AU! Kan det fikses?

– Klart det kan! Det svarer Byggmester Bob, men også Fremtiden i våre hender og forfatteren Marte Ulltveit-Moe. Padlespesialisten i Arendal sier det samme: – Klart vi kan!

Alle fire jobber på ulike måter når det kommer til reparasjon. Bob hamrer og slår. Fremtiden i Våre henger gransker dem som kaster brukbare varer. Marte Ulltveit-Moe har nettopp kommet ut med en bok som skal gjøre Norge til det hun kaller et reparatørsamfunn. Padlespesialisten i Arendal har i ny og ne reparert både kajakker og kanoer, men det var først i april i fjor, 2023, de kunne tilby et dedikert verksted tilpasset padlere. 

Plaster på såret og epoxy i bunn

– Vi er nok de eneste i landet som har dette tilbudet. Dette sier Johan Heffermehl fra Padlespesialisten i Arendal. Johan modererer uttalelsen litt: – Å fikse en plastkajakk det kan de fleste gjøre, men vi tar også båter av glassfiber og karbon. Gutta på verkstedet har merket seg det faktum at padlerne dette landet er blitt flere og flere. For dem resulterer dette at de nå er på jakt etter en ny lærling. De klarer rett og slett ikke å holde tritt. – Innen dette faget er det ingen utdannelse, forklarer Johan, – man ha det i hendene og være flink med laminat og epoxy.

Tre reparasjoner
Fra venteværelset: Tre kajakker venter spent på å bli satt på vannet igjen. Foto: Padlespesialisten Arendal

Fremtiden er å reparere

Forrige uke varslet fremtiden i Våre hender om en sportsbutikk som hadde fylt en hel container med ski. Butikkeieren påsto at varene var ubrukelige. Fremtiden i våre hender mener likevel at handlingen bokstavelig talt var forkastelig. Mange av skiene var helt nye og hadde fremdeles prislappen på.

Noe slikt opplever Paldespesialisten sjeldent, en Johan kan fortelle at noen kunder kommer inn med den gamle kajakken sin for å reparere den, dette med øye for å selge den videre og dermed se sitt snitt til å kjøpe en ny til seg selv. – Men de må kjøpe noe som holder, oppfordrer han.

Padlespesialisten innrømmer at også de selger plastkajakker, men sier det rett ut:

 Disse har kortere levetid! Plastkajakker kan du bare hive når de er brukt opp!

 

Kajakkkvern

Johan Heffermehl er enig i at disse kajakkene tåler nesten alt, aberet er at de ikke fikses! Eksperten har hørt om muligheter for å kverne disse vrakede båtene opp til mindre plastpartikler. I prinsippet skal de kunne resirkuleres og bli til noe annet, kanskje til og med en ny kajakk, men denne prosessen krever ikke bare energi, men også transport. I følge Johan går ikke regnestykket opp. Han konkluderer dermed med at det er mer gunstig både for miljøet og for padleren å legge mellom 2000 – 4000 kroner mer i et kjøp. Dermed kan kunden få en bedre padleopplevelse og også en båt som både varer lengre og eventuelt også kan repareres.

Johan Heffermehl sier det slik:

 Det hender seg at kunder velger å reparere en kajakk til 20 000 kroner i stedet for å kjøpe seg en ny for den doble prisen. På dette viset sparer vi verden for mer skrot og eieren sparer penger.

– Vi ser bare skinnende blanke overflater og en prislapp. Dette skriver Marte Ullstein-Moe i sin blogg. Hun spør: – Kan tingen repareres? Og har arbeiderne fått skikkelig lønn? Dette er en del av isberget som vi som konsumenter ikke ser!

Hva vi ser: Det vi får representerer mindre enn halve sannheten. Her fra boka Kan det fikses? Illustrert av Elise Motalli

Over dette isberget beveger padlerne seg. Av dem blir det flere og flere. Men også mange ødelagte skrog. Fikse, eller kjøpe ny? Svaret fra Padlesialistene i Arendal er entydelig. – Fikses! Klart det kan!

 

Typiske skader på kano og kajakker:

1.Brudd på kompositt (glassfiber/carbon). Årsak: Har mistet båten mens den er på land, på taket av bil eller  de gått på grunn. Utfallet er gjerne hull og sprekker i båten som må fikses – alt fra små roser i overflaten til større skader.

2. Skifting av ror og styresystemer. Det kan være eldre pedalsystemer som byttes ut med moderne standard, fiks av gamle pedalbrett eller bytte av ror hvor det gamle fjernes og erstattes med et nytt moderne smarttrack-system.

3. Skifte av liner og polering, tetting av skott som lekker mer vann enn de skal, tilpassing av ryggstøtte ect.

Til info: Padlespesialisten i Arendal melder at de så langt hatt inne god og vel 40 år gamle kajakker, men de fleste er av nyere modeller.

Nye liner
Rødt ska være rødt: Kajakken har fått polering og nye snorer. Foto: Padlespesialisten Arendal

Nye tider i magasin og på nett!

Nytt magasin er ferdig!
Ny redaktør, nye nettsider, ny type innhold, nye faste spaltister og nye samarbeidspartnere! Selv om mye har skjedd siden 2002 så er Padling fortsatt det eneste magasinet i Norge dedikert ene og alene til padleaktivitet! Årets første utgave av magasinet Palding kom digitalt her på nett sist fredag, altså 18. mars! Og den trykte versjonen detter forhåpentligvis ned i postkassen denne uken! Og deretter kommer det i Narvesenkioskene.

Der møter du de nye spaltistene!
Det er en meget variert og herlig gjeng med padlere som alle har det lille ekstra! Og de åpner opp og deler sin kunnskap med noe så forskjellig som kajakkreparasjon, padlepoesi, foto på padletur og kajakkfiske! Du vil møte den padlende poeten Hildegunn Dale, den padlende superfotografen Tomasz Furmanek, den padlende jegeren Tore Njøten, og den padlende fikseren av kajakk og utstyr, Vidar Aasgård.

Nytt magasin ute! Ligger nå digitalt, kommer i postkassene denne uken, og i hyllene på Narvesen om en ukes tid!

Ny redaktør!
Den nye redaktøren Laila Johanne Reigstad, er aktivitetsleder hav og helårspadler, som har base i Øygarden vest for Bergen. Hun har bidratt med artikler i Padling siden 2015, og ble i januar i år ansatt i 50 prosent stilling som redaktør for magasinet og www.padlesiden.no. Kanskje kjenner du til «Alt nybegynneren trenger å vite om havkajakk», en lettlest oppslagsbok for nybegynneren, som Reigstad gav ut sammen med MedieVekst AS, eieren av magasinet Padling, høsten 2021. Reigstad har bakgrunn som forsker ved Universitetet i Bergen og har doktorgrad i kreftrelatert molekylærbiologi. I tillegg til å være redaktør, driver Reigstad eget friluftsforetak på syvende året, der padling på helårsbasis er hovedaktiviteten. Magasinet du nå kan lese er hennes første magasin, og hun gleder seg til å lede videreutviklingen av både magasin og nettsider!

Laila Johanne Reigstad er Padlings padlende redaktør! Magasinet som nå er kommet er hennes første. Foto: Frøya Leth.

 

Kontakt oss gjerne!
Vi vil holde deg oppdatert og for å kunne det så er det veldig hyggelig om nettopp du sender oss en epost om det som rører seg i din padlehverdag! Det kan være at klubben din skal arrangere en padlesamling og dere har lyst å få denne inn i Padlings oversikt over sommerens padlearrangementer, det kan være at du har padlet et spennende sted og har lyst å fortelle om det eller selv skrive en artikkel om det, det kan være nyheter fra din padlekrets, eller du kan sende oss forespørsler om temaer du har lyst til å lese og lære om. Redaktøren når du på laila.reigstad@gmail.com. Gleder oss til å høre fra deg!

Skift kjølstripen, under detaljert veiledning!

I denne faste spalten vil vi komme med konkrete løsninger når det kommer til vedlikehold av kajakk og padleutstyr. Ingenting av det vi tar med i spalten er vanskelig, ingenting er særlig dyrt, og alt gir mestringsfølelse og et flott resultat. Vi hjelper deg trinn for trinn, i tillegg til at du får en liste med det du trenger og hvor du får tak i det. Det er nemlig masse du kan gjøre selv. Dette fikser du!

Vår ekspert
Padleren Vidar Aasgård er huket inn fordi han kan du spørre om glassfiber, herdeplast, kevlar, og karbonfiber da han er langt over gjennomsnittet interessert i kompositter! Han har hatt dette som levebrød i 30 år, og er i dag salgs- og utviklingssjef for Mundal Subsea AS på Radøy nord for Bergen. Du når han på grpkayak@gmail.com. Det er Vidar som skriver spalten, og i dag guider han oss steg-for-steg ved skifting/påsetting av kjølstripe på din kajakk.

Vidar Aasgård skriver spalten «Dette fikser du! i både magasinene og her på nett! Foto: privat.

 

Sette på kjølstripe!
Det finnes kjølstriper du kan lime/smelte på, og det finnes kjølstriper i GRP, som vi skal bruke i dag. GRP står for glassfiber armert polyester, og er noe så enkelt som en smal remse med vevd glassfiber som limes på langs kjølen på kajakken din. Dens store fordel er at du får den helt tettsittende til kajakken, også i det ellers vanskelige området mot endene der kajakkskroget begynner å bøye seg.

Dette trenger du
Alt du trenger til dette får du på Biltema. Ta med deg listen og dra på butikken. Eller bestill over nett og hent alt sammen ferdigplukket i butikken (tjenesten er gratis). Her går det unna!

1 stk Maskeringstape, 50 mm bred, 50 m (Art.nr. 29-410)
1 stk Maskeringstape, 38 mm bred, 50 m (Art. nr. 29-409)

Avfetting til vask (Tjære- og asfaltfjerner, Art.nr. 36-18)
Aceton (Art. nr. 36-707)
Gelcoat (Art. nr.30-622)
Herder (Art.nr. 30-199)
Parafinløsning til gelcoaten (Art.nr. 30-111)
Mikrokuler (fortykningsmiddel) til gelcoaten (Art.nr. 25-2130)
2 stk Glassfiberruller på 50 mm bredde (det er denne som blir kjølstripen, Art.nr. 36-081)
Sandpapir med korning 80 (Finnes i ark, remser og ruller)
Tapetkniv
Lufterulle (Art. nr. 36-550, se bilde under)

2 pensler med 50 mm bredde

Sikkerhet er viktig så bruk egne arbeidsklær, vinylhansker, støvmaske (Art.nr. 18-293), en A1-gassmaske om ikke du har mulighet for god utluftning.

Dette er en lufterulle! Foto: Laila Reigstad

 

Arbeidsplassen
Du trenger to bukker som du kan legge kajakken din på. Den må ligge stødig, og hele prosessen blir lettere om den ligger i arbeidshøyde heller enn på bakken eller gulvet. En kjeller, naust eller garasje kan være fine steder. Eller kanskje du kan spørre en lokal bedrift som har en hall. Det er nemlig ønskelig å holde en 10-15 grader i arbeidsområdet på grunn av tørketider til kjemikaliene vi skal bruke. Om du ikke har mulighet for å holde ca 10-15 grader i lokalet kan du sette deg opp en helt enkel tunell med en presenning over kajakken med en vifteovn i ene enden for å oppnå en gjev og grei temperatur. Noe av kjemikaliene vi skal bruke lukter, så utluftning eller bruk av maske må til.

 

Bilde 1: Den 50 mm tapestripen følger nøyaktig der kjølen på skroget er. På hver side ligger 38 mm tapestriper, plassert 5 mm frå den brede tapestripen i midten. Foto: Vidar Aasgård.

Klargjøring av kajakken

  1. Vaske bunnen på kajakken godt. Først med avfetting og vann, deretter med aceton.
  2. Bruk en 50 mm maskeringstape og legg den i en enkelt stripe akkurat der du vil ha kjølstripen din plassert. Påse at tapen går så bra som mulig etter bunnlinja på kajakken. Du ser den i bilde 1.
  3. Etter at 50 mm tapen er lagt tar du og legger en 38 mm tapestripe på hver side av den 50 mm tapen du akkurat har satt. Legg disse 38 mm tapestripene med ca 5 mm avstand til 50 mm tapen. Du har nå 3 tapestriper på kajakken din, slik som vist i bilde 1.
  4. Det er flytende saker vi skal jobbe med så for å beskytte litt av området mot søl der du skal jobbe, så anbefaler jeg å legge en 50 mm tapestripe utenfor de to 38 mm tapestripene igjen. Du har nå 5 striper tapestriper på kajakken din.
  5. Fjern så 50 mm tapen som vi la ned først, altså den som ligger akkurat der kjølstripen skal gå.
  6. Bruk sandpapiret med korning 80 til å pusse ned flaten mellom de to 38 mm tapestripene.
  7. Det må også legges en tape nede i senkekjølkassen så det ikke renner ned polyester i denne når du jobber. I bilde 2 ser du hvordan denne tapestripen ligger nedi kjølkassen.
Bilde 2: Det må legges en tape nede i senkekjølkassen så det ikke renner polyester og gelcoat ned i denne når du jobber. Foto: Vidar Aasgård.

 

Påklistring (laminering) av glassfiberremsene

  1. Mål opp den totale lengden som du skal ha på kjølstripen din. Noen velger å ha en som går helt fra ende til ende, andre velger å stoppe 10-15 cm fra endene. Når du har lengden, klipp til 2 korrekte lengder med 50 mm glassfibervev. Se bilde 3.
  2. Da er vi klare for påklistring, kalt laminering av de mer proffe! Bland polyester og herder. Ha i 5 ml herder til 3 dl polyester.
  3. Påfør med pensel et tynt lag der du nettopp har pusset med sandpapir. Legg deretter rull nr 1 med glassfibervev ned i polyesteren. Du legger langs hele kjølen, også over kjølkasseåpningen.
  4. Påfør mer polyester slik at glassfiberveven ser gjennombløt ut og legg så glassfibervev nr 2 oppå. Denne skal også bløtes med polyester, men vær litt mer gnien så den ikke ser ut til å ligge i en dam.
  5. Bruk den artige lufterullen og rull forsiktig på tvers av glasfiberen sånn at all luft forsvinner og overflaten blir gjennomsiktig og fin. Fjern så all tape.

 

Bilde 3: Slik ser glassfibervev-remsene ut. Du må klippe til to stk fordi vi legger dobbelt lag for ekstra styrke. Foto: Vidar Aasgård.

 

Tørking og herding

  1. Du er nå ferdig med å laminere, men glassfiberremsene må tørke og herde. Tørketid er ca 30 minutter om det er 20 grader i lokalet ditt.
  2. Etter tørking tar du en tapetkniv og skjærer ut den delen av glassfiberveven som dekker over kajakkens kjølkasseåpning. Om du skjærer det ut nå før det skal tørke over natt, så er det lettere å få til enn om du venter til i morgen når det er gjennomherdet. Se bilde 3.
  3. La tørke til dagen etter, minimum 12 timer. Ha helst minst 10-15 grader i rommet.
  4. Dagen etter pusser du lett over lamineringen med korning 80-sandpapiret for å fjerne fiber og eventuelle ujevnheter i laminatet.

Legge blankt dekkende gelcoat-lag på kjølstripen!

  1. På nytt legger du er 50 mm tapestripe på hver side av lamineringen. Legg den ca 5 mm utenfor lamineringskanten på her side. Legg tape ned i kjølkassen igjen, slik at du unngår søl nedi den når vi nå skal begynne med gelcoaten.
  1. Vi bruker gelcoat til å glatte ut og farge grassfiberveven vi laminerte på i går. Gelcoaten som er lettest tilgjengelig er hvit, men i noen spesialbutikker kan du få fargesatt gelgoaten din slik at den matcher dekksfargen, dekksliner eller hva du måtte ønske deg. Se bildet under der vi brukte gul gelcoat. Uansett, til denne gelcoaten tilsetter vi forskjellig for å gi den en konsistens som bygger litt ekstra. Finn et blandebeger som tar 1 liter. Fyll opp i 0,5 liter gelcoat i blandebegeret og fyll på 15-20 ml med parafinløsningen, som er 3-4 prosent. Rør godt sammen.
  2. Fyll så på ca 1,5 dl med mikrokulene. Rør dette godt sammen til en konsistens som er litt som en tykk suppe. La denne stå i ca 15 minutter. Rør den så opp igjen. Ha klar en pensel som er ca 50 mm bred.
  3. Tilsett 10 ml av herderen, som er 2 prosent. Rør dette svært godt sammen. Påfør dette oppå glassfiberveven, fra baug til akter. Smør på helt til du trekker stripene med 50 mm tapen. Litt søl ut på tapen hører med! Stryk til sist et laaangt kontinuerlig drag med penselen, der du starter helt framme i baugen på styrbord/høyre side og drar helt bak til akter på kajakken. Gjør det samme på babord/venstre side.
  4. La dette tørke, men følg nøye med minutt for minutt for så snart det er mulig å dra fingeren gjennom malingen som ligger på tapen uten at den flyter sammen, må du fjerne all tape. Start bak på kajakken og trekk tapen av i en rolig bevegelse for å få så fin kant som mulig på den malte glassfiberveven. Til slutt pirker du opp tapen som er lagt ned i kjølkassen, bruk tapetkniven.
Ferdig! Her har vi lagt på en kjølstripe som vist over, men vi fikk fargesatt gelcoaten til den samme gulfargen som toppskroget av kajakken! Foto: Vidar Aasgård.

 

Så er du ferdig! Du har nå en kajakk der kjølen en beskyttet av kjølstripe, og den har du jammen meg fikset selv! Gratulerer! Og du, husk å fortell alle vennene dine at du har fikset den selv, det gir en liten boost! Send oss gjerne før-etter-bildet til oss så vi kan skryte litt av deg!

Har du riper og striper på kajakdekket ditt?
Vidar har også skrevet en framgangsmåte for å fjerne striper og riper på kajakkdekket, så på bare to timer kan du få et skinnende og ripefritt kajakkdekk! Les framgangsmåten og det du trenger av utstyr HER!

Den faste spalten «Dette fikser du!» er sponset av butikken der du finner alt du trenger, nemlig:

Møt Vidar, vår spaltist på reparasjoner!

Vi er stolte over å kunne presentere våre nye faste spaltister!
Det er padlepoeten Hildegunn Dale,
den padlende superfotografen Tomasz Furmanek,
den padlende jegeren Tore Njøten,
og den padlende duden som kan reparare alt, Vidar Aasgård!

Dette fikser du!
I dag møter du Vidar Aasgård, som skriver spalten «Dette fikser du!».
Vidar Aasgård er salgs- og utviklingssjef for Mundal Subsea AS på Radøy nord for Bergen.
Dette er mannen som er mer enn gjennomsnittet interessert i glassfiber, herdeplast, kevlar, og karbonfiber! Han har dette som levebrød i over 30 år, og var lett å hanke inn da vi i PADLING ønsker å hjelpe deg med småreparasjoner, helt ned på detaljnivå.

Steg for steg
Og at det blir på detaljenivå er sikkert, for allerede i den første utgaven av PADLING som kommer nå i mars, vil du finne steg-for-steg prosedyre der alle tips og deltajer for at du lykkes er tatt med! Til og med helt ned på artikkelnummer slik at du lett går i en butikk med handlelisten, og så er du klart til å fikse!

Vidar Aasgård er vår reparasjonsdude! Du finner hans faste spalte «Dette fikser du!» i alle årets magasinutgaver, pluss her på nett! Foto: privat.

Kjølstripe
I marsutgaven av magasinet PADLING skal vi skifte kjølstripe, eller sette på en kjølstripe dersom du ikke allerede har en. Kjølstripen beskytter kajakken din, så om du er en padler som liker å gå på land der det er sand, stein, rur og fjellsatte partier, vil en kjølstripe være til svært god nytte for å beskytte skroget.

Det finnes kjølstriper du kan lime/smelte på, og det finnes kjølstriper i GRP, som vi skal bruke i dag. GRP står for glassfiber armert polyester, og er noe så enkelt som en smal remse med vevd glassfiber som limes på langs kjølen din. Dens store fordel er at du får den skikkelig tettsittende til kajakken, også i det ellers vanskelige området mot endene der skroget begynner å bøye seg.

I løpet av våren og forsommeren vil du også få hjelp til å fikse en brekket padleåre eller hjelp til å rubbe kajakkdekket ditt slik at det atter skinner!

Har du brekket padleåren? Vidar hjelper! Foto: Laila Reigstad

 

Ikke vanskelig, ikke dyrt
I denne faste spalten vil vi altså komme med konkrete løsninger til vedlikehold av kajakk og padleutstyr. Ingenting av det vi tar med i spalten er vanskelig, ingenting er særlig dyrt, og alt gir mestringsfølelse og et flott resultat. Vi hjelper deg trinn for trinn, i tillegg til at du får en liste med det du trenger og hvor du får tak i det. Det er nemlig masse du kan gjøre selv! Dette fikser du!

Spalten er sponset av butikken med uante mengder dingser for oss padlere: Biltema!

Reparasjon av gjennomgående skader i skrog

Artikkelen beskriver hvordan du selv kan reparere forskjellige former for gjennomgående skader i glassfiberkompositt. Samtlige områder på objektet, en Cobolt Sibir, kunne nås fra baksiden og bildene viser denne konkrete reparasjonen trinn for trinn.

Skader i skrog av glassfiberkompositt

Skadene er delvis gjennomgående, slik at kajakken tar inn vann. Vi ser også tegn til delaminering.

 

Det kan noen ganger være vanskelig å fastslå om en kajakkprodusent har brukt polyester, vinylester eller epoxy som bindemiddel. Selv bruker jeg alltid epoxy når skader skal utbedres. Det er et fremragende lim som er kompatibelt med de nevnte bindemidlene. Riktig utførte reparasjoner vil gi kajakken høyere styrke enn den opprinnelige i det aktuelle området. Min metode må ikke oppfattes som en ren fasit, og dermed den eneste riktige og optimale løsningen. Men fremgangsmåten viser vei til en sterk reparasjon, som i tillegg åpner for en glatt ytre finish. I siste avsnitt har jeg beskrevet en fremgangsmåte (ikke illustrert) for tilfeller der det er helt umulig å komme til fra baksiden.

For at skrogsiden lettere skal kunne gjøres plan, bør bruddflaten skjæres ren.

 

bruddflaten skjæres ren

Det må vaskes med aceton og deretter slipes reint med maskin.

 

Før støpingen kan starte, pusses det med groveste type sandpapir.

 

Tenk annerledes

Mange av leserne har erfaring med glassfiberstøp og reparasjoner av større og mindre fritidsbåter. Uten å virke belærende, må vi ikke glemme at et kajakkskrog er svært tynt i forhold til skroget på en motorbåt. Når laminatskader på litt større fritidsbåter skal utbedres, har vi ”lært” at man skal starte med å skjære vekk alt skadet materiale.

 

Selve snittet i utskjæringen skal gjøres i skrå vinkel, slik at den nye støpen ikke skal kunne trykkes inn. Videre så må det lages en forskaling av finèr eller lignende. Forskalingen bør i størst mulig grad følge skrogets opprinnelige form og fasong. Arbeidet krever relevant erfaring og det medgår mye tid. Denne teknikken har jeg helt bevisst latt være å videreføre. Nå snakker vi kajakk med tynne skrog, og da må vi tenke annerledes.

Forplantingsskader er ikke uvanlig dersom en kajakk deiser i bakken. Her har setet sprukket i siden. Også i setet må bruddflatene skjæres rene.

 

Beholder fasongen

Alle komposittbåter er, som betegnelsen indikerer, armert. Bindemiddelet er påført en duk/matte som i mange tilfeller er fremstilt av glassfiber. I lettere og mer avanserte kreasjoner, er gjerne glassfiberen erstattet med karbon, eller karbon/kevlar-duk. På grunn av armeringen, er det svært sjelden at et kajakkskrog blir påført det vi forstår som store ”hull”. En kajakk blir ytterst sjelden helt eller delvis knust (da må nesten en bil rygge over den…).

Tape yttersiden

Om yttersiden ikke er altfor skadet, sørger teip for at snittflatene flukter med hverandre. Slik hindres samtidig epoxyen i å renne langs skroget.

 

Husk å fjerne alt slipestøv.

 

Båten som er omtalt i artikkelen blåste ned fra et tak og fikk slag og rivningsskader. Selv om laminatet fikk hard medfart, sørget armeringen for at skrogsidene beholdt mye av formen. Og nå nærmer vi oss sakens kjerne. Selv om delamineringene var påtagelige, og de digre riftene godt synlige, beholdt skroget den tilnærmet opprinnelige fasongen på skadestedene. Slikt må vi dra nytte av, ellers lager vi oss altfor mye ekstraarbeid. ”Forskalingen” er der allerede, og den trenger kun mindre justeringer.

 

Lappe sammen

Start alltid med å vaske en skadet kajakk i ferskvann og la den tørke ordentlig. Så må det fremskaffes et egnet sted hvor arbeidet kan utføres. Selv hengte jeg båten opp i garasjens tverrbjelker. Da kunne jeg hele tiden fintilpasse arbeidshøyden. Få en fullstendig oversikt over skadeomfanget og bruk tusj til å markere delamineringenes yttergrenser. Delamineringen sees som hårfine sprekker, som tar utgangspunkt i skadens plenum (senter). Ved å lyse gjennom skroget, kan opptegningene enkelt avsettes på skrogets innside.

Ta alltid en siste runde med aceton før du støper.

 

Epoxy fra West System

Jeg valgte å bruke epoxy fra West System. Plastbegre er gode å ha for hånden når det skal blandes.

 

Etter at støpen har herdet, kan teipen fjernes.

 

Noen ganger er det nødvendig å lappe sammen skroget provisorisk, slik at det får tilbake sin opprinnelige fasong i det ødelagte området. Her får hver enkelt bruke litt fantasi. Dersom skaden er svært kompleks, kan det være lurt å støtte opp med tynne lister som festes med smeltelim eller sterk teip. Siden målet er å få en jevn indre skrogside, spiller det ingen rolle hva som befinner seg på utsiden. Selv måtte jeg renskjære noen av bruddene før flatene igjen fluktet med hverandre. Ved hjelp av teip ble overflaten stabilisert. Selv om området måtte være helt jevnt, hindret teipen epoxyen i å renne ut igjennom mindre hull og sprekker.

 

Overlapping

Merk av et felt som overlapper delamineringens tidligere opptegnede yttergrenser med god margin. Styrken øker i takt med hvor stort areal som overlappes. Tre centimeter er etter min mening et absolutt minimum. Mer enn ti centimeter overlapping er på den annen side helt unødvendig. Vask skrogets innside med aceton. Slip med maskin eller for hånd. Ikke overdriv, for målet er å få god heft, ikke å fjerne laminat. Siste runde med sliping skal gjøres for hånd med grovt papir. Bruk støvsugeren til å fjerne slipestøv. Vask atter en gang med aceton. Områder som ikke skal eksponeres for epoxy må dekkes til med avispapir eller plast.

 

Klipp til to glassfiberstykker som samsvarer med det ytterste (!) opptegnede feltet. Vri kajakken i posisjon, slik at arbeidsområdet ligger vannrett. Da eliminerer du mulighetene for renning på innsiden. Bland sammen epoxy ved å forholde seg til blandingstabellen som er trykket på boksene. Legg ett glassfiberstykke på plass om gangen og bruk pensel til å påføre limet. Mange forveksler arbeidstemperatur og herdetemperatur. Slikt arbeid kan egentlig utføres når som helst på året, bare herdetemperaturen (!) overstiger 15 grader. Sett på plass en ovn med fin lunk når du er ferdig, og temperaturproblemet er ute av verden.

Skadet vev og delamineringer slipes vekk med maskin.

 

Husk å legge på flere tynne lag med gelcoatsparkel. Biltema har bokser i de fleste fargenyanser.

 

Slip med grovt sandpapir

Det er nødvendig å slipe med grovt sandpapir mellom lagene.

 

Ytre finish

Etter at støpen har herdet, skal vi konsentrere oss om utsiden. Reparasjonen har, takket være overlappingen, fått mer enn tilstrekkelig styrke og det ytre arbeidet blir således av mer kosmetisk art. Fjern all ytre teip og eventuelt andre former for avstiving. Forsikre deg grundig om hvor den indre overlappingen opphører. Selv om dette skal være opptegnet, er det smart å kontrollsjekke. Alt skadet laminat skal nå fjernes ved hjelp av maskin og grov rondell. Tusjoppmerkingen forenkler operasjonen. Bruk både maske og vernebriller. Du skal slipe deg helt inn til den nye støpen. Lag fine overganger mot laminatet som ikke er skadet.

 

Alt fjernet materiale skal erstattes med gelcoatsparkel. Biltema selger bokser i uendelig mange kulører. Disse kan igjen mikses innbyrdes. Bland sammen alt du vil komme til å trenge i en egen bolle. Herder skal ikke tilsettes når du mikser frem den korrekte kuløren! Herder skal bare tilsettes hver gang du blander sammen en ”bruksporsjon”. Et kajakkskrog er bare et par millimeter tykt. Om skaden befinner seg i et område hvor skroget er tykkere, bør du støpe inn et lag med glassfiberduk og epoxy (som skal herde), før sparkelen påføres. Et altfor tykt lag med gelcoatsparkel kan i teorien komme til å sprekke. Sparkle i flere omganger og slip mellom hvert lag. Flott finish lages ved å avslutte med å vannslipe med 1200-papir, rubbe og polere.

 

Når du ikke kommer til

Noen ganger oppstår det en skade på et sted som ikke kan nås via luker, eller fra cockpit. Også denne gangen er det viktig å dra nytte av de opprinnelige kurvene. Så atter en gang: Start aldri med å renskjære et skadested! La oss i et tenkt tilfelle forestille oss at vi har fått en alvorlig skade i forskipet. Inklusive delamineringer, ligger feltet innenfor en sirkel på 10×10 centimeter. Området må tegnes opp, slik at det fremstår som ovalt. Høyden blir 10 centimeter og bredden 20 centimeter. Opptegningen viser selve hullet som siden skal skjæres ut. Deretter tegnes det opp en overlapping på fem centimeter, slik at denne ”oval nr.2” blir på 20×30 centimeter.

Skaden i setet kan ikke nås fra baksiden og må derfor utbedres med glassfiberstrimler.

 

Dekk med sparkel

Strimlene i setet dekkes til slutt med noen lag med sparkel.

 

Fjern sparkelrester med et halvt tildekket knivblad

Sparkelkanter fjernes enkelt med et halvt tildekket knivblad. De spisse endene kan ellers lage stygge striper.

 

Dette området må gjøres så jevnt som mulig. Sannsynligvis må du sparkle med glassfibersparkel eller stålplast for at området skal makte å henge sammen når du støper. Smør på et godt lag med poleringsvoks. To lag med glassfiber klippes til og støpes på plass med epoxy. Arbeidsområdet er selvsagt dekket til med aviser, og det skal nå vende opp. Opptegningen av den minste ”ovalen” på 10×20 centimeter skal kunne skimtes gjennom den herdede støpen. Den tegnes nå av på utsiden før den nye støpen løsnes.

 

Nå skal vi skjære hull i skroget, slik at alt skadet laminat og stålplast i området fjernes. Vi følger opptegningen på 10×20 centimeter. Snittflaten slipes skrå med en fil. Båten vendes, slik at arbeidsområdet peker nedover. Innsiden av skroget vaskes med aceton og håndslipes med grovt sandpapir. Vi skal slipe fem centimeter innover fra kanten. Det når du fint med fingrene. Den nystøpte platen slipes med grovt sandpapir på de ytre fem centimeterne. Området i midten, på 10×20 centimeter skal ikke røres. Midt i feltet lages to små hull, og en strips tres igjennom og festes. Som en ren kontroll, kan platen nå føres igjennom skroget og vris på plass. Stripsen sørger for at du har noe å holde i.

 

Siden opptegningen på platen har samme form som hullet i skroget, er det enkelt å plassere den helt korrekt på innsiden. Platen skal ligge jevnt mot skrogsiden, og eventuelle ujevnheter må slipes til. Platen tas ut igjen og vi forbereder oss for en permanent faststøping. Bland sammen epoxy og tilsett microfiller. Disse polyesterpartiklene kan minne om et slags bomullspulver. Filleren blandes inn i epoxyen inntil tykkelsen begynner å ligne tannkrem. Limet påføres den nystøpte platens ytre 4,5 centimeter. Opptegningens ytterkant må ikke få lim på seg, da vi er avhengig av en nøyaktig sentrering.

Slip siste sparkelstrøk med fint sandpapir

Siste sparkelstrøk slipes med fint sandpapir. Finish lages ved å vannslipe med ”1200-papir”, rubbe og polere.

 

Platen føres på plass på innsiden. Ta tak i stripsen og dra platen på plass. Fest en line med et par kilo lodd i stripsen. La støpen gjennomherde. Overflaten slipes til og fylles opp med flere tynne lag med gelcoatsparkel. I likhet med eksempelet over, bør det, om skroget er ekstra tykt, først støpes inn en glassfiberduk før det avsluttes med gelcoatsparkel. Normalt skal dette ikke være nødvendig. Dersom man ikke er i direkte kontakt med kjøl eller baugpart, pleier en kajakkstøp å være veldig jevn. Også her lages toppfinishen ved å vannslipe med 1200-papir, rubbe og polere. –Lykke til!