Hold flåtten unna

Flåtten trives i de samme områdene som padlere, det vil si langs mesteparten av kysten. Også langs svenskekysten og rundt de store innsjøene i Sverige er det mye flått.

 

Borreliose

Flåtten i seg selv er ikke farlig. Men den kan være bærer av bakterier og virus som kan smitte over på mennesker. Vanligst er borrelia-bakterien som kan gi sykdommen borreliose (Lyme disease). Hvor stor andel av flåtten som er bærere av denne bakterien, varierer fra landsdel til landsdel. I noen områder er hele seksti prosent av flåtten borreliabærere, i andre bare en eller to prosent. Men selv om man blir bitt av en smittebærende flått, er sjansen liten for å bli syk. Hos de fleste vil immunforsvaret bekjempe infeksjonen.

Camping in the forest. Flått

Bruk myggmiddel for å beskytte deg mot flått når du overnatter i telt. Foto: Colourbox.

 

Hos dem som blir syke, utvikler det seg gjerne et utslett rundt bittstedet, som kommer fra tre til tretti dager etter bittet. Utslettet er svakt rødt, ringformet og over fem centimeter i diameter og kalles erytema migrans. Noen kjenner seg slappe og får hodepine og muskelsmerter i tillegg. Behandlingen er antibiotika i to til fire uker. Utslettet må ikke forveksles med det lille røde merket som kommer i huden etter alle flåttbitt. Det trenger ingen behandling, eventuelt bare litt sårsalve for å unngå at det blir infisert.

 

Hos noen kan sykdommen utvikle seg videre og gi hjernehinnebetennelse, nervebetennelse og lammelser. Noen får også betennelse i hjertet og i ledd. Det kan være vanskelig å stille riktig diagnose. Blodprøver kan påvise antistoffer mot borrelia. Men noen ganger kan det være umulig å si om antistoffene skyldes tidligere smitte eller ny sykdom.

 

Hjernebetennelse

 

En annen flåttbåren sykdom er hjernebetennelsen skogflåttencephalitt (TBE). Den overføres med et virus og er mer sjelden enn borreliose. Mens det i Norge var 255 tilfeller av borreliose i 2012, var det bare sju tilfeller av TBE.

 

Sykdommen er likevel fryktet fordi den kan gi hjernebetennelse som kan være dødelig. Men mindre enn en prosent av dem som blir syke dør av sykdommen, og så langt er det ikke registrert noen dødsfall i Norge.

Hold flåtten unna2

Flåtten trives i de samme områdene som padlerne.

 

Også ved TBE gjelder det at de fleste som blir smittet, ikke blir syke eller de får svært milde symptomer. De som blir syke får feber, muskelsmerter og kraftig hodepine i noen dager. Etter en symptomfri uke kan de utvikle hjernebetennelse eller hjernehinnebetennelse. Det finnes ingen spesifikk behandling mot skogflåttencephalitt annet enn god pleie og mer generelle virusdempende medikamenter.

 

Blodsugere

 

Skogflåtten trives best i fuktig løvskog, kratt og høyt gress. Den er sårbar for tørke og sterk kulde og er som regel aktiv fra april til november. Men i snøfattige vintre med noen plussgrader, kan den bite også utenom sesongen. Foreløpig er det ikke funnet flått nord for Helgeland.

 

Flått er også avhengige av dyr de kan suge blod av. De trenger blod flere ganger i løpet av livssyklusen; når de skal utvikle seg fra larver til nymfer og når de skal utvikle seg fra nymfer til voksne. På disse stadiene suger de som regel blod fra mindre pattedyr og fugler. Men hunnen trenger i tillegg et blodmåltid for å kunne legge egg. Da klatrer hun opp på et gresstrå eller i en busk og venter på at et større pattedyr skal passere så tett at hun kan feste seg på det. Det er den voksne hunnflåtten som oftest biter mennesker.

Skovflåt

Den voksne hunnflåtten klatrer opp på strå og i busker og venter på et dyr å bite seg fast i. 

 

Hvis hun ikke blir oppdaget, sitter hun fast i huden en drøy uke. I løpet av denne tiden fyller hun kroppen sin med blod. Når hun er ferdig, veier hun 120 ganger mer enn hun gjorde da hun festet seg til vertsdyret. Etterpå slipper hun seg ned på bakken og legger egg.

 

Unngå bitt

Skal du overnatte i et flåttområde, er det lurt å beskytte deg mot flåttbitt. Myggmidler som inneholder DEET (Cactuz 20%) eller icardin (Autan Tropical) får som regel flåtten til å holde seg unna, samtidig som du unngår myggstikk. Det finnes også midler som inneholder permetrin som du kan spraye på klær og utstyr. Men alle disse midlene er giftige i store doser. Følg bruksanvisningen og ikke bruk dem oftere enn anbefalt.

 

Et mer naturlig alternativ er hvitløk. Det å spise hvitløk har dokumentert effekt mot flåttbitt. Så bruk gjerne hvitløk i middagsgryta når du er i et flåttområde.

 

I tillegg bør du dekke kroppen med klær, særlig bena og rundt anklene, og unngå å vasse i høyt gress eller krattskog. Etter turen bør du dusje og sjekke deg for flått. Den biter seg helst fast i tynn hud i knehasene, rundt anklene, bak ørene, i hodebunnen, i armhulene og i albubøyene.

 

Det er også lurt å riste klærne og sjekke at det ikke sitter flått i sømmene. Flåtten kravler gjerne rundt på huden i noen timer før den finner et sted å bite seg fast, og kan sitte igjen i klærne selv etter en maskinvask på 40 grader.

 

Bitt

 

Blir du bitt, fjerner du flåtten så fort som mulig. Sjansen for å bli smittet med borrelia er minimal dersom flåtten har sittet i huden mindre enn 24 timer. Men skogflåttencephalitt (TBE) kan smitte bare noen minutter etter at flåtten har bitt seg fast.

 

For å fjerne flåtten tar du tak rundt kroppen dens med en pinsett eller med neglene og trekker den rett ut. Det gjør ikke noe om litt av biteredskapen til flåtten sitter igjen som en svart prikk i huden.

Etterpå bør du følge med på bittstedet i noen uker og ta kontakt med lege dersom det utvikler seg et ringformet utslett eller du får feber, hodepine og muskelsmerter.

 

Vaksine

 

Det finnes foreløpig ingen vaksine mot borreliainfeksjon. Men mot skogflåttencephalitt (TBE) kan du vaksinere deg. For å oppnå 97 prosent beskyttelse trenger du tre vaksinedoser. Deretter trenger du en oppfriskningsvaksine hvert tredje til femte år. Vaksinen får du hos fastlegen.

 

Folkehelseinstituttet anbefaler nå vaksinen til dem som oppholder seg mye utendørs i kystområdene i Agderfylkene, Telemark, Vestfold og Østfold, og som vet at de lett får flåttbitt. Det samme gjelder i Fjällbacka- og Grebbestadområdet i Sverige.

 

Vil du vite mer om flått, kan du lese boken Fakta om flått (Kagge Forlag 2014) eller se www.fhi.no og søke på flått.

 

Sissel Lahna er spesialist i allmennmedisin og fastlege. Hun er også ivrig padler.

Har du padlerelaterte emner du vil hun skal skrive om i Padling, send en mail til: edmund@atlanticforlag.no

 

Padle-Paul padler Østlandet rundt

De neste ukene og månedene skal Paul padle Glomma fra Lillestrøm til Fredrikstad før reisen fortsetter opp Oslofjorden. Turen starter og ender på Aker Brygge.

 

– Dette blir en helt ny opplevelse. Ruta lyste plutselig fra meg på kartet, uten at noen ser ut til å ha tenkt på den før. Jeg gleder meg virkelig til å se hva denne utfordringen byr på av herlige menneskemøter og fin natur. Hvilken forhold har folk på Østlandet egentlig til elva og fjorden sin, undrer Paul Olai-Olssen. Han oppfordrer også alle til å ta kontakt hvis de har noe å dele fra sitt nabolag. Først i juli igjen planlegger han å legge til kai i Oslo.

 

Den flere hundre kilometer lange turen har flere hinder. I Glomma er det både stryk og fosser og i ytre Oslofjord er det åpent hav med tung trafikk og røff sjø. Langs denne ruten finner vi imidlertid også Nordens største innladsdelta, Europas største foss, verdens største innaskjærs kaldvannsrev, et fengsel med frittgående fanger, Edvard Munchs uforstyrrede perle og fiskesuppe i internasjonal klasse.

 

Programmet har falt i god jord hos flere. Medietilsynet synes prosjektet er så unikt at Medietilsynet valgte å støtte «Paul padler nabolaget». Den første episoden vil slippes på nett samtidig som den vises på TV8s lokale TV-kanaler tirsdag 19. august.

 

– Vi ønsker å samarbeide med Paul fordi han er utradisjonell og kommer i kontakt med mennesker på en helt spesiell måte. Han er flink til å finne og formidle spennende historier. Han har verken fotograf eller lydmann. Han gjør alt selv. Jeg tror dette kommer til å bli et suksessprogram for oss. Kombinasjonen av Pauls erfaring, levende bilder fra nærmiljøet og en økende interesse for padling gjør dette prosjektet spennende. Såvidt jeg vet har ingen gjort dette før og det gjør hele reisen ekstra spennende. Vi vet verken hva slags utfordringer eller ildsjeler han møter på, avslutter kanalens ansvarlig redaktør, Andreas Brøvig.