Alle tester 2006

Boreal_Esperanto_K2

Samtlige padlere som fikk prøve båten lot seg begeistre. Dette er en solid toer. Bortsett fra den høye vekten og et par detaljer som virker gjennomtenkte, fremstår båten som klippesolid på alle måter. Trivselsfaktoren var høy. Den er veldig lettpadlet i hastigheter rundt fire knop.

Bullet_tour

Denne er et svært godt alternativ i tur/treningssegmentet. Prismessig er den på samme nivå som båter det er naturlig å sammenligne den med. Den skårer høyt i flere disipliner og designet er det få som slår.

Emotion_Exhilarator

Denne sit-on-top kajakken er meget raskt på surf, og har faktisk vunnet en surfekonkurranse i USA. Tri-skroget gjør den retningsstabil og den egner seg til alt fra småturer i vann og vassdrag til røffe kystseilaser i brytende bølger. Modell Egde er en liten, artig sak som egner seg godt for nybegynnere takket være sin høye stabilitet og lettpadlethet. Det er faktisk mulig å stå oppreist i denne kajakken. Den er relativt retningsstabil, snur på femøren og er forbausende rask for bare å være 2,95 m lang.

Goltziana_Marlin

Dette er gode, brukbare kajakker som alle vil kunne finne seg til rette i, og man får mye kajakk for pengene takket være Goltzianas lave produksjonskostnader.

Janautica_Torpedo

Janautica fra Italia leverer prisgunstige kajakker i god kvalitet. Siste modell fra den Italienske fabrikken er Torpedo. Navnet får en til å tro at dette er en kajakk i Ferrari-klassen, men er det det?

Lettmanns

Dette er mye kajakk for pengene. Kajakkens beste egenskap er at den går veldig lett i vannet med last. Nedsenkede dekksriggfester, bedre ror, faststøpte skott og et sete som er litt lavere i forkant ville nok gjort denne kajakken enda bedre.

Point_65_XP

Båten er rask og det er enkelt å akselerere slik at synkroniseringen med bølgene blir perfekt. Dessverre hører ikke Point 65 XP til de mest kursvillige under surf i stor sjø. Point 65 XP er en barsk, tøff og sterk kajakk for ditto mennesker. Stabiliteten og krengningsmønsteret er forutsigbart. For en fersking med ambisjoner er XP en kajakk man kan vokse i. Båten appellerer likevel helt klart til den drevne padler som søker større utfordringer enn hva en traust skjærgårdskajakk gir. Byggekvaliteten er overbevisende og prisen konkurransedyktig.

Seabird_expedition

Båten har en flott byggekvalitet og den er veldig sterk. Alt fungerer som det skal. Roret er utmerket og lukene er 100 prosent tette. Sammenføyningen mellom skrog og dekk er imponerende forseggjort. Absolutt ingen ting sladrer om at den er bygget i Kina.

Seabird_Designs_H20

Kajakken som er laget i Kina har en så tillitsvekkende og høy kvalitet at den kan sammenlignes med hvilken kajakk som helst. Mange båter er langt mindre velbygd enn denne. Det er helt tydelig at båten ønsker å spise kirsebær med de store. Kvaliteten står til laud. Forholdet mellom pris, kvalitet og egenskaper er foreløpig helt uslåelig.

Skim_Distance

Dette er en seriøs langturskajakk. Den ber om å bli padlet i dagevis. Sitsen kan oppfattes som litt lite anatomisk. Båtens lave design gir lite vindfang. Bruk av diolen i støpen gjør den svært sterk. Trolig vil lite eller ingenting gå i stykker etter lang tids hard bruk.

Trapper_Barracuda

Barracuda er en kajakk for den som vil padle langt og fort. Skroget er veldig lettdrevet, stødig og oppfører seg meget bra i grov sjø. Den surfer meget bra og sikkert. Kajakken holder godt sig i kraftig sjøgang og er meget retningsstabil. Skroget er nesten upåvirket av vind. God sittestilling kombinert med smalt forskip tillater god padleteknikk. Alt i alt en kajakk som kan anbefales.

Trapper_Dolphin

For de som ønsker en trygg plattform for fiske og fotografering er Dolphin et godt valg. Dolphin er først og fremst en kajakk avhøy kvalitet og med trygg oppførsel under de fleste forhold. For de mest erfarne padlere kan den virke litt Volvo 240 – traust og kjedelig. Men for andre er en trygg farkost det viktigste kriteriet ved valg av kajakk.

Wilderness_Cape_Horn_Pro

Ingen tvil om at dette er en kajakk i det absolutt øverste kvalitetssjiktet. Gode løsninger med en utrolig flott finish. Men på seteløsningen slår dette feil ut – her hadde nok det enkle fungert bedre. Konklusjonen er at dette er kajakken for den kvalitetsbeviste turpadler som ønsker en trygg og god turkajakk. Kajakken er trygg og stabil under de fleste forhold. Den laster godt, har tette rom og er meget solid bygd.

Alle tester 2007

Boreal Design Ellesmere

Ellesmere er en kajakk for padlere som ønsker å tøye grenser. Erfarne padlere som ønsker å leke seg under tøffe forhold vil få bra valuta for pengene. Båten oppleves som veldig våt i stor motsjø. Er du på sjøen for å leke deg, kan du rulle og tulle så mye du orker.

 

Boreal Design Saguenay

Uansett hvilke synspunkter folk måtte ha er Boreal Design Saguenay noe av det nærmeste man kan komme en havgående versjon av en kajakk. Dette er ikke en vanlig, tradisjonell allroundkajakk. Til det har produsenten laget et alt for spesialisert produkt. Hvis formålet med padlingen kun er kjappe ettermiddagsturer på stille vann er et innkjøp av ovennevnte produkt å kaste perler for svin.

 

Hasle Excursion

Ønsker du en båt i polyetylen bør du ta en nærmere kikk på denne båten. Kajakken er full av smarte detaljer. Padleegenskapene er veldig gode og produksjonskvaliteten er norsk på sitt beste. Excursion er en sterk utfordrer i polyetylen-segmentet.

 

Little Wing 18

Little Wing 18 er en kajakk kledd i smoking. Formen er så spesiell at både golfspillere og fjellfolk snur seg. Selv blinde ville blitt begeistret om de hadde kjent på den!  Det er fristende å bruke store ord når formene skal beskrives. Byggekvalitet og finish er på aller høyeste nivå. Cockpiten passer best for personer av middels størrelse.

 

Prijon Barracuda

Dette er kajakken for den som ønsker en forholdsvis rask kajakk i polyetylen, og som ikke vil oppsøke de mest utsatte kyststrøkene. For personer med høyde over 185 tror jeg de vil trives bedre i storebror Kodiak som også er vel så rask når det begynner og bli mye bølger rundt skroget. Små lette personer vil få mer ut av fartsegenskapene i dette skroget.

 

Reval Commander S og Ekstreme Type R.

Begge kajakkene har en uvanlig høy byggekvalitet. Rent teknisk finner vi ikke en eneste ting å sette fingeren på. Alt er nærmest perfekt utført. Svarte og kjedelige lukelokk på såpass kostbare båter har vi derimot ikke sansen for. Extreme Type R bærer fordrer en uvanlig dyktig padler. Commander Type S fremstår som et interessant alternativ for ekspedisjoner og turer med mye last.

 

Riot Regency

Riot Regency har uvanlige egenskaper til å være laget av polyetylen. Den er veldig lettdrevet, men ganske følsom for sidesjø. Alle detaljene kan imponere mang en garvet padler. Men hvorfor i all verden er pedalene trukket så langt bakover? Slik den fremstår, er den uegnet for personer med normalt lange bein. Produksjonskvaliteten og finish er veldig bra, og for padlere med litt erfaring er kajakken både spennende og utfordrende. For nybegynnere kan den bli litt for krevende.

 

Seabird Design North Sea og Touring

NorthSea er ikke båten for dem som elsker å surfe i stor fart eller liker å konkurrere på kortere distanser. Skroget er ikke designet for ekstrem toppfart. Ønsker du deg derimot en komfortable, lettpadlet og litt utfordrende havkajakk som ikke stikker av med alle feriepengene bør du vurdere NorthSea. Forholdet mellom pris og kvalitet er helt fenomentalt.

Touring hører hjemme i tur- og treningsklassen. Båten Padling testet var laget i 100 prosent kevlar på dekke og en blanding av kevlar og karbon i skroget. Vekten er behagelige 15 kilo, den laster alt du trenger på en dagstur og tilbyr meget god sittekomfort. At den er  tilbyr bra kvalitet til en rimelig pris i sin klasse gjør den interessant.

 

Trapper Albacore

Albacore skroget er veldig lettdrevet, lite påvirket av vind og oppfører seg meget forutsigbart i grov sjø. Den surfer godt, holder godt sig i kraftig sjøgang, og er bra retningsstabilt. Skrog – formen gjør den veldig enkel å styre med kanting, og trenger etter min mening ikke ror. God sittestilling kombinert med smalt forskip tillater god padleteknikk. Ankepunkt mot Albacore er dårlig utformete lårstøtter, og en bakre cockpitkant som blir ubehagelig ved rulletrening. Men la det være helt klart at Albacore er en meget bra kajakk som veldig mange padlere vil finne seg fort til rette i.

Alle tester 2009

North Shore Atlantic

Det merkes etter få åretak at Atlantic er en livlig kajakk. Selv om den er 513 centimeter lang, dupper den som en kork i de store bølgene. Samspill og kontakt mellom padler og kajakk er spesielt bra under lek og moro.

 

Aquarius Explorer 565 K2

En toer er et glimrende valg når to personer med ulik erfaring eller styrke ønsker å padle sammen. Testbåten rommer et barn i tillegg. Denne stødige utgaven i glassfiber er laget i Polen. Prisen er meget konkurransedyktig og støpekvaliteten holder overraskende høy klasse. En håndfull padleturer og grundig sjekk av detaljer avslører imidlertid at mye kan forbedres.

 

Dorado 490

Denne skjærgårdskajakken, Dorado 490, i glassfiberarmert polyester, selges som ”pakke” med åre, trekk og vest til snaue 8.000 kroner. Kajakken har et meget bra skrog, men flere av detaljene har skuffende kvalitet.

 

Lettmann Speedliner Touring LCS

Lettmanns Speedliner er en spennende båt med topp finish og virkelig gode fartsegenskaper. Den er konstruert for å kunne holde høy gjennomsnittsfart under rufsete forhold. Derfor krever den samtidig en padler med brukbar erfaring.

 

P&H Quest LV

P&H Quest har i flere år vært en annerkjent båt i havpadlekretser. Vi har testet lavvolummodellen (LV). Det er en kostbar båt med høy kvalitet. Testbåten er utstyrt med en senkekjøl som etter vår mening har altfor lite areal. Dette går kritisk ut over kajakkens egenskaper i kraftig medvind.

 

Seabird Expedition

Det beste ved Expedition PE, bortsett fra den lave prisen, er kanskje at sjøegenskaper er fri for negative nykker og ubehagelige overraskelser. Båten elsker last og formelig ber om at de tre lasterommene fylles opp. Men kajakken er tung, og den er slitsom å få opp og ned fra biltaket

 

Gulfstream Current Design

Gulfstream er et glimrende valg dersom en kvalitetskajakk med tiltalende egenskaper står på ønskelisten. Den progressive stabiliteten er utvilsomt båtens største fortrinn. Jo mer man lener seg over til siden, til kraftigere stritter den imot. Personer med litt hofter og lår vil dessuten trykke kajakken til sitt bryst. Her er det nemlig gode plassforhold, selv i bredden.

 

Miwok og Tiwok

Franske DAG har to kajakker som bør passe folk flest. Fem meter lange Miwok, og to fot kortere Tiwok, er hav/skjærgårdskajakker med meget høy stabilitet. En gjennomtenkt bunnfasong har i tillegg ført til fine padleegenskaper og god respons. Båtene passer derfor utmerket til både nybegynneren og turpadleren med grei erfaring.

 

North Shore Polar

Polar er i utgangspunktet en knekkspantbåt med senkekjøl som passer godt til lange turer med oppakning. Tro likevel ikke at denne behagelige cruiseren blir en kjedelig partner dersom den inviteres til dans. Når skeget trekkes inn, forvandles kajakken til et knivskarpt presisjonsverktøy! Som en kameleon, evner testeksemplaret virkelig å forandre opptreden, alt etter vær, vind og padlerens instrukser.

 

Current Design Sirocco

Current Design Sirocco er laget i ettlags polyetylen og blir av mange sett på som en lekebåt (brottpadling). Kajakken har en enkel, men har tilfredsstillende dekksrigging. Det aller mest nødvendige er med, gode sikkerhetsliner langs kanten av kajakken.

 

Wilderness System Tempest 170

Testeren (180 høy og knappe 70kg) har hatt flere kajakker av denne typen i løpet av tre år og brukt de til mye forskjellig padling. Kajakkene har blitt brukt mye av nybegynnere og deler av testen bygger på egne erfaringer og noe på kursdeltakeres erfaringer.

 

Mackinaw 156 Deluxe

Kanoen Mackinaw 156 Deluxe er en traust, stødig og solid versjon, som egner seg veldig godt for en familie med to barn. Prisen på knappe 8.000 kroner gjør den til en realiserbar inngangsport til kanolivet.

Ny nettside for magasinet Padling

Siden vil bli kontinuerlig oppdatert i tiden fremover, noe som betyr at du etter hvert vil finne tester av kajakker og utstyr helt tilbake til 2002 og andre viktige saker, artikler og reportasjer som har stått på trykk i Padling de siste tre-fire årene.

Nytt på vår nettside er et forum, gjennom Facebooksiden: padlesiden. Her kan du logge deg inn og gi ros og ris til oss som jobber i bladet, kommentere artikler eller delta i diskusjonen med andre padlere rundt viktige tema i padlesporten.

Vi har også laget vår egen markedsplass, hvor du som leser selv kan logge deg inn og legge ut annonser på kajakker eller utstyr du ønsker å selge. Klikk på Markedsplassen øverst på siden og vi guider deg frem til hvordan du kan enkelt legge inn tekst og bilder på siden.

Har du lyst til å bli fast abonnent på magasinet Padling har vi selvsagt også en fane for det øverst på siden. Her finner du gode tilbud på ett eller to års abonnement. Selv om vi har kommet langt når det gjelder den digitale verden, vil papirutgaven fortsatt være vårt viktigste medium. Det er her du finner de nyeste artiklene, reportasjene og testene.

Nytt er det også at Padling vil bli lansert på Ipad (Apple sitt lesebrett) fra og med første utgave av Padling dette året. Det betyr at du vil kunne lese hele bladet i digital versjon, som er identisk med papirutgaven. Er du på reise og ønsker å få med deg siste utgave av Padling, og har lesebrettet med deg, kan du laste ned hele bladet i hånden på få sekunder, enten du er i fjerne Østen eller et annet sted på denne kloden, eller rett og slett har gjort strandhugg med kajakken i en vakker vik et sted på norskekysten.

Padling ønsker med dette alle lesere lykke til i det nye året, og vi krysser fingrene for at 2011 blir et år med mye godt vær og masse flott padling.

 

Hilsen

Edmund Mongstad

Redaktør

Under bilde av redaktøren i aksjon. Foto: Eilert Winther.

 

 

 

 

 

 

 

 

Frå hav til elv

Kurset vart arrangert i slutten av september, og vi var tre frå Askvoll padleklubb som melde oss på. Vi tre har drive mykje med havpadling og ein del brottpadling på Bulandet. Difor har vi litt erfaring med vatn i rørsle. I tillegg var det to andre med på kurset, som til vanleg jobbar som dykkarar, så vasstilvenning var ikkje nødvendig for dei.

Tilpassing av kajakkane.

 

Elva vi skulle padle i, renn frå Stardalen og nedover Våtedalen. Elva, som er ein breelv, har grågrøn farge grunna leire. Sidan vatnet kjem frå ei bre, er også temperaturen ganske låg. Elva viste seg å vere godt eigna til grunnkurs. Variert, og med mange små stryk og rolege partiar. Instruktøren vår meinte delen som vi padla på kurset, veksla mellom grad ein og to.

 

Første dag i elva:

I starten på kurset vart kajakkane fordelte og tilpassa kvar einskild. Vi brukte ulike typar elvekajakkar. Ein ting som er ulikt havpadling, er at ryggstøtta vert stramma etter at ein har kome seg oppi. I elvepadling er det viktig å sitje mest mogleg fast. Det kjendes litt klaustrofobisk i starten, men dette vart ein fort van med.

 

Etter at alle hadde funne sin kajakk og vi hadde hatt ei lita oppvarming, bar vi kajakkane ned til elva. Torbjørn gjennomgjekk ulike teikn som vert brukt som kommunikasjon på elva. Mange av desse er dei same som vert brukt i havpadling. Så var det berre å hive seg utpå. I starten trudde eg det skulle bli vanskeleg å manøvrere på elva. Men det viste seg å vere lettare enn eg hadde trudd.

Torbjørn, Andre´ og Oddvinn i ein roleg del av elva.

 

Den første øvinga vi hadde var å lære å kante mot straumen. På den måten får ikkje straumen så lett tak i kajakken. Vi lærte å traversere, som tyder å krysse elva på tvers. Det måtte ein del øving til for å meistre dette. Men etterkvart gjekk også det greitt. Korleis ein padlar inn og ut av ein straum, vart også gjennomgått. Då er det viktig å passe på vinkelen på kajakk i høve til straumen.

 

På føremiddagen padla vi frå Stardalen og nedover Våtedalen. Vi hadde mange treningsøkter undervegs. Ein av tinga vi måtte gjere, var å velte i kajakkane. Greitt å få det unnagjort. Trass i at vi sat godt fast, var det uproblematisk å kome seg ut av kajakkane så lenge ein lente seg framover. Vi øvde også på å symje i elva. Då er det viktig å ha beina først, og å ikkje prøve å reise seg opp. Straumen har stor kraft og det er lett å skade seg. Vidare lærte vi å finne, og å bruke bakevjene. Ei bakevje er stader på elva der vatnet står meir eller mindre i ro. Desse stadene er kvileplassar for padlarar. (Og fiskar!) Vi snakka også litt om ulike farar i elva, som til dømes tre, greinar og menneskeskapte hindringar.

Ikkje alltid like lett å halde seg på rett kjøl.

 

”Steinen er vår ven”

Vi lærde at ”steinen er vår ven”. Det vil seie at om du blir stoppa av ein stein i elva, skal du lene deg mot den. Då vil ofte straumen føre kajakken forbi.

Etter at vi hadde kome oss gjennom eit lite stryk ned til endepunktet for denne turen (nokon i kajakken og nokon symjande), tok vi lunsj. Ei lærerik økt vart avslutta med mykje latter, og forteljingar om komiske situasjonar som hadde oppstått gjennom stryket.

 

Etter ein god lunsj på hytta, var vi klar for ettermiddagsøkta. Torbjørn fann ein stad under ei bru med eit stryk, mykje straum og bakevjer. Staden var perfekt til å repetere det vi hadde lært tidlegare på dagen; traversering, padle inn og ut av straum og bakevjer, kanting av kajakken med meir. Det var også mogleg for oss nybyrjarar å padle heile dette stryket ned. Kjempemoro og god trening i å halde balansen.

 

Vi fekk også prøvd rullene våre. Det gjekk stort sett greitt. Men etterkvart vart eg så nedpsyka av steinane som dunka mot hjelmen, at eg valde å løyse trekket oftare. Då vart det symjetrening i staden. Mot slutten av denne økta lærte vi bruk av kasteliner og tauing i elv. Svært nyttig å kunne! Alle fekk prøve kasting av line, både på land og i elva. I tillegg måtte alle prøve å bli redda med lina. Elvepadling er ikkje noko ein bør drive med åleine, og kasteliner bør vere obligatorisk å ha med. Den kan også brukast til å løyse kajakkar som har satt seg fast mellom steinar og liknande. Etter at vi hadde halde på nokre timar på denne plassen, avslutta vi for dagen.

Andre dag

Om natta hadde det vore nattefrost i Stardalen, og vi vakna opp til rim på marka. Ikkje så veldig freistande å padle elv. Ein av oss hadde også gløymt stampen sin med padleklede ute den natta. Han fekk ein ekstra kald start på dagen. Etter

oppvarming, var vi klare for elva. På staden Torbjørn hadde funne no, var det også eit stryk. Dette var litt meir liv i,  enn det vi padla dagen før. Nokre av oss prøvde å padle gjennom, men berre ein kom seg ned sitjande i kajakken.

Å takle slik stryk krev øving.

Den første timen var det kaldt å padle i elva. Gleda var difor stor då sola dukka opp. Humøret og temperaturen steig raskt. Vi starta med å friske oppatt det vi hadde lært dagen før. Ein ting som eg syns er fint med elvepadling og brottpadling, er at du kan finne ulike typar utfordringar på ein og same stad.

 

Etter lunsj var det klart for den mest krevjande delen av kurset. Vi skulle padle nedover elva med mange stryk og steinar. No fekk vi bruk for alt vi hadde lært. Vi hamna i vatnet fleire gonger og fekk erfare at det å halde att ein kajakk der straumen fyller opp cockpit, er svært tungt! Etter mange symjeturar og tømmingar av kajakken, tok kreftene slutt for min del. Det einaste målet mitt vart etterkvart å kome meg heilskinna ned til der vi skulle gå i land. Mot slutten av denne turen kom vi til eit stryk som var litt for ”vaksent” for oss nybyrjarar. Alle deltakarane bar kajakkane sine forbi dette, medan Torbjørn padla. Imponerande å sjå korleis det er mogleg å kome seg nedover eit slikt stryk, med bruk av åra og kanting av kajakk.

Det obligatoriske gruppebildet.

 

Overføringsverdi

Den store skilnaden mellom å padle hav og elv, er tempoet. På havet kan du sleppe åra og ta ei pause. På elva er det jobbing heile tida. Vi brukte nok meir tid på å padle mot, enn med straumen. Det høyres kanskje slitsamt ut, men det er ikkje noko meir behageleg å padle medstraums.

 

For å kunne ha kontroll på elvekajakken, må du padle mest mogleg nedover også. Det er heile tida kjappe val som må takast, med mykje bruk av låge støttetak og kanting. Dette minner om brottpadling på havet. Der er det også viktig å bruke kanting og ulike støtte- og styretak, for å ha kontroll på ein surf. Difor vil eg anbefale alle som driv med brottpadling på havet, å ta eit grunnkurs i elv. Det handlar om det same: manøvrering og kontroll på vatn i rørsle.

Reparasjon av gjennomgående skader i skrog

Artikkelen beskriver hvordan du selv kan reparere forskjellige former for gjennomgående skader i glassfiberkompositt. Samtlige områder på objektet, en Cobolt Sibir, kunne nås fra baksiden og bildene viser denne konkrete reparasjonen trinn for trinn.

Skader i skrog av glassfiberkompositt

Skadene er delvis gjennomgående, slik at kajakken tar inn vann. Vi ser også tegn til delaminering.

 

Det kan noen ganger være vanskelig å fastslå om en kajakkprodusent har brukt polyester, vinylester eller epoxy som bindemiddel. Selv bruker jeg alltid epoxy når skader skal utbedres. Det er et fremragende lim som er kompatibelt med de nevnte bindemidlene. Riktig utførte reparasjoner vil gi kajakken høyere styrke enn den opprinnelige i det aktuelle området. Min metode må ikke oppfattes som en ren fasit, og dermed den eneste riktige og optimale løsningen. Men fremgangsmåten viser vei til en sterk reparasjon, som i tillegg åpner for en glatt ytre finish. I siste avsnitt har jeg beskrevet en fremgangsmåte (ikke illustrert) for tilfeller der det er helt umulig å komme til fra baksiden.

For at skrogsiden lettere skal kunne gjøres plan, bør bruddflaten skjæres ren.

 

bruddflaten skjæres ren

Det må vaskes med aceton og deretter slipes reint med maskin.

 

Før støpingen kan starte, pusses det med groveste type sandpapir.

 

Tenk annerledes

Mange av leserne har erfaring med glassfiberstøp og reparasjoner av større og mindre fritidsbåter. Uten å virke belærende, må vi ikke glemme at et kajakkskrog er svært tynt i forhold til skroget på en motorbåt. Når laminatskader på litt større fritidsbåter skal utbedres, har vi ”lært” at man skal starte med å skjære vekk alt skadet materiale.

 

Selve snittet i utskjæringen skal gjøres i skrå vinkel, slik at den nye støpen ikke skal kunne trykkes inn. Videre så må det lages en forskaling av finèr eller lignende. Forskalingen bør i størst mulig grad følge skrogets opprinnelige form og fasong. Arbeidet krever relevant erfaring og det medgår mye tid. Denne teknikken har jeg helt bevisst latt være å videreføre. Nå snakker vi kajakk med tynne skrog, og da må vi tenke annerledes.

Forplantingsskader er ikke uvanlig dersom en kajakk deiser i bakken. Her har setet sprukket i siden. Også i setet må bruddflatene skjæres rene.

 

Beholder fasongen

Alle komposittbåter er, som betegnelsen indikerer, armert. Bindemiddelet er påført en duk/matte som i mange tilfeller er fremstilt av glassfiber. I lettere og mer avanserte kreasjoner, er gjerne glassfiberen erstattet med karbon, eller karbon/kevlar-duk. På grunn av armeringen, er det svært sjelden at et kajakkskrog blir påført det vi forstår som store ”hull”. En kajakk blir ytterst sjelden helt eller delvis knust (da må nesten en bil rygge over den…).

Tape yttersiden

Om yttersiden ikke er altfor skadet, sørger teip for at snittflatene flukter med hverandre. Slik hindres samtidig epoxyen i å renne langs skroget.

 

Husk å fjerne alt slipestøv.

 

Båten som er omtalt i artikkelen blåste ned fra et tak og fikk slag og rivningsskader. Selv om laminatet fikk hard medfart, sørget armeringen for at skrogsidene beholdt mye av formen. Og nå nærmer vi oss sakens kjerne. Selv om delamineringene var påtagelige, og de digre riftene godt synlige, beholdt skroget den tilnærmet opprinnelige fasongen på skadestedene. Slikt må vi dra nytte av, ellers lager vi oss altfor mye ekstraarbeid. ”Forskalingen” er der allerede, og den trenger kun mindre justeringer.

 

Lappe sammen

Start alltid med å vaske en skadet kajakk i ferskvann og la den tørke ordentlig. Så må det fremskaffes et egnet sted hvor arbeidet kan utføres. Selv hengte jeg båten opp i garasjens tverrbjelker. Da kunne jeg hele tiden fintilpasse arbeidshøyden. Få en fullstendig oversikt over skadeomfanget og bruk tusj til å markere delamineringenes yttergrenser. Delamineringen sees som hårfine sprekker, som tar utgangspunkt i skadens plenum (senter). Ved å lyse gjennom skroget, kan opptegningene enkelt avsettes på skrogets innside.

Ta alltid en siste runde med aceton før du støper.

 

Epoxy fra West System

Jeg valgte å bruke epoxy fra West System. Plastbegre er gode å ha for hånden når det skal blandes.

 

Etter at støpen har herdet, kan teipen fjernes.

 

Noen ganger er det nødvendig å lappe sammen skroget provisorisk, slik at det får tilbake sin opprinnelige fasong i det ødelagte området. Her får hver enkelt bruke litt fantasi. Dersom skaden er svært kompleks, kan det være lurt å støtte opp med tynne lister som festes med smeltelim eller sterk teip. Siden målet er å få en jevn indre skrogside, spiller det ingen rolle hva som befinner seg på utsiden. Selv måtte jeg renskjære noen av bruddene før flatene igjen fluktet med hverandre. Ved hjelp av teip ble overflaten stabilisert. Selv om området måtte være helt jevnt, hindret teipen epoxyen i å renne ut igjennom mindre hull og sprekker.

 

Overlapping

Merk av et felt som overlapper delamineringens tidligere opptegnede yttergrenser med god margin. Styrken øker i takt med hvor stort areal som overlappes. Tre centimeter er etter min mening et absolutt minimum. Mer enn ti centimeter overlapping er på den annen side helt unødvendig. Vask skrogets innside med aceton. Slip med maskin eller for hånd. Ikke overdriv, for målet er å få god heft, ikke å fjerne laminat. Siste runde med sliping skal gjøres for hånd med grovt papir. Bruk støvsugeren til å fjerne slipestøv. Vask atter en gang med aceton. Områder som ikke skal eksponeres for epoxy må dekkes til med avispapir eller plast.

 

Klipp til to glassfiberstykker som samsvarer med det ytterste (!) opptegnede feltet. Vri kajakken i posisjon, slik at arbeidsområdet ligger vannrett. Da eliminerer du mulighetene for renning på innsiden. Bland sammen epoxy ved å forholde seg til blandingstabellen som er trykket på boksene. Legg ett glassfiberstykke på plass om gangen og bruk pensel til å påføre limet. Mange forveksler arbeidstemperatur og herdetemperatur. Slikt arbeid kan egentlig utføres når som helst på året, bare herdetemperaturen (!) overstiger 15 grader. Sett på plass en ovn med fin lunk når du er ferdig, og temperaturproblemet er ute av verden.

Skadet vev og delamineringer slipes vekk med maskin.

 

Husk å legge på flere tynne lag med gelcoatsparkel. Biltema har bokser i de fleste fargenyanser.

 

Slip med grovt sandpapir

Det er nødvendig å slipe med grovt sandpapir mellom lagene.

 

Ytre finish

Etter at støpen har herdet, skal vi konsentrere oss om utsiden. Reparasjonen har, takket være overlappingen, fått mer enn tilstrekkelig styrke og det ytre arbeidet blir således av mer kosmetisk art. Fjern all ytre teip og eventuelt andre former for avstiving. Forsikre deg grundig om hvor den indre overlappingen opphører. Selv om dette skal være opptegnet, er det smart å kontrollsjekke. Alt skadet laminat skal nå fjernes ved hjelp av maskin og grov rondell. Tusjoppmerkingen forenkler operasjonen. Bruk både maske og vernebriller. Du skal slipe deg helt inn til den nye støpen. Lag fine overganger mot laminatet som ikke er skadet.

 

Alt fjernet materiale skal erstattes med gelcoatsparkel. Biltema selger bokser i uendelig mange kulører. Disse kan igjen mikses innbyrdes. Bland sammen alt du vil komme til å trenge i en egen bolle. Herder skal ikke tilsettes når du mikser frem den korrekte kuløren! Herder skal bare tilsettes hver gang du blander sammen en ”bruksporsjon”. Et kajakkskrog er bare et par millimeter tykt. Om skaden befinner seg i et område hvor skroget er tykkere, bør du støpe inn et lag med glassfiberduk og epoxy (som skal herde), før sparkelen påføres. Et altfor tykt lag med gelcoatsparkel kan i teorien komme til å sprekke. Sparkle i flere omganger og slip mellom hvert lag. Flott finish lages ved å avslutte med å vannslipe med 1200-papir, rubbe og polere.

 

Når du ikke kommer til

Noen ganger oppstår det en skade på et sted som ikke kan nås via luker, eller fra cockpit. Også denne gangen er det viktig å dra nytte av de opprinnelige kurvene. Så atter en gang: Start aldri med å renskjære et skadested! La oss i et tenkt tilfelle forestille oss at vi har fått en alvorlig skade i forskipet. Inklusive delamineringer, ligger feltet innenfor en sirkel på 10×10 centimeter. Området må tegnes opp, slik at det fremstår som ovalt. Høyden blir 10 centimeter og bredden 20 centimeter. Opptegningen viser selve hullet som siden skal skjæres ut. Deretter tegnes det opp en overlapping på fem centimeter, slik at denne ”oval nr.2” blir på 20×30 centimeter.

Skaden i setet kan ikke nås fra baksiden og må derfor utbedres med glassfiberstrimler.

 

Dekk med sparkel

Strimlene i setet dekkes til slutt med noen lag med sparkel.

 

Fjern sparkelrester med et halvt tildekket knivblad

Sparkelkanter fjernes enkelt med et halvt tildekket knivblad. De spisse endene kan ellers lage stygge striper.

 

Dette området må gjøres så jevnt som mulig. Sannsynligvis må du sparkle med glassfibersparkel eller stålplast for at området skal makte å henge sammen når du støper. Smør på et godt lag med poleringsvoks. To lag med glassfiber klippes til og støpes på plass med epoxy. Arbeidsområdet er selvsagt dekket til med aviser, og det skal nå vende opp. Opptegningen av den minste ”ovalen” på 10×20 centimeter skal kunne skimtes gjennom den herdede støpen. Den tegnes nå av på utsiden før den nye støpen løsnes.

 

Nå skal vi skjære hull i skroget, slik at alt skadet laminat og stålplast i området fjernes. Vi følger opptegningen på 10×20 centimeter. Snittflaten slipes skrå med en fil. Båten vendes, slik at arbeidsområdet peker nedover. Innsiden av skroget vaskes med aceton og håndslipes med grovt sandpapir. Vi skal slipe fem centimeter innover fra kanten. Det når du fint med fingrene. Den nystøpte platen slipes med grovt sandpapir på de ytre fem centimeterne. Området i midten, på 10×20 centimeter skal ikke røres. Midt i feltet lages to små hull, og en strips tres igjennom og festes. Som en ren kontroll, kan platen nå føres igjennom skroget og vris på plass. Stripsen sørger for at du har noe å holde i.

 

Siden opptegningen på platen har samme form som hullet i skroget, er det enkelt å plassere den helt korrekt på innsiden. Platen skal ligge jevnt mot skrogsiden, og eventuelle ujevnheter må slipes til. Platen tas ut igjen og vi forbereder oss for en permanent faststøping. Bland sammen epoxy og tilsett microfiller. Disse polyesterpartiklene kan minne om et slags bomullspulver. Filleren blandes inn i epoxyen inntil tykkelsen begynner å ligne tannkrem. Limet påføres den nystøpte platens ytre 4,5 centimeter. Opptegningens ytterkant må ikke få lim på seg, da vi er avhengig av en nøyaktig sentrering.

Slip siste sparkelstrøk med fint sandpapir

Siste sparkelstrøk slipes med fint sandpapir. Finish lages ved å vannslipe med ”1200-papir”, rubbe og polere.

 

Platen føres på plass på innsiden. Ta tak i stripsen og dra platen på plass. Fest en line med et par kilo lodd i stripsen. La støpen gjennomherde. Overflaten slipes til og fylles opp med flere tynne lag med gelcoatsparkel. I likhet med eksempelet over, bør det, om skroget er ekstra tykt, først støpes inn en glassfiberduk før det avsluttes med gelcoatsparkel. Normalt skal dette ikke være nødvendig. Dersom man ikke er i direkte kontakt med kjøl eller baugpart, pleier en kajakkstøp å være veldig jevn. Også her lages toppfinishen ved å vannslipe med 1200-papir, rubbe og polere. –Lykke til!

Kameratredning

Denne artikkelen er på ingen måte ment som et alternativ til å gå på kurs eller lære av mer kompetente padlere du måtte ha tilgjengelig “live”. Artikkelen må derimot sees på som (gode) tips til å utføre en god kameratredning, og som inspirasjon ti å øve mer. Du må altså selv øve på kameratredning i trygge rammer hvor det ikke får noen konsekvenser om det ikke skulle gå. Teknikken som vises pleier jeg å kalle “engelsk kameratredning”. Historien bak navnet er ganske enkelt at jeg lærte den av en engelskmann.

Bilde 1
Fra redderens perspektiv

Padle først bort til den veltede. I tilfelle personen har kommet bort fra kajakken er det tross alt viktigst å redde den som har veltet. De kan alltids kjøpe ny kajakk.

Få den veltede til å holde fast helt fremme på kajakken din. Han skal se mot deg og ha bena opp mot deg, med et bein på hver side av kajakken. Fordelen med å ha han der er at han både stabiliserer din egen kajakk og at du kan se om det står bra til med han

 

Ta tak i den veltede kajakken. Legg åra under en strikk, eller hold den. For all del, ikke mist din egen åre, det er heller ikke lurt å gi din egen åre til den veltede.

Snu den veltede kajakken ut som en T, 90 grader ut fra din egen. Bruk begge hender. Så lenge du lener deg mot kajakken og holder på den, velter du ikke.

 

Fra den veltedes perspektiv

Etter at du har veltet så hold kajakk og åre. I det du kommer opp etter å ha dratt deg ut, er du aldri langt unna utstyret. Vent på at noen kommer bort og hjelper deg (forutsetter at du padler sammen med noen) Gi beskjed om hvordan du har det.

 

Bilde 2

Bruk begge hender og snu den veltede kajakken på rett kjøl. Ikke løft! En hånd på tuppen og en hånd på kjølen, dra med den ene, skyv med den andre (parallellt med din egen kajakk). Dette skal på ingen måte være tungt. Tren litt på teknikken, så finner du ut hvor lett det kan gjøres. Legg merke til hvor mye Bente støtter seg på den veltede kajakken.

Bilde 3b

Fordelen med å snu kajakken før du drar den opp på din egen er åpenbar, kajakken er mye lettere å dra opp. Dra kajakken godt over din egen cockpit. Bruk dekkslinene til å hjelpe deg med. Du må huske å dra baugen opp først, ellers vil ikke vannet renne ut. Snu kajakken opp ned (helst mot deg) når den er kommet et stykke oppå. Se at vannet renner ut. Snu den tilbake på rett kjøl, og la den skli ned i vannet.

Bilde 4

Bruk begge hender til å vende kajakken inn til din egen. Legg kajakken andføttes med din egen. Dette er ikke et must. Går det ikke, så ikke stress. Fordelen er at det er litt enklere å holde kajakken stabilt, i tillegg til at du ser den veltede hele tiden. Ta i mot den andres åre. Den veltede drar seg langs utsiden av sin egen kajakk og bort til sittebrønnen.

Bilde 5b + Bilde 6 + Bilde 6b

 

Fra redderens perspektiv
Legg den andre sin åre (eventuelt begge) over begge kajakkene i forkant av den andre cockpiten og under vesten din. Dette gir deg en del gratis støtte som hindrer kajakken å velte på nytt i det den veltede skal komme seg oppi. Hold på begge sider av den andre sin cockpit. Nok en gang må du altså bruke begge hender. På bildet holder Bente i selve dekkslinen. Dersom det er mulig er dette egentlig bedre, siden det blir enklere når armene dine ikke kommer i veien i det den veltede smyger seg ned i cockpiten.

 

Ikke tillat den veltede å rulle seg opp på dekket før du sier du er klar! Hold godt fast i kajakken og len deg frem over åren, som ligger på tvers. Du kan eventuelt hjelpe den veltede sin fot på plass under cockpitkanten. Fordelen med denne måten å entre båten på er at den krever mye mindre smidighet og styrke fra stakkaren i vannet. Ulempen er derimot at det kreves mer teknikk av redderen for å holde kajakken så stabil at det ikke kommer noe vann inn under selve entringen. I verste fall får du hjulpet mannen opp, men får en del vann i cockpiten hans på kjøpet. Det er vel egentlig ikke så ille?

 

Fra den veltedes perspektiv

“Sitt” i vannet, med bena opp i overflaten. Legg den ytterste foten oppi cockpiten og press den under cockpitkanten nærmest redderen. Strekk ut kroppen, ikke ligg sammenkrøpet. Rull deg oppå din egen kajakk. Så snart du er oppå legger du en arm oppå den andre sin kajakk for å hindre å falle ned i vannet mellom kajakkene. Når du har gjort det kan du plassere den siste foten oppi cockpiten. Bruk gjerne dekkslinen på din egen eller redderens kajakk til å holde i. Øv på å ligge flatt! Jo flatere du klarer å ligge jo lettere blir det for din kjære venn å holde kajakken din stabil.

Bilde 7

Etter at begge føttene er kommet oppi cockpiten skal altså den som blir reddet fortsatt ligge flatt. Neste trinn er å åle seg (baklengs) ned i cockpiten. Når hofta er ca. ved bakre cockpitkant, kan du begynne å vri deg rundt samtidig som du raskt får rumpa nedi. Det er mest hensiktsmessig å snu seg rundt den veien som gjør at du kan støtte deg på den andre kajakken. Legg merke til at Bente fortsatt holder kajakken godt.

 

Bilde 8

Hjelp den våte padleren med å vri spruttrekket på plass dersom det er vanskelig å få til alene (det er ofte litt vridd). Kajakken må fortsatt stabiliseres.

Bilde 9

Den hyggelige redderen gir åra tilbake til den nå stadig lykkeligere padleren, og forsikrer seg om at alt er bra før de begge trygt kan padle videre ut på nye eventyr. For å toppe redningen kan jo redderen nå kanskje tilby en kopp varm saft fra termosen. Det gjør susen å få bort den salte smaken i munnen før man setter av gårde igjen. Takk til Hallvard Torp (foto) og Bente Solberg for å stille opp på kort varsel.

 

Cowboyredning

En cowboyredning kan utføres i de fleste forhold, men min erfaring er at kameratredning er overlegen bankers i alle tilfeller. Det betyr selvsagt ikke at vi ikke skal øve på andre teknikker. Det er gøy å øve på cowboyredning sammen med andre. Du blir bedre kjent med din egen kajakk, og du får testet dine egne grenser og får bedre balanse på kjøpet. Kanskje du og dine padlevenner kan lage en liten uhøytidelig konkurranse ut av det? Hvem klarer å ta en cowboyredning raskest?

Bilde 1

Første bud etter et velt er selvsagt å holde fast kajakken og åra. Det første du vil gjøre er å prøve å tømme kajakken for litt vann. Dra deg frem langs kajakken, frem til fremste luka. Legg åra fra deg et øyeblikk, ta tak i kajakken litt foran luka og løft kajakken opp. Du må svømme kraftig oppover samtidig. På bildet bruker jeg en Astral vest som har 75N oppdrift og tørrdrakt. Dette er med på å hindre at jeg synker så dypt.

 

Bilde 2

Når du merker at du ikke klarer å holde kajakken oppe lenger må du prøve å snu den slik at den faller ned på rett kjøl. Hele denne seansen er en teknikk som krever en del øvelse. Du trenger ikke være særlig sterk for å få det til. Noen gode spark med beina og riktig timing hjelper godt.

Bilde 3

Etter at kajakken er tømt for litt vann, så tar du tak i åra igjen og drar deg bak til den bakerste luka på kajakken. Ligg på magen i vannet og la beina flyte opp bak deg (Du ser beina i overflaten i venstre del av bildet). Dersom du ikke lar beina ligge nær opp til overflaten bak deg blir det vanskelig om ikke umulig å komme seg opp på bakdekket uten at kajakken velter på ny. Legg armene oppå kajakken og dra magen godt inn på bakdekket, over bakluka. Åra går det fint an å holde i den ene hånda.

Bilde 4

Etter å ha fått overkroppen godt inn på bakdekket må du plassere beina på hver sin side av kajakken. For å få et lavt tyngdepunkt er det lurt å ta beina dypt ned i vannet og prøve å ligge flatest mulig.

 

Bilde 5

Nå er det om å gjøre å smyge seg forsiktig fremover mot cockpiten. Husk å ligg lavt. Dersom spruttrekket henger seg opp i noe er det som regel mulig å lirke det løst med litt improvisert akrobatikk.

Bilde 6

Når du nærmer deg cockpiten med rumpa, når du på mange måter antiklimakset i denne teknikken. Går det galt er det ofte nå det går galt. Utfordringen ligger i å få vekta (rumpa, sorry folkens) ned i kajakken uten å velte på veien.

Bilde 7

Dersom du har fått rumpa ned i cockpiten er det nå på tide å dra beina inn, ett og ett om gangen. På bildet sculler jeg litt med åra for å få litt støtte mens jeg trekker beina inn. Det kan være et godt tips for mange.

Bilde 8a

Etter å ha fått beina på plass er det bare sjarmøretappen igjen, å ta på spruttrekket og fortsette turen.

 

Om dette ser og høres såre enkelt ut (noe det er med litt personlige tilpasninger og øvelse), så må det nevnes et par viktige ting rundt egenredningsteknikk som dette. Dersom du padler alene og velter et sted fordi forholdene er for vanskelige, så er du egentlig på feil sted. Selv om du føler det er teoretisk mulig å klare en cowboyredning under slike forhold, er det kanskje litt vel optimistisk å tro at du faktisk klarer det, siden du ikke klarte å holde balansen mens du fortsatt satt i kajakken? Jeg har som motto at jeg ikke padler alene på steder jeg tenker det er sannsynlig at jeg kommer til å velte. En slik regel forutsetter at man kjenner sitt eget nivå og begrensninger. Jeg synes det er kjekt å øve på all slags type redninger, men det betyr ikke at jeg legger bort fornuften når jeg planlegger turer. God padling!

 

 

Test av Excursion 500

Noen av leserne husker kanskje testen av Hasle Excursion i PADLING nummer.2/2007. Se www.padlesiden.no Kajakken, som nå har fått tilleggsbenevnelsen 520, fikk gode skussmål. Vi la vekt på smarte detaljer, fin kvalitet og gode padleegenskaper. Enkelte padlere har i ettertid ønsket seg en noe mindre utgave av denne fullvoksne kajakken. Siden Hasle har vært lydhør, kan vi nå presentere en test av den splitter nye Excursion 500.

Kajakken har harmoniske linjer

Mange vil mene at kajakken har harmoniske linjer.

 

Nytt skrog

Testkajakken har tilsynelatende svært mye til felles med opphavet. Selv de uinnvidde vil legge merke til alle likhetstrekkene over vannlinjen. Dekket har lite spring, og baugens overheng står fint i stil med kajakkens generelle design. Sikkerhetslinene løper via integrerte gater langs esingen. Lukene foran og bak er identiske. Den lille og praktiske dagluken er også på plass foran sargen. Sits, ryggstøtte og pedaler er selvsagt montert på Hasles smarte dørkskinne. For at totalvekten skal bli så lav som mulig, er skinnen produsert i et ekstra lett og sterkt materiale. Avstand mellom sits og pedaler kan enkelt reguleres, selv om man befinner seg midt på fjorden.

 

Både sittebrønnssargen og selve cockpiten er tilpasset dem med middels kroppsmål. For øket styrke og stivhet, er sargen krympet fast til dekket. Padleren sitter dypt og trygt i sittebrønnen. Den komfortable og stabile ryggstøtten er regulerbar og gir veldig god støtte. Ergo fjærer den forholdsvis lite hvis padleren lener seg kraftig bakover. Den bør derfor slakkes i tilfelle eskimorullen skal øves inn. Men dette er uansett en touringbåt der andre egenskaper har blitt prioritert fremfor stor rullevennlighet. Kajakken har imidlertid brukbare lårstøtter, så en flink utøver vil neppe få problemer med rullen. Excursion 500 vil få et annet strikkmønster (konfigurasjon) på bakdekket enn det som er avbildet. Det nye mønsteret vil gi langt bedre feste for åren ved redning ved bruk av årepose eller flottør.

Roret kan heves

Roret fra SmartTrack er fjærbelastet mot fartsretningen. Det kan heves 180 grader.

 

Selve skroget er fullstendig nytt fra baug til akter og har derfor svært lite til felles med 520. Kjøllinjen er uvanlig strak og selve bunnen har svak v-form. Overgangen mellom bunn og skrogsider er tydelig avrundet. Kajakken har såkalt ”svensk form”, der bredeste punkt er like bak sittebrønnen. Den er designet for bruk av ror, og produsenten har valgt å utstyre den med et eksemplar fra SmartTrack. Etter min mening er dette roret noe av det bedre som finnes på markedet. Det er fjærbelastet mot fartsretningen og vil alltid søke tilbake til loddrett posisjon etter at det eventuelt har støtt på noe. I likhet med andre gode rorkajakker, kreves det minimalt med erfaring for å kunne manøvrere farkosten. Man styrer via pedalene og roret sørger for resten.

 

Bedre enn originalen

Forholdene i testperioden bød ikke på de mest alvorlige prøvelsene. På den annen side kan man gjerne si at været var velegnet for båttypen. Mange turpadlere foretrekker tross alt å være på sjøen under normale forhold. Krengingsmønsteret er behagelig og sideveis bevegelser er fri for større overraskelser. Sammenlignet med andre lignende kajakker, er både primær- og sekundærstabiliteten god. Nybegynnere trenger ikke på noen måte å kvie seg for å gå om bord. Oppfattelsen av stabilitet er veldig individuell, men her bør uansett veldig mange kunne finne seg til rette. Testloggboken inneholder superlativer som trivelig, komfortabel, trygg, lettpadlet og enkel å manøvrere. Setet føles også komfortabelt, selv etter flere timer om bord.

 

Sjøegenskapene ble i hovedsak testet ut i bølger fra større båter. Den går mykt og behagelig inn i møtende bølger. Irriterende slag og plask fra baugen er forholdsvis fraværende. Dette er en liten cruiser som ber om å bli tatt med på trivelige turer, gjerne med både grillmat og litt oppakning. Polyetylenkajakker er generelt svært slitesterke og de tåler godt å bli padlet rett opp på stranden. Skrog med såpass rund overgang mellom bunn og skrogsider er generelt sett enkle å kontrollere når bølger kommer fra siden.

Skroget er lettdrevet

Skroget er forholdsvis lettdrevet.

 

Lettdrevet

Skroget på testeksemplaret er forholdsvis lettdrevet og gjennomsnittsfarten ble målt til 4,4 knop, noe som er identisk med hva jeg tidligere oppnådde med 520. Toppfarten ble logget til seks knop, og det er en halv knop lavere enn den voluminøse utgaven. Målingene forteller at personer med min vekt (95 kilo) sannsynligvis vil klare å ta ut høyere toppfart med den større Excursion 520. Tallene vil trolig snu seg i testbåtens favør, dersom kandidaten har lavere kroppsvekt.

 

Kajakken surfer på en måte som bør tiltale de som ikke tidligere har turt å prøve. Med denne båten er det enkelt å få det til og den finner ikke på noe uventet. Til tross for den strake kjøllinjen, er svingresponsen prima. Farkosten lystrer roret via de fine pedalene, på en forbilledlig måte. Til gjengjeld er kajakken ikke beregnet for carving (svinging ved hjelp av kantingsteknikk). Byggematerialet er av sandwich/polyetylen og vekten har blitt behagelig lav. Den veier kun 24 kilo, og skal dermed være en av de aller letteste mykplastbåtene i femmetersklassen. Vekten er nå på nivå med flere glassfiberkajakker.

God plass i sittebrønnen

Konklusjon

Excursion 500 har mål, vekt og egenskaper som er spesielt tilpasset dem med middels kroppsmål og vekt. Dersom brukeren ikke har uvanlig lange bein, eller har for vane å fylle opp lasterommene, vil også litt kraftigere personer kunne finne seg til rette. Begrensingen oppad vil trolig være ved undertegnedes 180 centimeter og 95 kilo. Da vil det fremdeles være mulig å bringe med seg inntil tretti kilo last. Kajakkens oppførsel er av den absolutt medgjørlige sorten, da den smigrer nybegynneren, uten å kjede den viderekomne. Etter min mening er dette den hittil beste båten fra bedriften i Askim.

 

Tekniske data Excursion 500:

 

Lengde                       500 cm.

Bredde                                   56 cm.

Cockpit                       40 x 78 cm.

Vekt                           24 kilo

Veil. Pris                     Kr. 12.200,-

Utlånt av                    Arne Hasle AS www.arnehasle.no

 

Wind 505

Vi tester Wind 505

Kort, men leken og rask havkajakk

 

En såpass kort kajakk som Tahe Marine Wind 505 burde være god for oppimot fem knop. Jeg ble derfor veldig overrasket over at kajakken relativt lett kom opp i seks og en halv knop på sprint, mens jeg rimelig uanstrengt kunne holde fem knop over flere kilometer. Fikk faktisk GPSen til å vise over syv knop på korte kraftfulle utras.

Kajakken surfer bra. Den finner lett de rette bølgene og kommer opp i stor hastighet. Wind 505 er veldig lett å holde på rett kurs og den viser sjelden tendens til å skjene ut til siden. Den er sågar villig til å bli lekt litt med oppi de ville vannmassene som kommer brølende bakfra. Logget farten til 10 knop på en av de heftigste bølgene.

Lastet for langtur. 

 

Setet er komfortabelt å sitte i på lange turer. Konstruksjonen gir padleren god kontakt med kajakken, og ryggstøtten er justerbar og utført i mykt nylonmateriale. Med mine 190 cm på strømpelesten og førtifem i skostørrelse passer jeg med et nødrop i cockpiten, som er bra utformet og gir god kontroll ved eskimorulle. Forskipet er relativt smalt og sikrer ei normal åreføring.

 

Dekksutrustning.

Kajakken er utrustet med en stor oval, og to runde luker, alle med mulighet for å sikres med tau. Derfor skjønner jeg ikke helt hvorfor produsenten ikke gjør den lille jobben selv. Lukene kommer fra finske Kajakksport, og er veldig lette å få av og på. Den fremste luka er derimot altfor lett og få av. Her er det et missforhold mellom lukekarm og luka. I grov sjø var jeg flere ganger redd for at luka skulle bli slått opp av vannmassene. Selv om dette ikke skjedde, bør Tahe Marine se nærmere på denne løsningen.

Meget bra system for selvberging.

 

Alle lasterommene var 100 prosent tette. Det er bra, for det er jammen ingen selvfølge på alle kajakker i dag. Bak cockpiten er det et nedfelt spor tvers over dekk som åreskaftet passer nedi. Gode festereimer med hurtigspenne sørger for at åra sitter på plass ved selvberging. Et godt råd er og å stille inn reimene til din åre før du padler fra land. Dette vil spare deg for mye plunder i det kalde vannet. Ellers er det godt med strikk for feste av diverse utstyr på dekk. Rett foran padleren er det et lite ”dayhatch”, som fungerer fint til vanntett oppbevaring av utstyr man trenger mens man sitter i cockpiten. Alle dekkfester er pent nedfelt i dekket.

Kajakken har god kvalitet og finish.

 

Kvalitet og finish.

Kajakken er produsert i Estland, ti mil fra Tallinn av erfarne og dyktige handverkere. Kajakken har god kvalitet og finish. Skroget er tykt og stivt der det trengs, og tynnere der det er forsvarlig å spare vekt. Kajakken har en stort sett nydelig finish med fine fargesammensetninger. Det fabrikken kan legge litt mer arbeid i er pyntestripen over skjøten mellom skrog og dekk. I dag er den litt for smal og lagt med litt for porøst materiale, noe som har forårsaket at deler av stripen har flakket av. Denne testen har i sin helhet foregått på Svalbard. Kajakken har av den grunn vært utsatt for en del tøffe landinger langs øyas værharde kystlinje. Wind 505 har tålt disse påkjenningene veldig bra.

 

Ror og manøvrering.

Det gode og kjente SeaIline smart track rorsystemet er montert på Wind 505. Også på denne kajakken fungerer det optimalt. Rorbladet holder seg nede på surf, og styrer godt. Ved første øyekast kan det virke som om systemet består av vel mange deler, men det er godt utprøvd og holder virkelig hva det lover. Personlig mener jeg at dette er et av markedets beste rorsystem. Fotstøttene er meget enkle å tilpasse, også når man sitter i cockpiten. Plasseringen av rortauet er meget praktisk og pent plassert på venstre side av bakdekket.

Båten er også utstyrt med en god og funksjonell senkekjøl. Spesielt vil jeg rose justeringshendelen som sleider på en stålstang og ikke direkte på wiren. Dette patentet hindrer skade på wiren når padleren er for hardhendt og prøver og få senkekjølen i vannet når små steiner har kilt den fast. Etter min mening er dette kajakkskroget så bra og svingvillig med kanting, at fartøyet kunne klart seg med bare senkekjøl.

 

 

Kjent og kjært rorsystem.

 

Sjøegenskaper.

I grov sjø fungerer Wind 505 bra, uten at dette er den kajakken jeg ville valgt til de mest krevende havkryssinger. Men bevares, den klarer seg mer enn godt nok til vanlige turer. Skulle jeg ha forandret noe på dette skroget ville jeg ha gitt forskiper mer spring og løftet dekket noe. Da ville kajakken stampet mindre i motsjø, og den stakkars padleren ville fått en tørrere tilværelse. Men en slik forandring av skrogformen ville nok også ødelagt noe av kajakkens fartsegenskaper. Å skape et godt kajakkskrog er hele tiden ”å ta og gi ”. Forsterker man de gode egenskapene går det som regel ut over andre. Wind 505 er alt i alt et meget godt kompromiss.

 

Andretesters mening

En venninne av meg tok kajakken med seg til Magdalenefjorden på nordvestkysten av Svalbard, og her er hennes inntrykk av kajakken:

 

Jeg fikk gleden av å ha med meg denne kajakken til nordsiden av Svalbard i en uke mens jeg var isbjørnvakt der. I tillegg ble kajakken brukt på en tur på Adventfjorden, ved Longyearbyen. Mesteparten av tiden var det blikkstille på fjorden. På en av turene fikk jeg heldigvis litt bølger. Båten gir umiddelbart et godt inntrykk med sitt flotte utseende. Den ser ut som om den lover både fart og trivsel, og jeg vil si den innfridde i fullt monn for min del. Jeg tok meg flere ganger i å padle rundt med et stort, bredt smil. Svalbard og naturopplevelsene øygruppen har å by på, kan nok sies å ha mye av skylda for det brede smilet. Men denne kajakken er helt klart medskyldig, blant annet med sin gode akselerasjonsevne og sin lettpadlethet.

Funksjonell og pen dekksutrustning. Dagturluken er fornuftig plassert.

 

Å padle inn mot Waggonwaybreen og stadig se isblokker løsne og falle i sjøen, mens små isbiter klirret borti skroget på kajakken, var helt magisk! Å navigere mellom isflakene i Magdalenefjorden, mens teisten svømte nysgjerrig inntil kajakken og midnattssola skinte fra skyfri himmel på fjorden og på Gravneset, ga opplevelser som står skrevet med store bokstaver i minneboka. Kajakken har, i mine øyne, mange gode løsninger og kvaliteter. Lett tilgjengelig ”dayhatch” foran cockpit, bra rorløsning som lett kan demonteres så den ikke skades under transport, god løsning for åreputeredning, krok på dekk bak cockpitåpning for eventuell låsing av kajakken og bærekroker foran og bak, der den fremste bærekroken kan ”forankres” så den ikke ”slamrer” i høy sjø. Det er også svært lett å justere pedalene, selv når man sitter i kajakken. Den har også et godt sete, men ryggstøtta kan kjennes litt vinglete om den ikke er riktig justert.

Fotstøttene kan justeres mens du sitter i kajakken. 

 

Benene dovnet ikke bort under padling, noe som kan skje i enkelte andre kajakker. Wind 505 har senkekjøl i tillegg til roret, noe som gir mange variasjonsmuligheter. Båten er lett å manøvrere og har god akselerasjon. Cockpit kan imidlertid oppleves som litt liten og for kort for store menn med lange ben. Kajakken er tydelig ingen ekspedisjonskajakk, noe den heller ikke påberoper seg å være. Rommene er store nok til turer med noen dagers varighet, men ikke noe mer. Lokkene til skottene er vanlige gummilokk, som kan festes til øyeskruer inne i skottene. Min fotogale, og ikke så padlevante kollega i Magdalenefjorden, fant kajakken altfor ustødig til sitt bruk, som var fotografering med store og dyre objektiver. Kajakken kan nok oppleves som litt ustødig om man er nybegynner. Men jeg vil påstå at det ikke skal mye tid til i dette fartøyet, før opplevelsen blir svært annerledes.

 

Importørens omtale

Wind 505 er en lett kajakk (ca. 21 kg) som er meget manøvreringsdyktig, har høykvalitetsror og pedaler fra Smart Track. Senkekjøl er selvfølgelig også standard, det samme er også en rommelig og lett tilgjengelig 3 liters dagluke foran cockpit. Meget god og justerbar ryggstøtte samt polstret sete med dreneringsfunksjon. Den har selvfølgelig også integrert system for selvredning bak cockpit, dette gjør det meget lett og feste åra ved åreposeredning om du skulle ha behov for det. Her finner du også en stålbøyle for låsing av kajakken.

Dette er en kajakk med svakt spring for flerdagers turer. Det er lett å holde god marsfart og båten akselererer fort. Et relativt lavt bakdekk gjør rulla lettere. Den har ellers god stabilitet, kantes lett og svinger raskt, ikke en kajakk for offshoreforhold, men den tåler likevel mye sjø. Personer med lengder mellom 160 cm-185 cm finner seg godt til rette i Wind 505.

 

Når det gjelder produsenten Tahe Marine, kan det nevnes at de har produsert kajakker siden 1990. Fabrikken ble startet av en Russisk landslagstrener i padling. I dag er det barnebarna hans som driver familiebedriften videre.

Båndet mellom skrog og dekk bør bli bedre og litt mindre porøst.

 

Padlings konklusjon.

Tahe Marine Wind 505 er en meget bra kajakk med få svakheter. Den er meget rask til å være såpass kort. Kajakken er manøvreringsvillig både med og uten ror. Dette er ingen ekspedisjonskajakk som er stor nok til en ukes tur med oppakning. Men ellers en pen kajakk med fine linjer som byr padleren på mye moro. Wind 505 er en skikkelig allrounder til en meget konkurransedyktig pris.

 

Tekniske data:
Lengde                                   505 cm.
Bredde                                   54 cm.

Cockpit                                  40 x 72 cm.
Vekt                                       Ca 21 kg.

Kapasitet                                ca 125 kg

Pris                                        13.995,-

Importør                               Bjørns kajakk. www.bjornskajakk.no