Testet og anbefalt:Nikon D300/700

I 2008 kjøpte jeg Nikon D300 etter anbefaling av Randulf Valle, fotograf, bokforfatter og ansvarlig redaktør i magasinet Friluftsliv. Mitt kamera har siden anskaffelsen vært med på noen hundre døgn ute med flittig forevigelse av minner. Jeg har en gang levert inn kameraet til vedlikehold/rensing. Ut over det har jeg ukritisk fisket det frem når jeg har villet ta bilder. Vær og temperaturer har jeg aldri tatt hensyn til. Begge deler har det vært nok av.

 

Siden jeg kjøpte mitt Nikon D300, har Nikon kommet med oppfølgeren D700. Forskjellen på de to kameraene ligger hovedsakelig i utviklingen av det fototekniske. Robustheten er den samme hos begge.

 

Speilreflekskamera er produkter som inneholder så mange finesser at omtaler fort kan bli av bibelske dimensjoner hva mengde innhold angår. For å holde det på et lesbart nivå her, velger jeg å presentere Nikons egen generelle omtale, så får de tekniske detaljer oppsøkes for de som vil dykke dypere inn i materien. Nikon forteller følgende:

 

«D300S er et kompakt, profesjonelt speilreflekskamera med DX-format som gir kreative fotografer mer fleksibilitet. Det har Nikons D-movie med mulighet for redigering i kameraet, og du kan raskt bytte mellom å ta stillbilder og ta opp filmklipp i stereo. Det kan ta utrolige 7 bilder i sekundet i serieopptak, og det har en følsom CMOS-sensor på 12,3 megapiksler. Spor for CF- og SD-kort gir større fleksibilitet. Du kan for eksempel lagre stillbilder på det ene kortet og filmer på det andre. Nikons anerkjente 51-punkts AF-system gir god dekning og høy følsomhet i svakt lys. Valgbare bildekontroller effektiviserer etterbehandlingen, og den 3-tommers LCD-skjermen i HD støtter D-movie og to Live View-innstillinger. D300 beskyttes av et solid og lett kamerahus i magnesium som er forseglet mot ytre påvirkning, og vil forandre måten du jobber med fotografering på.»

 

For D700 kameraet er det som beskrives som utrolig her, blitt enda mer utrolig. Eksempelvis er D700 enda mer lysfølsomt, har en langt høyere bildekvalitet på høye ISO-verdier og tar enda flere bilder i sekundet. For å nevne noe.

 

Grunnen til at jeg legger vekt på D300 i min produktanbefaling denne gangen, er at dette er det kameraet jeg selv har brukt. Prismessig ligger de to nå omtrent likt i nypris, mens D300 er en del rimeligere på bruktmarkedet. Er du av den sorten som alltid må ha siste nytt, så kan det nevnes at D800 nylig er lansert. Pris D300/D700: ca 14500,-/15000,-. Mer info: www.nikon.no

Redaktør, forfatter og ihuga padler

Lauritzen startet padlekarrieren som 12-13-åring med kajakk i Sandefjordsfjorden. Siden ble det overgang til kano og så kajakk igjen. For det er en lidenskapelig padler vi snakker om.

 

-Jeg var med i hjelpekorpset i ungdommen, og da ble det litt kanopadling i Goksjøvannet og Numdalslågen. Når det gjelder kajakkpadling, så lånte jeg først en gammel spantekajakk, og så kjøpte jeg en såkalt eskimokajakk fra Bull-Kajakk i Oslo, da Jan Bull drev butikken. Det var en Hutchinson Iceflo Fjord, en flott farkost den gangen for over 30 år siden. Kajakken fikk raskt flere langturer, blant annet fra Ålesund til Bergen, og den hadde et hardt liv, forteller friluftsmannen med et smil, og legger til at han i dag padler mest Prijon-kajakker, både på sjø og elv, men har også kajakker fra Hasle, Seabird og Wilderness.

 

 

Per Roger Lauritzen har produsert mange bøker fra arbeidsrommet hjemme i Asker. Foto: Tom Helgesen.

 

-Jeg foretrekker solide båter i hard plast som tåler å kjøres opp på steinete strender i full fart og ikke tar skade av nærkontakt med svaberg og stein. Når det gjelder kanoer, så er Ally en klar favoritt. Kombinasjonen av vekt og slitestyrke er kjempegod, slår Lauritzen fast.

 

-Mange lurer kanskje litt på overgangen fra friluftlivsorganisasjonen DNT til NAF?

 

– Helt uproblematisk. NAF tar også miljøutfordringene på alvor, og det er vel ingen som kjører så mye bil som friluftsfolk. Dessuten er det morsomt å være med på å synliggjøre Norge som ferieland enda mer i NAF, både i bladet Motor og på www.naf.no, sier han. Mer slikt stoff kommer det nok i neste utgave av veiboka med Per Roger Lauritzen som ny redaktør.

 

Saltvann og ferskvann

 

Lauritzen har både kano og kajakk i dag, i alt åtte stykker. Til familieturer bruker han kano, men alene er det selvsagt kajakk som blir fortrukket.

 

-Det går mye fortere, tåler mer sjø og er i det hele tatt mye tryggere, en ikke helt uvesentlig ting når du ferdes mye ute alene i all slags vær, mener han.

 

Alene er han forresten ikke alltid. På mange av turene har han følge med padlekompisen Gabriel Lund. Noen av turene er også sønnen på 15 år med på i sin egen kajakk. Datteren på syv har også prøvd seg på noen turer sammen med pappa i vinter. Oppveksten i Sandefjord har medført at NAF-redaktøren i padlesammenheng først og fremst er en kystens mann. Men han har også padlet i mye ferskvann.

 

 

På dagstur i nærområdet.

 

-I fjor sommer fikk jeg blant annet lagt inn noen hyttebesøk på Hardangervidda ved hjelp av kajakken. Mårbu, Stordalsbu, Rauhelleren og Hein kom jeg innom. Jeg har også padlet mange elver og vann. På grunn av et bokprosjekt har jeg også padlet hele Glomma, en flott og spennende tur. Resultatet ble boka ”Langs Glomma”, forteller Lauritzen, som altså er forfatter også. Til sammen har han gitt ut 50 bøker med friluftsliv som tema. Flere av bøkene omhandler mye padling, blant annet i ”Kystliv”, som akkurat er utgitt. Han har dessuten vært norsk konsulent i ei lærebok om å padle kajakk, ”Kajakkhåndboken”, som kom nå i vinter. På sikt er det planen å få gitt ut ei bok om utvalgte padle-perler i Norge. Derfor står blant annet Finnmark og Troms på padleplanen i juni.

 

Helsebot og meditasjon

 

– Du er kjent for å padle mye i løpet av et år. Er du med på konkurranser også?

 

-Jeg er allergisk mot startnummer. For meg er padling friluftsliv. Det er helsebot og meditasjon, og det gir meg ro og fred i tillegg til naturopplevelser. Finnes ikke noe mer stille enn å padle i tåke en vinterdag. Jeg prøver å komme meg ut på vannet minst tre ganger i uka hele året. Klarte 120 padleturer i fjor, og i år er målet 130. Fram til midten av april hadde jeg 50, så jeg ligger foran ”skjema”, sier han.

 

I nesten hele vinter har 56-åringen startet med kajakken fra Hvalstrand i Asker. Litt ”isbryting” noen få ganger, men stort sett flotte forhold i en mild vinter. Noen ganger går padleturen rundt Langåra, Brønnøya eller Bjerkøya, og noen ganger over Oslofjorden til Nesodden. Å padle rundt Fyrsteilene synes han er en stor opplevelse. Ellers blir det en del turer i gamle hjemtrakter ved Sandefjord.

 

-I tillegg har jeg blant annet padlet Helgelandskysten, Møre-kysten og ved Vikna i Trøndelag. Mine flotteste padleopplevelser er likevel rundt Solund sine øyer, ytterst i Sognefjorden.

 

Alvorlig syk

 

For rundt tre år siden ble livet snudd opp-ned for den spreke friluftsentusiasten. Det begynte med en kneoperasjon på grunn av mange turer med tung sekk. Under inngrepet skar legene av noen nerver de ikke skulle, og dermed ble balansen i det ene beinet dårligere.

 

-Men det skulle bli langt verre. En blodpropp i beinet beveget seg opp i lungene, og jeg holdt på å stryke med. Det var kritisk en stund, og det ble mange, og lange uker på sykehus. Der bestemte jeg meg blant annet for at hvis jeg overlevde, skulle jeg padle mye mer og bruke mindre tid på møter. Det løftet har jeg holdt, og derfor har padlingen også ført til at jeg har bygd meg opp igjen fysisk, sier Lauritzen.

 

 

Fakta om Per Roger Lauritzen

 

Alder: 56

Sivil status: Gift, tre barn på henholdsvis 7, 15 og 19 år. Adoptert fra henholdsvis Colombia, Etiopia og Kina.

Bosted: Asker, opprinnelig fra Sandefjord.

Yrke: Redaktør av NAF Veibok, friluftlivsskribent og foredragsholder.

Tidligere jobber: Jobbet i Den Norske Turistforening (DNT) i over 30 år som hyttebestyrer, inspektør, redaktør og informasjonssjef.

Interesser: Friluftsliv med hovedvekt på padling. Reiser til spennende steder i inn- (helst) og utland. Glad i å lese, nesten altetende. Geografinerd, og særlig gjelder det norsk geografi.

Utdannelse: Noen fag på universitetet, men livets skole er det viktigste.