Vi som padlet var en entusiastisk gjeng fra Ytre Namdal og Bindal padleklubb, med tillegg av to relativt nyfrelste (kvinnelige) padlere fra Brønnøysund. Etter en del heft med justering av fotstøtter, ror og rorliner på en av de lånte kajakkene, kom vi sakte men sikkert i gang mens kvelden senket seg over oss. Strømøya var så vidt passert da vi møtte sørgående hurtigrute med passasjerer som vinket oss god tur.
Like før brua over til Lauvøya ble første strandhogg gjort for å strekke på beina. Allerede nå så vi at vi lå en god del etter skjema. Vi fortsatte likevel med godt mot, og holdt det gående til klokka viste at et nytt døgn var kommet oss i møte. Da padlet to av de sprekeste deltakerne ut på speiding etter leirplass, og det tok ikke lang tid før Odd Helge hadde funnet en tilnærmet perfekt leirplass på Rørøya. Utseilt distanse ca. 14 km.
I fin formasjon ut Nærøysundet.
Kajakkene ble båret ovenfor flomålet, og etter kort tid var teltene kommet opp og leiren etablert. Etter litt mat og drikke i all enkelhet ble det samlet rakved til bål, og da kaffekjelen omsider ble sendt rundt, kunne vi lene oss tilbake og nyte tilværelsen.
Storseifiske
Etter hvert ruslet en etter en tilbake til teltene for å innta velfortjent hvile og søvn. Noen etternølere ble likevel sittende ved bålet utover natta. Da vi omsider hadde bestemt oss for å køye, hørtes noen kraftige plask like ved land der kajakkene lå. Seioppfar! Søvnigheten var som blåst vekk, og fiskestengene ble raskt hentet fram. I løpet av en times tid hadde vi landet flere storsei og et par fine torsker. Ingrediensene til den etter hvert så tradisjonelle fellesmiddagen, bestående av fiskesuppe, var sikret.
Jan studerer fangsten.
Under sløyingen viste det seg at seien var full av feit fin lever. Det ble da unisont bestemt at det umiddelbart måtte lages fiskegryte med sei og lever. Mens sola steg opp inntok vi et utsøkt måltid. Mette og tilfredse og med leverfettet glinsende fra kinn og hake ble det omsider stille i leiren.
Lørdags formiddag fortsatte ferden etter en kraftig frokost. Også nå med strømmen imot. Den svake vinden fra nord var heller ikke til hjelp på framdriften. Været var imidlertid bra, noen lette regnbyger, men mest oppholdsvær og noe sol.
Underveis observerte vi både lundefugl og oter. Ferden gikk vekselvis over åpent hav og gjennom trange idylliske sund. I Bausundet på nordøstsiden av Ytre Vikna hadde vi dagens første rast. Her hadde vi god utsikt mot Leka og nordover leia.
Endelig medstrøm
Da vi nådde innløpet til Teistsundet fikk vi endelig medstrøm, og gjennomsnittshastigheten økte til det dobbelte. Noen av de minst erfarne padlerne begynte etter hvert å bli slitne, så vi bestemte oss for å ta kveld i 18-tiden. På Laøya på nordsiden av Teistsundet fant vi ei lun vik med ei gresskledd strand som var akkurat stor nok til hele teltleiren.
Vi møter sørgående Hurtigrute.
Utseilt distanse i løpet av lørdagen ble omtrent den samme som på fredag kveld, og vi var ennå et stykke unna ”halvgått løp”. Vi innså nå at vi ikke kom til å nå målet om å padle Vikna rundt i løpet av helga, og bestemte oss i stedet for å sette det sosiale samværet i høysetet.
Tradisjonell fellesmiddag
Mens noen begynte å forberede fellesmiddagen (les fiskesuppen), var andre på vandring langs strandkanten på jakt etter ingredienser til forretten. Blåskjellene glimret med sitt fravær, men strandsnegler var det nok av, slik at alle (som ville!) fikk en smak. Det var etter hvert blitt helt vindstille, og mens vi inntok et utsøkt måltid kunne vi studere makrellstimene som passerte ute i sundet i sin stadige jakt på føde.
Vi passerte smale, idylliske sund.
Søndag formiddag diskuterte vi den videre framdriften før vi satte oss i kajakkene. Vi ble enige om å avslutte turen på Ramstadlandet, rundt en times padling unna. Været var fremdeles upåklagelig, og underveis opplevde vi å se havørn med sprellende fisk i klørne. Før vi skilte lag ble vi enige om å fortsette ferden ”Vikna rundt” med utgangspunkt i Ramstadlandet til samme tid neste år.
Oppsummering
Hvis turen rundt hele Vikna skal gjennomføres i løpet av en helg, kreves det noe padleerfaring og trening. Enkelte strekninger er svært utsatt for vær og vind, så det er en god ide å lytte til værmeldingen før man legger av gårde. Har man flere dager enn bare ei helg til rådighet, kan denne turen anbefales varmt også for de som ikke er erfarne eller godt trente padlere. Nærmeste kajakkutleie finnes hos Hansvik Sport på Rørvik. De arrangerer også kurs, noe også kajakklubben gjør. Deltakere på turen var Jon Bøe, Roger Mikalsen, Jan Heimstad, Odd Helge Buvarp, Bente Bøe, Hanne Slind, Einar og Runar Hansvik og Stig Nygård.
Vi diskuterer veivalget.
Fakta om Vikna:
Vikna er en øykommune på namdalskysten i Nord-Trøndelag. Den er delt inn i Indre-Vikna, Mellom-Vikna og Ytre-Vikna. De fire største øyene er bundet sammen med broer. Det største tettstedet er Rørvik, som også er administrasjonssenter. Kommunen består av i underkant av 6.000 øyer, holmer og skjær, og har Norges lengste kystlinje på 2.460 km. Et stort område i Ytre-Vikna er fredet for å bevare et relativt uberørt kystrike og verne om fugle- og dyreriket. Fra Husfjellet på Mellom-Vikna (bilvei helt opp) er det god utsikt til øyriket utenfor, og i klarvær kan man se 16 kommuner i 3 fylker. Adkomst: Følg fylkesvei (kystriksveien) 17 til Foldereid, videre fylkesvei 770 fram til kommunesenteret Rørvik. Rørvik har også anløp av hurtigruten, her møtes nordgående og sørgående hver kveld i 21-tiden.
Gult er kult.
