De mest skimrende nyhetene fra padlenorge kommer fra nord. Nærmere bestemt Andørja. Hit kommer ikke sola tilbake før 16. januar. Padler Arnt Utnes ser likevel lyst på tilværelsen.
– Vinterpadling anbefales på det sterkeste! Dette skriver Arnt Utnes til Padling. Han rapporterer fra øya Andørja i Sør-Troms. Spesielt nå i januar opplever han at lyset er flott og havet helt krystallklart. Ikke nok med det. Andørja ligger 68 grader nord og er Nord-Europas mest fjellrike øy. Utsikten fra havet er fenomenal!
For «søringer» som ikke har vært i Nord-Norge og tror at det i mørketiden er totalt mørke, må tro om igjen. Det er riktig at sola ikke er synlig på himmelen, men lys er det likevel – et magisk, indigoblått lys som lokker deg ut på tur. Kanskje er Andørja mest kjent for sykkelracet Tour de Andørja? Konkurransen besto av terreng, sykkel og fjell-løp, men ble arrangert for siste gang i 2018. Men om øya er kjent for sykkel og fjell er likevel øyas navn hentet fra det våte elementet og et tegn på at det nok er havet som er stedets største ressurs.
Mye tyder på at det opprinnelige navnet var Andyrja, der «and» betyr mot og «byrja», på norrønt, betyr grus og stein. Med andre ord er det havet brus og bølger som kastes mot kysten som etter stor sannsynlighet er opphavet til øyas navn. Så hva er da mer lokkende enn å nettopp møte det nye året med åra trygt i hendene og kajakken pyntet med lys?
Ut i det fri er ikke bare en herlig visjon, men navnet på en kurs- og turarrangør innenfor kajakkpadling. Stedet er Moss og Østfold, men turen går også til Sverige og Hellas.
– For det kommende året har jeg som mål å ha programmet klart i oktober året før. Dette sier Per Olav Eliassen (55). For to år siden gikk han ut av den faste jobben som lærer ved Jeløy folkehøyskole i Moss. I et år drev han firmaet Ut i det fri AS parallelt med undervisningen innen reiseliv, friluftsliv og vannsport. Nå er han mer ute. Mer fri!
Kokekaffe og den gode samtalen
Lenge var det dykking som var Eliassens store interesse. Også her er han sertifisert instruktør. Han har drevet dykkeskole i Moss og jobbet i Hellas som dykkeinstruktør. På et tidspunkt tok padlingen mer og mer over. I tillegg til å arrangere turer, tilbyr han padlekurs av ulik vanskelighetsgrad, men også kurs innen livredning og førstehjelp. Bedrifter har også benyttet seg av Ut i det fri når det skal skreddersys spleisende arrangement, kick off og teambuilding. – Mange er takknemlige for at andre kan legge til rette for slikt, og naturbaserte aktiviteter er i vinden, forteller Eliassen.
I tre år på rad har Ut i det fri AS også tatt med seg deltakere til Kroatia. I år er det Hellas som gjelder. Programmet finpusses i disse dager og lanseres straks. Nettopp dette tilbudet med yoga og padling er Eliassen ganske alene om, men kurs og turarrangører er det flere av som han konkurerer med. – Nei, retter Per Olav Eliassen vennlig og både pedagogen og livredderen trer fram: – Padlemiljøet her er både gjennomsiktig og lite, det er ingen idé å konkurrere. I stedet supplerer vi hverandres tilbud og gjør hverandre gode. Jeg har et godt forhold til lokale padleklubber som DNT Vansjø Havkajakk og Fredrikstad og Sarpsborg Kajakklubb, og sender mange nye padlere deres vei, Det er en fin ting å kunne gjøre sier Eliassen.Men for å bli god, må man også planlegge og holde seg oppdatert. For 2024 legges de aller siste brikkene på pass nettopp nå. Eliassen ser framtil et nytt kalenderår: – Jeg gleder meg!
Nordland er nå på lista over steder som anbefales av Naturmagasinet National Geographic.Padler og kajakkinstruktør Kristin Nordhus Karlsen er ikke overrasket.
Fylket byr på en genuin variasjon av både eksponert og skjermet farvann. Ved store deler av kyststripen finner man tusenvis av øyer, holmer og skjær. Her kan man padle et helt liv og oppdage nye vakre plasser. Kristin som til daglig arbeider som psykiatrisk sykepleier er mer enn villig til å dele padle-eldoradoet med både erfarne og nye padlere, men informerer om at mange av de fineste destinasjonene ligger ute på øyene. For å komme dit må du ta hurtigbåt eller ferge. Eventuelt kan du starte padleturen fra fastlandet og la denne transport etappen bli en del av turen.
– Både de tilreisende og besøksstedet har et ansvar her, sier hun. Videre sier Kristin -Når det kommer til selve turmålet og aktiviteten må turistene oppfordres til å lese seg opp og selv vurdere om de er kapable og har det utstyret som trengs i møte med en natur som National Geographic med rette beskriver som voldsom.
I neste utgave av Padling, og årets siste, vil vi møte en rekke padlere som verken legger kajakk eller kano på hylla selv om det er kaldt. Hva da hvis de havner i vannet?
– Hvis kroppstemperaturen synker 6-7 grader, da er det fare for liv. Dette sier Matt Skuse. Han er redningsoperativ fagansvarlig i Redningsselskapet, RS. Nå som vi går mot vinter, synker temperaturen i havet. For oss som ikke legger vekk verken kano eller kajakk, er det nå flere hensyn å ta. Hva hvis vi går rundt?
Hjertesak
– Møte med kaldt vann kan være et sjokk for kroppen, opplyser Skuse. Han og legger til at dette er en kompleks medisinsk tilstand. Fornuften kobler seg ut og det er vanskelig eller også umulig å ta gode avgjørelser. De fleste kuldesjokk varer ikke lengre enn et par minutter, men i løpet av denne tiden kan vi risikere å miste kontrollen over pusten. Dermed blir det også vanskelig å snakke og kommunisere. Hvis du selv er på land eller på annen måte skal hjelpe noen opp fra kaldt vann, da gjelder flere viktige kjøreregler. Matt Skuse advarer:
– Vi har flere eksempler der padlere som er dratt raskt opp fra kaldt vann har fått hjertestans.
Ved kjøling skal pasienten behandles så forsiktig som mulig. Det første som må gjøres er å ringe ambulanse.
Den kalde, fine tida er her, men forholdene er tøffere. Vinteren krever gode forberedelser og raske avgjørelser.
Varmende tips:
Når ulykken er ute og du må redde en kamerat opp fra kaldt vann, da er det to gode regler som gjelder:
Ikke gi personen alkohol
Tilby varm, ikke-alkoholisk drikke med mindre han eller hun kaster opp
– Det er noe helt eget med dette treffet, sier Nils-Jacob entusiastisk. – For det første blir det lagt til et fantastisk landskap. Det er dessuten ledet av padlere med høy utdannelse og god kunnskap. I år var deltakerne fra 73 år og yngre.
Har padlet en vinternatt før
Nils-Jacob innrømmer at det er en fordel å ha padlet litt fra før hvis målet er å kose seg på dette treffet. Med tanke på kulda, mener han at det er fort gjort å lære seg noen triks.
– De fleste utstyrer seg med tova votter innerst og fiskerhansker over, sier han.
Å kle seg med ull innerst er uansett en nødvendighet i nord. Nils-Jacob flirer:
– Her nord har vi jo åtte måneder vinter og de fleste kjenner reglene.
Venter på vinteren
Åtte måneder vinter er en liten overdrivelse, men når det gjelder temperaturen på vannet, frister det sjeldent med en dukkert. Ikke uten tørrdrakt. Fordelen er et hav så klart at du ofte kan se bunn. Ja, selv om det er mange meter dit. – Ved siden av det gode sosiale miljøet, er opplevelsen av havet den største, forteller Nils-Jacob.
Vinterpadletreffet ble første gang arrangert på Andøya på begynnelsen av 2000-tallet. Schjelderup var med fra 2014, da på Hamarøy 2014. Året etter hadde Vinterpadletreffet rekordmange deltakere. I 2017. var det på programmet ikke bare padling, men også morgenyoga og matkurs. Årene med korona bremset det hele, men i år hadde treffet over 30 deltakere. Sammen med oss i Padling har Nils-Jacob Schjelderup allerede nå krysset av arrangementet i neste års kalender.
Det er noe eget med vinterpadling, du har sikkert merket det:
vannet er så klart at man ser mye dypere, man må forsere is underveis på turen, kanskje henger det snø på trærne langs padletraseen, kanskje iser fordekket på kajakken ned, og kanskje må du kle deg opp til det ugjenkjennelige for å holde varmen?
I 2022 holder vi fotokonkurranse her i Padling!
Og det er enkelt å bli med: send oss ditt beste padlebilde i denne sesongen, gjerne med både folk og farkoster på!
Vi trekker ut bilder som kommer på trykk i årets fire magasiner, i tillegg til at bildene kommer her på nettsiden. Første magasin kommer i slutten av mars.
Premien trekkes i desember og har en verdi på 10 149 kr!
Vinneren får en tørrdrakt fra finske Ursuit gitt av Eian Fritid i Mjøndalen, og havkajakkboken «Alt nybegynneren trenger å vite om havkajakk»!
Det er mye større sjangse for å vinne her enn i Lotto, for å si det sånn!
På denne tid av året ønsker vi oss bilder fra vinterpadling. Vi vet at mange av dere padler i denne kalde, fine tida, og har du fått lurt opp mobilen og fanget det flotte øyeblikket så er du hjertelig velkommen til å sende inn ditt bidrag.
Du sender til padling@aboservice.no, og merk eposten med «Fotokonkurransen»!
Husk å skriv hvor bildet er tatt.
Hvordan vet du at du har forberedt deg tilstrekkelig til en vinterpadletur?
Spørsmålet ble stilt til den svenske kajakkinstruktøren Niclas Drottler.
Turleders kontrollfunksjon
– Det vet man jo aldri riktig. Men spørsmålet er todelt; dels handler det om ansvaret du har som individ, at du har forberedt deg skikkelig og kontrollert din egen utrustning for turen. Viktig er det også at man har et ansvar som turleder for å ha kontroll på deltakerne, deres erfaringsnivå og at de ikke bare er ordentlig utrustet, men at utstyret også brukes riktig, sier Niclas Drottler.
Selv en erfaren padler kan begynne å slurve når det går rutiner i forberedelsene for en vinterpadletur, når du har gjort det samme så mange ganger at du begynner å slappe så pass av at du slutter å tenke på hva du egentlig gjør. Plutselig kan du har glemt et moment som kan innebære livsfare, som å dra igjen glidelåsen i tørrdrakten. La oss se på denne førstnevnte vinterturen, hvordan den ble forberedt og hvordan den ble gjennomført, hva som ble gjort og hva som kunne vært gjort anderledes.
Gradert som vanskelig
Vi skal på en todagers vinterpadletur på den svenske østkysten med en erfaren turleder som kjenner området veldig godt. Turen er gradert som vanskelig, ikke på grunn av at padlingen er teknisk vanskelig eller at det er snakk om lange padledistanser, men kun fordi det er snakk om vinterpadling. Saker og ting blir litt mer komplisert og utfordrende om vinteren, helt enkelt. Syv andre deltakere er med, hvorav alle, så nær som en, er erfarne padlere som er kjent med vinterepadling. Utenom en altså.
– Her har det tydeligvis vært en svikt i forberedelsene til turen. Vinterpadling stiller høye krav til deltakernes erfingsnivå, og er den klassifisert som vanskelig er det ekstra viktig at deltakerne holder riktig nivå, mener Niclas Drottler. At klassifiseringen av turen respekteres av deltakerne blir viktigere jo høyere grad av vanskelighet den har.
Grov sjø
Det er midt i desember med fem til ti minusgrader. Marken er dekket av et lett lag med snø og det er et tynt lag av is på sjøen i alle bukter og viker. Vinterstormen har mistet sin verste styrke, men vindstyrken er likevel seks til åtte meter i sekundet, og sjøen er til dels grov enkelte steder.
Deltakerne pakker kajakker og skifter klær. Alle, utenom en, pakker kajakkene mer eller mindre fulle av vanntette pakksekker som inneholder klær, mat og andre nødvendigheter, selv om det bare er snakk om en dagstur. Den mer uerfarne padleren pakker også ned noen saker, men ingen av de andre i gruppen merker hvor lite eller hva han pakker ned. De er alle opptatt av sine egne forberedelser og pakking. Dette er en padletur som forutsetter at alle deltagerne kan ta vare på seg selv og vet hva de gjør.
Sjokkert men rolig
Turlederen går gjennom planen for dagen, og gir en kort orientering om sikkerheten; hold sammen, og en blåsning i fløyten betyr at noen har kommet for langt bort. Så er vi endelig klare. Kajakkene kommer på sjøen og vi padler lystig avgårde. Etter noen timer velter en av deltakerne, uvisst av hvilken grunn siden bølgene ikke er spesielt høye eller vanskelige å takle. Han får hjelp til å komme seg opp igjen i kajakken, er litt sjokkert selvsagt, men likevel rolig. Han klager på at det er litt kaldt i tørrdrakten, noe de andre ikke synes er så rart i og med at vannet bare holder et par plussgrader. Med han tilbake i kajakken så padler vi videre.
Etter kort tid velter den samme på nytt. Han ligger i vannet ved siden av kajakken og et par av deltakerne hjelper igjen med kameratredning. Han er tilbake i kajakken, virker litt sammenbitt, men vi padler videre. «Det er ikke så lenge før vi er på lunsjstedet». Et par av de andre deltakerne holder seg i nærheten om det skulle skje noe igjen. Lederen for gruppen tar teten og setter kursen mot rasteplassen.
– Før avreise på en organisert tur bør lederen ha overordnet kontroll på deltakerne og deres utrustning. Når padleren klager på at det er kaldt kan det være et varsel om at det er noe feil med tørrdrakten. Kanskje bør man vurdere å ta en pause i padlingen for å finne ut som det er forsvarlig å fortsette padlingen, eller kanskje bør man avslutte, sier Niclas Drottler.
Ingen tørre klær eller varm drikke
Vel fremme ved rasteplassen kommer forklaringen på hvorfor padleren var så kald i tørrdrakten sin. Det var nemlig litervis med vann inne i drakten. Han hadde en tørrdrakt for sportsdykkerne med doble glidelåser, hvorav bare den ene var lukket. Den er ikke tett og fungerer bare som en beskyttelse for den indre glidelåsen. Her var det med andre ord over en meters lekkasje hvor vannet rant raskt inn. Padleren hadde ingen tørre klær i oppakningen, ingen varm mat eller noe varm drikke. De andre i gruppen samler sammen klær til skifte og han får varm te og kaffe. Det blir fyrt opp et åpent bål for å forsøke å få tørr drakt og klær. Vår nedkjølte venn er svært takknemlig, men skjemmes av sin ubetenksomhet.
Det gikk bra denne gangen. Gruppens samlede erfaring og utrustning bidro til at det ikke ble noen annet enn en litt besværlig situasjonen for en nedkjølt padler, en som ikke var forberedt på det han skulle foreta seg, en som kanskje ikke burde vært med på denne turen. En padler nok som lukker glidelåsen i drakten neste gang!
Tips til vinterpadling
Ved kaldtvannspadling minker sikkerhetsmarginene, og det stilles høye krav til både kunnskap og forberedelse, også når det gjelder klær og øvrig utrustning. Som regel bør man ikke dra på padletur under slike forhold uten at man har øvd grundig i redningsteknikker. En egenredning er noe helt annet i november når det er fire plussgrader og det blåser sterkt fra siden, enn midt på sommeren på flatt vann.
Kunnskap og forberedelse
Om jeg havner i vannet og min rulle ikke fungerer, hva gjør jeg da? Har jeg alternative redningsteknikker, og hvor lenge kan jeg ligge i vannet uten at jeg blir så nedkjølt at det påvirker mine muligheter til selvredning? Å forstå spørsmål som dette, og hvordan hypotermi virker om man skulle havne i vannet, kan være forskjellen på liv og død. Det er også viktig med kunnskap om hva som skjer med oss kajakkpadlere når vannet fryser til is og den tenkte ruten ikke lenger er padlepar, eller når padleluker og rorvire fryser fast.
Utrustning og klær
Ekstra vinterutrusning kan være ispigger, termos med varmt vann og belysning. Det er viktig å huske på at det blir tidlig mørkt om vinteren. Men spørsmålet er nok om ikke vinterklær er den viktigste utrustningen for en vinterpadler, Tørrdrakt med tørr underdel, votter/hansker og neoprenesko er den vanligste uniformen, og det finnes nærmest like mange varianter på dette feltet som det finnes padlere. Et plagg som er bra å padle i, er dessverre ikke nødvendigvis et like godt plagg å bade i.
Ved siden av valg av klær å bruke under padlingen, bør man også ha med et skifte, som er pakket tørt.
Er det alltid bedre å være flere på tur?
De fleste er enige om at man ikke bør dra alene å padle vinterstid. Men samtidig er det viktig at det selskapet man velger har den erfaringen, kunnskapen og den utrustningen som er nødvendig. Å ta med noen uten nødvendig erfaring kan resultere i at sikkerhetsmarginen blir mindre i stedet for større.
I dette bladet er det blitt publisert mange artikler med fokus på sikkerhet knyttet til padling, og det har blitt vektlagt at forholdsreglene skjerpes ytterligere når vi padler vinterstid, i kulde og skiftende vær. Jeg forutsetter at alle er bevisst hvilke risikoer som er knyttet til å padle under slike forhold; derfor velger jeg enda en gang å fokusere på noen av oppsidene med padling som helårsaktivitet.
Det å oppleve et snødekket kystlandskap fra kajakken, i kombinasjon med endringene i lys, skygge, farger og kontraster ved værskifter, kan være både vakkert og fascinerende. Det kan endog være skremmende noen ganger, når vi ser himmelen mørkne raskt i horisonten. Er det uvær på vei, eller bare en uskyldig, kjapt forbigående snøbyge?
Gode opplevelser hele året
Våre opplevelser av ulike kystlandskap varierer med lys, vær og vind, strøm og bølger, flo og fjøre – og årstidene. Nettopp derfor vil vi gå glipp av mye dersom vi venter med å sjøsette kajakken til sommeren er her. Tenk på Antonio Vivaldis fiolinkonsertsamling Le Quattro Stagioni – hva ville vi ikke ha mistet av variasjon, dramaturgi, kontekst og helhetsopplevelse av dette mesterverket, dersom vi bare hørte på vår egen «favorittårstid»?
Noen vaner og mønstre kan være vanskelige å bryte. Vår norske folkesjel tilsier at vi skal tilbringe tiden til fjells og gå på ski om vinteren. Sjøen som rekreasjonsarena hører liksom sommeren til. Dette er så innlært at noen ikke engang tenker på padling som et aktivitetsalternativ i vintermånedene. De er selvsagt lykkelig uvitende om hva de går glipp av.
Dersom du tenker at padling i minusgrader høres både kaldt og farlig ut, så kan det selvsagt være det også. Men når vi gjør grundige vurderinger og fornuftige valg knyttet til aktuelle faktorer, kan risikoen for uhell reduseres betydelig.
Ut på tur – aldri sur!
Ta en prat med padlevennene dine, og gi dere selv denne utfordringen. Trenden de siste årene er at stadig færre velger å legge kajakken i vinteropplag. Eventyrlysten er stigende, også blant padleglade nordmenn. Vi hører om ulike ekspedisjoner i isøder – ofte utført av vanlige folk. Vi lar oss inspirere, med det resultat at stadig flere velger å utfordre seg selv.
Oppsiden med vinterpadling er opplevelser som er en fryd for sansene – og slikt går ikke upåaktet hen i våre dager, når folk poster sine beste turbilder på sosiale medier. Det genererer en god, selvforsterkende sirkel, ettersom flere blir trigget til å prøve.
Sikkerhet, komfort og hygge er noen gode stikkord om du skal ut på tur med noen som ikke har padlet i kulden før. Bruk alltid tørrdrakt, og ta alltid med tørre, varme klær, mat, vann, brensel, kokeopparat – og kamera! For øvrig gjelder det samme mottoet på sjøen som i skogen, på fjellet eller på vidda – ut på tur, aldri sur!
Jeg sitter i kajakken min, er tørr, lykkelig og varm. Cockpiten er lun og jeg har det komfortabelt. Vinterpadling er herlig. Det er den optimale kombinasjonen av absolutt fred, absolutt lykke og absolutt adrenalin. Fred, fordi du er helt alene på havet. Lykke, fordi det knapt finnes bedre måter å nyte naturen på. Adrenalin, fordi det er kaldt og konsekvensene av et eventuelt velt er skremmende.
Mens jeg nyter min egen lykke så tenker jeg; hvorfor er jeg alene på havet i dag? Om sommeren ville jeg møtt minst ti andre kajakkentusiaster og et hav av støyende fritidsbåter. Om vinteren, når det er høytrykk, er det som regel helt stille og perfekt padlevær! Men hvorfor er jeg likevel alene? Jo, jeg tror det må være frykt. Frykt for det kalde vannet, frykt for konsekvensene av et velt.
Vinterpadling kan du enkelt gjøre til noe trygt, vi unner alle å få oppleve dette. Her er noe gode tips til sikker padling i vinterhalvåret:
Bruk hel tørrdrakt, det er det eneste som duger dersom man skulle gå rundt.
Under tørrdrakten har du alltid ull om vinteren (holder nemlig på varmen selv om du skulle bli våt). Er det kaldere 7-10 minus ville vi i tillegg hatt på en helsuite i fleece.
På hodet har du en god lue, eventuelt en neopren hette med lue oppå.
Hendende er utsatt, så her vil vi anbefale gode tykke neopren votter m/muffe rundt åregrepet. Har du ikke det, så kan du også bruke en kraftig vanntett overtrekksvott over dine vanlige padlehansker.
På føttene har du gode neopren padlesko, og selvfølgelig tykke ullsokker under tørrdrakten.
Ha med litt ekstra tørre varme klær i en vanntett pakksekk. En termos med noe varmt er heller ikke å forakte.
Vi teiper også fast to rustfrie Mora-kniver til dekksriggen for å kunne dra seg frem dersom vi kommer til is.
Du er sikkert ikke helt overbevist enda. Da har vi ett siste tips til deg:
Ta på deg tørrdrakten, vass ut i vannet og legg deg ned – kjenn at det fungerer. Du flyter og det kalde vannet vil omslutte deg. Men du blir ikke våt og ikke kald, og du vil forstå hva du går til dersom du skulle gå rundt.
Generelt om padling fra Hekta På Tur:
Bruk alltid redningsvest og spruttrekk. Ha med nødvendig sikkerhetsutstyr som øsekar, svamp, pumpe og ekstra åre. Bruk lanterne ved nattpadling. Ta våttkort, og tren på kameratredning, selvredning og teknikk. Kryss ikke store åpne havstrekk alene og hver bevist på ditt eget kompetansenivå – legg ruten deretter. Bruk en kajakk som passer ditt nivå.
Det finnes ikke dårlig vær – bare dårlig klær! Jeg gikk og tenkte på dette utsagnet mens en kamerat og jeg slepte hver vår kajakk etter oss på isen utenfor Lillesand i ufyselige værforhold. Jeg var sant og si ikke sikker på om jeg var enig.
Vinterpadling kan være fint.
Vi hadde tenkt oss på noen dagers padletur fra Sørlandsbyen sist vinter, men forholdene var altså heller miserable. Isen lå tykk så langt vi kunne se, men det var ikke så langt – fordi tåka gjorde at sikten var elendig. I tillegg var det et par varmegrader og regn. All fornuft tilsa at det ikke var noe poeng å dra på padletur. Men er du padlefrelst så er du padlefrelst! – Liker du å padle hele året må du finne deg i å fryse litt på fingrene, sa kameraten min. Vi hadde dessuten kjørt temmelig langt for å få til denne padleturen, så det kom ikke på tale å snu – uansett håpløst vær (i hvert fall nesten). Vi spente derfor på oss skiene og la i vei utover fjorden med kajakkene på slep for å finne åpent vann vi kunne begynne å bruke dem i.
Det var imidlertid lettere sagt enn gjort – skiføret var temmelig håpløst det også. Kombinasjonen regnvær og havis gjør gjerne noe med snødekket. Vi vasset mer enn vi gled og fremdriften var elendig, men forsøke skulle vi i hvert fall. Dessuten var det første gang vi gikk i tørrdrakt på ski – det holdt oss i hvert fall sånn noenlunde tørre – i hvert fall utenfra. På innsiden derimot var det vått – av svette. På plussiden kunne vi imidlertid anføre at vi ikke frøs på fingrene. Det var imidlertid det eneste vi kunne skrive på den kontoen. Første dags forsøk endte etter noen kilometer på en hytte i skjærgården hvor vi fyrte i ovnen, tørket tøy og ventet på bedre forhold.
På slike dager er det bare å nyte stillheten og naturen.
Neste dag hadde det sluttet å regne, men tåka hadde utviklet seg til det verre – til grautskodde. Vi spente likevel på oss skiene og bestemte oss for å gjøre et nytt forsøk. Nå var det bare noen hundre meter ut til iskanten, og padlingen ventet. Etter en times tid med vassing i stadig dypere sørpe kunne vi fastslå at det ikke lenger var grunnlag for skigåing. Derimot var det såpas mye vann at padling virket som en bedre måte å komme seg fremover på. Vi kom oss, med litt slit, i kajakkene og la utpå. Først i sørpe og så etter hvert i mer åpent vann.
De som har prøvd seg på padling under slike forhold vet at når man endelig kommer seg i kajakken og padler i vei, puster man lettet ut og ser med ett lysere på fremtiden. Vi fikk et kvarters tid med rimelig greie forhold. Riktignok var det grautskodde, og yren hadde utviklet seg til regnvær, men vi fløt i det minste, og det var mulig å padle. Optimismen steg i laget, og optimisme er et bra karaktertrekk nesten uansett for turfolk. For folk som prøver å padle i is er det nærmest en forutsetning.
Det ble verre etter hvert.
Å padle i den grå-hvite issørpa i fjorden utenfor Lillesand ga derfor lite grunnlag for bekymringer – og gikk da også ganske greit en stund. Fjorden var delvis dekket av små isklumper, de fleste ikke større enn en tennisball, men kajakkene skar seg ganske greit gjennom. Etter hvert begynte imidlertid isklumpene å bli mindre, men henge mer sammen, slik at det minnet mer og mer om ”slush”, eller hva nå ungene kaller den fargerike isdrikken de kjøper på bensinstasjoner sommerstid. Riktig nok var denne slushen grå-hvit, men av konsistens ble den mer og mer lik.
I begynnelsen var det i grunnen ganske greit å padle i dette også, faktisk ganske morsomt. Men snart begynte det å gå saktere – atskillig saktere. Etter som slushen gradvis ble tykkere lignet den mer og mer på havregrøt, om enn en iskald sådan. Fremdriften stoppet gradvis opp. Vi vurderte snart å snu – vi gjorde faktisk det. Å bli sittende fast i issørpe utenfor Lillesand en råkald dag i januar virket som en heller dårlig fremtidsutsikt.
Men som gode nordmenn hadde vi fjellregelen om at ”det ikke er noen skam å snu – bare litt flaut” i ryggmargen – og fortsatte. Det blinket dessuten i åpent vann bare et par hundre meter lenger borte i fjorden og vi mente at bare vi kom oss dit ville forholdene for vinterpadling bli mye lettere. Vi bestemte oss for å prøve å fortsette litt til. Vi hev oss på årene og tvang oss frem i en stadig mer tyktflytende isgrøt. De siste meterne frem til åpent vann var det så vidt kajakkene gled fremover, men bare noen meter igjen nå!
Dunk! Dunk? Vi møtte det åpne vannstykket med et smell. Det som selv på noen meters avstand, men riktig nok i tåke, så ut som åpent vann var ikke det, men speilblank is. Og det viste seg raskt at den var for tykk til å bryte seg gjennom med en kajakk og for tynn til å bære en voksen kar. Nå satt vi i det!
Å snu kajakken i den tykke isgrøten var temmelig håpløst. Å padle baklengs i det ikke-eksisterende åpne kjølvannet – likeså. Vi satt nesten bom fast! Hva gjør vi så? Vi bakset og slet en stund for likevel å prøve å snu kajakkene og ta oss tilbake samme vei vi var kommet – men det var helt håpløst. Isgrøten nesten limte oss fast. Det ble etter hvert rimelig klart at den eneste muligheten som gjenstod var å komme oss opp på den isdekte flaten og få snudd kajakkene der. Det var imidlertid også lettere sagt enn gjort. Å gå ut av kajakken for å løfte den opp på isen var ikke å tenke på. Det tynne isdekket ville ikke holde en mann, og å havne i issørpa selv om vi hadde tørrdrakter ville sannsynligvis være livsfarlig.
Triste padleforhold.
Redningen ble ispiggene jeg alltid har med meg i kajakken når jeg padler på den tiden av året fjorden delvis er dekket av is. De har jeg fått bruk for mange ganger til å komme meg opp på isflak for å ta en pause. Nå brukte jeg dem til å dra både meg og farkosten opp på flaket. Å gå ut av kajakken turte jeg ikke fordi det knaket faretruende etter som den kom opp på isen. Heldigvis holdt isflaket – i hvert fall så lenge jeg satt i kajakken. Det var da endelig bra.
Når jeg hadde fått hele farkosten opp på isen brukte jeg ispiggene til å svinge kajakken rundt – det gikk også rimelig greit. Hurra! Så kunne jeg igjen sette kursen ut i issørpa. Planen fungerte. Når baugen på kajakken pekte riktig retning viste det seg at det igjen var mulig å få litt fremdrift og kare seg ut av den håpløse situasjonen vi hadde satt oss selv i. Jeg festet ispiggene i enden av lina jeg har med meg i kajakken og kastet dem bort til kameraten min. Han satt like fast som jeg hadde gjort noen meter lenger bort, men gjentok operasjonen. Et kvarters tid senere var vi begge igjen ute i mer åpent farvann og kunne puste lettet ut.
I hvert fall for en stund. Fem hundre meter lenger ute i fjorden begynte det igjen å tette seg til. Litt klokere av skade valgte vi å snu med en gang og isteden bakse oss tilbake til øya vi kom fra. Vi tok en ny natt i hytta, tørket tøyet på nytt og så an forholdene. Neste dag var de om mulig enda mer nitriste – og vi dro hjem.
Dette er ikke forhold å trakte etter.
Vinterpadling kan være fint
Å feilberegne isforholdene under padling kan bli fatalt. Men heldigvis er lykken oftest bedre enn forstanden. Vanligvis er imidlertid vinterpadling en ufarlig og flott opplevelse!
Alt for mange padlere legger kajakken i garasjen om vinteren og har ikke oppdaget at denne tiden av året kanskje har bedre forhold enn noen annen. Ofte byr vinteren på lange perioder med blikkstille vann, og kysten er nesten fri for bråkete og bølgeskapende motorbåter. Med moderne tørrdrakter er heller ikke vinterpadling noen kald opplevelse, snarere tvert i mot. Vanlig redningsutstyr samt kasteline og ispigger kan dessuten gjøre vinterpadlingen til en trygg opplevelse – om man altså bare bruker hodet og velger tur etter evne.
This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Strictly Necessary Cookies
Strictly Necessary Cookie should be enabled at all times so that we can save your preferences for cookie settings.
If you disable this cookie, we will not be able to save your preferences. This means that every time you visit this website you will need to enable or disable cookies again.