På langtur

Alt for få av oss tar seg tid til å dra på overnattingstur med kajakk. Mange vil nok si at det er så mye å organisere, så her er kanskje en litt hjelp på veien. Min erfaring er at jo oftere man er på tur jo mindre stress og planlegging kreves.

 

Turopplevelsen

Mange av oss er fornøyde etter noen timer i kajakken, for deretter å innta horisontalen med blikket fanget av et kommersielt tv-selskap. Men å ta en helgetur gir så utrolig mye mer enn bare padlingen – naturopplevelsen, frisk luft samt å skape seg «rom» i en ellers travel hverdag. Noen kan nok føle at de ikke har tilstrekkelig med utstyr til å tilbringe flere dager og netter ut i det fri, men det er ikke all verden som skal til. Min erfaring er at man ikke nødvendigvis trenger alt av det «råeste» utstyret. Med et telt som holder vannet ute og en god sovepose så kommer man langt. Så ikke la mangel på utstyr stoppe deg, men heller la det inspirere og be med noen kajakkvenner på padletur.

På langtur 2 F. Truls Weraas

Mellom holmer og skjær.

 

En av fordelene ved å bevege seg til vanns er jo også at lastekapasiteten er større enn om man skal laste alt på ryggen. Man kan laste opp kajakken med mye «komfort» selv om turen varer i en uke. Mange lar været bli en unnskyldning for å holde seg i sofakroken, men jeg synes kontrastene i skiftende værforhold er fascinerende. Dessuten oppleves dårlig vær mye verre når man er innomhus enn når man er en del av det. Men for alle del, man skal ha respekt for vær og vind.

 

Planlegging

Når du skal på en lengre tur så er planleggingen viktig, og for egen del synes jeg at det nesten er halve moroa. Få ting kan måle seg med gleden av å vite at man skal på tur. Det er fort gjort å bli ambisiøs når man skal legge opp dagsetappene på kartet. En etappe på tre mil på kartet kan fort bli nesten det dobbelte på sjøen. Både vær og strømforhold vil bety mye for fremdriften. Legg derfor opp til at opplevelsen og etappenes innhold blir avgjørende i planleggingen. Lag utstyrsliste, den sikrer at du faktisk får med deg det du har planlagt.

På langtur F. Truls Weraas

Her et eksempel på en overlastet kajakk med mye utstyr på dekk. Denne farkosten er ikke lett å manøvrere i grov sjø.

 

Om du ikke er lokalkjent så kan være fornuftig å søke informasjon om området du skal ferdes i. Det kan bidra til nyttige tips om rutevalg, attraksjoner, leirplasser og andre praktiske forhold.

 

Vær og strømforhold

Jeg har mang en gang blitt overrasket over hvordan fremdriften påvirkes av strømforholdene. På en av mine lengere turer foretok jeg målinger, og til min store overraskelse så viste det seg at farten ble halvert når man padler mot tidevannet innaskjærs. Strømforhold og tidevann vil selvfølgelig variere avhengig hvor du legger ut på tur, men det kan være nyttig å sjekke ut tidevannstabellen og undersøke med lokalkjente om det er spesielle strømforhold man bør ta hensyn til.

På langtur F. Truls Weraas

Ut på tur, aldri sur.

 

Å ta en titt på værmeldingen før og under turen er jo en nødvendighet, slik at en kan avpasse etappene og veivalg ut fra ferdighetsnivå. Forholdene kan skifte raskt, og når man padler i åpent farvann er det lurt å sikre at man har retrettmuligheter. Dette bør man også tenke på i søken etter leirplass.

 

Rutevalg

Jeg har opplevd fra flere av mine lengre kajakkturer at det er mye mer spennende å finne et område som byr på variert skjærgård. Det gjør opplevelsen mer variert, og av sikkerhetsmessige grunner er det en fordel å kunne padle i ly av holmer og skjær. Jeg benytter meg av sjøkart når jeg skal navigere. I tillegg har jeg GPS’en liggende tilgjengelig. Å navigere fra kajakk er forskjellig fra når en er på tur i marka. Min erfaring er at landskapet går mye i ett, og det kan til tider være vanskelig å se de holmene du ser på kartet. Trening gjør mester – så forsøk å bruke kartet i stede for GPS.

På langtur F. Truls Weraas
Stad.

 

Proviant

På en helgetur er det nesten ubegrenset hva man kan ta med av mat og drikke. Hverken holdbarhet eller plass skaper noe stort problem. Om turen strekker seg over flere dager, så kan det være fornuftig å planlegge provianteringen litt mer nøye, både hva gjelde vekt, holdbarhet og energi-innhold.

 

Den største utfordringen er ofte tilgang på rent vann. Jeg har alltid en ti liters vanntank (sammenleggbar/myk plast) nederst i kajakken. I tillegg har jeg en mindre (2,5 l camelback) vannbeholdere lett tilgjengelig som jeg også kan drikke av når jeg sitter i kajakken.

På langtur 6 F. Truls Weraas

En treretters middag tilberedt på åpen flamme

 

På lengre turer er hovedmenyen min:

Frokost

  • Havregrøt med tørrmelk, mandler og rosiner (pakket i porsjonspakker før avreise)
  • Knekkebrød med diverse pålegg

Lunsj

  • Kjemmelaget energibar (se oppskrift under)
  • Sjokolade
  • Nøtteblanding
  • Tørket kjøtt (hjemmelaget)

Middag

  • Real turmat (eller tilsvarende frysetørket mat)
  • Pastaretter
  • Gryteretter m/ris eller potetmos

Energibar

  • 2 kopper musli
  • 75 g mandler (grovhakket)
  • 50 g cashewnøtter (grovhakket)
  • 50 g rosiner
  • 50 g tranebær
  • 4 SS honning
  • 3 SS brunt sukker
  • 1-2 egg
  • 2 SS matfett

Bland alle ingredienser sammen, helles ut i en langpanne og fordeles ut i en tykkelse på 1-2 cm. Stekes på 175 grader i ca 15 min. Deles opp i passende biter etter avkjøling.

På langtur F. Truls Weraas

Ufrivillig strandhugg .

 

Pakking av kajakken

En hovedregel her er å unngå å ha bagasje oppe på dekk, dette for å minimere vindfang samt sørge for å få tyngdepunktet så lavt som mulig. Lasten bør også fordeles jevnt mellom fremre og bakre skott. Jeg pakker alltid utstyret i vanntette pakksekker av ulik farge. Dette gjør at det blir mye enklere å holde orden. Da vet jeg at jeg finner maten i rød pakksekk, klær i blå osv.

 

Det kan også være lurt å ha et bevisst forhold til det du trenger tilgang til under padlingen slik at man unngår ilandstigning for å få tak det man trenger. Det som er naturlig å ha liggende på dekk er sikkerhetsutstyr (ekstra åre, årepose, pumpe, kasteline og førstehjelpsutstyr), utstyr til navigasjon, litt mat og drikke samt ekstrabekledning. Brennstoff til primus må sikres i vanntette pakksekker og ikke ligge i det samme lasterommet som maten.

 

Camp

Når en padler ute ved kysten på våren så er det viktig å være klar over at enkelte holmer og øyer er fredet for ferdsel i hekkeperioden. Man skulle kanskje tro at det å finne en bra plass for etablering av leir er enkelt, men ikke alle områder egner seg til dette.  Det er flere forhold som det kan være greit å ha i bakhodet når man skal finne en god camp, jeg bruker alltid litt tid på dette både av hensyn til komfort og det praktiske. Her er noen tips:

  • Tilgang til ferskvann
  • Adkomst
  • Underlag
  • Utsikt
  • Vindretning og ly
  • Bålplass og tilgang til ved
  • Hensyn til andre (hytter, beitemark, ferdsel osv.)

 

Høy trivselsfaktor

Høy trivselsfaktoren er viktig når man er på tur, derfor har jeg funnet noen hendige hjelpemidler som følger meg på turer og bidrar til det lille ekstra.

På langtur F. Truls Weraas

Kveldspadling i solnedgang.

 

Mine favoritter:

  • Vanntett kamera, kan ta bilder fra kajakken i alle typer vær
  • Presenning til bruk for å lage skydd rundt bålplassen
  • Oppblåsbar hodepute
  • Vindseil
  • Oppladbart batteri (solcelle) – tlf, IPhod, radio
  • Kortstokk
  • Pannekakerøre (type: Toro – blandes med vann)

NYT LIVET, NYT TUREN, NYT DAGEN – NÅ ER DET DIN TUR !!!

Test av smart takstativ

De aller fleste havkajakker veier mellom 20 og 30 kilo. Å løfte en fem meter lang båt med slik vekt opp på et biltak, krever styrke, rygg og teknikk. Vanskelighetsgrad og kraftforbruk reduseres i takt med at løftehøyden senkes. Tanken og ideen rundt slike stativ er ikke ny. Et fåtall produsenter har nemlig prøvd seg på lignende løsninger som dette. Sammenlignet med hva vi tidligere har sett, fremstår easyLift som både smart og ukomplisert. Stativet kan i mange tilfeller minske den effektive løftehøyden tilstrekkelig til at kajakken kan plasseres trygt på taket uten hjelp fra andre. Vi har hatt det til utprøving noen måneder og har dermed kunnet gjøre oss noen interessante erfaringer.

Easylift 2. F. Jan Fjelde20
Stativet avbildet i nederste stilling. Finish og kvalitet oppleves som høy i alle detaljer.

 

Høy materialkvalitet

Stativet er patentert og har bestått en såkalt city crash-test. Det leveres flatpakket i kartong og må settes sammen av brukeren. Alle profiler er laget av eloksert aluminium. Skruer, skiver og innfelte gjenger er fremstilt av syrefast stål. Produksjonskvaliteten fremstår som høy. I pakken følger det et vedlegg med komponentoversikt, samt en svært detaljert bruksanvisning. Denne finnes også på produsentens nettsider. Ved første gangs montering bør veiledningen følges nøye, slik at plasseringen blir riktig. Stativet er delt i to. Den ene delen vil de fleste brukerne komme til å ha permanent festet til takbøylene. Den andre hektes av etter bruk.

 

Den lille aluminiumsboksen som skal stå fast på bilens takbøyler, kalles for «øvre vugge». Den må festes med totalt seks skruer, dersom takbøylene består av firkantrør. På nyere, og mer aerodynamiske tverrbjelker, brukes det T-fester. Monteringen går da kvikkere, siden det kreves færre komponenter. Umbraco-nøkkel ligger vedlagt i pakken, så annet verktøy er ikke nødvendig. De to hoveddelene dreier rundt en syrefast bolt. Den kan på en lettvint måte dras ut etter bruk. Boksen som står igjen på tverrbjelken opptar beskjedent med plass. I motsetning til alminnelige kajakkstativ, har de fastmonterte delene ingen verdi for tyver og kleptomane. Hovedkomponentene er, som vi forstår, avhengig av hverandre for å kunne fungere sammen.

Easylift 3. F. Jan FJelde

De små boksene står igjen på takbjelkene når easyLift ikke er i bruk.

 

Klare seg selv

Så hvordan fungerer en slik konstruksjon i praksis? For å kunne plassere kajakken i stativet, valgte jeg selv å ta tak med begge hendene i den delen av cockpitrammen som vendte opp. Deretter løftet jeg kajakken på plass i nedre krybbe. Denne består av en teleskopkonstruksjon som gjør at den kommer ekstra langt ned. For Margareth sin del måtte teknikken legges om. Hun valgte å la cockpitkanten hvile på skulderen. Således klarte hun enkelt å plassere sin VKV-Lisa på plass i krybbene som hang ned langs bilsiden. Vi gjentok forsøkene, og hver eneste gang klarte hun å gjennomføre operasjonen enkelt og greit. Båten sikres med de integrerte stroppene og skyves opp til loddrett transportposisjon. En solid lås går så i inngrep slik at kajakken ligger støtt og trygt. Teleskopet skal skyves inn som et ledd i selve stroppingen. Veldig lite er overlatt til tilfeldighetene. Derfor er det greit å lære seg det smarte prinsippet først som sist.

 

Alminnelige kajakkkrybber av god kvalitet kan koste inntil 1.500 kroner for et par. Slike trenger man selvsagt ikke ved kjøp av easyLift. Om man har et par kajakkrybber fra før, blir det nå plass til to båter på taket. Testobjektet representerer i realiteten et mellomlegg på nivå med en god padleåre eller en rimelig tørrdrakt. Takket være den høye materialkvaliteten, spår vi at stativet vil ha lang levetid. Merkostnaden per år blir derfor veldig beskjeden.

Easylift 4. F. Jan Fjelde

Her er kajakken fastspent. Løftehøyden reduseres ytterligere når teleskopene dras ut.

 

Konklusjon

Det går litt tid mellom hver gang det introduseres tekniske nyvinninger på kajakkmarkedet. Testen har bevist at stativet fra easyLift svarer til forventningene. Siden båten står på høykant under transporten, stjeler den samtidig lite plass. Vår samlede vurdering er veldig positive. Mange padlere har trolig gått og ventet på nettopp en slik innretning. Heretter bør det være mulig å klare seg uten hjelp fra andre. Stativet kan anbefales.

 

Tekniske data

Fremstilt av Eloksert aluminium og syrefast stål

Pris                                         Kr.4900,-

Produsent                             easyLift

www.easylift.no