks. Til SUVen trengte vi Thule Raised Rail Evo til 1769 kroner. Etter å ha montert og kikket litt på stativet, satt vi selv sammen et enkelt, og mye billigere, oppsett enn Thule-krybbene. Vi ønsket å investere minst mulig i festeanordninger på taket, for å unngå å bruke enda flere tusenlapper, samtidig så skal jo lastingen av kajakkene være trygg, og vi skal holde oss på riktig side av vektgrensene.

Øyebolter tres inn i T-sporet og låses enkelt ved å vri mot klokken. Lastestroppene strammes rundt kajakkene ved å tre de gjennom øyeboltene. Fra Dropracks får du nå øyebolter som er flate øverst, heller enn runde slik som på bildet. Foto: Laila Reigstad.

Montering på stativet
Vi hadde med to kajakker i plast og en i glassfiber. To av tre kajakker må stå på høykant for å få plass på 140 cm stativet. For å få de to plastkajakkene til å stå støtt på høykant satte vi først opp to 40 cm høye Palm Upright Bars i stål. Disse veier 964 gram, festes med to øyebolter hver i T-sporet, og koster 699 kroner. Da manglet vi bare øyebolter for å kunne stramme lastestroppene rundt kalakkene. Øyebolter har en skrue i den ene enden, som glir rett inn i T-sporet, og en øyemutter i andre enden, der lastestroppene tres gjennom. Hver kajakk trenger fire øyebolter.

Etter at vi i magasinet Padling fikk utlånt Dropracks for testing, har firmaet nå fått laget sine egne øyebolter, med flat, heller enn rund, topp. Foto: Dropracks.

Øyeboltprosjektet!
Dropracks selger egenproduserte monteringskit for kajakk. De inkluderer fire øyebolter og to skumpads, koster 1000 kroner, og er altså nok til å feste en enkelt kajakk. For vårt oppsett ville man da trenge tre slike sett. Det vil koste 3000 kroner, men det er ikke fysisk plass til at tre kajakker kan ligge ved siden av hverandre, så vi vil i tillegg trenge de overnevnte Palm-barene. Er du som oss og har allerede noen skumbarer liggende, ja så trenger du bare å skaffe øyebolter. Thule har 2-pakninger med øyebolter, men disse er ikke satt sammen til en enkelt del slik som øyeboltene til Dropracks. I stedet kommer de i tre små deler som må settes sammen hver gang bolten skal inn i T-sporet. Dette er lite praktisk, og det er nesten dømt til at man på et eller annet tidspunkt mister en av delene, og dermed er boltene ubrukelige. Thule tar 269 kroner for en 2-pakning, så for å feste tre kajakker ender det på 2152 kroner, pluss Palm-barene eller tilsvarende. Vi gjorde det enklere. På Clas Ohlson fant vi syrefaste skruer og skiver, og på en lokal butikk for marint utstyr fikk vi syrefaste øyemuttre. Vi monterte øyeboltene på sekunder og stykkpris ente på 76 kroner. Dette gav en trygg og rask montering av tre kajakker, der vi brukte 12 øyebolter, som kostet totalt 912 kroner, pluss Palm-barene. Du trenger også 4 lastestropper, og vil du ha skumpads under kajakkene trenger du det. Vi brukte ikke noe under plastkajakkene som stod på høykant, men hadde skumpads under glassfiberkajakken.

Palm-barene festes med øyebolter i T-sporet og gir muligheter for enkel lasting på høykant. Foto: Laila Reigstad.

Smooth!
Så var det klart for helgetur. Det er fantastisk å laste kajakkene opp på et horisontalt stativ omtrent i hoftehøyde! Og du verden så deilig det er å slippe å trakke på seteryggen/stå på bilhjulet/stå på hengerfestet/montere et ekstra trinn i døren på bilen, for å kunne nå opp å feste lastestroppene rundt kajakkene! Det er ingen problemer med å sveive stativet opp på taket tross at vi er i maks vektgrense. Det er også helt genialt at om du stopper å sveive mens stativet står på skrå, ja så blir det stående der, det sklir ikke ned. Vi mener stativet forenklet hele kajakklogistikken og gjorde at vi både kom oss raskere ut fra naustet med kajakkene på biltaket da vi startet turen, vi lastet raskere etter turen, og vi var mer motivert for å kjøre til naustet å laste raskt av der sent søndag kveld! Det gikk dessuten helt fint å alene laste tre kajakker. For å komme oss hjem måtte vi krysse en bro der skiltet viste 17 sekundmeter vind rett fra siden. Det gikk overraskende bra, uten noen forskyvning av kajakkene på taket, slik vi tidligere har opplevd med andre takstativer, tross god stropping.

Hvem er Dropracks for?
– Økonomi:
Stativet koster 19500 kroner i tillegg til at det kreves noe ekstrautstyr for monteringen. Dette passer ikke alles økonomi, og av den grunn så passer ikke Dropracks for alle. Kostnaden med stativet og det du trenger for å montere det på bilen, og å feste kajakkene, er på nivå med innkjøp av 1-2 nye kajakker, eller tilsvarer halve beløpet du må ut med for en ny kajakk i det dyre sjiktet.
– Kun en kajakk:
Dersom du de aller fleste ganger bare transporterer din egen kajakk så finnes det flere gode teknikker med å få den opp/ned fra taket enten på egenhånd eller at du får hjelp av en padlevenn. Og padler du alene, og har utfordringer med å få kajakken din opp og ned på taket, så finnes det et alternativ der opp mot 18 kilo av kajakkens vekt fjernes slik at du får den opp på taket på egenhånd. Dette alternativet koster mindre enn Dropracks, men er dog bare for kajakk, og har bare plass til en enkelt kajakk.
– Flere kajakker, mange turer:
Men, er du slik som oss som testet Dropracks nå i februar og mars, at du så godt som alltid har minst 2 kajakker på biltaket, og er ofte på padleturer der kajakken må fraktes til startpunktet for turen, ja så mener vi at Dropracks så absolutt er noe å vurdere! Du sparer tid og krefter, og alle får til å sveive opp det fullasta stativet.
– Lange turer:
Særlig etter lange padleturer, gjerne i vind og bølger, når man er kald i kroppen, småsulten og vil inn i den varme bilen og hjemover til en enda varmere dusj, setter man virkelig pris på lettheten Dropracks gir, både fysisk og mentalt!
– Fjerner dørstokkmila:

Vi mener Dropracks fjerner dørstokkmila for deg som vil på tur med familien eller venner, og vet at det alltid ender med at du alene står og laster alt utstyret. Dette gjelder uansett om det er kajakker, sykler, skiutstyr eller takboks! Det er lykke når man kan pakke takboksen systematisk, i hoftehøyde, og så bare sveive den opp på taket i løpet av sekunder!


Priser:

Vi brukte:
Dropracks til personbil: 19500 kr.
Stativføtter for feste til takrail (Thule Raised Rail Evo): 1769 kr.
Øyebolter du setter sammen selv: 76kr/stk. Trenger 12 stk/3 kajakker: 912 kr.
Palm Upright Bars (2 stk): 699 kr. Totalt 22880 kr.
Alternativer:
Dropracks´ eget komplette kit med 4 øyebolter og skumpad: 1000 kr/kajakk.
Øyebolter fra Thule (2 stk): 269 kr.
Positivt:
+ lett å montere, lett å bruke.
+ slippe tung lasting opp/ned av biltaket.
+ unngår riper i billakken.

Mindre positivt:
– stativet er kostbart.
– det kreves ekstrautstyr.

Hørt om oppblåsbare takstativ?!
HER kan du lese vår test av de, utført i mars 2023.

Kajakk anno 1940-50: Med vindusglass som styrefinne!

-Det skulle selges en hytte i Bodøområdet for to år siden og i et uthus ved hytta lå kajakken, begynner Paul Erik Herstad, leder i kajakklubben «Den stille fjering» i Meløy kommune. -De som skulle selge hytta la ut et bilde av kajakken. Jeg hentet den og tenkte at dette er noe man bør ta vare på for fremtiden!

Kajakken fra 1940-50-årene trengte en kjærlig hånd! Foto: Paul Erik Herstad.

Bærum kajakk- og skifabrikk
-Det var ikke så mye informasjon om kajakken fordi hun som vant den ikke lever lengre, men hennes datter husker at det ble fortalt at moren vant den på lodd nummer 16, en gang i tidsrommet 1952-57. Hvilket lotteri det var vites heller ikke, men det antas å være et nasjonalt lotteri, deler Paul Erik. -Kajakken har ingen firmanavn på seg, men inni kajakken fant vi padleåren som kom med, og i den er det svidd inn «Bærum kajakk- og skifabrikk». Fabrikken lå i Bærum og kajakken var meget forseggjort.

Bærum kajakk- og skifabrikk´s annonse i Norges Kajakkforbunds offisielle organ «Kajakk-Idrett» i 1949.

Spantekajakk med duk
I den spede start av kajakkpadling her i landet så var det spantekajakker med duk som var vanligst. Dette var gjeldene fra tidlig på 1930-tallet og godt ut over 1960-tallet. Etter hvert gikk man i enkelte miljøer over til kajakker bygget i finér, særlig dersom man skulle delta i nordiske konkurranser, der man var nødt til å ha finérkajakker. Byggingen av finérkajakkene startet på slutten av 1930-tallet, noe du kan lese om i artikkelen om klenodiene funnet i Oslo kajakklubb i januar i år. Spantekajakken som Paul Erik har restaurert i Glomfjord, er 570 centimeter lang, 50 centimeter bred og rundt 30 centimeter høy. Den har ingen skott, så det er en åpen konstruksjon fra baug til akter. Bak på kajakken er det satt inn en firkantet luke med en markert kant, og med et lokk oppå. Lokket er ikke tett, og luken går ikke ned til noe eget rom, men gir bare tilgang til bakre delen av kajakken.

Slik så kajakkskjelettet ut da den gamle duken ble fjernet. Foto: Paul Erik Herstad.

Stor sittebrønn!
Kajakken er helt rund under, ingen tegn til verken V-form eller spring. Sittebrønnen er rund og stor. -Denne kajakken er helt klart laget til en voksen, og en person på 120 kilo har ingen problemer med å sitte i den, forteller Paul Erik og legger til at en markert list i eik utgjør kanten rundt sittebrønnen. Basert på dette tror jeg nok at de padlet den med spruttrekk.

Kobberstifter og messingskruer
Det er mange flotte detaljer på kajakken og disse har Paul Erik tatt med inn i restaureringsarbeidet. Den gamle duken var stiftet fast i rammen med kobberstifter. -Disse kobberstiftene stod med to centimeters mellomrom så her snakker vi flere hundre stifter, smiler Paul Erik. Videre var fenderlisten laget i eik og festet med messingskruer. Jeg har fått tak i samme type nagler og skruer så den nye duken er sirlig festet på samme måte. Underveis har jeg fått kyndige råd fra Anders Thygesen.

Den nye duken er en blanding av glassfiber og bomull. Legg merke til den høye kanten på sittebrønnen, og den firkanta luken bak. Foto: Paul Erik Herstad.

Styrefinne i vindusglass!
-Kajakken har en eikekjøl langs hele dens lengde, forteller Paul Erik. Da jeg undersøkte denne eikekjølen, fant jeg restene etter en styrefinne. Det er for så vidt noe man kunne forvente at de hadde på kajakkene, men det som virkelig overrasket meg var at den var laget i vanlig vindusglass! Styrefinnen var knust, men da jeg rensket kajakken fant jeg mange glassbiter. Under restaureringen laget jeg en tilsvarende i pleksiglass slik at den i alle fall skulle ligne en gjennomsiktig finne i glass!

Restaureringen
-Jeg begynte med å fjerne duken, og hadde på et tidspunkt en ide om å gjenbruke den, men den var rett og slett for morken etter rundt 70 år siden den var satt på, og de mange siste år uten noe vedlikehold, deler Paul Erik. Dette var er stiv og tett lerretsduk satt inn med hvit linolje. Under restaureringen la jeg på en duk bestående av glassfiber og bomull. Denne ble behandlet 13-14 strøk med en svart beis og ferniss. I utgangspunktet ville jeg ha kajakken i hvit slik som den opprinnelig var, men da jeg hadde behandlet alt treverket med tjære og linolje for å unngå videre forråtnelse, så trenger tjæren gjennom duken og dersom den var hvit så ville man se tjærestripene.

Kajakken har en stor sittebrønn med markert kant laget i eik. Og bilen i bakgrunnen kom ikke inn i garasjen på en stund! Foto: Paul Erik Herstad.

Padleopplevelse anno 2023!
Hvordan er det så å padle en kajakk som var kommersielt produsert på 1950-tallet når man vet hvordan dagens kajakker er å padle? -Det første er jo at sittebrønnen er så stor, nesten unødvendig stor, begynner Paul Erik. I tillegg sitter man annerledes fordi setet er helt flatt og hardt der det ligger løst oppå noen av spantene. Videre oppdager man raskt at den har god sekundær stabilitet, den var nesten vanskelig å velte med! Og så føles den lite retningsstabil. Akkurat dette eksemplaret har muligens blitt litt skadet under lagring, for den trekker hele tiden mot venstre. Uansett, det har vært en fornøyelse å bli kjent med denne kajakken under restaureringen og det føles godt å kunne vise videre en bit av den norske kajakkhistorien både til oss som padler mye og til de ungdommene i klubben!

Restaurert og klar for finværspadling! Foto: Paul Erik Herstad.

 

Lese mer om gamle kajakker og kajakkens spede start her i landet? Klikk rett HER!

En liten del av de mange sidene med sirlig innlimte avisutklipp, funner i arkivskapet med padlehistoriske klenodier hos Oslo Kajakklubb! Foto: Laila Reigstad.

 

Ledelse for kursholdere og turledere. Del 3: Uønskede hendelser!

I de to forrige artiklene så vi på hvordan vi foretar forberedelser for turen ved å både samle inn og gi ut relevant informasjon til deltakerne. Huskeregelen SHEETS kan være èn måte å gjøre dette på. Denne informasjonen er vesentlig å bruke taktisk ved eventuell delegering av oppgaver i løpet av turen, slik at rett person blir satt på jobben. Vi så også på hvordan CLAP kan være en nyttig modell å anvende til praktisk turledelse.

I denne artikkelen skal vi se på hvordan vi systematisk kan tilnærme oss uønskede hendelser som for eksempel velt, skadet utstyr eller padler.

Hvordan skal man tilnærme seg en stressende og tilsynelatende kaotisk situasjon?

Som en del av briefingen bør man gå gjennom hva deltakerne skal gjøre ved uønskede hendelser. Her kan STOP være en nyttig og enkel huskeregel for deltakerne.

STOP:
Stopp all aktivitet og snu kajakken opp mot vinden/bølgene/strømmen. Avvent beskjed fra turlederen.
Tenk på om du selv er trygg, hvis nei, gjør noe med det. Tenk så på om resten av gruppa er trygg, tenk til slutt på om den som trenger hjelp er trygg.
Observer mot turlederen og avvent beskjed.
Praktiser beskjeden fra turlederen hvis du vurderer dette som trygt.

STOP skal hindre adrenalin-styrte reaksjoner hos deltakerne. For å unngå at andre stuper inn i en allerede kaotisk situasjon, er det viktig at du som turleder har kontroll og dirigerer redningen. Ved å fysisk og mentalt stoppe opp og snu kajakken opp mot rådende forhold, aktiviseres deltakerne slik at de unngår å passivt drive av gårde. Det kan hende du trenger de andre deltakerne til å løse oppgaver, så det å ha de  i nærheten er helt vesentlig.

Som turleder bør du være kjent med effekten av adrenalin og hvordan du kan hindre at dette påvirker deg og deltakerne

Som turleder må du prioritere egensikkerhet først, deretter de som ikke er direkte involvert i den uønskede hendelsen og så til slutt den som er direkte involvert. Dette er ikke så intuitivt, men veldig logisk da du og andre kun kan hjelpe når dere selv er trygge.

Som turleder kan man bruke SAFER som en huskeregel eller prinsipp ved uønskede hendelser. SAFER står for:
Stop: Stopp all aktivitet, be deltakerne snu baugen opp mot rådende forhold.

Assess: Vurder hva som har skjedd og hva som må gjøres. Vurder egensikkerhet, gruppas sikkerhet og sikkerheten til den som trenger hjelp. Kan den som trenger hjelp løse dette selv? Må du bruke noen av deltakerne? Hvis ja, hvem? Trenger du ekstern hjelp?

Formulate: Formuler en plan. I noen tilfeller trenger du en kortsiktig mikroplan for umiddelbar redning og en langsiktig makroplan for transport til land. Disse to planene kan ofte iverksettes samtidig. Det å delegere en scoop av person med skulder ute av ledd, kan iverksettes samtidig som to deltakere forbereder tauing og en tredje melder i fra til nødtjenestene.

Execute: Iverksett mikroplan og makroplan samtidig. Deleger oppgaver og unngå detaljarbeid for å beholde ledelsen. I det øyeblikket du begynner med detaljarbeid har du i prinsippet mistet kapasitet til å lede og holde oversikt. Din jobb er først og fremst å produsere oversikt, kontroll og ledelse. Mikroplanen bør bestå av en gradvis økende kompleksitet i måten redningen blir utført på. Dette betyr at man først forsøker den enkleste formen for redning. Hvis dette ikke fungerer kan man gradvis øke bruken av ressurser (deltakere + utstyr) for å utføre redningen. Dette gjøres for å unngå ytterligere uønskede hendelser da komplekse redninger har et større potensiale til å feile enn enkle redninger.

 

Kommunikasjon kan forenkle og tidlig løse problemet.

Fra redningstjenester i Norge og internasjonalt kan vi lære at huskeregelen Preach, Throw, Reach, Go kan benyttes:

Preach: Forsøk først å snakke personen ut av problemet. Svarer personen på muntlig kommunikasjon? Hvis ja, kan personen selv komme seg ut av det farlige området? Hvis personen ikke svarer på muntlig kommunikasjon, er personen ved bevissthet? I alle uønskede hendelser vil det være nyttig å først forsøke å opprette kommunikasjon med den som trenger hjelp. Dette tar noen sekunder og nytten av dette kan være at man unngår å engasjere andre deltakere i en redning. Ved å først snakke med personen kan man hjelpe personen til å orientere seg om hvor det er trygt å være. En stresset person som ligger i vannet kan ha tunnelsyn og begrenset synsfelt på grunn av at øynene er 10 cm over vannoverflaten. Du som sitter i kajakken har bedre oversikt, så det å fortelle i hvilken retning personen skal bevege seg i er helt klart nyttig. Ved å alltid først bruke muntlig kommunikasjon, finner du raskt ut om personen selv kan svømme ut med kajakken og utføre en egenredning. Hvis ja, så er hendelsen over og en debrief vil være det eneste som gjenstår å gjøre.

Throw: Hvis preach ikke fungerer kan man gå et steg opp og øke kompleksiteten. Det å bruke en kasteline for å nå personen kan være en løsning. Å kaste fra kajakken er dessverre ganske begrenset da mange kun greier å kaste to-tre meter foran baugen på egen kajakk. Å kaste fra land er mer effektivt men det fordrer selvsagt at man makter å trygt lande på land eller at man allerede har satt opp sikkerhet på land.

Reach: Hvis ovenfor tiltak ikke fungerer kan man forsøke å fysisk nå personen. Her kan man sende inn en padler eller svømmer for å utføre en ekstraksjon. Det å feste en line på denne personen vil være en måte å øke sikkerheten og garantere at du får personen ut igjen. Den som blir sendt inn i kajakk bør i mange tilfeller rygge inn slik at han/hun har oversikt over rådende forhold og god padlekraft til å padle forover og ut av det farlige området. I krevende forhold kan en god svømmer være tryggere enn å sende inn en padler. Svømmeren blir ikke påvirket av brytende bølger og vind på samme måte som en kajakk. Svømmeren bør i alle tilfeller ha en line festet på seg slik at han/hun kan få dra-hjelp ut igjen.

Go: I de tilfellene preach, throw og reach ikke er mulig må ekstern hjelp tilkalles. To av de mer vanlige måter å tilkalle hjelp på er å ringe 120 for å tilkalle nødhjelp på sjøen eller å bruke «mayday» som nødsignal på VHF.

– Review: Evaluer mikro og makroplanen kontinuerlig. For å unngå en rekke beslutningsfeller bør man være kritisk til egen plan og hele tiden spørre seg selv om nå-situasjonen er den beste mulige eller om det finnes bedre måter å gjøre ting på. Etter at hendelsen er over er det nyttig for alle at du går gjennom hendelsen i kronologisk rekkefølge. Deltakerne må også få tid og mulighet til å si det de ønsker i forbindelse med hendelsen. På denne måten kan du som turleder der og da formidle til alle hva som faktisk skjedde, samt ta giften ut av eventuelle sterke følelser hos deltakere. En slik debrief handler om ærlighet, fakta og rom for kommunikasjon.

Hyppig og korte øvelser på konkrete prosedyrer og prinsipper leder til at ferdigheter utvikles og holdes ved like.

 

Noen uønskede hendelser har potensialet til å øke stress, adrenalin og der-tilhørende reduksjon av kognitiv tankekraft. Du som turleder bør være kjent med effekten av adrenalin og ha en prosedyre som fungerer under stress. Det er derfor nyttig å gjøre seg kjent med velprøvde prosedyrer og å øve på disse. Uten øving blir resultatet i en reel situasjon med reelt stress ofte dårlig.  Alle disse huskereglene jeg beskriver er laget for å assistere brukeren til å samle tankene og prioritere gjøremål i en stresset situasjon. De er også nyttige for å konkretisere prosedyrer. Denne konkretiseringen er vesentlig slik at vi kan snakke sammen om temaet på en fornuftig måte.  De er ikke ment å begrense deg som turleder. Denne artikkelen gir deg kun ett perspektiv på temaet og det finnes garantert andre måter å se på dette temaet. I alle «skarpe» yrker hvor risiko og stress kan være en del av arbeidet, benyttes ulike huskeregler for å bistå og hjelpe. Det vi har sett på i denne artikkelen må øves på for å ha god effekt. Hyppig og kortvarige øvelser er bedre enn sjeldne og langvarige øvelser. Bruk heller noen få minutter på et konkret tema og gjør det ofte.

 

Som turleder er det nyttig å ta kurs innen livredning og førstehjelp for å forstå hvordan grunnleggende ferdigheter utgjør en stor forskjell.

 

 

 

 

 

 

                    

 

Skal jeg velge kajakk med ror eller senkekjøl?

Grønlenderne hadde hverken senkekjøl eller ror på sine kajakker, men de designet også hver kajakk akkurat til den personen som skulle padle den. Hva så med oss hobbypadlere som kjøper kajakker rett fra fabrikkhyllen?

Hva er ror?
Ror er akkurat det du tror: En finne bak på kajakken som kan beveges fra side til side og presser vannstrømmen, og dermed bakdelen på kajakken, til en side. Dette er samme styremekanisme som båter og skip har brukt i nesten 2000 år. I en havkajakk styres roret oftest med pedaler og om du trykker med foten eller tærne på høyre side går kajakken til høyre. Enkelt og greit. For å generalisere kan vi si at en rorkajakk er enkel å holde på en kurs, selv i vind, og enkel å styre. Ulempene er mye større svingradius da roret hindrer leken manøvrering og det at roret sitter utsatt for skade i enden av kajakken.

 

Kajakk med ror kan du holde i rett snor opp mot vinden. Foto: Hallvard Torp.

Hva er senkekjøl?
Senkekjøl er enda enklere, men fordi folk flest bare har sett ror på båter før de prøver seg i en kajakk, forveksles ofte senkekjølen med et ror. Senkekjølen er en finne, eller kjøl, som kan felles inn og ut av et spor bak i skroget. Den kan slås ut trinnløst. Senkekjølen kan ikke vris slik som et ror, derav navnet kjøl.
Hva er formålet med denne senkekjølen? Jo, å holde kajakken på rett kurs, særlig i vind. Kjølen er litt avhengig av last og skrog for å fungere riktig. Godt designede kajakker vil vende baugen opp mot vinden om senkekjølen ikke brukes. Slår du ned senkekjølen vil kajakken vende baugen med vinden. Skal du padle på tvers av vinden kan du da senke kjølen halvveis. En senkekjølkajakk er mye mer leken og responsiv og kan i mye større grad styres med kanting og åretak. Du utvikler raskere en forståelse for hvordan åretak, strøm og vind påvirker kajakken og disse ferdighetene gir mye glede til mange padlere. Dette er ofte en stor del av motivasjonen til å padle kajakk for en senkekjølentusiast.
Senkekjølskajakken kan også holdes på rett kurs i vind, men krever mer tilvenning enn rorkajakkene, og det kan ta tid å lære funksjonen.

Kajakk med senkekjøl. Som regel styres senkekjølen ved å skyve på en liten hendel innbakt i skroget. Foto: Hallvard Torp.

-De har et poeng!
Kritikerne av senkekjøl vil mene dette er tungvint i forhold til et ror der du nesten uansett hvor mye det blåser bare kan presse litt med en tåball for å holde kursen. De har et poeng. Om du tenker å padle langt og mest rett fram, er antageligvis ror en fordel. Senkekjølkajakkene har imidlertid den fordelen at de vanligvis er mye mer lekne og svingvillige. Om du liker å snirkle deg innimellom holmer og skjær nært land, vil dette være mye enklere med en senkekjølskajakk. Kritikerne av ror vil ofte hevde at en rorkajakk er traust og kjedelig og at den har flere deler som kan gå i stykker.

Nyanser
Nå er ikke bildet alltid så svart-hvitt i virkeligheten. En dårlig designet kajakk er vanskelig å styre og vanskelig å holde på rett kurs uansett ror eller senkekjøl. En godt designet kajakk klarer seg i stor grad uten begge deler. Det finnes rorkajakker som er lekne og det finnes senkekjølskajakker som minner om godstog. Grønlenderne hadde hverken senkekjøl eller ror på sine kajakker, men de designet også hver kajakk til akkurat han som skulle padle den. Jeg husker en kamerat som hadde en NDK Pilgrim der senkekjølen var blitt ødelagt og han brukte den i flere år uten problemer selv i sterk vind. Han var nok heldig med vekten i forhold til skroget, men det vitner likevel om en godt designet kajakk.

Noen eksempler
Det kan være nyttig å vite litt om hva de ulike produsentene tenker om kajakkdesign. To eksempler jeg kjenner til fra senkekjølleiren:

  • NDK kajakker er ofte veldig nøytrale med en tendens til å vende opp mot vinden. De kan gjerne padles uten å bruke senkekjølen.
  • P&H kajakker er helt avhengige av senkekjølen. De er vanskelige å få til å gå med vinden dersom senkekjølen ikke virker. Produsenten hevder dette gir fordeler i forhold til fart og manøvrerbarhet.

Jeg kjenner ikke like godt til produsentene av rorkajakker, men jeg har selv en godt fungerende rorkajakk i Rockpool Taran. Den er leken og manøvrerbar, men kan samtidig gå snorrett i sterk vind takket være et godt ror.

Kajakker med både ror og senkekjøl
Hva så med kajakker med både ror og senkekjøl? Dette blir som regel et kompromiss mellom de to ytterpunktene, men jeg har prøvd kajakker som har klart å lande midt mellom og der du kan bruke roret når du skal holde kursen og ta det av om du skal leke deg i brenninger eller bare kose deg med å snirkle deg innimellom holmer og skjær.

Oppsummering!
Jo raskere kajakk du vil ha, jo mer avhengig blir den av et godt ror. Jo mer leken kajakk du vil ha, desto viktigere blir det at den ikke har ror.

Snart juleferie: Fisk juletorsken!

Har du aldri fisket fra kajakk? I en padlers fiskemetoder inngår nok ikke agnfiske som det mest brukte, men vi slår her et slag for metoden fordi den er enkel, krever lite utstyr, og ikke minst, det er veldig spennende hva som biter på. Her får du konkrete tips til hvordan å lykkes som agnfisker, både med fiskestang og sniksnøre!

Sniksnøre i hardplast. 200 m utgaven. Hardplasten er noe tyngre og kommer utstyrt med lodd. Komplett pakke. Foto: Tore Njøten.

Sniksnøre
Blant ferdige fiskesett som fungerer på kajakktur er nok sniksnøre en av de enkleste du kan kjøpe. Prinsippet er enkelt: du har et flyteelement, til dette er det frestet et snøre med kroker og på krokene henges agnet. Du setter sniksnøret ut i starten av padleturen din, padler så videre og trekker det på retur 2-3 timer senere. Sniksnøret du kjøper kommer i flere utgaver: du får snøre med 100 meter og 200 meter lengde. Jeg vil påstå at fra kajakk er utgaven holder det i massevis med 100 meter snøre. Dette fordi at å sitte i kajakk og dra opp 200 meter snøre med fisk i enden, lett gir krampe i armene. Flyteelementet kommer i en hardplast-utgave, eller det kan være et lett flyteelement innpakket i plast. I enden er det oftest 4-5 kroker og et feste for ett lodd. På med agn, hive ut og la tiden jobbe. En hendig og enkel innretning, som kan gi overraskende mye fangst!

Fordeler med sniksnøre
Det er mange fordeler med sniksnøre. Det svært enkelt i bruk. Flyteelementet kommer i sterke farger som gul og rød, slik at det vises godt når det ligger i sjøen. Og du kan lage det selv, der flyteelementet kan være for eksempel en plastdunk. Du kan få mange fisker på kort tid, og det uten at padleturen blir til en fisketur!

Ikke la sniken stå for lenge i sjøen. Det finnes fisk der nede som utnytter situasjonen fullt ut! Foto: Tore Njøten.

Kroker på dekk
Det er et par ting du må tenke gjennom når man bruker snik på padleturen. Tross for sin beskjedne størrelse, kan det likevel ta mye plass. Avhengig av hvordan du pakker kajakken for padleturen, så er det ikke alltid ønskelig med en snik med kroker på kajakkdekket særlig ikke om du har annet liggende der.

Finne sniken igjen!
En utfordring er synligheten på sniksnøret når du skal tilbake og hente (eventuell) fangst. Selv med skarpe farger kan sniken være overraskende vanskelig å oppdage fordi man sitter så lavt i kajakken og sniken kan ha forflyttet seg mens du var på padletur. Er det bølger og strøm så er det håpløst. I mørket nesten umulig. Jeg har eksperimentert med refleks og lyskilde på flyteelementet, men uten at det hadde stor effekt. Du må komme rett på for å finne den.

Fiskestang
Fiskestangen kan også brukes til agnfiske fra kajakk. Lag et oppheng med agn og søkke, slippe agnet på ønsket sted relativt nært land, padle så til land og ta lunsj mens settet lokker inn fisk.

Hvem biter på?
Agnfiske er tilpasset bunnfisk, som torsk, lange og brosme. God matfisk alle sammen. Sniken er også, dessverre, populær blant alt av småhai. Pigghå, småflekket rødhai, svarthå og så videre. Mange av dem er fredet og truet. Vær derfor så skånsom du kan når du tar dem av. En tang er uvurderlig hjelp, så ha den gjerne med i kajakken når du skal fiske med agn.

Denne flotte torsken beit på da reke ble brukt til agn! Foto: Laila J Reigstad

Hvilket agn bruker man?
Du vil i utgangspunktet ha noe som lukter, som sitter godt på kroken og som «alle» der nede i dypet vil ha. Fete, oljerike fisker, som sild og makrell er sikre kort, men også reker og blåskjell er bra. Utover det kan du stort sett bruke hva som helst av fisk. Mange arter er utpregede agntyver så under snikfiske må du regne med at du vil dra opp snøret og finne en tom krok! Det er den del av gamet.

Hvordan feste agnet?
Agn må festes godt. Kroken gjennom skinnet, eller pakk det inn med netting ol. Alt for at det ikke skal være lett å stikke av med maten.

Makrell er nummer 1 til agn! Agnet må henge godt fast, og merk at makrellen er surret fast på krokene. Foto: Tore Njøten.

Årepose til å dra opp storfisk!
Vanligvis fungerer det å trekke opp snøret, legge alt i sittebrønnen, så komme seg inn til land for å rydde og gjøre opp fangsten, men skulle du være så heldig å få stor fisk, ja da har du en tung jobb foran deg bare å få fisken opp i kajakken. Sittende i kajakken er det ekstra tungt å dra opp i forhold til om du står oppreist i en båt. Jeg bruker ofte åren, påmontert årepose, som utrigger for ekstra støtte når jeg drar opp krevende sett. Da kan jeg sette meg opp på dekk, med en fot sittebrønnen og en i sjøen. Da får jeg en bedre arbeidsstilling og kan bruke sittebrønnen som oppbevaring av fangst og redskap. Jeg bruker denne varianten når jeg trekker garn fra kajakken. Sette seg så oppå garnet med bena på utsiden, padle rolig til land og rense, rydde der.

Ha orden i sysakene
Alt må være klart før du drar på padleturen. Du egner krokene på land, fester settet på kajakkdekket eller et annet sted du enkelt kommer til det. Alt med agnfiske er lett når alt på stell.

Merking
I Høstingsforskriftens paragraf 66 står det at redskap som står i sjøen skal ha minst ett vak, altså blåse, flyt eller dobbe, og denne skal være tydelig merket med eierens navn og adresse. Det betyr at du må merke flyteelementet på sniken din.

Den evige spenningen!
Det som gjør agnfiske så spennende er at du aldri kan vite sikkert hva du får. Du blir kjent med hva som er av småhai i norske farvann og du tilegner deg ny kunnskap og hva som fungerer best på ditt sted. Utforsking, prøving og feiling er en del av pakken. Finn ut hva som passer deg og din stil. Tar du med sniken, eller klarer du deg med stang?
Skitt fiske!

 

Padling i Ukraina: -For en gjestfrihet!

Vi ville reise så langt øst som Ukraina og få med oss så mange land som mulig fra det gamle Jugoslavia på veien vestover. Og vi ville padle mest mulig, både på hav, innsjøer og elver og nyte naturen underveis. 1.juni satte vi kurs østover mot Nynäshamn hvor vi tok båten til Latvia. Herfra kjørte vi til Litauen, Polen og så inn i Ukraina. Vi har selvsagt padlet i disse landene også, men nå skal det handle om padling i Ukraina.

Var spente ved grensen
Rett skal være rett, vi var litt spente da vi sto ved grensen til Ukraina. Vi vet jo at det er uroligheter der, at det er noen få som snakker engelsk og at vi kan ikke russisk. Vi klarte heller ikke å lese kyrillisk, og vi hadde knapt med reiseinformasjon. Men trenger man det? Vi hadde jo huset med oss og trengte bare et vann å padle i.
Lengst Nord-vest i Ukraina ligger Shatsky National Nature Park, som rommer mange innsjøer. Svitiaz Lake er omtalt som «one of the seven natural wonders of Ukraine», som hørtes ut som et perfekt padlested. Vi fant fort ut av at Ukraina har en annen oppfatning av camping enn det vi har. Det finnes ingen campingplasser, men leirplasser hvor folk kan sette opp telt, tenne bål og slappe av. Vi fant et sted ved vannet, og både kajakkene og bobilen var en attraksjon for lokal befolkningen.

Øvde på kameratredning
Litt skuffet over naturen (innsjøen var bare et stort vann med en liten øy langt unna) bestemte vi oss for å kombinere padling med et besøk i byen, før vi padlet over speilblank sjø til øyen, som hadde vakker natur. Vi brukte også muligheten til å øve oss på kameratredning, siden vi nå hadde med oss to allround kajakker i stedet for våre havkajakker vi ellers padler i. Godt å være trygg på det, siden vi ikke hadde peiling på hvordan elvene i Ukraina er.

Vi tillot oss til å bruke tid på å bli litt kjent med Ukrainas kultur og befolkning, før vi skulle utforske landet og finne en elv å padle på. Selv om vi ikke snakket samme språk, så kom vi langt med kroppsspråk og noen få ord engelsk. For en gjestfrihet og hjertevarmende folk! De var lutfattige, men likevel fikk vi mat i gave av forskjellige mennesker som ønsket oss velkomne. Vi følte oss rask trygge og klare til å utforske mer.

Vakre Dnestr som renner gjennom Ukraina og Moldova og munner ut i Svartehavet. Den er 1.352 km lang og renner gjennom det østeuropeiske slettelandet, nær Karpatene. Vi møter ingen mennesker mens vi padler nedover elva og nyter stillheten og det vakre, frodige landskapet.

Stor og interessant elv
Vi studerte Ukraina på Google maps og fant en stor elv som så interessant ut, Dnestr. En lang, bråkete grusvei førte oss til Luka, et bittelite sted ved Dnestr elva hvor Buffelo Camp holder til. Dette er et nytt sted som har spesialisert seg på kajakkturer og rafting nedover Dnestr. Heller ikke her snakket de engelsk, men med hjelp av Google translate klarte vi å gjøre oss forstått. På campen hadde de et kart over elven med oversikt over mulige campingområder. Vi pakket kajakkene våre med telt, mat og drikke og begynte vår tur nedover elven.

Vannstanden i elven var høy, så det ble en behagelig padletur, uten noen utfordrende stryk. Dermed kunne vi nyte det vakre, frodige og grønne landskapet, og se noen pittoreske bygder ved elvebredden. Etterhvert kom Dnestr Canyon til syne, som strekker seg over 250 km og er av kalkstein. Her teltet vi i en liten bygd kalt Khmeleva.

Vårt overnattingssted i Shatsky. Mens vi nyter roen og lager mat, får vi besøk av storken som ikke er redd oss i det hele tatt.

 

Hjertevarme Ihor og Olena
En middelaldrende mann Ihor, sto ved elvebredden og vinket oss på land. Vi skulle overnatte i hagen hans hvor han hadde plass til noen telt, hadde en bålplass og et campingbord. Ihor har bodd her hele sitt liv, sammen med moren sin Olena, en staut gammel dame, dårlig til beins, men fortsatt hardtarbeidene ute på jordet.

Begge var hjertevarmende og gjorde alt for at vi skulle føle oss hjemme. Ihor viste oss stolt rund i bygda, hvor vi smakte på fersk honning. Han viste oss også hvordan han melket geitene sine. Vi smakte på grønnsakene rett fra jorden og drakk hjemmelaget honningvin. Selv om vi snakket hvert vårt språk, så tilbrakte vi hele kvelden sammen ved bålet og skravlet i vei.

Morgenen etterpå kom mor Olena med en gave til oss. Mens vi pakket sammen telt og lastet opp kajakkene, hadde hun laget god Ukrainsk frokost til oss, som besto av kokte poteter rett fra jorda med dill, løk og stekt egg fra hønsene hennes, og et glass vodka. Noe annet å våkne opp med enn kaffe og knekkebrød. For høflighetens skyld smakte vi på en slurk vodka, og klarte heldigvis å overbevise henne om at padling og alkohol ikke er en god kombinasjon.

Fantastiske Buffalo Camp ved elvebredden i Luka. De har spesialisert seg i rafting og kajakk padling ned Dnestr elva og kan være behjelpelig med transport. Her er det mulig å leie en hytte eller sette opp telt. Bobiler var de nok ikke vant med, men siden vår er så pass liten, klarte vi å finne en plass likevel.

Overveldet av natur og folk
Varm i både kropp og hjerte fortsatte vi padleturen nedover Dnestr. Det var ingen flere bygder å se, bare oss i den vakre naturen. Dette var balsam for kropp og sjel. Etter noen timer padling på elven kom vi til to gamle vannrør som var bygd over elven. På campen fortalte de oss at vi heretter skulle se en gammel ødelagt bro hvor elven ble bredere. Her måtte vi være på utkikk etter et lite leirsted hvor vi kunne gå i land.

 

Her bor Ihor sammen med sin mor Olena, to av Kmelevas 442 innbyggere. De er selvforsynte med egne grønnsaker, høner og en geit. De mener at livet er hardt og de klarer så vidt å holde hodet over vann. Likevel deler de det de har med oss, og vi nyter ferske grønnsaker og geitemelk.

På grunn av språkutfordringene tok det litt lengre tid for oss å finne riktig sted (avstandene stemte ikke helt), men vi fant frem til slutt. Her ble vi hentet av noen som kjørte oss og kajakkene trygt tilbake til Buffalo Camp. Etter et enkelt måltid og en deilig dusj, satt vi oss ved elvebredden med et glass vin og nøt solnedgangen, fortsatt overveldet over både naturen og den varme velkomsten av folket.
Dagen etterpå kjørte vi videre vestover, mot Danube delta i Romania.
Et nytt padleeventyr ventet på oss!

____________________________________________________________________

Vi har et helt fantastisk land når det kommer til padlemuligheter og naturskjønne og unike lokaliteter! Samtidig hører vi stadig om padlevenner som har vært på padleturer i utlandet og kommer hjem med begeistring i stemmen og hundrevis av bilder. Artikkelen over om padling i Ukraina er en av disse artiklene.
HER Får du inspirasjon til padling på GUDENÅ i Danmark!

Turen ned Gudenå kan gjøres på 5 dager, da får du nyte alle aspekter av den varierte elven, som tar deg med gjennom regnskogaktige områder, gjennom byer og forbi puber, og gjennom sluser! Foto: Stein Samnøy.

Lyssetting av kajakk på mørkepadling. Slik gjør du det!

Hva sier egentlig Sjøveisreglene (Forskrift om forebygging av sammenstøt på sjøen) om kravene til lanterneføring på kajakk? På oppfordring sendte Sjøfartsdirektoratet hvilke regler i Sjøveisreglene som særlig omhandler oss kajakkpadlere når det kommer til å være synlig. En kajakk omfattes av Regel 25 og 43 i Sjøveisreglene.

Regelverket
«Regel 25 Fartøy som blir rodd»:
«Et seilfartøy på mindre enn 7 meters lengde skal, hvis praktisk mulig, vise de lanternene som er foreskrevet i denne regel (rød lanterte på babord, grønn lanterne på styrbord. Red. anm). Hvis det ikke gjør det skal det ha klart for hånden en elektrisk lykt eller en tent lanterne med hvitt lys som skal vises i så god tid at sammenstøt forebygges».

«Regel 43 Små fartøy»:

«Et fartøy som bli rodd som i henhold til Regel 23c eller 25d, bare fører eller viser en lanterne med hvitt lys, skal når det nærmer seg andre fartøy eller det ser andre fartøy nærme seg, manøvrere med forsiktighet, gå med redusert fart og om nødvendig stoppe farten. Slike fartøy skal holde godt av veien for andre fartøy».

Med dette i bakhodet går vi gjennom bruk av ulike lykter, og plassering av reflekser, plassering:

I praksis: når du skal lese kart
Har du et hvitt kart foran deg på dekket og skal kikke på dette underveis i mørkepadlingen, så er det fint med et hvitt lys, men det vil redusere nattesynet ditt for noen minutter. Det kan derfor være smart å ha en hodelykt med rødt lys istedet. Da kan du lese kart og samtidig unngå å bli blendet. Vær imidlertid oppmerksom på at alt som er skrevet eller merket med rødt i kartet vil bli usynlig når vi benytter rødt lys. Hvitt lys fra for eksempel en hodelykt trenger ikke by på store problemer, fordi man ikke kikker så ofte på kartet. Man kan også skjerme lyset med hånden når man lyser ned på kartet.

 

Snø på mørkepadling er eksotisk! Legg merke til hvit lanterne, hodelykt klar på hodet, reflekser på årene, vesten og armen. Og nedsnødd kompass på fotografens kajakk! Foto: Laila Reigstad.

I praksis: bli sett med refleks!
Lys og lanterne er viktig, men reflekser kan være vel så viktig. Med refleksene blir du nemlig synlig på flere hundre meters avstand, og kan bli sett lenge før du tror at du er sett. Plasser refleksene smart. Reflekser på vesten bør være høyt oppe slik at de ikke forsvinner dersom du padler i bølger, eller om du velter og ligger i sjøen. Kanskje fungerer det med refleks på lue og hjelm, eller bruke en reflekslue. Videre er reflekser på årebladene smart siden de beveger seg og vil skape oppmerksomheten til de som ser de. Og så er det lurt å feste reflekser på selve kajakken. Padlere som bruker refleksvest utenpå padlevesten viser veldig godt.

I praksis: bli sett med lykt!
En ting er at du ser andre fartøy, lykter, fyr, broer, bydeler, RIBer og Danskebåten, men spørsmålet er alltid: Ser de deg? Som kajakkpadler bør du alltid gå ut ifra at båtene ikke har sett deg, og det gjelder virkelig ved mørkepadling. Det er få båtførere som i det hele tatt tenker på at det er kajakkpadlere ute etter mørkets frembrudd! Så du må gjøre deg synlig. Og det både forfra og bakfra. På samme måte som småbåter, forplikter kajakker å føre lys, fra solnedgang til soloppgang. Som du ser i Regel 25 over, så er det ikke påbudt med røde og grønne sidelanterner, men du «skal ha klart for hånden en elektrisk lykt eller tent lanterne med hvitt lys som skal vises i så god tid at sammenstøt forebygges». Du skal altså ha klar en tent, hvit rundtlysende lanterne, eller en elektrisk lykt/lommelykt.

I praksis: lommelykt lite egnet!
For padlere er det lite egnet å hente frem en lommelykt, både fordi at en båt kan komme raskt mot deg (for eksempel en RIB eller vannscooter) mens du sliter med å huske om lommelykten lå i dagluken, i lommen i vesten eller i en tørrpose somewhere. Og samtidig kommer du kanskje til å kludre med hanskene, som innimellom må av for at du skal få åpnet dagluken eller lommen på vesten. Og har du en lommelykt liggende permanent i vesten, så er det ikke sikkert den fortsatt har batteri som virker, eller kanskje den har rustet og er ødelagt etter sist du øvet redning uten at den ble skylt i ferskvann etterpå.
Og finner du lommelykten, men situasjonen fordrer at du må padle, ja så må du bruke tid på å feste lommelykta på dekket slik at den fortsatt lyser dit den skal og ikke inn i baugen av kajakken eller inn i det andre du har liggende på dekket din. Du kan også padle mens du holder lykten med munnen, men da kan du plutselig verken snakke eller rope til de du padler sammen med, noe som går ut over gruppedynamikken.
En rundtlysende hvit lanterne på bakdekket sparer deg for alle disse eventualitetene med lommelykten og er løsningen både for å oppfylle regelverket med belysning, og for å bli sett.

I praksis: hvit, rundtlysende lanterne
Den hvite rundtlysende lanternen er veldig praktisk for oss som padler. Den festes på bakdekket og du blir synlig bakfra. Lanternen festes enten ved å skru dens feste inn i skroget, eller ved å skru dens feste til en treplanke eller lignende, som du så igjen fester under strikk og stropper bak sittebrønnen. Det finnes lavere stativ med sugekopper som sitter godt på glassfiber- og glatte plastkajakker. Du kjenner sikkert også til at det finnes lykter der det er magnet bakpå lykten, slik at du legger en magnet under dekket i bakluken din sånn at de to magnetene møtes og lykten henger fast. Dersom du gjør det på denne måten og du har en kajakk med banan/rocker-form (for eksempel en NDK Romany) vær oppmerksom på at da forsvinner både lykt og lyset fra den når man ser kajakken rett bakfra. Du har altså montert lykt, men du ses ikke på grunn av skrogets form. I tillegg vil lanterner som er plassert så lavt ikke gjøre deg særlig synlig dersom du padler i bølger. Disse hvite rundtlysende lanternene bør derfor monteres på et høyt stativ, eller et teleskopstativ, da er du synlig uansett skrogform, og i bølger.

En meget synlig og munter gjeng på mørkepadling, der alle sprudde sin hodelykt opp på maks styrke. Padler nummer to fra venstre har hodelykt med 200 lumen. Foto: Laila Reigstad.

I praksis: ta med en god hodelykt!
Hodelykt er noe av det viktigste du må ha med på mørkepadlingen. Dersom det blir en velt så må man kunne lyse opp området slik at den i vannet ser både kajakken og åren, og gjerne andre saker som lå på dekk og som løsnet ved velten. Å ligge og kave i sjøen i mørket gir heller ingen god følelse. Dersom noen må i land i mørket så er det viktig å kunne lyse opp svaberget slik at man finner et sted det er mulig å gå i land, og for å trygge landstigningen. Og ikke minst, trenger dere hjelp og noen skal finne dere, så er det lettere å bli sett når området er opplyst.
Om man skal padle med hodelykten tenkt, er et omdiskutert tema. Mange mener man blir blendet av medpadlernes lykt, at alle mister nattesynet. Andre mener at alle bør ha lykt når man padler slik at man er synlig. Permanent bruk av hodelykt på mørkepadling er kanskje en smakssak. Som ansvarlig for utallige mørkepadlinger i områder der det ikke bor noen og der det er få lykter å orientere seg etter, er det min erfaring at det svært lett å telle at alle padlerne er med dersom alle har lykt. Da er man også synlig umiddelbart dersom det kommer en båt rundt en holme og rett mot kajakkflokken.
Med hvit rundtlysende lanterne på bakdekket og hodelykt som lyser fremover, er du synlig både forfra og bakfra!

I praksis: Vanntett, ekstra batteri og lumen
Det finnes veldig mange gode hodelykter å ta med seg, og de fleste holder det de lover, inntil det begynner å bli kaldt i lufta og de blir utsatt for sjøsprøyt eller kommer helt under sjøen ved velt. Gå derfor for noe som er vanntett, selv om det koster. Heller det enn å kjøpe flere lykter som blir ødelagt fordi de ikke er vanntette. Sjekk at du har fulladet batteri får du går hjemmefra. Og nevner også kort her at mørket på havet sluker lyset i hodelykten din. En lykt med 200 lumen i styrke vil bare forsvinne. Skal du skaffe deg lykt til mørkepadling, uansett om du vil bruke den hele tiden eller ei, så anbefales lykt fra 800 lumen og oppover, og en som du kan regulere styrken på. Lykter med 2-3000 lumen er ikke noe man skal lyse rundt med i en gruppe på padletur, men heller ha tilgjengelig dersom noe skulle skje. Ikke alle i padlegruppen trenger å ha med lys av denne styrken.

Hodelykt eller ei, husk at du på mørkepadling må bruke lys for å bli sett, kanskje mer enn for å se.

 

Slik gjør du Gudenå, -Danmarks lengste elv!

Kan flate Danmark virkelig by på en elv med noe tak i? Stein Samnøy og de 8 andre padlerne i følget brukte 5 dager på turen, altså drøye 3 mil om dagen og forteller om en variert elv der det til tider føltes som man var langt ute i villmarken!

Fra sør til nord
Gudenåen renner fra sør mot nord. Her har du et kart over alle steder det er verdt å kjenne til slik at du kan føle med når Stein Samnøy guider oss langs elven der både elvebredde, butikker, vegetasjon, sluser, campingplasser og bussetrasnporter er inkludert.

Gudenåen starter i Tørring og ender i Randers fjord. Turen går over 155 kilometer og inviterer til 5 dagers padleturer! Skisse: Silkeborg Kanocenter (modifisert)

Etappe 1: Tørring til Voervadsbro
Starten på Gudenå er tre små oppkommer 65 meter over havet i naturvernområdet Tinnet Krat, som ligger nær Vejle. Noen få hundre meter fra kildene ligger vannskillet. Her begynner Gudenåen å renne nordøstover. De som padler hele Gudenå starter i byen Tørring, som er drøye 10 kilometer fra kildene, noe som resulterer i en padledistanse på rundt 155 kilometer Stein Samnøy fra Bergen var med i en gruppe på totalt 9 padlere som padlet hele elven i sommer. -Mellom Tørring og Klostermølle er det begrensninger på hvor mange som kan padle gjennom per uke fordi at også dette er et landskapsvernområde, begynner Stein. Bare 50 personer får passere gjennom hver uke, og man trenger et seilasbevis for å gjøre det. Det er derfor viktig å være ute i god tid å kjøpe dette beviset, som koster rundt 80 danske kroner, og kjøpes www.sejlaspaagudenaaen.dk. Mellom Tørring og Klostermølle kan man bare padle mellom klokken 9 og 18, det er ikke lov å spille musikk på turen og man må såklart overnatte på campingplassene.
En bekk i en allé!
-Starten på Gudenåen ved Tørring var nesten som er bekk å regne, forteller Stein. Det var veldig smalt og vi padlet gjennom områder med mye siv. Dette endret seg etter en stund og vi kom inn i et område med sterk strøm med skarpe svinger. Der fikk vi litt teknikktrening. Det var andre som padlet kano der. Vi så at de hadde problemer med manøvrering i disse områdene med strøm, men i havkajakk var det ingen problemer.
15 meters fall!
I løpet av turens første dag fra Tørring til Voervadsbro padlet Stein og vennene nedover 15 høydemeter, og teltet slås opp 30 meter over havet på en enkel campingplass. Fra Vestbirk til Voervadsbro faller elven 2 meter per kilometer, noe som gir både fart og lyd. Denne første dag, pluss dag to, så er de dagene på turen med størst reduksjon i høydemeter. Man har også en sluse i vente lengre ned!

Innimellom flyter Gudenå gjennom løvskogsalleer! Det er kort vei til byer og butikker, men det føles ikke slik! Foto: Stein Samnøy

Etappe 2: Voervadsbro til De små fisk
På turen nedover Gudenåen padler man gjennom 67 vann, i ulike størrelser. Mange av disse vannene er blitt til fordi man gjennom årenes løp har demmet opp elven for å kunne utnytte vannkraften i møller. De fem største vannene ligger 20 til 23 meter over havnivå. Alle disse vannene gjør at det er mye stillestående vann i Gudenå, noe som igjen gir rikt dyre og planteliv i elven. -Det var mange vann å padle over, og får man motvind så blir det tunge kilometer, fortsetter Stein.
Overbæring ved mølle
-Det var også en mølle ved Klostermølle og der må man bære over et kort stykke, opplyser Stein. Dette er heldigvis tillaget ved at det står traller til kajakkene slik at man triller heller enn bærer! Det hele er veldig godt tilrettelagt, langs hele Gudenåens trasé.
Himmelbjerget og Julsø
-Til tider gikk elven gjennom tett løvskog på begge sider, og med løvtrær hengende over elven slik at det dannet seg en veldig idyllisk grønn allé med svært stillegående vann, fortsetter Stein. På dette strekket mellom Voervadsbro og De Små Fisk padler en over innsjøen Julsø. Her er det trafikk med motorbåter. Vi hadde lunsj ved Himmelbjerget. Her er det mulig å kombinere padlingen med å gå fottur opp på Himmelbjerget. Turen tar cirka 40 minutter hver vei. Da vi nærmet oss overnatting dag 2 «De små fisk», dukket det opp vanvittig flotte villaer helt nede til elvebredden. Siden det var juli og nesten 30 grader i luften så var omtrent alle i villaene ute og grillet. Vi var begynt å bli sulten, og fjaset litt om at vi bare burde padlet bort til en av bryggene ved villaene og invitert oss selv på grillmat og vin!
Overnattingen
Overnattingen ved bredden av De Små Fisk var på en campingplass med store flate gressplener. Her var flott tilrettelagt med toaletter, vann, benker og bålpanne. Det var ganske mange andre padlere, mest kanopadlere, men ikke følelse av trengsel.

Det er hele 67 vann langs Grudenåens løp. I godt vær er det ren idyll, men i motvind kan de store innsjøene bli krevende. Samnøy anbefaler derfor kajakk heller enn kano. Foto: Stein Samnøy/privat.

Etappe 3: De små fisk, via Silkeborg, til Kongensbro
-På vei mot Silkeborg padler man inn i en skog, med høye trær på begge sider av elven, forteller Stein. Rett før Silkeborg kommer man under en bro, og deretter bærer det inn i byen med barer og restauranter på begge sider av elven. Kontrasten til starten på dagens etappe er stor!
Kammerslusen
I Silkeborg kommer man så til Kammerslusen. Den ble laget for 102 år siden og brukes i dag stort sett til kanoer og kajakker. -Vi var 9 kajakker inne i slusen og da var den nokså full, husker Stein. Etter Silkeborg utvider elven seg.
Overnatting
Denne kvelden slo vi opp teltet på Kongensbro campingplass, og like ved siden av ligger Kongensbro Kro. Denne hadde vi fått anbefalt å besøke, og det var virkelig god mat! Husk å bestille på forhånd for her kan det bli fullt.

Man er aldri langt fra folk og veier, men her fikk man virkelig villmarksfølelsen. Det er som om man padler helt alene på en øde elv!

-Stein Samnøy-

Etappe 4: Kongensbro til Bamsebro
På denne etappen padler man på Tange sø. Dette er Danmarks største kunstige innsjø og utgjør 5,4 kvadratkilometer. Innsjøen er veldig flott, og er en lang etappe. -I nordenden av Tange Sø var det en bukt på venstre hånd, husker Stein. Der gikk vannet hvitt på grunn av sidevind. På disse store åpne sjøene kan det være utfordrende om man får vind og bølger imot.
Overbæring

-I enden av Tange sø kom vi til en ny overbæring. Det var ved demningen ved kraftverket Tangeverket, der fallet er på hele 10,5 meter. Her lå det store kajakktraller klar til bruk, med plass til to kajakker i hver tralle. Denne forflytningen gikk derfor raskt, selv om det er noen hundre meter i forflytning. Etter Tangeverket padlet vi gjennom den lille byen Bjerringbro, og her er det muligheter for påfyll av proviant og fint og ta en liten pause.
Overnatting
Vi sov i telt på Bamsebro Camping. Denne var annerledes i forhold til de tidligere campingplassene, da det her er butikk, ordentlig kjøkken, og dusjer.

Der man må ut av elven for å passere kraftverk eller lignende er det tilrettelagt med vogner til å trille de fullpakkede kajakkene i. Her er det traller med plass til to, noe som gjør at du sparer tid på overbæringene. Foto: Stein Samnøy.

Siste etappe: Bamsebro til Randers by
Etter Bamsebro er elven bredere og her merket vi at vinden tok, fortsetter Stein.  Padlingen går gjennom kulturlandskap med dovne kuer og sauer langs elvebredden. Rundt havveis mellom Bamsebro og Randers ligger Langå. -Dette var siste stopp for de to i padlegjengen som hadde leid kajakker i Tørring, forsetter Stein. Utleier ønsker ikke at man tar kajakkene inn til Randers.  Etter å ha levert kajakkene i Langå, tok noen av våre medpadlere toget tilbake til Bjerringbro der vi hadde parkert bilene. I sesongen 25.06 til 07.08 går det gratis «motstrøms buss» mellom Tørring camping og Klostermølle, en buss som stopper på camping og rasteplasser langs elven. Jeg har inntrykk av at disse leiekajakkene var av helt ok kvalitet, og det er jo spesielt viktig når man på turen skulle krysse større vann og det var motvind. Og så ankom vi målgangen, som er den blå bro i Randers. Det var en god følelse og ha padlet Gudenåen og ha nådd målet, men samtidig er det alltid litt vemodig at turen var over.

Målet er nådd! Gudenåens sluttpunkt regnes som den blå bro i Randers! Foto: Stein Samnøy/privat.

Randers Fjord
Det må hele tiden mudres ved Randers, da Gudenåen fører med seg sand og mudder som ellers ville dannet et stort delta utover i Randers fjord og hindret aktivitet i havnen og seilasen ut og inn av byen. Randers fjord er en smal fjord med 30 kilometers lengden. Den er spesiell i form av at den mates med ferskvann fra Gudenåen, samtidig som det ved vind fra øst kommer mye saltvann inn via den smale fjordåpning ved havet. Det er derfor ikke så lett å si hvor elva slutter, og havet begynner! Uansett, slutten på padleturen i Gudenå regnes som den blå bro i Randers!

Overlevd siden istiden!
Naturvernområdet Tinnet Krat, der de tre kildene til Gudenå ligger, har en av Danmarks tetteste konsentrasjoner av kilder. Svær interessant er at noen av kildene har vann som holder samme temperatur året rundt. Det er temperaturer på 11-12°C, noe som har medført at en samling av dyr og planter har overlevd her siden istiden!

Turen ned Gudenå byr på noen overbæringer, som går lett på grunn av det tilrettelagte underlaget og flytebryggene. De fleste steder er det også vogner til kajakkene, som gjør overbæringen enda lettere. Foto: Stein Samnøy

Turtips!
-Byr på litt logistikk ved bruk av egen bil og kajakker.
-Bilen kan settes i Tørring.
-Vi padlet fra klokken 9 til klokken 19 de to første dagene og frem til ca. 17.00 hver dag, da inkludert lunsjpause og som regel to korte stopp utenom det. Dette ble jo lange dager, så en anbefaling er å bruke litt lengre enn våre 5 dager, så får man kanskje sett litt mer underveis, selv om det gikk helt greit slik vi gjorde det.
-Starten på elven fordrer at du har handlet når du starter turen. Såklart er det mulig å finne butikker litt unna elven, men det føles mer som en padletur om man har mat med for de første dagene og slipper å gå opp i småbyer «hele» tiden. Det er butikker ved elvebredden i Tørring, Silkeborg, Bjerringbro og Ry.
-Bestem datoer tidlig slik at dere får kjøpt seilasbeviset til ønsket dato.
-Jeg anbefaler å ha med egen kajakk, selv om det er fullt mulig og leie både kano og kajakk. Det finnes mange utleiefirma.

Hvem anbefales turen til?
Dersom en ønsker og padle hele strekket slik som vi gjorde må en nok ha padlet litt på forhånd, da våre strekk pr dag lå mellom 20-35 kilometer.

Dersom en ønsker og padle med barn kan to altarenativer være:
1) Padle første strekket Tørring til Klostermølle, med overnatting på Vestbirk camping.
2) Padle Bjerringbro til Randers, med overnatting på Bamsebo Camping.

HER får du mere informasjon, og her kjøre du seilasbeviset til første del av Gudenåen!

HER kan du lese om en annen tur på Gudenåen!

Russiske elver er heftige! Les HER om norske Mariann Sæther som ble første kvinne ned flere av Russlands elver!

Elvepadling i Russland inneholder mange aspekter! Foto: Mariann Sæther.

 

Padling langs Costa Brava i Spania!

Vi duver opp og ned og frem og tilbake på tunge havdønninger, som enda ikke har lagt seg helt til ro etter en dag med kraftig vind. De bryter mot skarpe og spektakulære klippeformasjoner, og skaper returbølger vi ikke helt finner ut av før etter en time i kajakken. Men av og til glir vi inn gjennom trange sund og mellom små holmer og skjær, som gir et kjærkomment pusterom og ro til å tørre å slippe åren for å fotografere.

Cap de Creus
Målet vårt er å padle rundt Cap de Creus, det største, beskyttede naturreservatet i Catalonia i nordøst Spania, ikke langt fra grensen til Frankrike. Hadde vi satt kursen nordover hadde vi endt i nabolandet i løpet av et par timer, men denne gangen er det den unike parken mot øst som skal utforskes. 30 kilometer i kajakk langs en variert og ubebodd kystlinje, med fantastiske klippeformasjoner og natur, er som medisin for kropp og sjel etter et par dager med travle flyplasser, store byer, tett trafikk og mye folk.

Pau Calero viser oss en plansje med de mest vanlige fiskeslagene i området, mens vi sitter i kajakkene dypt inne i en grotte.

Vind og grotter
Dagen før padlet jeg fra den lille, spanske byen Llanca til inngangsporten til Cap de Creus, Port de la Selva, sammen med Pau Calero, guide og gründer av selskapet SK Kayak, som både har utleie av kajakk og tilbyr guidede turer på denne delen av spanskekysten. Dagens tur skulle altså ta oss til inngangsporten til Cap de Creus, og skulle være en rolig tur på knappe to timer. Denne dagen gikk det ikke etter planene! Turen utviklet seg til en kamp mot vinden, som kom som sluppet ut av en sekk etter en halv times padling. Jeg skal ærlig innrømme at jeg var ganske utslitt da vi gled opp på stranden og inn på trygg grunn i sentrum av Port de la Selva. Men på tross av en strabasiøs tur fysisk sett, fikk jeg oppleve flott natur, mange små, vakre strender og turer inn og ut av grotter. En natts søvn og i morgen starter turen rundt klippekysten Cap de Creus!

Speilblank start!
Da jeg dro fra gardinene på mitt hotellrom i Hotel Porto Cristo neste morgen, visste jeg at denne dagen kom til å bli helt annerledes enn gårsdagens vindfulle etappe! Sjøen utenfor Port de la Selva var som et speil. Solen skinte fra skyfri himmel og temperaturen hadde allerede krøpet over 20 grader, på tross av at vi fortsatt befant oss godt inne i mai måned. Drømmedag! Denne dagen var det Marc Martin Alcober som skulle guide meg trygt avgårde.


Mark på vei ut av et av mange trange sund på turen rundt Cap de Creus.

Ubebodd reservat
Det er en herlig følelse å gli ned i en trygg og stødig kajakk og vite at du skal oppholde deg i ubebodd natur de neste 6-7 timene. Det går vel og merke en smal vei helt frem til fyret på pynten av Cap de Creus, og det er til og med en restaurant der, men ellers er hele dette store naturreservatet, på 11.000 hektar land og 3.000 hektar sjøområde, ubebodd og nærmest urørt av menneskehender. Unntakene er et par små eldre steinhytter som fiskere i sin tid satte opp for å kunne redde seg inn i når de ble overrasket av dårlig vær.

Klippekyst
Egentlig finnes det ikke mange steder der det er mulighet for ilandstigning med kajakk eller båt på den rundt 30 kilometer lange kyststrekningen. Strandsonen er preget av spisse klipper som stiger rett opp fra sjøen og fjellformasjoner som knapt er mulig å sette sin fot på. Derfor er jeg glad for at været er godt og meldingene likeså for dagen. Metrologene har lovet at vinden vil holde seg borte, og at temperaturen vil ligge på 25-30 grader. Da er det slett ikke verst å være turist i en kajakk, selv med urolige dønninger som bryter mot land og som gjør det litt nervepirrende den første timen. Du blir fort vant til bevegelsene, og etter en stund er det bare gøy!


Månefiske er et ganske vanlig syn på denne tiden av året. Foto: SK Kayak.

Kunnskapsrik guide
Mark er ikke bare en særdeles dyktig padler, som sa farvel til leilighet i Barcelona, en god jobb i databransjen og som flyttet til Llanca med ektefellen for å gjøre padling til et levebrød. Han er også en dyktig guide, sosial og full av viten om Cap de Creus og denne delen av Costa Brava. Mark gir oss et innblikk i områdets historie og fiskertradisjoner. Han tar oss inn i en stille bukt der fiskerne tidligere spilte kort om hvem som først skulle få sette ut fiskeredskapene på den beste fiskeplassen, og han har navnet på hver eneste lille bukt og de mange spesielle klippeformasjonene. Han forer meg hele tiden med kunnskap om naturen og livet både over og under vann.

Månefisk!
Vår spanske guide regnet med at vi ville komme i nærkontakt med den spesielle månefisken på padleturen, en art som kan veie flere hundre kilo og som ofte viser seg i overflaten på denne tiden av året, men den gang ei! Slike bestillingsverk er ikke alltid like lett å få i boks, og vi må nøye oss med bilder fra andre padleturer der turistene har klappet den spesielle fisken med sin runde form og lange finne. Det er mye annet å se, og Mark tar oss gjennom trange sund, der vi blir løftet over det smaleste og grunneste punktet av tunge havdønningene, og han tar oss inn i stille bukter med små sandstrender der vi kan nyte stillheten. Vi padler også inn i grotter og gjennom naturlige tunneler, formet gjennom millioner av år med erosjon fra bølger og vind.


Port de la Selva ligger flott til, og er et ypperlig utgangspunkt for en padletur rundt Cap de Creus.

Salvador Dalis sommerhus!
Lunsjen inntas i det fri. Mark finner en liten, lun strand uten et menneske eller båt i nærheten, og vi nyter ferskt brød, lokale pølser, herlig pålegg og varm te i stillheten og solen. Det er bare et par timer padling til vi er i målet for turen. Målet er den lille klyngen av hus som heter Portlligat, og ligger øst for byen Cadaques. Snart glir vi inn på stranden i Portlligat, bare noen meter fra sommerhuset til den berømte spanske kunstneren, Salvador Dalí. Boligen er i dag museum, åpent hver dag for besøkende. Har du lyst til å besøke sommerhuset så reserver tidspunkt på forhånd da det var stor pågang.

Vår padletur rundt Cap de Creus med SK Kayak er over, og jeg sier farvel til Mark og Pau. Sesongen har nettopp begynt, og nye oppdrag står for tur. Jeg har hatt en fantastisk padletur i vakker spansk kystnatur. Dette er en dagstur som absolutt er å anbefale. Normalt er det lite tungsjø i denne delen av Middelhavet, i alle fall sommerstid, og vanligvis foregår padleturene rundt Cap de Creus på nærmest blikkstille vann. Ønsker kortere padleturer, finnes det et uttall av valgmuligheter også for det.


Kart over Cap de Creus.

Anbefaler høsten
Vi padlet i mai, men man kan booke guidede padleturer fra tidlig vår til sen høst. For oss nordboere er kanskje høsten å anbefale. Da er temperaturen i luften, og ikke minst vannet, behagelig, og du trenger ikke stort annet enn en badebukse og padlesvest på turene. Det er spektakulær kystnatur i hele dette området, ikke bare rundt Cap de Creus, med fantastiske klippeformasjoner og store og små grotter du kan padle inn i. Det er en spesiell følelse å sitte i mørket i en liten kajakk, der det bare er lyden fra en dryppende åre som bryter stillheten.

Prøv også padling i byen L´Estartit
Vi padlet altså på kysten av Costa Brava, men det er ikke bare Cap de Creus og områdene rundt som byr på padlemuligheter. L’Estartit er en annen by litt lenger sør, som også har et naturreservat like utenfor byen. Området byr på flotte dykke- og padlemuligheter.

Kombiner padling og fottur
Ellers Costa Brava også kjent for sine mange fotturmuligheter. Llanca i Girona ligger for eksempel bare noen steinkast unna begynnelsen på fjellkjeden Pyreneene, og padling og fotturer er en ypperlig kombinasjon om du ønsker en aktiv ferie. Det finnes et nettverk av gode stier i området, også rundt Cap de Creus, om du ønsker å vandre fra Port de la Selva til Cadaqués.

Hva med havkajakk i Tokyo by? Eller ned frådende elver i Russland?
Det er mange plasser å padle i det store utland! Under denne fanen «Inspirasjon fra utlandet» får du inspirasjon og tips direkte fra andre padlere som har vært der!
HER leser du om padling i Tokyo!
HER leser du da Mariann Sæther ble første kvinne ned flere elver i Russland!