Seger 2 stk. Pax 18 havkajakker. kajakk testet av bladet Padling- selges kr. 35000,- Den andre kr. 30000,-. Begge er nye med unntak av test for blad. Er åpen for seriøse bud! Ta kontakt for mer info. 99159442 tomhe@online.no
Måned: juni 2013
Test av Lettmann Streamliner
Mange flotte turracere har designtrekk hentet fra smale og raske konkurransebåter(K-1). Større bredde og bedre stabilitet, men lavere ytelser og høyere vekt er litt av det som skiller. En videreføring av racernes minimalisme kan for enkelte bli et irritasjonsmoment i lengden. Harde sits, mangel på ryggstøtte og en sittebrønn som ikke gir noen kontakt til båten er, i alle fall for min egen del, ikke det beste utgangspunktet for litt lengre trimturer under normale forhold. Lettmann har utstyrt Streamliner med flere havkajakkfaciliteter. Jeg liker idéen, for konseptet fungerer nemlig veldig bra.
Pedaler og sete kan forskyves langs en felles skinne som samtidig stiver opp skroget.
Streamliner er en stabil mosjonskajakk med god komfort. Støtte for både rygg og lår gir den mer allsidige egenskaper enn vi fra før er vant til klassen. I tillegg til trening, skjærgårds- og marathonløp, passer den glimrende til turer i skjermet farvann med varighet på noen timer. Et ganske digert lasterom gir i tillegg plass til nødvendig utstyr for en overnatting.
Ekstra centimeter
For at lengden i vannlinjen skal bli lengst mulig, er baugen steil. Kjøllinjen er dessuten tilnærmet strak. Selv om forskipet er smalt, har det brukbart med volum. God oppdrift reduserer tendensen til at baugen kjører seg ned i bølger. Største bredde på 52 centimeter åpenbarer seg like bak sittebrønnen. Fribordet er i hele båtens lengde bare svakt hellende innover. Dermed har konstruktørene klart å lure til seg noen ekstra centimeters bredde i vannlinjen. Overgangen mellom bunn og skrogsider er rund og helt sømløs. Selve bunnen kan også defineres som rund, men området ved midten er noe flatere enn hva som er typisk for de mest kompromissløse utgavene.
Personlig har jeg stor sans for de glimrende lårstøttene.
Stabiliteten har hatt godt av prioriteringene og et lavt sete er selve kronen på verket når det gjelder å få senket tyngdepunktet. Primær- og sekundærstabiliteten er selvsagt lavere enn på de aller fleste havkajakker. I forhold til andre fitnesskajakker med tilsvarende bredde, er testbåten derimot merkbart mer stabil. Jeg tør påstå at både primær -og sekundærstabiliteten er mer på linje med de langt bredere turracerne Citius 60 og Nelo Viper 60. Her må jeg uansett ta forbehold, siden det har gått adskillig tid siden disse ble padlet.
Ryggstøttens strammepatant kjenner vi fra før.
I motsetning til nesten alle andre i klassen, har Lettmann valgt å satse på et sleperor som tåler hardhendt behandling. Konkurrentenes underliggende ror av racingtypen har riktignok liten vannmotstand og er knapt utsatt for kavitasjon. En grunnstøting kan til gjengjeld få kjedelige følger. Roret på Streamliner er produsert av syrefast stål og vipper opp dersom det støter på noe. Selv om vannmotstanden selvsagt er større, fremstår valget som veldig praktisk.
Markert innsving
Skjøtelisten mellom skrog og dekk har, i likhet med alle kajakkene fra Lettmann, en karakteristisk knekk omtrent midtskips. Streamliner har knekken like bak sittebrønnen. Derfra går den sorte listen i en bue frem mot baugen. Som kontrast til det hvite skroget har vår båt et orange dekk. Kunden kan velge mellom flere fargekombinasjoner dersom noe annet skulle friste mer. Testobjektet er i besittelse av et meget markert innsving på fordekket som skal sikre et ett tettest mulig isett av åren. Siden fordekket i utgangspunktet er smalt, stjeler innsvinget litt plass for store føtter.
Når både setet og ryggstøtten er såpass anatomisk, blir sittekomforten god.
Lette tur- og treningskajakker er helt eller delvis fri for liner og strikk på dekket. Dagens testkandidat har kun femten centimeter av slikt i hver av stevnene. Strikkene, som skal fungere som løftehåndtak, fremstår mer som en oppvisning i tvilsom smak, enn et trygt holdepunkt ved løfting. Like foran sittebrønnen finner vi en praktisk dagluke. Mange padlere ser fordelen med en slik plassering. Større dagluker like bak sittebrønnen rommer selvsagt mer, men det varierer sterkt hvor enkle de er å betjene underveis. Bakdekket er også fritt for liner og funksjonelle strikk. Fribordet fra sittebrønnen og bakover er påtagelig mye høyere enn på kajakker det er naturlig å sammenligne med. Gevinsten gir seg utslag i et lasterom på hele 135 liter.
Tilgangen til rommet skjer via en lastevennlig luke på 11 x 18 tommer. Selv i åtte kuldegrader er lokket overraskende medgjørlig. Luken er tett og holder vannet ute selv om kajakken ligger en stund med bunnen i været. Det tidligere nevnte roret er festet i selve bakdekket, og ikke mot stevnen slik fabrikken har gjort med Archipel. Rorbladet kan heves og senkes via en line på styrbord side. Selv om roret på Streamliner er meget godt, kan det rent teknisk ikke måle seg med den geniale løsningen på Lettmann Archipel. Fabrikken må gjerne utstyre flere av sine kajakker med den fjærbelastede nyvinningen.
Daglukens reservoar er fremstilt av transparent akryl.
Godt sete
Cockpiten på Streamliner er utstyrt med en regulerbar ryggstøtte og funksjonelle lårstøtter. Ergonomien er på høyt havkajakknivå. Dermed kan sittestillingen gjøres såpass tight at kajakken kan rulles. Med unntak av en større cockpitåpning, synes sete, ryggstøtte, lårstøtter og pedaler å være tilnærmet identisk med hva vi finner ombord i Speedliner og Archipel. Lettmanns seter er kjent for sin glimrende form. Overflaten er polstret og varmeisolerende. Setet er montert på samme skinne som pedalene og det kan på en lettvint måte forflyttes i lengderetning.
Den tyske kajakkprodusenten kan synes å ha sine egne filosofier knyttet til temaet «stående pedaler». Frasparket skjer ved at hælen presses mot en solid kloss som er festet til aluminiumsskinnen i dørken. Den øvre del av disse todelte pedalene består av hver sin myke og fleksible fotplate. Selvopprettingen i det fleksible PVC-materialet er stort. Siden de toppmonterte pedalene ikke er spesielt lange, begrenser det seg hvor langt linene kan beveges frem og tilbake. Etter flere padleres mening er testkajakken såpass velbygget at den hadde fortjent et bedre pedalsystem. Når karabinkrokene i tillegg er festet langt ute på rorarmen, blir den totale utvekslingen i styresystemet for stor. Rorutslaget blir derfor mindre enn ønskelig. Dersom rorlinene festes nærmere selve rorbladet, vil sikkert flere brikker falle på plass. De fleste «privatpraktiserende» klarer uansett å bore et par hull selv.
Med disse løftehåndtakene synes jeg Lettmann har bommet nokså grundig.
Kontroll i bølger
God kontakt mellom padler og båt er en detalj som vil bli høyt verdsatt i litt vær og vind. På den siste testdagen ble kajakken både rullet og utfordret i bølger som var begynt å gå hvite. Streamliner makter uten problemer å holde høy fart i bølger på godt over halvmeteren. Takket være dekkets glimrende avrenning, er gangen behagelig tørr når det padles rett mot sjøene. Surfeegenskapene er gode, men de tidligere innvendingene knyttet til et begrenset rorutslag merkes, spesielt når øvelsen utføres diagonalt og når været kommer inn aktenfor tvers. I større bølger fra fritidsbåter synes jeg at det altfor ofte ble nødvendig å supplere med styretak. Når sjøene kommer inn fra siden, lærer man seg å sette pris på at facilitetene i sittebrønnen bidrar til øket kontroll. Det samme husker jeg fra fitnesskajakken Hurricane Cat 5. Den var også en fryd i bølger og i rotete sjø, nettopp fordi veltilpassede lårstøtter, sete og ryggstøtte sammen bidro med å sikre suverén kontakt.
Roret er av god kvalitet. Rorarmen bør få flere hull, slik at utvekslingen kan gjøres mer direkte.
Om bruken begrenser seg til hard trening og konkurranser, hindrer dessverre lårstøtter et maksimalt fraspark. Derfor er det viktig at bruksområdet på forhånd er definert. Som et apropos, så eier en av Bergens beste marathonpadlere en Streamliner. Jeg har latt meg fortelle at han har saget vekk lårstøttene. Et godt bevis på at smak og behag alltid vil være forskjellige fra person til person.
Forskjellige redningsmetoder
Forskipet mangler enhver form for oppdriftsmidler. Fra skottet bak setet og frem til baugspissen, rommer kajakken adskillige liter med vann. Om padleren havner i sjøen og trenger hjelp til tømming, snuing og stabilisering av båten, er valget av riktig «kamerat» svært viktig. Baugen er uten sikkerhetsliner og den er i tillegg svinetung i vannfylt tilstand. Min dyktige kompis, Dag Sudmann, klarte brasene med å tømme båten, få den snudd og sikre den mens jeg kom meg om bord. Men, det var ikke uten bruk av krefter og teknikk! Kun erfarne utøvere makter å gjennomføre en såpass tung og krevende kameratredning.
Daglukens reservoar er fremstilt av transparent akryl.
Padlere som operer aleine velger forskjellige selvredningsteknikker. Et høyt bakdekk og en rund skrogprofil gjør ikke cowboyredning til noen spesielt enkel affære. Manglende strikk og liner krever mye øvelse for at en åreposeredning skal sitte. For en rimelig penge, kan det kjøpes gode dekksfester for åren (padlebutikken.no). Wet re-entry er for noen padlere en kjapp redningsmetode dersom man har vært så uheldig å havne i vannet. Mangelen på oppdriftsmidler foran gjør dessverre at baugen flyter tungt og dypt med en person på plass. Pumping for hånd er neppe noe tema, så da må det padles mot land for tømming.
Det beste alternativet for Streamliner er utvilsomt eskimorullen. Her berører vi samtidig dens trumfkort. Ytterst få båter i klassen kan skilte med samme mulighet. Korrekt utført, er båten på rett kjøl i løpet av sekunder. Vær likevel oppmerksom på at båten på forhånd må klargjøres.(Gjelder ikke dem som har lært seg å legge seg fremover når de ruller.) Setet bør flyttes så langt frem som mulig. I bakerste stilling er det nemlig såpass nær sargen at øvelsen blir unødvendig tung å utføre. Da vil den høye kanten gjøre det vanskelig å legge seg bakover. Rent sikkerhetsmessig bør produsenten uansett få på plass en flytesekk i forskipet. Alternativt støper de inn et skott med en liten dreneringsplugg like bak pedalene.
To luker og en komfortabel sittebrønn er detaljer som vil bli verdsatt. Akterskipet har større indre volum enn de fleste av konkurrentene.
Situasjonen kan snu seg
Siden øket bredde i vannlinjen gir større våt flate, blir farten på vår testkajakk noe skadelidende fra snaue fem knop og oppover. Et lavt montert sete er heller ikke optimalt for høy og effektiv åreføring. Tidligere testede båter som Nelo Viper 51, Citius 51 og Vajda Civet Cat drar ifra dersom en konkurranse holdes på flatt vann. I et skjærgårdsløp med bølger, kan situasjonen muligens snu seg siden Streamliner trolig er lettere å beherske i litt vind og sjø. Dessuten er Streamliner den eneste av disse nevnte kajakkene som lar seg rulle om uhellet skulle være ute.
Fartsmålingene er gjort med en VKV-Vitudden karbonåre på 220 centimeter. Med litt kraft på åren lå god turhastighet på 4,25 knop. Til sammenligning har mange havkajakker ved hjelp av vår målemetode blitt klokket til mellom 3,7 og 4 knop. Gjennomsnittsfarten med litt kraft på åren ble på testbåten klokket til 4,7 knop. Aktiv treningsfart over en halv time havnet på 4,95 knop. Toppfarten kulminerte ved 6,8 knop. Gjennomsnittsfarten over lengre distanser er konkurransedyktig på Streamliner. Særlig dersom det er litt sjø. Fitnesskajakkene med rundere og mer kompromissløse skrog kan derimot skilte med større toppfart, kombinert med langt mer nervøse sjøegenskaper! Lettmann beskriver båten som en marathonbåt. -En beskrivelse som absolutt er dekkende!
Lettmann Streamliner har friske og spenstige linjer. Med bra volum i forskipet er gangen nokså tørr i bølger.
Konklusjon
Selv om produsenten med fordel kan gjøre noe med pedaler, flytemidler i forskipet og festemuligheter for åren på bakdekket, får den en veldig høy totalscore. På plusskontoen notérer vi oss følgende: Sete, ryggstøtte, lårstøtter, sittekomfort, dagluke foran, kontakt til båten, kontroll i sjø, lastekapasitet, styrke på ror, rullemuligheter, og byggekvalitet!
Tekniske data:
Lengde 520 centimeter
Bredde 52 centimeter
Sittebrønn 48 x 93 centimeters
Volum, aktre lasterom 135 liter
Oppgitt vekt 21 kilo
Vekt målt av oss 22,1 kilo
Pris Kr. 17000,-
Utlånt av Platou Sport, www.platousport.com
Lett treningskajakk
Lett og rask treningskajakk (ca. 12 kg). Se her:
http://www.finn.no/finn/viewobject?finnkode=42063244&WT.mc_id=ss_follow_shared_tip
Kajakkrenovering med nytt ror
Det var ved et tilfelle at jeg fikk fingrene i en gammel Prijon Seayak i glassfiber. Denne modellen var populær da den kom ut omkring 20 år siden. Fasongen minner om kajakker fra Derek Hutchinson fra samme epoke. I dag kjenner de fleste den som en fornuftig PE kajakk eller under navnet Millenium, når den kommer i fiber. Kajakken skulle kastes fordi eieren ikke orket å gjøre mere med den. Så jeg meldte meg, og sa at jeg nok skulle gi den et godt hjem.
Hvem ville trodd at denne flotte båten skulle kastes?
Første akt
Denne Seayak’en hadde ligget ute i litt over ti år, direkte på gress. Den hadde ikke vært brukt og var full av vann. Innside og utside var godt inngrodd med grønske, alge og søvnige snegler. Liner og strikk var morkne og roret så nesten ut som om det var hjemmelaget; temmelig stygt og ikke funksjonsdyktig. Jeg forstod godt at eieren hadde gitt opp.
Det ville være løgn å si at den pyntet på biltaket, da jeg tok den med hjem. Det var meningen fra fabrikantens side at den skulle være gul og hvit, men den var mest grønn syntes jeg. Det første jeg gjorde var å fjerne alt som ikke skulle brukes. Jeg kasserte dekkslinene, ryggstøtten, stroppene til lukene og roret. Deretter sprøytet jeg hele innsiden godt til med Rodalon og lot det stå litt. Etter to-tre vask innvendig og utvendig, begynte kajakken å ligne noe. Jeg kunne se at selve skroget var nesten fri for defekter. Laminatet var av diolen i god kvalitet, og den hadde tålt de mange års forsømmelse bedre enn ventet. Det så ikke ut til å være noe delaminering.
Selv ripene var begrenset i omfang. Det skulle kun brukes en liten klatt gelcoat på et enkelt sted. Ellers var det nok med en omgang 1500 våtslipepapir der hvor det var bruksriper, litt båtrubbing og så polish til sist. Nå var skroget penere enn min egen seks år gamle kajakk…! Jeg fjernet et par gamle klistremerker i stilfulle ’80-talls farger og satte noen nye Prijon merker på. Dette bidro til helhetsinntrykket. Den fikk en pen Kajaksport ryggstøtte og noen nye kanostropper funket til glassfiberlukene. Tau og strikk ble også erstattet.
Plata settes på for å sjekke om stevnen er flat.
Annen akt
Seayak’en fungerer best med ror. Prøv å styre den med kanting og du vil bli skuffet. Roret på denne var som sagt nærmest ubrukelig. Jeg søkte nettet etter et nytt ror, og fikk fatt i en Valley C-trim modell som en hjemmebygger aldri hadde fått montert. Planen var å montere denne.
Fil og sandpapir brukes, samt avfettingsmiddel – før det hele smøres inn i lim. Det er nødt til å binde maksimalt.
C-trim roret er et pent og solidt ror etter min mening. Bladet er av tre og mekanismen er kraftig og enkel. Til gjengjeld krever dette roret at man sager stevnen av kajakken. Man skal ha en flate å montere roret på, og dette kan virke litt voldsomt. Jeg var glad for at det ikke var min yndlingskajakk som skulle gjennomgå modifikasjonen. Jeg tok mot til meg og gikk i gang med en håndsag. Det er lettere sagt enn gjort å skape en helt flat stevn på en kajakk med en sag. Men med hyppig bruk av øyemål og litt korrigering med en grov fil, lyktes det. Roret skulle monteres på en plastplate som skulle skrus fast på stevnen. Så den flata som jeg skapte måtte ikke være for stor. Kanskje jeg var heldig. Men det lykkes i hvert fall.
Her ses klossen som skal støpes fast inni kajakken.
Limen er smurt på og tape hjelper med å holde roret korrekt plassert mens det herder.
Lagde lim av Epoxy
Nevnte plastplate skulle skrus fast i en plastikkloss med innstøpte messingmuttere. Denne skulle støpes inn i den flate stevnen, så den skulle være innkapslet i den store klatten med epoxy som lukket hullet. For å få den til å ligge rigtig der inne, monterte jeg roret med tape og markerte hvor den skulle være for at det passet sammen. Deretter smurte jeg det hele inn i lim og monterte den. Jeg lagde lim av Epoxy, blandet med «glassfiber støv», som får det til å bli tyktflytende. Epoxyen har bruk for romtemperatur for å herde, så kajakken ble satt i stua over natten. Neste dag tok jeg roret av, og kunne se at plastikbiten med mutrene i var limt fast – men at hullet på ingen måte var lukket. Jeg blandet litt mere lim og smurte det inn omkring klossen slik at stevnen ble helt lukket og flat. For at ikke skruhullene skulle limes til eller at skruene ble sittende fast i epoxyen, dekket jeg dem med aluminiumsfolie og skrudde dem inn slik at de kunne tas ut etter herding.
En borebit ble tapet oppå akterstevnen, og roret hengt på den for å sikre loddrett plassering.
Da jeg fjernet skruene tok jeg vinkelsliperen og fjernet små ujevnheter fra den nå flate stevnen. Jeg fortsatte med litt arbeid med forskjellige grader av slipepapir til stevnen var pen. Roret ble satt på, og plastikplaten som skulle skrues fast ble skåret til slik at den passet med krumningen på skroget. Dette lyktes med forsiktig bruk av baufil og vinkelsliper. Skruhullene gikk hele veien gjennom, så her fylte jeg en del Tec7 saltvannsbestandig «silikon» sånn at vann ikke skulle trenge inn i bakre baggasjerom.
Her ses klossen innefra halvveis gjennom støpningen. Man kjenner godt den søtlige duften av epoxy når man stikker hodet under dekk. Heldigvis avgir epoxy ikke damper under herding og er dermed mindre skadelig enn polyester.
Gjenbrukte fotstøtter
Nå manglet jeg å koble pedaler til roret samt montere snor til heving og senking. De eksisterende fotstøttene ble gjenbrukt og en ny kabel ført tilbake til roret. Denne delen gikk lettere enn første del av prosjektet. Men det krevde litt kreativitet å lage et system som tillot enkel justering av lengden på styrelinene uten at den ville skli ut av justering når man trådte hardt til. Hevelinen ble satt fast i en trinse rett bak cockpiten.
Klossen sitter fast, men stevnen er langt fra tett/full av lim.
Nå bør det være vanntett.
Nå er roret montert. Det gjenstår en del arbeid med snorer samt litt sliping for å sikre at monteringsplaten flukter med skroget.
Hvem ville trodd at en gammel kajakk som denne kunne få nytt liv? Jeg hadde ingen forventning om at den kunne bli så pen i hvert fall. Det er ikke alle båter som er verd å renovere. Noen er rett og slett for dårlige i selve fasongen og brukervennligheten til å være interessante emner. Andre er delaminert, hvilket også gjør et sånt prosjekt litt håpløst. Men ofte finner man at en kajakk i glassfiber skal være i temmelig dårlig stand om den ikke kan fikses.
Heve-/senkeline til roret er montert.
Dette ble slett ikke så verst.
Har man tid og lyst er det ganske moro å se et håpløst prosjekt bli til en sjødyktig kajakk igjen. Jeg brukte rundt ti timer, fordelt over et par uker. Problemet er selvfølgelig at sånt stjeler verdifull tid som kunne vært brukt på å padle. Både trening og kajakkreparasjoner blir oftest tappet fra samme konto, for å si det sånn.
Denne båten ble pen nok til at jeg turte å bruke den som overraskelsesgave til faren min. Det gjorde hele prosjektet enda triveligere!
