Surfing i strandsonen

Det er spesielt litt kortere båter som er fine å bruke i disse bratte og skummende bølgene. Lange båter blir gjerne vanskelige å manøvrere i brytningssonene, og liker seg bedre i surf i raskere og flatere bølger lengre ute. En kort havkajakk, en elvekajakk, eller en surfekajakk hører hjemme i disse omgivelsene.

 

En surfekajakk som er spesielt beregnet for surfing på havet kan gi gode muligheter i de rette forholdene. Surfekajakken har en blanding av egenskapene til et surfebrett (triks som: bottom turn, cut back, tube ride etc.) og en fristil elvekajakk (Triks som: cart wheel, pop up, pirouette etc). På en surfekajakk kan man montere styrefinner under skroget for å holde en skjærende sving på surf, uten at bakenden slipper, eller spinner ut. Terminologien som blir brukt i forbindelse med havsurfing med surfekajakk er en blanding av terminologien som blir brukt innen disse to disiplinene. For de spesielt interesserte, ta en titt på www.bcusurf.org.uk/information/surf-moves

Bølgeteori

En bølge er en puls med potensiell energi som reiser lange distanser gjennom vann. Vannet forflytter seg ikke. Det er energien som forflytter seg igjennom vannet. Når en bølge treffer grunnere farvann, ett skjær eller en strand, begynner bølgen å bygge seg opp. Den blir brattere og brattere og går til slutt over i en formasjon som ser ut som bokstaven ”C”, før den klapper sammen og blir til hvitt vann.

 

 

Når bølgen former en ”C” blir det utløst mye energi i bølgen. En C-formet bølge spytter ut hvitt vann opp i lufta fordi bølgen har nådd et grunnere område. Starter en nøyaktig på dette punktet er sjansen for en tur opp i lufta til stede. Bølge ved Alne på Hvaler. Foto: Halvor Torgersen.

 

Fra det tidspunktet bølgen begynner å bygge seg opp til den faller sammen, blir den potensielle energien overført til kinetisk energi (bevegelsesenergi), og vannet starter å forflytte seg. Når den potensielle energien blir overført til kinetisk energi er det lett å få surf. Energien fra bølgen som bygger seg opp blir overført til padleren, som kan akselerere opp i bølgens hastighet, og deretter fortsette glidende på bølgen.

Hva er en surfbar bølge?

Hvis bølgen ser ut som en lav kolle er den ikke mulig å surfe for en kort båt. Er den brattere og spissere og har form omtrent som en gardintrapp, bygger den seg opp og kan være fin å starte en surf på. Hvis bølgen har en ”C” form som skal til å falle over, som bølge nummer 3 i figuren over, er den mulig å starte en surf på, men det er mulig du ikke vil det, se billedserie i artikkel.

Etter at bølgen har klappet sammen og blir til et område med hvitt vann som triller nedover på forsiden av bølgen er den igjen godt egnet for surfing. Dette er et fint område for nybegynnere å starte med kajakksurfing. Disse brytende bølgene har masse kraft og gir en god mulighet for å lære seg hvordan kajakken oppfører seg på en bølge, og hva som skjer i hvitt vann. Når en vinge med hvitt vann fra en sammenklappet bølge tar igjen kajakken, er det ofte bare et par beskjedne fremdriftstak som skal til for å få båten på surf. Kommer det mye hvitt vann går det helt av seg selv.

Posisjonering

Ønsker du å surfe bølgene der de bygger seg opp, er det vanlig å padle ut rett bak punktet bølgen bryter og vente. Jo raskere (lengre) båt du har jo lenger ut kan du starte. Turen starter når det dukker opp en passende bølge man har lyst til å ri. Noen raske åretak må til for å time bølgen slik at bølgen tar igjen kajakken akkurat i det den begynner å reise seg til en surfbar bølge. Det setter i gang surfen. I lengre havkajakker med V-formet skrog kan en tupp som går dypt i vannet mens båten er i en bølgedal være et signal om å sette i gang padlingen. Test ut om dette stemmer på båten du padler.

 

 

Timing og et par fremdriftstak starter surfen når det hvite vannet fra en sammenklappet bølge tar deg igjen. Øyvind Rishovd surfer ved Alne på Hvaler. Foto: Halvor Torgersen.

 

Med erfaring fra et surfested vil man etter hvert kjenne igjen posisjonen hvor bølgene dannes. Når man har oversikt over stedet kan man plassere seg strategisk og vente på den rette bølgen. Det er viktig å sitte og se på bølgene som dannes for å få en intuisjon av om de er store nok til å starte en surf. Bestemmer man seg for å surfe en bølge, starter man padlingen for å treffe bølgen der den reiser seg opp.

Men ikke padle så langt at du møter bølgen akkurat der den blir til en kastende ”C”-form bølge, med mindre en har spesielle luftbårne triks som skal prøves ut. Treffer du nøyaktig på dette punktet kan det gi en tur opp i lufta. En annen måte å havne i ”fallet” til en brytende bølge er en bråstopp på surfen i bunnen foran en ”C”- formende bølge. Da følger en gjerne med opp, og blir spyttet ut sammen med en masse vann. Er du en nybegynner, så se på de erfarne hvor de posisjonerer seg. Er du nybegynner lønner det seg å holde seg på den trygge innsiden av der bølgene bryter.

Utstyr

Hjelm er smart å bruke. Husk at sammenstøt med andre padlere og utstyr, ofte er det som innebærer størst risiko. Er dere flere, så etabler en fast rute ut til bølgen igjen etter surf. Ror hører ikke hjemme i brytningssonen. Blir man vasket i hvitt vann med ror, er det store sjanser for at roret blir bøyd eller ødelagt på andre måter. Roret bør demonteres eller sikres før slik padling.

 

 

Venting rett bak punktet bølgen bryter på for å finne en passende bølge å ri. Thomas Pindard, Alne, Hvaler. Foto: Halvor Torgersen.

 

En kasteline og en taueline for redning, henholdsvis fra land og på sjøen bør være med. Personlig liker jeg en cowtail på utløserbelte i tillegg, siden denne er så kjapp å bruke ved buksering av båter og annet som flyter rundt i vannet etter havari, for eksempel en båt som flyter nært land. Men cowtailen må ikke brukes til å taue en båt der det er sjanse for å få båten på surf i ryggen. Hansker kan være kjekt å ha for å slippe å skrape seg opp på rur etc. Den tynne typen med kunstskinn i grepet gir best følelse med åra. Bruk litt grønn-swix på skaftet for å få enda bedre grep på skaftet.

Teknikk

Ta små skritt av gangen, så det ikke blir en ubehagelig opplevelse. Bli venner med det hvite vannet. Båten havner lett på sidesurf i hvitt vann, hvis man ikke aktivt motvirker dette. På sidesurf skal en lene seg på støttetak mot bølgen. Da vinkles kajakken sånn at vannet, (grønt vann), kan passere under bunnen på kajakken. Det er lett å ligge ut i det hvite vannet som et slips, på et høyt støttetak under sidesurf. Sitter man mer oppreist og mer i balanse, blir det lettere å manøvrere rundt på bølgen. Dette kan i noen tilfeller oppnås med å bytte ut høyt med lavt støttetak. Her må man lære båten sin å kjenne: Hvor oppreist kan den sidesurfes før den flipper sideveis mot fartsretningen?

 

 

Roret ble bøyd etter en stjernetreff midt i punktet bølgen brøt. Båten var en meter oppe i lufta og fikk en baklengssurf som roret ikke var så veldig glad for. John Petter Bøe, Alne, Hvaler. Foto: Halvor Torgersen.

 

Den kjappeste måten å få følelsen med dette på er å øve på stående bølger i elv. Finn et grad 2 sted med snille valser. For eksempel Grettefoss ved Kongsberg eller Sarpefossen ved Sarpsborg. Spør din lokale elvepadleklubb. De har oversikt over brukbare steder. En annen ting å huske på, er å ha lite utslag på skuldrene for å forebygge skader. Typiske utsatte tilfeller er høyt støttetak og rulle. Hold overarmene samlet. En bør også se an forholdene før man begynner med ulike former for kameratredning i brytningssonen, slik at man ikke blir sentrifugert i en brytende bølge sammen med en masse utstyr og padlere. Noen ganger lønner det seg å vente litt på å redde en svømmer eller utstyr så man ikke havarerer selv.

 

 

 

Soca den smaragdgrønne elven

På grunn av disse store steinene kan man padle det samme strekket mange ganger og likevel velge nye linjer hver gang. Maten man får servert i dalen står ikke tilbake for det italienske kjøkkenet bare noen mil unna, og prisene er mer enn overkommelige. Så kanskje det ikke er så rart at padlere fra hele verden kommer hit gang på gang.

 

Småsinte valser

Elven Soca er mer en 30 kilometer lang, og den er delt inn i 16 seksjoner. Det meste av elven har grad 3. Men det finnes vanskeligere partier. Ett av disse er slalåmseksjonen som fortjener sin grad 4, med mye kraft i vannet og småsinte valser her og der. Men dette strekket blir heller aldri noe mer enn grad 4. Slalåmseksjonen kan med letthet padles flere ganger, siden det er en fin gangvei langs hele stryket. Den er dessuten leke grinda til de lokale padlerne, som alltid er hyggelige mot oss som bare låner den.

 

 

Ingen tvil du nærmer deg graveyard section.

 

For de helt ferske padlerne har Soca lange fine grad 2 partier. Spesielt er det greie nybegynnerstrekk mellom de trange juvene øverst i elven og slalom anlegget lenger nede. Her er det kilometer på kilometer med flott natur og enkle stryk som ikke trenger inspeksjon på forhånd. For de mer erfarne er dette fine turer når man er sliten men likevel føler for en økt på elven. Er du av dem som ikke sliter med klaustrofobi kan den øvre delen trygt anbefales. Her snevrer elven seg inn i de trangeste juv. Et tips er imidlertid å bruke kort båt og vende nesen riktig vei.

 

Underspylte steiner

Soca er et paradis for alle som ikke hungrer etter bratte creek elver. Slike finnes nemlig ikke i denne dalen. Men elven har likevel et parti som krever sin padler. Den berømte seksjonen Graveyard Section har sine liv på samvittigheten. De lokale stresser oss på at vi ikke må skrive at elven er livsfarlig, men at man må vite hva man gjør. Grave Yard Section er først og fremst farlig fordi den inneholder flere underspylte steiner en fingrene til en banjospiller.

 

Men som guiden vår Mica sier -vi har prøvd å stoppe folk som ikke er kjente og som vil rafte inn i GraveYard Section, og vi har sagt at det er for trangt for en gummibuss (rafting flåte) inn der. Likevel har de bare ristet på hodet og fortsatt nedover. Da må det jo gå galt. Ta det likevel med ro. Lenge før denne seksjonen henger det store skilt ut i elven som forteller om farene som kommer der fremme. Som alltid har de lokale padlerne gjort det trygt for oss besøkende.

 

Vakker lillesøster

Koritnica er Socas vakre lillesøster og en liten sideelv. Det er en litt smalere elv og holder nok sin grad 3 +. Den har et vakkert smalt juv og mange små terskler. At elven har krystallklart vann som sin store søster Soca, gjør ikke elven mindre intressant.

 

 

Man forstår fort hvorfor mange kaller soca den smaragdgrønne elven.

 

På grunn av miljøet er det restriksjoner på når man kan padle i Soca. Sesongen starter offisielt 15. mars hvert år og varer til 31. Oktober. Det er bare lov til å padle mellom klokken 09.00 og 18.00. For å få padle på elven skal man også ha løst en lisens. Denne får man på turistkontoret i Bovec, og lisensen koster åtte euro for en uke med padling. Når det gjelder vannstand så er det mest vann i perioden med snøsmeltingen på våren. Men det er alltid mulig å padle. Denne delen av Slovenia kan ofte få tunge regnskyll i sommermånedene, og da stiger elven raskt. Så det er ikke avgjørende når man reiser. Reiser man tidlig på våren må man regne med å måtte kle seg i tørrtopp. Senere i sesongen kan man padle i shorts og kort ermet t-skjorte.

 

Mange alternativer

Den mest sentrale landsbyen for padlere er Bovec. Her er lett å finne et sted å bo enten man vil ligge på hotell eller skal campe. Selv leide vi en leilighet slik at vi fikk litt plass og boltre oss på, og hadde muligheten for å lage frokost selv. Vil du campe er Tonis Camping å anbefale. Selve campingplassen ligger rett ved elven der Koritnica og Soca møtes, og dette er ”hangout stedet” for padlere med lavt budsjett. Leier man en leilighet må man regne med å betale cirka 150 kroner natten per person. Snakk med turist kontoret www.bovec.si De er svært behjelpelige med å skaffe overnatting. Ellers er mange av pensjonatene og hotellene på nett.

 

 

Alec i butikken La Ola i Bovec skaffer alt fra guide til nybåt.

 

Man kan selvsagt ta med seg sin egen kajakk, Men det er ikke vanskelig å leie kajakk i Soca. I Bovec er det tett med firmaer som driver med kajakkskole og utleie. Vi var aller mest fornøyd med ”La Ola” i Bovec. De driver både kajakkskole og butikk, og har det siste innen båter. Man får derfor testet nye båter hvis man vil. Prisen ligger på ti Euro dagen. Finner du ikke det du leter etter der kan du forsøke ”Alpin action” i landsbyen Trnovo som ligger rett ved slalom seksjonen.

 

Lokal guide

Alle ”take outs” og ”put ins” er tydelig skiltet av de lokale myndighetene, noe som gjør Soca til en enkel elv for besøkende padlere. I tillegg får man kart over elven på turistkontoret når man løser lisens. Likevel er det hyggelig med en lokal guide de første dagene. Guidene har dessuten egne biler, og man trenger defor ikke mer enn en bil. Det er mange lokale padlere i Soca og derfor ikke så vanskelig å finne en guide.

 

Ta gjerne kontakt med padlebutikken La Ola i Bovec og snakk med Alec. Enten tar Alec jobben selv eller så kjenner han noen som kan guide. Prisen ligger på 15 Euro pr person pr tur. Husk at guidene gjerne er med ut og spiser lunsj etterpå, og da er det lett å få noen tips til andre elvestrekk som er fine. Når man føler at man ikke lenger trenger guide så har man forhåpentligvis funnet noen nye padlevenner man kan kjøre sammen med. Skulle man likevel ikke finne noen er det bare å snakke med et av rafting firmaene. Disse vil nesten alltid kunne kjøre dere til ”put in” for ti Euro.

 

Gnochi, pasta og pizza

Maten er svært inspirert av det italienske kjøkkenet med gnochi, pasta og pizza. Det er kanskje ikke så rart siden grensen bare er et steinkast eller ti unna. Men du får også mer tradisjonell alpemat. Du spiser og drikker ute for under hundrelappen. Ønsker dere å lage mat selv er det tre supermarkeder i Bovec med godt utvalg.

 

 

Lei av sure neopren sokker….? Ta turen til Ljublana. Det nye Praha er bare to timer unna Soca.

 

Den billigste måten er å fly med Norwegian til München og kjør videre derfra med leiebil. Da har man en tur på fem effektive kjøretimer foran seg. Er man derimot mindre glad i lange bilturer kan man legge noen hundrelapper til på bordet og fly til Venezia eller Trieste i Italia. Begge disse flyplassene ligger mindre enn to timer unna Soca. Selvsagt kan man også fly til hovedstaden Ljublana. Men det er foreløpig ingen direkteflyvninger dit fra Norge, og det er stort sett dyrt å fly til Ljublana.

 

Slovenia er med i EU, men ikke i Schengen ennå. Man må derfor vise pass hver gang man krysser grensen. Så husk Pass! Ha dessuten alle papirer på leiebil i orden, og få leiebilfirmaet til å legge ved et bevis på at du får ta med deg bilen inn i Slovenia. Slapp av! Det er lite kriminalitet i Slovenia.

Jakt fra kajakk

Den frie jakten på hav og fjord er en allemannsrett, og båten fører deg til utallige holmer, viker og skjær som ofte er vanskelig tilgjengelige. Selv om utbyttet blir magert, blir det i alle fall en fin og spennende padletur med muligheter rund hvert eneste nes.

 

Jakt med hagle er det enkleste, og denne formen er både spennende og dynamisk. Det finnes to taktikker: reaksjonsskudd eller et planlagt skudd. Ved et reaksjonsskudd padler man tett langs land og bruker kystlinjen som dekning. Padle lydløst og beveg deg mest mulig usynlig for endenes skarpe øyne. Målet er å overraske ender som er ut etter mat eller som har slått seg til ro for kvelden lune viker. Så snart du runder et nes vil endene få øye på lette med raske vingeslag.

 

Våpenvugge

For å kunne reagere rask er det smart å legge haglen på forskipet, helst i en spesialtilpasset våpenvugge eller i et stativ. Et slikt stativ lar seg enkelt lage av en plate kryssfiner og fire støtter. Støttenes høyde, plassering og avstand er slik at haglen klemmes litt fast og tåler bølger, men samtidig er lett til å ta opp. Et belte med ”snapsikring” gjør monteringen komplett. ”Buklen” skal være så stor at den er lett å åpne med en hånd, selv med hansker. Stativet legges under strikkene på fordekket. Bruk et tre millimeter flettet nylontau som sikkerhetsline. Knyt tauet stramt fra båt til stativ, også fra stativ til hagle. Rull halvannen meter tau sammen under strikken, slik at våpenet kan tas opp og tauet slipper ut. Merk at den bakerste støtten må være såpass bred at den ikke kan skli gjennom avtrekker- og avtrekkerbøyle og utløse et skudd….

 

 

Riktig ammunisjon er viktig.

 

De fleste ender er ’hard targets’. Spesielt sent på høsten har de utviklet ekstra fjærdekk, slik at maksimum avstand for et skudd av and i luften er cirka 20 meter. I oppstigningsfasen lavt over vannet på sjø er maksimum avstand rund 30 meter. På grunn av det lave standpunkt og nesten horisontal skuddsvinkel vil haglene sprette over vannet og gi ekstra rekkevidde. Sikt litt over målet for å utnytte denne effekten maksimalt.

 

Smyg deg innpå

Ser du en fugl eller flokk på lang avstand må du forsøke å smyge deg i deg inn på sikker skuddavstand. Forsøk å nærme deg under dekning av land eller holmer. Ser du en flokk på åpent vann, og padler med direkte kurs mot målet, er det sannsynlig at endene går på vingene ganske tidlig. Ta derfor en kurs mot flokken på cirka 30 grader fra baugen og padle rolig videre. Flokken vil gå i motsatt retning og forsøke å styre situasjonen slik at begge partene passerer hverandre raskest mulig. Når du kommer til det punktet hvor du begynner å fjerne deg, snur du imot slik at du får flokken over andre baugen. Padle rolig og gi flokken tid til å snu i motsatt retning. Fortsett dette spillet og nærm deg flokken på sik-sak kurser. Jo saktere du padler desto bedre. Endene vil på en måte bli vant til din tilstedeværelse. Studer området og sørg for at du har sikker bakgrunn for et skudd.

 

 

Det skal helst være flatt vann om du vil jakte fra en frittliggende kajakk.

 

For å kunne jakte effektiv om høsten må du forberede deg om sommeren. Det gjelder å trene med hagle på sjø og bli kjent med ditt jaktterreng. Planlegg sommerens padleturer i områder hvor du kan tenke deg å jakte om høsten. Studer kartet for lune viker i nærheten av åpen vann.

 

Bruk kikkert

Været er en viktig faktor. Ved storm og sent på høsten når lystbåttrafikken minker kommer fuglene tettere in mot land. Bruk kikkert og lær deg å identifisere artene både på sjø og i flukt. Øv med hagle. Prøveskytning er tillatt hele året på sjø, også utenom jaktsesongen. Velg ditt øvelsesområde med omhu og sunn fornuft. Selv om øvelsesskyting er tillatt skal de ikke være til sjenanse for båt og hyttefolk. Padlere med hagle i baugen er ikke noe vanlig syn, og folk kan lett føle seg provosert eller truet.

 

Begynn skytetrening med et par skudd i det store blå på tvers av båten for å bli vant med våpenets rekyl og krenge effekten på kajakken din. Selv om du sitter er ikke skyting enkelt, fordi alt beveger seg. Kajakken sklir framover og gynger fra side til side. Husk at ender er raske flygere! Fortsett øvelser med avstandbedømming. Sag for eksempel til en kryssfinersilhuett i naturlig størrelse, og la den flyte på en treklosse på kjent avstand.

 

Kan bruke rifle

Jakt på sjøfugl kan også foregå med rifle, da helst i kombinasjon med en (gammel) polyetylenkajakk. Våpenet oppbevartes i en vanntett pose i cockpiten mens du speider etter fugl. En liten kikkert rund halsen kan hjelpe til med identifikasjon. Finner du fugl settes båten på land, og en ”tofot” på fordekket gir et stabilt utgangspunkt for et presisjons skudd på opp til 100 meters avstand. Å klargjøre våpenet og legge det i stilling tar mindre enn 15 sekunder. Bruk et robust våpen av mindre kaliber rifle og med høyhastighetsammunisjon. En linsebeskytter er en god investering. Helmantel 223 ammunisjon slår ut fuglen selv om den blir truffet i vingen.

 

 

Et stativ som dette er en fordel å ha om du vil ha riflen lett tilgjengelig på fordekket.

 

For jakt med rifle kreves det en del planlegging av selve skuddet. En typisk avstand for å oppdage fugl på vannet er cirka 150 meter, mens skuddet tas på 50 til 70 meter. Du må finne et brukbart sted å sette båten i land og ha sikker bakgrunn for et skudd. Sikkerhetsavstand for kaliber 223 er opptil fire kilometer, og skuddet kan endre retning med 90 graders om det treffer bølgetopper. Hvis fuglen sitter på et skjær kan en relativ flat bakke være en farlig grunn til avvik av kule i en uønsket retning.

 

Forberedes på skytebane

Jakt med rifle må forberedes på skytebane. Våpenet skal være siktet nøye inn, og det kreves gode skytekunnskaper. Skyt i sittende posisjon, som er mest mulig tilnærmet situasjonen i en kajakk. Bruk av en automatvest i stedet for en vanlig padlevest gir best mulig tilpasning av våpen til skulder.     

 

Saltvann og fine våpen går dårlig sammen. Det er derfor fristende å bruke en gammel hagle du kanskje har liggende, eller kjøpe en billig brukt. Husk at de fleste gamle hagler er konstruert for blyghagl, noe som gir lavere trykk i løpet enn stålhagl. Blyghagl er forbud på grunn av miljøet, og bruk av stålhagl i gamle våpen kan gi sikkerhetsproblemer. Du kan trygt kjøpe en brukt hagle via børsemaker som er trykktestet.

 

Demonter og skyll haglen med fersk vann rett etter bruk. Deretter er det viktig å tørke og olje alle mekanismer. Du får kjøpt et billig enkelskuddsvåpen fra 1.200 kroner. Bruk en vanntett plastikkboks (matboks) for oppbevaring av skudd og patroner. Husk å ta med kniv og poser for sløying og oppbevaring av vilt.

 

Trygg håndtering 

Ved jakt fra kajakk kommer to verdener med hver sine sikkerhetsregler sammen, nemlig våpen og havpadling. Trygg håndtering på dekk begynner med trygg handtering av våpen på land under vanlige omstendighetene. Kom deg ut og blir kjent med våpenet. Øv på land, sittende i båten, med lade drill og klikkpatroner. Fortsett på havet i regnvær, bølger osv. Til slutt bør du få det til med øynene lukket.

 

 

Middagen er sikret.

 

Våpen og sikkerhet virker som en enkel sak. Men husk at ikke noe er enkelt når du kommer tilbake etter en lang padletur. Musklene er stive og vonde, du er trøtt, våt og kald, kajakken skal på taket og du lengter etter en varm dusj og mat. Hodet og hjernen er trøtt av langvarig konsentrasjon og bedømmelsen svikter. I en slik situasjon kan det lett oppstå farlige situasjoner når det gjelder våpenhåndteringen.

 

Vær hele tiden observant på andre sjøfarende. Du sitter lavt i båten og øynene dine har derfor begrenset rekkevidde. Andre padlere er heller ikke så høyt over vannflåten. Tro aldri at du er alene. Hvis du kan finne frem til en stille og praktfull vik, hvorfor kan ikke andre fridykkere, jegere eller friluftsfolk gjør det samme?   

 

 

Hvordan blir man jeger?

 

Jakt har lange tradisjoner i Norge, og for mange er jakten en viktig del av friluftslivet. I 2006/07 var det 137.000 registrerte personer her i landet som jaktet, en nedgang på tre prosent fra året før. Nedgangen skyldes hovedsakelig at færre har jaktet småvilt.

 

Fokus har endret seg i moderne tid fra det å skaffe nødvendig mat for å overleve til en sport med intense naturopplevelse. I tillegg bidrar jakt på ikke matdyr, på skadedyr og fremmede arter, som mink, kråke, og noen måkearter, til å opprettholde et biologisk mangfold. På grunn av menneskenes forurensing finner slike åtseletere mat i årstiden hvor sult vanligvis reduserer bestanden. Reir og unger av andre dyrearter blir ofte plyndret.

 

Jakt og fangst fordrer kunnskap om håndtering av skytevåpen og om de jaktbare artene, i tillegg til kunnskap om lover og regler. Alle nye jegere må derfor ta Jegerprøven. Når man har gjennomført og bestått jegerprøven blir man registrert i Jegerregisteret, noe som gir rett til å utøve selvstendig småviltjakt og fangst dersom man er fylt 16 år, og selvstendig storviltjakt dersom man har fylt 18 år. Dersom man ikke er myndig (18 år), må man i tillegg ha tillatelse fra foreldre eller andre foresatte.

Jegerprøven består av et obligatorisk kurs og en skriftlig eksamen. Det obligatoriske kurset er på 30 timer og kan avlegges fra den dagen man har fylt 14 år. Deler av jegerprøven kan avlegges via nettbasert læring. Lokale studieorganisasjoner tilbyr kurset gjennom studiekatalogene sine, eller de kan annonsere kurs i aviser og tidsskrift. Kommunene og lokale jeger- og fiskerlag kan også gi svar på spørsmål om jegerprøven. Vanligvis starter jegerprøvene perioden mars- april.

Den som skal drive jakte eller fangst i Norge må ha gyldig jegeravgiftsskort. Avgiften gjelder for hele landet og for jaktåret regnet fra og med 1. april til og med 31. mars. Jegeravgiftskortet kan også brukes til å dokumentere at man er registrert jeger ved søknad om erverv av våpen hos politiet og i butikken ved kjøp av ammunisjon.

Bestått jegerprøve gir mulighet til å søke våpen tillatelse. Så snart du har bestemt deg for våpen kan du søke om våpentillatelse. Skjema om erverv av våpen skaffes i butikken og hos politiet. Tillatelse søkes hos politiet og koster cirka kr 800 i avgift. Behandlingen av søknad tar cirka fire uker. Med våpentillatelse i hånden kan man kjøpe våpen i butikken.

På elv og innsjø går grunneiers rett til jakt og fangst så langt som hans eiendomsrett. Mot hav og fjord går grunneiers rett til jakt og fangst så langt som landet ligger tørt. Utenfor denne grensen og på grunner og skjær som er overskylt ved alminnelig høyvann og ikke ligger noe eiendom som kobbeveide, er jakt og fangst tillatt for norske statsborgere og alle som det siste året har vært og fortsatt er bosatt i Norge.

Kanopadling i grenseland

Siden dette er en forholdsvis lang tur (ca. 80 kilometer) bør det brukes tid på planlegging. Turen kan gjennomføres på tre padledager, men da sliter man litt. Hvis barn skal være med, er nok en uke bedre. Det er en forutsetning med to biler, eller avtalt henting på Vanninga (badeplass ved Femsjøen). Det beste er å parkere en bil på Vanninga og så kjøre opp til Töcksfors sluse. Vis a vis Kvarnen cafe er det ukomplisert å sette ut kanoen.

 

Deretter er det grei padling ned i Foxen via den andre slusa på Töcksfors. Slusing koster 20 svenske kroner. Denne uhyrlige sum innkreves av en blid slusevokter med sjørøverskjegg.  Spennende og eksotisk i et slusekammer på hele fem meters fall.

 

 

 

Selv om det bare er to kilometer mellom vestre Otteid i Stora le og østre Otteid i Øymarksjøen er det best å trille på veien, selv om Skinnarbutjern kan padles.

 

 

Etter slusa er det rett ut i Foxen. Derfra er det ca. seks km til Vestra Fågelvik. Utrolig idyllisk badeplass ved kirken. Herfra og videre sydover kan vind by på problemer. Mange padlere engster seg med god grunn for store krysninger. På det bredeste kan Foxen være nesten fem km, med en gjennomsnittsbredde på denne strekningen på ca. to km. Det bør derfor taes værforbehold.

 

Det er mange fine leirplasser på denne strekningen. Mitt valg er Østre Getøen. Den vestre er ”Fågelskyddsområde” og det er dermed forbudt å gå i land der. Getøen er usjenert og ligger ca 700 meter fra fastlandet. Lite insekter og strålende badevann med et fint rundskue til alle kanter gjør denne øya til et interessant valg. Men her er det bare å bruke tid. Kanskje du finner ditt eget paradis. Etappen Töcksfors – Getøen er sammenlagt ca 17 km. I motvind er dette nok for en dag.

 

Stora Le

På grunn av vinden lønner det seg å starte tidlig eller alternativt padle sent på kvelden. Turen videre går forbi flere idylliske øyer og krysser riksgrensen ved Trolløen. Herfra anbefales å padle nordover i Stora Le langs østsiden, forbi Skromleholmene. Vinden er som regel her til padlernes fordel, da fremherskende vindretning stort sett er fra syd – syd vest eller syd øst. Problemet kan være hensynsløse småbåtførere og mye småbåttrafikk. Fra Getøen er det ca 15 km til Østre Otteid. Her taes kanoen opp på slippen i båthavna. Kanotralle er påkrevet.

 

 

På store vann er kajakken å foretrekke fremfor kanoen. Men med varierende antall deltakere på tur, lar det seg ofte kombinere på beste vis. Likevel best for lagånden å padle bakerst hvis du padler kajakk.

 

Jeg anbefaler å trille på veien til Vestre Otteid. Skinnarbutjern kan padles, men utsett og opptrekk tar for lang tid og er plundrete. Etter ca 2,4 km på vei kan kanoen settes ut ved Vestre Otteid. Følg bebyggelsen nordover og vær oppmerksom på stien ned til den gamle tømmerkjeratten. Stien kan være vanskelig å oppdage, så se etter åpning i autovernet langs veien, på venstre side mot Ørje.. Bratt ned til Øymarksjøen.

 

Øymarksjøen.

Det er mellom åtte og ni km ned til Strømsfoss. Mange synes nok det holder for en dag og stopper før. Da er det flere fine leirplasser på vestsiden av halvøya Ballen. Særlig en fin sandtange med badestrand på både syd og nordsiden kan anbefales. I Strømsfoss kan kanoer sluses, hvis man ikke foretrekker å bære. En stopp i Strømsfoss bør uansett gjøres. Stedet er av private krefter restaurert og har en særegen atmosfære og karakter. Byggeskikk og fargevalg er spesielt bra ivaretatt. I den gamle mølla er det kunstgalleri. Det kan provianteres på Holt Landhandleri.

 

Aremarksjøen.

Videre er det syv km grei padling fra Strømsfoss til Aremark kirke. Det finnes flere fine leirplasser både på sydsiden av Fangeøya og Riveøya. Dessuten finnes en hellekistegrav på Søndre Fange gård. Flott kulturlandskap. Jeg anbefaler en stopp for is og brus på Kirkeng camping. Fin plass å bade og samle krefter til langstrekket ned mot Brekke sluse. Fra Aremark kirke til utløpet av Aremarksjøen ned Tordivelen er det ca. fire km. Her kan småbåttrafikken være slitsom.

 

Aspern

Det er mange fine leirplasser i Aspern. På Dødhaug finnes en bygdeborg.  Det kan være slitsomt i varmen å komme seg opp der, men en fin utsikt og et spennende perspektiv på historien, gjør bryet verdt hvis du har tid. Fra Tordivelen gjennom Aspern er det ca. ti km. Grei padling, men det kan være vanskelig ved mye vind.

 

Hølen – Stenselva – Brekke.

Flott strekning, ca. seks km fra utløpet av Aspern til Brekke. Gjør en stopp ved Krappeto gamle sluse, som ligger under vann etter moderniseringen av Brekke. Vakker bebyggelse. Stenselva oppleves ved liten vannføring bare som nok en sjø. Er du sliten ser du nesten ikke hvor fint det er. Brekke gjør et voldsomt inntrykk. Nord- Europas høyeste sluse er et stolt minnesmerke over vår industrihistorie og et eksempel på visjonære menneskers evne til å tøyle naturkreftene til fremgang og vinning for samfunnet. Her må du bestille slusing på forhånd. Sikkert flott, men jeg syns det var like greit å trille forbi.

 

 

 

Getöen syd i Foxen er et godt valg ved godvær. Men, det kan blåse fryktelig i denne enorme sjøen. Mange padlere frykter med rette krysninger der sjøen er på sitt bredeste – 5 kilometer!

 

 

Ut Stenselva etter Brekke er et svært idyllisk parti, som minner ikke så lite om elver på helt andre breddegrader, i all sin frodighet. Det er ca. seks km fra Brekke til Vanninga hvor turen avsluttes med opptrekk av kanoen på badestranden.

Hva har du under luken?

Kajakken er liten, men kan romme mye bagasje. Det krever imidlertid at du har en nøye gjennomtenkt plan i pakkingen din. Kajakkens form, lukenes størrelse, vektfordeling, ting som krever omtanke. Hørt det før?

 

Ha det behagelig på tur? Ja takk! Om jeg skal på tur og bare har en ryggsekk til disposisjon får jeg problemer. Jeg har oppdaget livet som padler og fordelene det fører med seg. Kajakken er både stor og liten. En enkel liten slank farkost. Lasterom foran og bak. Du kan laste i cockpiten. Du kan feste ting på dekk. Lastekapasitet 200 liter plussminus. Max nyttelast 160 kg plussminus. Skal jeg ta det eller det? Jeg tar begge! Jeg storkoser meg.

 

Plass til mye

Det er skrevet mye om pakking av kajakker. Du har tatt imot tipsene. Pakkingen går greit. Du legger tunge ting på sin plass og passer på trimming av vekt. Du er fornøyd og har litt ekstra plass. Hva kan være kjekt å ha når teltet er satt opp. Teltet ja, la oss starte der. Vi har ligget nok i trange tunneltelt, la oss strekke litt på kroppen. Du velger lavvoen. En åpenbaring i teltliv. Hvor stort bør det være?

 

 

Det ser alltid litt kaotisk ut etter litt utpakking, men alt vil igjen forsvinne under kajakklukene. Foto: Lise Viken.

 

Vi er stort sett to på tur og en åttemanns lavvo er en fin størrelse. Til nød kan vi være tre. Der går grensen. Teltet krever litt plass men du finner alltids en brukende teltplass. Kvelden og mørket kommer. På med lyset. Opp av kajakken drar jeg et batteri, kobler til en lampe og vips så er mørket ikke noe problem. Kvelden er kjølig. Vi fyrer i primusen. Brensel har vi nok av. Eller skal vi fyre opp et bål? Litt grillmat har vi jo i kajakken. Du finner pølsene i den store boksen med mat, under pinnesiden eller potetene!   Til bålet kreves det ved. Øks eller sag?

 

Kvelden er på hell. På tide å legge seg. Liggeunderlaget, tykt og oppblåsbart, som er av den typen du klipser sammen til en stol, legges på feltsenga. En nytelse å ligge på. Feltsengen er dessuten fin å sitte på. Jeg plasserer bena på et stykke liggeunderlag. En meter med liggeunderlag er fint til dette. Av med skoene. Jeg setter radioen på «nattbordet» (et fotostativ påmontert et skjærebrett). Jeg trykker på sleep-funksjonen. Må klare å sovne før turkameraten, han snorker så fælt. Før jeg glir inn i drømmeland går tankene til garnet som vi har satt ut. Det går sikkert en diger breiflabb i det. Skal bli greier i morgen. Zzzzzz.

 

Tungt lastet

Går alt det nevnte ned i en kajakk? Ja, jeg får det meste med meg. Garnet er det turkameraten som har med. Jeg har jo teltet. Du må lage deg en plan eller et system på pakkingen din. Ting må tilpasses og legges på rett plass i kajakken. Det blir mye prøving av forskjellige pakkingsvarianter. Til slutt finner du en løsning. Er dere flere deles det på fellesutstyret. Lukenes størrelse har sitt å si for hva som går nedi.

 

 

Er kajakken din utstyrt med «hanskerom» er det en fin plass å plassere drikke, frukt, snacks og evt. noen skiver og litt pålegg. Foto: Stein Viken.

 

Turkameraten min legger feltsenga på dekk. Et eget batteri, seng, garn, nattbord, god mat og drikke og ekstra liggeunderlag. Alt er mulig om du bare prøver litt. Som med resten av utstyret må du se på dine behov før du putter det i kajakken. Du må også tenke sikkerhet i all galskapen. En fullastet kajakk med ting på dekk gjør sitt til at du ikke like lett kan manøvrere som før, for eksempel å ta rulla eller tømme kajakken for vann etter en velt, samt entre uten problemer. Du må tenke deg ekstra godt om før du legger ut på krevende padling. Bølger og vind blir tunge greier når kajakken ligger som en ubåt i overflatestilling.

 

Kvalitetsliv

Komfort på tur passer best med komfortpadling, sol og beskyttet farvann, samt lavt padletempo og fokus på kos. Vi i Norge kommer dårlig ut på lykkeligskalaen, steinrike som vi er. Sørg for kvalitetstid når du er på tur. Ikke det at alskens komfort er avgjørende for lykke. Det er søken på løsninger, se at kajakken flyter med alt du har med, prøving av ting og gleden over å knuse kameraten med noe nytt supersmart som får smilet frem. Gleden av å høre den uvitende gjesten i teltet si:

 

-En slik skal jeg også ha meg, den var smart.

 

 

En stor lavvo og gode brisker er luksus – og det kan fraktes med kajakk. Foto: Tore Njøten.

 

Her et eksempel fra en av våre turer der det bare glapp ut av meg:

-Jeg har kjøpt meg en ny smart stol.

 

Men hva er det jeg sier. Jeg skulle jo overraske Knut med den på turen. Nå er vi på tur og det er første overnatting. Jeg er spesielt fornøyd. Det var ikke mulig for Knut å skaffe seg en stol make til min. Var gått ut av produksjon. Verden er rettferdig. Men hevnens time er kommet. Med kjærlig hånd blåser Knut liv i et liggeunderlag type megatykt. Deretter trees det inn et trekk som klipses sammen til en stol i stressless kategorien. Fyttigrisen. Jeg er knust. Ubeskrivelig lykke for Knut.

Test av to årer i carbon

Kan en flott og kostbar karbonåre forsvare en pris på nivå med en rekreasjonskajakk i plast? Er det på den annen side mulig å få en god åre i dette materialet til en folkelig pris? Vi ønsker å finne et svar ved å sammenligne Werner Corryvrecken Bent Shaft med Seabird Designs B-4 Mk.II. Den førstnevnte er laget i USA og koster 5300 kroner. Utfordreren fra Seabird er kinesisk og er priset til 1600 kroner. Men det ble vanskeligere å kåre en vinner enn vi på forhånd hadde trodd.

 

Samme materiale

Både Corryvrecken og B-4 Mk.II er produsert i karbon/epoxy-kompositt. Blandingen gjør dem både lette og stive. Den lave vekten fører til at man bruker mindre kraft til å løfte og bevege åren. Energibesparelsen merkes, spesielt på lengre turer. Begge årene er av den såkalte klassiske typen. Den tradisjonelle utformingen foretrekkes gjerne når surf, rulle og en del småavanserte padletak står på menyen.

 

Werner, med det pussige navnet Corryvrecken, er en åre i premiumsegmentet. Skaftet er av typen Bent Shaft, noe som innebærer at det har en markert bøy/knekk på hver side. Tanken bak utformingen er primært at håndleddene skal bli mindre utsatt for belastning. Padlebladet har et areal på hele 710 kvadratcentimeter. Ytterste del av bladet er forsterket med et ekstra lag karbon. Fasongen er tilpasset høy åreføring. For ikke å slite seg fullstendig ut bør åren være minimum fem centimeter kortere enn hva man ellers er vant til. Et såpass stort blad med den spesielle utformingen, får et godt tak i vannet og støttetaksegenskapene blir helt prima.

 

Corryvrecken er særlig godt egnet til styretak, sideveis forflytning og andre spesialteknikker. Ulempen er at størrelsen og fasongen gjør den litt følsom for kraftig vind. Bladvinkelen kan da med fordel justeres til nærmere nitti grader. Store og effektive blader krever mye kraft i hvert tak og passer best for dem med stor styrke. Delingsmekanismen til Werner er smart, solid og forbilledlig enkel i bruk. Selv med kalde hender kan vinkelen med letthet reguleres under veis. -Trykk på knappen, dra ut, vri og sett sammen igjen. Lengre tid tar det ikke. Åren veier kun 836 gram og byggekvaliteten er kort og godt imponerende!

 

 

Delingsmekanismene.

 

Seabird Designs B-4 Mk II er mer tradisjonelt bygget. Den er utstyrt med et helt bent skaft uten bøy.  Mk II er en ny utgave av populære B-4 Carbon. I tillegg til et nyutviklet blad, er den nå blitt delbar. Midtstykket kan kjøpes i forskjellige størrelser slik at årelengden kan tilpasses individuelt. Padlebladet har et areal på 680 kvadratcentimeter og er mer konkavt enn hos Werner. Også Seabirdåren er spesielt tilpasset høy åreføring. Men i motsetning til ”amerikaneren”, setter den ikke like høye krav til padlerens styrke og fysikk.

 

Bladet har litt mindre areal og fasongen er annerledes. Derfor kan den trygt bestilles i den lengde man fra før er vant til. Den er heller ikke like følsom for vind som konkurrenten. Likevel er det slett ingen ulempe at bladvinkelen også på B-4 økes når det er sterk motvind. Delingsmekanismen er av normalt god kvalitet. Midtstykket har gjenger slik at man må vri et par omdreininger når skaftet skal deles. Operasjonen krever mer krefter og tid enn hos duellanten. Med kalde hender kan midtstykket være vanskelig å løsne hvis det er strammet for hardt. Skaftets diameter er spesielt tilpasset redningssystemet til kajakkene fra Seabird Designs og VKV. Vekten er 840 gram, hvilket er ubetydelige fire gram mer enn motstanderen.

 

Måling av gjennomsnittsfart

 

Werner : 3830 meter på 24 minutter, 15 sekunder.   Fart : 5,12 knop.

B-4 Mk.II : 3830 meter  på 23 minutter, 58 sekunder.  Fart : 5,18 knop.

 

Testpersonenes personlige valg

Tre personer har deltatt i sammenligningen av de to årene, og kajakken som ble brukt er en Struer Raptus treningskajakk. Testpanelet har forskjellig bakgrunn, erfaring og padleinteresse. 

 

Jarle Gjerde, 45 år:

-Jeg har padlet i to år og har selv en stødig havkajakk i karbon. B-4 åren fra Seabird Designs falt umiddelbart i smak. Det kreves ingen tilvenning for at den skal ”sitte” skikkelig i vannet. Vekten er lavere enn hva jeg fra før er vant til. Den er veldig behagelig i bruk og gir meg alt jeg ønsker av gode egenskaper. Prisen er svært gunstig og den føles som et uvanlig godt kjøp.

 

Werner har i likhet med B-4 behagelig lav vekt. Finessen knyttet til ”bent shaft” var veldig uvant. Overgangen fra den andre åren føltes stor. Det bøyde skaftet gjorde at Corryvrecken virket litt ubehagelig i begynnelsen. Teknikken måtte legges om, noe som medførte at jeg ikke fikk ut samme kraft som jeg ellers er vant til. Jeg hadde nok trengt litt tid for å kunne bli helt fortrolig med den. Prisen virker voldsom, og jeg er ikke blant dem som er ute etter en slik ”spesialgreie”. Selv om prisforskjellen hadde vært mye mindre, ville valget vært enkelt og gått i favør av B-4.

 

Mitt valg: Seabird B-4.

 

Trond Eriksen, 50 år:

-Jeg har padlet i syv år. Prøver å padle 4 – 5 ganger i uken i den isfrie årstiden. Det kan gjerne bli over hundre turer i løpet av en sesong. Jeg har en rask havracer, en turracer og en klassisk skjærgårdskajakk. B-4 åren er på flere punkter en del bedre enn min egen i glassfiberåre. Lav vekt og gode åreblad gjorde at jeg fikk mer ut av treningsturene i testperioden. Den virker velbygd og fremstår som et kupp rent prismessig. Denne åren gir mersmak!

 

Overgangen til Werner var merkbar selv om vekten er omtrent identisk. Det bøyde skaftet føltes veldig riktig og passet godt til min padleteknikk. Belastningen på håndleddene ble mindre ved hard padling. Dessverre synes jeg den er så stivt priset at jeg ikke faller for fristelsen. Egentlig litt synd, for den er virkelig flott på alle måter.  Byggekvaliteten er imponerende høy og noen vil helt sikkert la seg friste. Det koster å være kar!

 

Mitt valg: Seabird B-4.

 

Jan Fjelde, 47 år:

Testansvarlig i PADLING, med cirka 650 loggførte turer. Det er ingen tvil om at B-4 Mk.II  fra Seabird Designs gir svært mye for pengene. Den puster langt dyrere årer i nakken. Bladene har god virkningsgrad og vekten er nesten helt identisk med utfordreren. Åren er veldig behagelig i bruk og uventet rask!  Den passer til padlere på de fleste nivåer. 

 

Werner er godt kjent for sin fantastiske byggekvalitet. Det bøyde skaftet er helt etter min smak. Den er svært anvendelig og passer både til lek i bølger og på langtur. Lav vekt kan også i dette tilfellet føres på bonuskontoen. Den er kostbar, men åren er på alle måter så lekker at den er vanskelig å overse om man setter spesielle krav.

 

Mitt valg: Werner Corryvrecken.

 

Vinneren er….

Det er ikke vanlig å sammenligne to produkter der prisforskjellen er så stor. Paradoksalt nok var det nettopp derfor ideen om en duell dukket opp. Werneråren oser av ”spitzenklasse” fra ende til annen. Delingsmekanismen til denne produsenten er blant mine absolutte favoritter.  Det bøyde skaftet passer ikke alle, selv om jeg personlig mener det er en aldri så liten genistrek.

 

Den kinesiske B-4 har meget tilfredsstillende byggekvalitet, selv om den mangler den siste ”touch” for å kunne matche amerikaneren. Alle i testpanelet er enige om at den praktiske forskjellen mellom de to årene primært ligger skjult i skaftenes forskjellige utforming. Padleegenskapene er veldig bra hos begge årer og kvalifiserer ikke på noen måte til den enorme prisforskjellen. Selv om jeg personlig hadde valgt Corryvrecken, deler jeg nok majoriteten av padlerne og de to secondtesternes konklusjon. Seabird Designs B-4 Mk II stikker derfor av med seieren! Forholdet mellom pris og kvalitet er uvanlig bra og blir utslagsgivende i totalvurderingen.

 

Tekniske data

 

Werner Corryvrecken:

Bladareal                   710 kvadratcentimeter

Vekt                          836 gram

Tilgjengelige lengder   Fra 205 – 230 centimeter

Pris                            Kr.5.300,-

Utlånt av                    God Tur Norge AS

www.god-tur.no

 

Seabird Designs B-4 Mk II:

Bladareal                     680 kvadratcentimeter

Vekt                            840 gram

Tilgjengelige lengder     Fra 210 – 230 centimeter

Pris                              Kr.1.600,-

Utlånt av                      Kajakk.net

www.kajakk.net 

Bli aktivitetsleder til påske

Norsk kystkulturakademi er en nystartet institusjon i Solund, øykommunen lengst vest i Norge. Kystkulturakademiet driv dokumentasjon og formidling av kystkultur og friluftsliv, og har inngått et samarbeid med avdelingen for idretts- og lærerutdanning ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. I fjor sommer gjennomførte akademiet et studium i havpadling på ti studiepoeng, som gikk over ti undervisningsdager, og som blant annet inkluderte Norges Padleforbund sitt grunnkurs og teknikkurs.

 

Denne våren skal det gjennomføres en ny modul på fem studiepoeng. Dette er en forlengelse av studiet som ble arrangert sist sommer, og modulen vil følge innholdet av Padleforbundet sitt aktivitetslederkurs. Alle studenter vil få godkjent aktivitetslederkurset ved bestått eksamen. Selv om du ikke deltok i studiet sist sommer, er det fullt mulig for deltakere som har gjennomført Padleforbundet sitt teknikkurs, å delta på kurset og få godkjent aktivitetslederkurset på våttkortstigen. Det er kun studentene på studiet sist år som får studiepoeng.

 

Har du gjennomført og er kvalifisert for gjennomføring av teknikkurset, så har du en glimrende anledning til å melde deg på aktivitetslederkurset som blir arrangert i Solund i Sogn og Fjordane. Kurset vil bli avviklet helgen 8.-10. april, så du må være rask i vendingen. Frammøte skjer torsdag kveld, og kurshelgen blir avsluttet søndag ettermiddag. Her har du samtidig anledning til en rekordtidlig start på årets padlesesong.

 

Aktivitetslederkurset koster kr 2.500, som inkluderer overnatting i telt og mat. Kajakk og annet utstyr kan leies av Norsk kystkulturakademi for 500 kroner for hele helgen. Påmeldingsfrist er satt til 6. april 2011. Ta kontakt for informasjon og påmelding til:

Roar Moe på telefon: 57786953/99233857 roar@roarmoe.com eller roar@nkka.no.

Viktig sikkerhetsutstyr i elvepadling

Om uhellet skulle være ute er det ofte viktig å være raskt på plass og ha orden i sakene. Jeg har med meg minimum tre skrukarabinere på elven. Er det noe man alltid har bruk for, så er det karabinene, også fordi de har en tendens til å bli borte, spesielt etter at man har måttet bruke de i en redningssituasjon. Å merke de med en tapebit i samme farge kan være smart for å holde de adskilt fra andres utstyr.

 

 

Jakub Sedivy, Pamela Ortoega og Seppi Strohmeier er forberdt på elva. Foto: Mariann Sæther.

 

I Padling 1 kan du lese mer om Mariann Sæthers anbefalinger når det gjelder sikringsutstyr i elvepadling. Magasinet er nå i salg i de fleste Narvesen kiosker i Norge.

 

Nytt vanntett kamera

SeaLife Mini II & Sport kamera er tett ned til 40 meter (shockproof 2 m), det er gummibelagt og har bare tre knapper for betjening. Av funksjoner ellers kan nevnes video, spymode og mange andre innstillinger for bruk på land eller under vann. Kameraet er utstyrt med to AA batterier – 9 amp. Det har innebygd blits inkludert, og kan ellers leveres med både ekstra blits og vidvinkel. Prisen ligger på 2.495 kroner. Importør i Norge er Marin Foto Nygard – www.marinfoto.no

Vill vest

Trubaduren spiller opp igjen. Jeg blir dratt inn i en ringdans med mennesker jeg nettopp har møtt, på en bitteliten øy midt ute i Norskehavet. En øy som i geologisk forstand er av temmelig ny dato, bestående av basalt – en mørk tett og hard bergart, men som likevel kan by på dype lag av kultur og en fascinerende historie. I det fjerne kan jeg se lundefugler og havsuler fly i soloppgangen. Jeg har såre muskler etter en lang dag på sjøen. Jeg kjenner ettersmaken av Vodka og Jollycola i kjeften, og det begynner å gå rundt for meg. Hvor er jeg? Hvordan startet egentlig alt dette?

 

 

Tone, Eivind og Tor Einar.

 

DET FINE MED å starte ferien med en lang fergetur, er at du får anledning til å kaste alle heminger over bord. Reisemålet vårt var Færøyene. Drømmen om grotter og strøm som kunne måle 12 knop hadde vært der en stund, og når mine venner Tor Einar Tveit og Tone Kristiansen, begge med god padleerfaring, var klare for tur, var jeg ikke sen om å ringe Smyril Line. Under dekk på MF Norrøna fra Bergen til Thorshavn stod en bil med kajakker på taket, på øverste dekk spilte Bjøro Håland opp til konsert. Det var høy stemning i baren og linedance på det glitrende dansegulvet. Perfekt kontrast til resten av fergeturen, som stort sett gikk med til avslapning. Ganske friske atlanterhavsdønninger gjorde det de kunne for å vugge oss i søvn.

 

Lokale råd

Vel fremme i Torshavn rakk vi butikkene før stengetid og fikk handlet kart, strømkart, bøker og andre ting vi trengte til reisen. Etter å ha hamstret mat, slo vi oss til på Yviri vid Strond – den nærmeste campingplassen. Så dro vi inn til Thorshavn og spiste på stedets eneste og mest funky hotellbrasseri. Kvelden ble avsluttet med god konjakk og lokal øl ute på klippene. Her kom vi i kontakt med en kar som så at vi var padlere. Han var veldig opptatt av å fortelle oss hvor farlig strømmene var. Han hadde mistet noen venner på havet, og fortalte oss om lumske strømforhold.

 

Dagen etter fikk vi nyansert bildet litt ved å prate med campingplasseieren. Han gav oss telefonnummeret til Jacob Jacobsen, en av flere kajakkentusiaster på Færøyene.

Jacob viste seg å være en bra kar, og introduserte oss for Jan Erik Kristiansen – en av ganske få nordmenn som flyktet fra Norge under den kalde krigen på grunn av NATO-alliansens opprustning. Han fant senere ut at det var like ille på Færøyene, og kaller seg verken færøying eller nordmann. Over en hyggelig middag fikk vi grundig forklaring på strømmer, hvordan vi skulle lese strømkart og hva de ulike tidene stod for. Vår erfaring fra strømmene i Wales skulle vise seg å være uvurderlig i kombinasjon med lokal informasjon.

 

 

Tindholmer fra Bôr. Foto: Tone Kristiansen.

 

TIDEN VAR KOMMET for å prøve kajakkene i Færøysk farvatn for første gang. Vi startet fra havna i Thorshavn – og trente på rulle, redning og forsering av bølger og skjær. Vi fikk testet årer og annet utstyr, og gjennomgikk situasjoner vi kunne komme opp i og hva som skulle gjøres i slike situasjoner. Med dryppende vått kajakktøy valgte vi å innkvartere oss på Blådyp herberg i sentrum av Thorshavn, hvor vi sov søtt i gode senger og forberedte oss til å endelig begynne det store eventyret.

 

Gjennom Tindholmur

På morgenkvisten dro vi avgårde. Vi kjørte til det vesle stedet Gåsadalur, som inntil 2006 var helt isolert og kun fikk sporadiske besøk av postmannen (som gikk over fjellet) og helikopter. Etter at tunnellen ble åpnet i 2006 er dette utrolige stedet blitt mer tilgjengelig. Her stuper en foss ut i havet, og en laaang trapp leder ned til vannkanten.

Vårt startsted var imidlertid i Bør – en liten landsby med litt trykkende stemning. Det vekket oppsikt at vi pakket kajakkene våre – og vi fikk beskjed om at det kostet 100 kroner per person å gå i land på Tindholmur, klippen som imponerte oss mest på turen, og at camping var helt uaktuelt. En hyggelig kar hjalp oss med ferskvann og litt tørket fisk, og hevet stemningen i leiren. Vi bestemte oss for å padle uansett.

 

FØRSTE OPPTUR var et faktum da vi hadde forsert første kraftige strøm og padlet gjennom hullet ved Tindholmur. Dette hadde jeg drømt om siden Nigel Foster viste meg film og bilder fra området, og fortalde om to mislykkede forsøk på det vi nettopp klarte. Riktignok med perfekte forhold! Vi gliste stort, men følte oss små blant alle disse kreftene. På baksiden av Tindholmur møtte vi en sterk strøm som lagde bølger i sundet der vannet presset seg mellom denne og Gåsholmur.

 

 

Gåsadalur. Foto: Eivind Nordeide.

 

– Skal vi fortsette?

 

Spørsmålet var høyst betimelig, og vi valgte å ta en pause for å se an forholdene. Vi brøt reglene og betalte ikke for tissepause på Tindholmur, men vi konstaterte at strømmen etterhvert ble svakere og ville komme oss avsted så raskt det var mulig. Mykenes var nå innhyllet i tåke, og viste seg fra sin vakreste side. Ute i sundet padlet vi gjennom store dønninger. Vi mistet synet av hverandre for hver bølgedal. Det var mye aktivitet i vannet, men ingen sterk strøm – en grunne midt på strekket lagde store bølger – det var ikke vanskelig å forestille seg at dette ville bli enormt under full strøm.

 

Hvilken naturopplevelse

Da vi nådde enden av Mykenes padlet vi langs enorme klippeveger som strakk seg til himmels med lagvis av grønne hyller, hvite fulgereder og store grotter. Hvilken naturopplevelse!  Fuglene, tusenvis av lundefugler, havhest, lomvi, storjo og måker, laget et lurveleven uten sidestykke. Rundt oss poppet det opp seler av vannet, nysgjerrige og litt redde. Lundefuglene ble et festlig innslag der de skvatt opp av vannet, oppdaget kajakken, ble vettskremt og ga alt i sine klønete forsøk på å ta til vingene så raskt som mulig. De nærmest løper bølgetoppene med sine små orange føtter, og sitt store hode, baksende med alt for små vinger. Latteren satt løst samtidig som man følte en viss medfølelse på at de ikke var verdens beste flygere.

 

Det var få steder å gå i land langs klippene, så en litt sen lunsj ble inntatt flytende som en flåte bak enorme klipper – enkelte klipper som man tenkte til og med kunne klatre. Varmt vann var kokt opp – skje og tørr mat lagt tilegnelig i day-hatchen. Mens vi inntok dette festmåltid kom en ”speedbåt” (faktisk eneste hurtiggående båt observert under hele turen) farende mot oss.

 

 

 

Mykines. Foto: Tone Kristiansen.

 

De tre ombord ombord var svært overrasket og nysgjerrige på hva tre kajakker gjorde her ute. De hadde øl i handa og var i fint humør – skulle bare ha en liten sightseeing rundt øya for noen festgjester. Det var bryllup på Myknes denne helgen og vi var hjertlig velkommen til å delta. Det var bare fire kilometer til Mykneshavna.

 

Bryllup på eventyrøy

STEMNINGEN VAR GOD da vi padlet det siste stykket. Bryllup, her ute på eventyrøya! Vi hadde lette padletak og stor fart mot det vi mente var havna. Ingen hadde tenkt på hva som kom til å møte oss.

 

Rundt hjørnet strakte klippene seg skrått oppover – de gav ingen indikasjon på hvor havna egentlig kunne ligge. Her var definitivt ingen strand å dra opp båtene på. Plustelig så vi en trapp til himmels. I vern av en naturlig molo, førte en vinsj 50 meter opp på klippene der båthavnen var plassert! Store bølger gjorde avslutningen av turen mer teknisk enn vi hadde ønsket oss. Men det gikk bra, det også. Vi løftet kajakkene opp på avsatsene, tok av padletøy og strakk på beina. En glad og fornøyd Tor Einar smilte lurt og dro frem whiskyflaska – den første turen med enorme opplevelser skulle skåles inn.

 

Den vesle bygda var et utrolig syn, små hus klynget sammen tett i tett, med små gater og ingen tegn til biltrafikk. Et stort skilt møtte oss – ”velkommen til bryllup!” Hele bygda var i feststemning. Vi tuslet rundt – hilste høflig på folk vi traff – gikk på leting etter en campingplass. Til slutt traff vi to herrer som viste oss plassen hvor telt kunne plasseres. Det var midt i storbondens bakgård, selveste Kristianshùs.

 

Bryllup hos storbonden

NOK EN GANG var vi heldige med bekjenskapet. Storbonden Espen var en staselig kar, gjestfri og raus. Han plasserte iskaldt heimabrygg i nevene våre og fortalte om hvem som giftet seg – det var en stor begivenhet, det hadde gått 15 år siden sist det ble arrangert bryllup på øya. Giftemålet var mellom lærerinna til storbondens sønn og en av færøyenes artister. Og hvilken kveld det ble!

Her ble det innføring i tradisjonelle danser, whiskysmaking og utveksling av stadig drøyere historier. Da det ble servert Vodka og Jollycola utpå kvelden, ble det et bedre alternativ å danse – selv om trubaduren var en lokalpolitiker som spilte meget dårlig gitar. Festen varte langt og lenge – telt var ikkje satt opp og faren for å sove ute var stor. Storbonden var storsinnet og inviterte oss til å overnatte i det staslige huset. Vi følte vi følte oss veldig priviligert der vi krøp inn i soveposen – høyt oppunder taket med store himmelvinduer omkranset av gresstuster som svaiet i vinden og en grå himmel som tak. Og når tre kajakkpadlere endelig havnet i drømmeland fortsatte festen utenfor.  De var smidd i en annen smie enn oss, i hvert fall når det kommer til festing.

 

 

Grotte ved Mykines. Foto: Einvind Nordeide.

 

DA VI VÅKNET ble vi invitert på fugletitting ute ved fyret. Og hvilket liv! Det kokte av lundefugl, havsuler og andre fuglearter. Her så vi virkelig hvor spektakulært dette stedet er. De enorme slettene som skrår seg opp fra klipper som strekker seg titalls meter opp fra havet – skrått opp mot høyseste klipper på ene siden gir til dels skjul for vind og er et perfekt tilhold villsauene som bebor færøyene.

 

Surfing i tidevannsstrøm

Ytterst ved fyret var det høye klipper med skjær og mindre holmer rett under. Her kunne man se uforstyrret på seler som lekte i bølgene og de enorme mengdene av fugl som bebodde de høyseste klippene. Vi møtte en japansk fugletitter som brukte flere uker her ute for å se og ta bilde og studere fuglelivet..

 

Vi satte opp telt, og med lette kajakker så satte to av teamet seg på vannet og padlet ut til de ytterste klippene. Det var en utrolig opplevelse å padle med så mye liv rundt seg, ikke minst i så ekstreme omgivelser. Vi avsluttet dagen med surfing i tidevannsstrøm før en smal korridor ble entret der brua gikk over og forente den ytterste øya med hoved øya.

Dag to av bryllupsfesten kunne starte.

 

De to islendingene Steinar og Iris hadde nå kommet til øya med siste båt. De ble oppdatert på gårsdagens begivenhet og invitert videre til å delta på dag to av festen.

Dagens tema ble bålbrenning og tradisjonell mat. Alt skulle testes. Grindehvalspekk, hvalkjøtt, tørrfisk og poteter ble fortært med vekslende glede utover natten.

 

ETTER EN NY FJELLTUR dagen etter, denne gangen til de flotte utsiktspunktene øst på øya, der vi kunne studere strømmene, startet vi forberedelsene til hjemturen. Vinden var østlig, storbonden kom ned for å hjelpe og uttrykte litt bekymring for forholdene.

 

– Bølgene blir alltid store på denne siden når det er østlig vind, fortalte han.

 

Krevende sjøsetting

Forholdene gjorde det krevende å sjøsette. I den lille havna pumpet vannet inn og ut i jevnt tempo med ca hvert femte minutt. Her var timing var essensielt! Den første kajakken ble satt ut ved rampa, med sliding entry. Det gikk nesten litt galt men rask som en katt ble et lavt støttetak plassert perfekt for å rette opp båten. De neste to ble satt ut litt lenger borte og ferden var i gang for hjemturen. Etter noen dager på land føltes den første halvtimen litt vinglete, men etterhvert var vi tilbake i riktig modus og vi tilbakela raskt distanse.

 

Tone hadde fått sin plass i gruppa – ikke en utnevnt plass men den hun følte seg mest komfortabel med – i midten, med Eivind foran og Tor Einar bak i tilfelle det skulle skje noe.

 

Kryssingen var en av de tingene som bekymret henne mest – vårt jomfrulige møte med strømmen som pumpet inn bølger to dager før på Tindholmur satt som ett litt skremmende minne enda. Vi visste lite om hva som ville møte oss nå. Ifølge kart og strømforhold hadde vi passe tid til å forsere strømmen og da i riktig retning slik at det skulle være en enkel ferjing over med strøm som motor.

 

 

Tor Einar finner pause under klippene. Foto: Tone Kristiansen.

 

PÅ TUPPEN AV Mykines stoppet vi for å se an hva strømmen gjorde og hvor stor den var. Vi avgjorde at dette skulle gå bra, men hvis det var noe anntydning til forandring så ville det bli en rask retrett tilbake der vi kom fra. Tone satte snuta på sin signalrøde båt i riktig retning. Som elvepadler skled hun fort inn i rytmen og vi la båtene med høyt siktepunkt på fastlandet. Etter 20 min padling mistet vi plutselig høyde, Tindholmer forsvant øst av fastlandet.

 

Retrett eneste mulighet

Retrett ble plutselig eneste mulighet. Og det måtte skje raskt! Kajakkene sikter tilbake mot stedet vi kom fra, vi økte frekvensen på padletakene. Vi skjønte alle at situasjonen raskt kunne komme ut av kontroll. Spørsmålene raste gjennom hodet: Hvor lenge kan en holde dette tempoet, hva er alternativene, hva skjer hvis vi ikke klarer det? 

 

– Vi må padle hardere! Dette går for sakte! Vi mister for mye høyde! Vannet pumper fortere og fortere forbi land. Vi hadde ikke lagt merke til det før, når startet det?  Vi kjenner alle at det brenner i skulderne.

 

– Der! Inn bak den øya!

 

En liten øy ligger som en sokkel foran klippene. En perfekt nødhavn. Den har to innganger. Vi tar sikte på den første, men skjønner at det er sjanseløst. Vi gir alt. Tor Einar er helt knust, og Eivind kaster en taueline bort til ham for å gi ham litt ekstra padlekraft. Tone ser den andre inngangen forsvinne. 

 

– Jeg har ikke sjangs!  Det går ikke!

 

Nå er neste, og siste mulighet å bruke bakevjen bak hele øya, og la motstrømmen føre oss i sikkerhet opp mot land. I kjent elvetraverseringsstil klarer alle å surfe seg bort til strømskillet og inn i sikkerhet. Vi kan puste lettet ut! Dette var som Otta i stor vårflom – på havet!

 

Ventet på riktig timing

I EN LITEN VIK som gjemte seg under de enorme klippene bak fjellet ventet vi ut strømmen mens vi satt fascinert og så de store bølgene. Ved avtagende strøm ble bølgene større og større – de pumpet inn på land der vi skulle ut igjen i vannet. Da vi igjen kastet oss i sjøen ble det med et minne for livet – med timing og erfaring kan alt forseres.. og igjen satte vi oss i båten med retning for Bør. Denne gangen gikk alt bra og strømmen var svak men tilstede og dyttet oss i riktig retning.

 

MØTET MED BÖR ble mer hjertelig enn avskjeden to dager tidligere. Tørre klær var som fløte for en våt og sliten kropp – bilen ble pakket og vi priste oss lykkelige at vi nådde frem før motvinden ble for stor. Vi kjørte til nærmeste herberg og ankom i skumringen. Regn og vind pisket rundt ørene i det vi gikk inn i en mørk varm bygning og fant kjøkkenet. Et godt tegn på at bare 500 innbrudd og tyverier blir begått på færøyene i løpet av ett år var skålen med penger på benken og et kjøleskap fylt med mat og øl.

 

Et teppe bredte seg over kroppen og vi kunne igjen le og smile over dagens opplevelse og føle ydmyket over kreftene havet her i disse farvann hadde gitt oss.. som en stor elv i vårflom pumper den enorme krefter i store mengder i et åpent farvann hvor konsekvenser av små feil kan eskalere fra små til enormt store om man ikke passer på.

 

GROTTER, FANTASTISK natur og vennlige folk vil nok prege våre minner fra denne turen. I to uker padlet vi til øyer og personer som vi fikk tips om eller møtte underveis. Hele tiden opplevde vi utfordrende forhold og fikk testet våre padlekunskaper samtidig som Færøyene stadig tok pusten fra oss med en eventyrlig geologi og natur. Det er en tur krever litt erfaring, men en kan legge opp padleetapper som passer sitt nivå, lokale padlere er mer enn glade for utlandsk besøk og viser gjerne fram sine favorittsteder.

 

 

 

 

FAKTABOKS:

Færøyene har 50 000 innbygere fordelt på 18 vulkanske øyer, fiskeriet er primærnæring, og ligger under Danmark. Informasjon finner en på www.visit-faroeislands.com

Man kommer til Færøyene med Smyril Line – www.smyril-line.no  eller fly.

Padlingen på Færøyene forutsetter at en kan lese strømkart og har erfaring fra slik padling. Steder som Anglesey i Wales har mange gode senter med slike kurs.

Strømkart og tidevannsinformasjon får man på Turistinformasjonen/bokhandelen i gågata i Torshavn. Her får man og god hjelp til å planlegge dagene. Tidevanninformasjon står hver dag i lokalaviser i tillegg til værmeldinger. Dette kan en og finne på nettsider. 

Mer informasjon kan en få ved å sende epost til Njord AS office@njord.as