«Teddies on tour» padler Irland 2017

De skal starte i Dublin og padle sørover med klokken, og distansen er 1600 kilometer rundt hele øyen. Målet for turen er å utfordre seg selv, utforske kystlinjen og møte nye mennesker. De håper å inspirere og motivere andre kvinner, framtidige padlere og andre eventyrlystne til å utfordre seg selv, friluftsliv og fysisk aktivitet. Samtidig adopterer de den utenlandske skikken med å samle inn penger til et veldedig formål.

Hvem er de?

Frida Halvorsen er en 23 år gammel student fra Arna. Hun holder for tiden på med en bachelor i Friluftsliv, og på fritiden er hun mer utendørs enn inn

endørs og mer høyt enn lavt. Hun har fullført NPF aktivitetslederkurs og jobber nå mot BCU 4* Leadership award. Frida har erfaring fra en tidligere ekspedisjon, der hun padlet, gikk på ski og til fots i åtte måneder i Norge, Sverige og Finland. Vibeke Steinvåg er en 34 år gammel flyvertinne fra Gamvik i Finnmark. Hun studerer for å bli personlig trener ved siden av hovedjobben.

Hennes mål er å kombinere trening, padling og friluftsliv for å gi mulighet til flere å oppleve gledene dette gir. Vibeke padler også surfski, men liker aller best virkelig lange padleturer. Har fullført NPF aktivitetslederkurs og jobber mot BCU 4* Leadership award.

 

Ansvarlig for padlefestival

Ashley Williams er en 27 år gammel skoleassistent fra Blackwood, Wales. Ashley har med tiden blitt en anerkjent padleinstruktør på Vestlandet, og også utenfor landet. Det meste av fritiden går med til å utforske kysten av Norge fra kajakk.

Ashley har vært ansvarlig for padlefestivalen her i Bergensområdet de tre siste årene. Hun reiser også ofte tilbake til Wales for å padle. Hun har fullført BCU 5* Leadership award og UKCC

Level 2 with moderate water endorsement. Dette er altså tre jenter med veldig forskjellig bakgrunn som har møttes i Bergen gjennom sin felles interesse for sjø, friluftsliv og padling. Jeg traff de på et planleggingsmøte i vår og stilte dem noen spørsmål om turen og planleggingen:

Hvorfor akkurat Irland?

Vibeke: Det er en veldig tilgjengelig øy og et «vanlig» padlemål, det er også en konkurranse og en manndomsprøve. Ashley: Det er et eventyr! Det er en passe lang tur, en øy du kan padle rundt på under seks uker. Frida: Jeg var i Irland for noen år siden og da jeg så kysten tenkte jeg at jeg måtte tilbake dit i kajakk.

Hvorfor ble det dere tre?

Vi har jobbet endel sammen og det startet med at Frida en dag sa: Jeg vil gjerne padle rundt Irland, og da ville vi andre gjerne være med. Alle tre var fornøyde med valget og da ble det slik.

Har dere tenkt på konflikter som kan oppstå?

At vi ikke klarer å oppfylle alles forventninger til turen!

Hva blir den største utfordringen?

Vibeke: At jeg ikke er mentalt sterk nok. Har ikke vært på en slik tur før så jeg vet ikke helt hvordan jeg vil takle det. Ashley: At vi ikke får spist nok. At det skal bli hardere enn vi trodde.

Hva sier familie og venner?

Vibeke: Familien synes det er spennende. Jeg har også veldig mange hyggelige kolleger som har tilbudt seg å ta vakter for meg.
Ashley: Mine foreldre hjelper til med forskjellige ting og er nok de som er mest involvert. Min mor vil hjelpe med transport og praktiske ting første uken i Irland.

Hva har dere tenkt å spise?

Det går i havregrøt og frysetørret mat. Vi har blitt sponset med en del mat av ulike typer.

Hva med vann?

Vi har plass til syv liter hver. Vi mener det er lurt å ha et forråd for tre dager. Vi tenker vi vil prøve å skaffe vann hos folk langs kysten framfor elver og pytter.

Hvordan er det med telting i Irland?

Det er ikke som i Norge. Vi vil campe på strender og spørre om lov der det er naturlig. Det vi har hørt fra andre som har vært der, er at om du viser normal folkeskikk så går det fint.

Har dere med noe spesielt utstyr dere kan fortelle om?

Vi har med et bra solcellepanel og 2 iPads for å oppdatere blogg og facebook, samt spot, reparasjonsutstyr til kajakk, førstehjelpsutstyr og medisiner. Til navigasjon har vi papirkart for hele turen
og GPS på telefon og iPad. Alle har GPS klokker. Så har vi med to håndholdte VHF og til slutt årepose til hjelp ved redninger.

Noe luksus?

Stoler og puter. Vi har fått mye kremer fra Norvis. Ashley har med n bomull T-skjorte og en teddybjørn.

Hvilke kajakker bruker dere?

Alle bruker NDK Pilgrim Expedition, den perfekte ekspedisjonskajakk for mindre og tynnere padlere. Kajakken er rask, passe stabil og har nok lastekapasitet. Den er laget for nettopp dette.

Lengste tur til nå?

Jentene har litt ulik ekspedisjonserfaring i kajakk. Frida har padlet Bergen-Lindesnes, Ashleys lengste tur er på syv dager og Vibeke har ikke så mange overnattingsturer, men til gjengjeld har hun padlet flere dagsturer på over 80 kilometer!

Hvordan er forberedelsene?

Vi bor forskjellige steder og har veldig forskjellige hverdager. Vibeke: Jeg jobber veldig uregelmessig, padler lengre distanser når jeg har tid (30-50 km) og øver på det jeg er dårlig til. Siden jeg jobber slik at jeg ikke har tilgang på kajakk i ukedagene, trener jeg generell styrke og kondisjon og leser om og snakker med padlere som har tatt turen tidligere. Jeg studerer også kart og frisker opp førstehjelpsferdighetene. Ashley: Padler med vekt i kajakken og øker både distanse og vekt fram mot turen. Trener på å opprettholde ferdigheter på havet. Er veldig organisert og planlegger alle detaljer.Frida: Gjennom studiet er jeg på mange lange turer, mest på ski nå på vinteren. Når våren kommer blir det mer padling. Livet på tur er blitt det normale for meg.

Hva gleder du deg mest til?

Vibeke: Lære masse. Ashley: være på tur i 40 dager – Friheten! Alle: Irsk kultur, ordentlig Guinness og ekte irsk folkemusikk.Og vennskapet!

Turen er på 1600 km. Målet er å klare det på 40 dager, noe som krever 40 km pr. dag uten hviledager. Rekorden for en damegruppe er på 46 dager. Vi i Padling håper å kunne komme tilbake med ny rapport etter at turen er gjennomført. Du kan følge turen på nett og Facebook. Her kan du også se hvordan du kan støtte den gode saken de padler for: www.teddiesontourireland2017.blogspot.no/ facebook: Teddies on tour: Ireland circumnavigation 2017 Mailadresse: teddiesontourireland2017@gmail.com ●●

 

LES OGSÅ: Padleled Vestfold åpner 26. juni

 

Grillet kjekjøtt

Av litt tilfeldige grunner ble jeg i fjor sommer utfordret til å anskaffe og grille kjekjøtt, noe som jeg på det tidspunktet aldri før hadde smakt. Kjekjøtt selges ikke i dagligvarebutikkene, så jeg oppsøkte min lokale slakter for å skaffe nevnte råvare. Til tross for at jeg hadde mer enn 30 kokebøker i bokhylla mi, var det ingen av dem som hadde en eneste oppskrift på geite- eller kjekjøtt. Jeg lette litt på nettet, og fant noen artikler, kommentarer og oppskrifter som ga meg hjelp og inspirasjon til å starte min egen «learning-by-doing»- forskning.

 

Nyttige forberedelser

Kjøtt fra kje egner seg til grilling. Og til tross for det møre kjøttet er det likevel ikke feil å tilføre det litt «saft» og smak gjennom marinering. Alternativet til å gjøre selve kjøttet mer saftig er å lage en god, smaksrik saus. Eller du kan velge å gjøre begge deler, slik Ole Brumm foretrekker. Dette er forberedelser du gjør hjemme på ditt eget kjøkken. Sausen kan eksempelvis bestå av litt av marinaden du har laget – i kombinasjon med like deler matfløte, BBQ-hvitløksolje og søt chilisaus.

Legg alt dette i en passende kasserolle og rør godt om på svak varme. Den ferdige sausen heller du over i et tomt, rent glass som du tar med deg i kajakken, sammen med det ferdigmarinerte kjøttet og de øvrige ingrediensene du trenger til det planlagte festmåltidet.

Noen flere tips

Rosmarin og timian er egnede krydder både til sausen og kjøttet – når dette grilles. Når kjøttet tas fra varmekilden er det fint om det får hvile noen minutter før det serveres; da vil konsistensen i hvert av kjøttstykkene stabilisere seg ved at saften fordeler seg jevnt utover i kjøttet. Bakgrunnen for dette er at stekeprosessen fortsetter i noen minutter etter at du har tatt kjøttstykket fra grillen. Når det gjelder marinader og «glace-miks» til kjekjøtt er mulighetene nærmest endeløse. Det er mange kombinasjoner som kan føre til et smakfullt grillmåltid. Og hvordan du bør foredle eller tilberede den fine råvaren avhenger av kjøttstykkene.

Et helt lår vil trenge lenger grilltid og en annen varmebehandling enn ferdig oppskårede skiver på halvannen centimeters tykkelse. De beste grillkokkene investerer i tid både til marineringsprosessen og selve grillingen. Du bør derfor ha tålmodighet nok til å unngå for høy varme i jakten på å få de indre delene av kjøttet stekt – dersom kjøttstykkene er store og tykke.

Bli venn med slakteren

Oppkuttede kotelettlignende kjøttskiver (på knapt halvannen centimeters tykkelse) er enklest å håndtere. Unngå stykker med mye knoker og trevler; de vil du ikke få så mye godt ut av. Når du først er hos slakteren, er det smart å si hva du ønsker. Du vil helt sikkert kunne snappe opp noen gode råd der også! Er du ute etter å oppnå et godt resultat, så er det like greit å ha kontroll med hele, fra A til Å. ●●

 

LES OGSÅ: Mat til padleturen – Hjemmelagde burgere

Sikkerhetsutstyr på padletur

For mange er det å dra på padletur utenfor allfarvei noe av det mest givende og spennende man kan holde på med. Det blir imidlertid fort alvor når uhellet skjer og turen ikke går som planlagt. Hva bør du ha med deg i kajakk og vest av sikkerhetsutstyr? Dette er et stort tema, og hva du trenger kan variere, avhengig av hvor du er og hvor lenge du skal være på tur. Det finnes dermed ingen fasit,og du bør bruke det utstyret du selv synes fungerer bra. Hold utstyret enkelt og øv på å bruke det.

 

Utrykning tar 90 minutter

Ifølge en undersøkelse NRK gjorde i 2014, kan utryknings- og reisetid for et legehelikopter ta opp til 90 minutter avhengig av hvor i landet du er. I løpet av denne tiden må du som turleder eller turkamerat kunne passe på den som trenger profesjonell hjelp. Detfinnesmye bra utstyr der ute, men du kan også lett lage eget utstyr til å reparere utstyr og mennesker. Noe alle må ha med seg er førstehjelpsutstyr.Bruk gjerne en vanntett pakke kjøpt på apotek eller lignende. Ta imidlertid ut innholdet oggjør deg kjent med det. Jeg har med meg en større vanntett boks som ligger i kajakken, og en liten pose som jeg har i vesten. I vesten har jeg bandasje, elektri-kertape og en munn til munn maske. Bandasjen er til blødninger på hender og hode, elektrikertape er til sår på hender mens munn til munn masken er for egen sikkerhet hvis hjerte-lungeredning er nødvendig.

I den større boksen med førstehjelp som ligger i kajakken har jeg:

• Bandasjer til å stoppe blødninger
• Sportstape, dette kan det gå veldig mye av i en reel situasjon, ha med flere ruller
• Sterile kompresser til å legge over sår før bandasjen settes på
• Trekanttørkler til å lage fatle eller bruke som bandasje
• Skylleveske og pyrisept til sårvask
• Sårvask servietter til rensing av sår og egne hender
• Plaster til små sår
• Førstehjelpssaks
• Hansker i latex eller plast
• Samsplint spjelk til bruk ved benbrudd eller vrikking av ledd
• Et sortiment av smertestillende som Ibux og Paracet

Varmeposer viktige

Et triks er å ha ekstra hodelykt, fyrstikker, batterier og varmeposer i førstehjelpsskrinet. Varmepo-sene er gode å ha når faren for hypotermi er til stede,og de kan også brukes til å holde liv i en smart-telefon når det virkelig gjelder. I tillegg til dette har jeg en vindsekk til å søke ly fra elementene. Den har plass til flere personer, eller kan brukes til å pakke inn en skadet person for å beskytte denne fra vind og regn. Vindsekken er laget for å reflektere varme,og sammen med et liggeunderlag er dette livreddende utstyr. Ikke bare er dette livreddende utstyr, men det er også riktig trivelig å bruke den vedmatpauser på land.

Oppgi posisjon

Når du venter på hjelp utenfra må du si i fra hvor du befinner deg. Telefon og VHF kan brukes for å oppgi kartkoordinater eller stedsnavn. Det finnes også apper som oppgir koordinatene du befinner deg på. Det er kanskjeunødvendig å si det, men telefoner kan gå tomme for strøm, mangle dekning eller bli så kalde at de ikke fungerer. Kart og kompass krever kun at du følger med på hvor du er og at du kan lese stedsnavn eller koordinater. Har du veldig lyst,kan du skaffe deg en nødpeilesender. Denne kan sende melding til alarmsentraler via satellitt om hvor du befinner deg.For å visuelt signalisere egen posisjon når redningspersonell nærmer seg posisjon din, finnes det håndholdte nødbluss og rakett nødbluss. Disse bør lagres i en vanntett pose da de ikke tåler vann.

 

Taueline viktig

For å løse hendelser ute på vannet må du ha med deg utstyr festet på kajakken eller i vesten. Noe de fleste har er taueline.Gjør deg kjent med denne ved å teste den ved jevne mellomrom. Tauelina fun-gerte kanskje godt for etår siden, men det er ingen garanti for at den fortsatt gjør det. Tauelina skal være klar til å kunne festes på en annen kajakk i løpet av noen sekunder. Er den ikke det bør du finne ut av hvorfor ogutføre utbedringer. I tillegg til lang taueline bør du ha med en kort taueline med to karabinkroker som er festet foran på dekk eller som en «cowtail» festet til vesten. Denne skal blant annet brukes til raskt å taue kajakk eller menneske bort fra en fare. Igjen gjør deg kjent med utstyret og bruk det regelmessig. Man ka-nutføre mange midlertidige reparasjoner av kajakk og utstyr på vannet. Dette er veldig praktisk hvis det å lande er umulig på grunn av vær, eller fordi det ikke finnes landingssteder der du er.

Har du følgende i vesten kan du løse mye på vannet:

• Denso tape. Laget for å tette vannrør. Tapen fungerer i det våte element og kan midlertidig tette lekkasjer i kajakken.
• Nøttepirker. Brukt av klatrere for å pirke ut sikringer.Kan også brukes til å pirke ut senkekjøler som har låst seg fast.
• En stropp. Brukes til å tvinge inn en senkekjøl som har låst seg fast i ut-posisjon.
• Vanntett duk og strikk. Brukes hvis man mister en luke. Fest duken over luka og stram strikken rundt.
• Plast folie. Del en rull med plastfolie i passende størrelse. Kan brukes til å surre rundt en kajakk for å tette en luke eller små lekkasjer i skroget. Kan også brukes til, blødninger, brannsår, fatle eller lage tau. Selv om jeg har dette i vesten tar jeg også med et størrereparasjonskit i kajakken til bruk på land.

Her har jeg:

• Hurtigepoksi
• Glassfiber
• Skiftenøkkel
• Superlim
• Sandpapir
• Gelcoat
• Gaffatape
• Multiverktøy
• Skruer og muttere til å reparere fotfester Selv med alt dette utstyret har du god plass til alt du trenger for å overnatte ute, mat og drikke, klær, fotoutstyr og mye mer. Jeg har fått bruk for nesten alt reparasjonsutstyret på turene mine. Førstehjelpsutstyret har jeg heldigvis sjeldent fått bruk for, men det er uansett alltid med da jeg vet jeg kommer til å få bruk for det før eller siden. ●●

 

LES OGSÅ: Mat til padleturen – Pannestekt brosme

 

Padleperler på rad

Vinteren igjennom var det en tanke som varmet oss: Vi skulle snart ut og padle igjen! Det var i Tyrkia i mai det skulle skje, mens farvannet er nærmest fritt for folk, men vannet er blitt deilig varmt allerede. På nettet virket turen perfekt: En ukes padling og telting. Moderat krevende. Først krysse en innsjø, så gjennom en labyrint av et elvedelta før den berømte turkise kysten ventet oss. Arrangøren, Alternatif Outdoor, lovet det ville bli en liten gruppe. Men tenk om de andre padlerne var noen unge, knallsterke friskuser. Hvordan skulle det gå med oss halvspreke, halvgamlingene da?

 

På innsjøen

– Hjelp, skal vi starte her? Vi hadde liksom forestilt oss en stille strand. I stedet står vi på en høy kaikant. Stappfulle av utstyr droppes kajakkene uti med kjempeplask. OK, så får vi vel bare lære oss teknikken da, og håpe at det ikke blir like store plask av oss. Lederne våre, Vedat og Seda, gir oss kyndig instruks. Vi heiser oss forsiktig ned: Første utfordring er bestått med glans! Vi er klare for padlelivet. Men hvor er de andre i gruppa? Blir det virkelig bare oss? For en luksus og for en frihet. Verden er vår!

Småkrusete ligger Köycegiz-sjøen og glitrer i morgenlyset. I det fjerne tårner fjellene seg opp blåne bak blåne. Er det ikke noen snøflekker vi skimter også? Det er ikke så rart når toppene i de vestlige Taurusfjellene rager godt over 2000 meter. Padleværet kunne ikke vært snillere. Vedat peker ut kursen mot første stopp på østsiden av vannet. Snart er vi inne i utløpet av en stille elv. Rundt oss i sivet svirrer det av skimrende, turkise øyenstikkere. Hva er det som kvekker og kvakker og piper? Overalt rundt oss syder det av liv. Under blomstrende, ville oleandere gjør det godt å riste løs armene etter sesongens første padletak.

– Ser dere øya der borte på andre siden? Sett kursen dit, lyder beskjeden. Hvor langt det er føles umulig å bedømme. Vi merker knapt fremdriften på den store innsjøen. I vannet foran oss blinker og spretter det.

– Grey mullet kommer opp hit fra havet for å gyte, forteller Vedat. Mette og salige etter vår første lunsj kunne vi gjerne lagt oss til for dagen på Gedova-øya blant spor etter villhestene som holder til der. Men Seda og Vedat har andre planer.

– Ser dere de kuplene der inne? På bredden mot sør kan vi skimpte to lysegrønne halvkuler som froskeøyne i strandkanten.

– Sultaniye, naturens helsefarm, med svovelkilde, gytjebad og varmtvann som sprudler fram fra jordas indre. Perfekt for oppmyking av padlemusklene. Dere blir som nye, lover Vedat. Langt av lei strømmer den ulekre svovellukten imot oss. Men her nytter det ikke å rynke på nesa. Navnet sitt fikk stedet fordi sultaner søkte helsebot her. Og kunne de, så kan vel vi… Litt prøvende og fulle av flir synker vi til knes i bløt leire og varmt vann. Siden er det bare å svømme av seg gørra. Og er vi ikke akkurat blitt nye, er vi i hvert fall uthvilt før siste økt for dagen.

Men hvor blir det av Vedat? Han padlet jo foran til leirplassen. Brått dukker han fram bak det høye beltet av siv. Der inne, i camp 1, er vi skjult for natten i en bukt så hemmelighetsfull og bortgjemt, så skjermet og frodiggrønn at vi er som i en verden ingen andre vet om. Ingen andre enn froskene, som holder konsert natten igjennom.

 

Femstjerners turkjøkken

Morgenlyset siles mykt gjennom lysegrønt løv der vi tumler ut av teltet. Hva er det for en duft som vekket oss? Mmm, omelett med sopp, ost og urter!

– Hva foretrekkes til frokost, te eller kaffe? Juice av friskpresset appelsin eller grapefrukt? Kanskje blandet? Siden skal det fortsette i samme utsøkte stil. Straks kajakkene skraper mot land for en hvil, suser det fra primusen. Snart kommer brettet med te og snacks:

– Prøv å dyppe brødet i olivenolje med timian. Denne osten er perfekt følge til tomater. Og smak på dadlene, nydelig med valnøtter og yoghurt! Har dere forsøkt tahin, en mos av sesamfrø og druemolasse? Beste kraftforet som fins for padlere! Det begynner å ane oss: Denne turen skal nok ikke akkurat bli noen slankekur. Vel framme ved kveldens leir, skjønner vi hvorfor kajakkene er så tunge. Nå fiskes det fram fra skrogenes indre: Gryter og panner, tomater og pepper, bønner og aubergine, løk og hvitløk, appelsiner og meloner m.m.m.

Snart putrer det muntert i den store gryta og liflige dufter lokker: Det er «Seda special» som straks er klar. Alt de to tryller fram er smakfullt og sunt – og rikelig! Her er det ingen boksemat å se, ikke et fnugg av ferdigmat fra pose. Bare friskt og nylaget er godt nok, gjerne lokalt dyrket og fisket også. Det skal vi snart få smake når Seda har vært innom og proviantert hos fiskerne: Grey mullet fulle av rogn, bakt i folie over bål. – Afiyet olsun, tyrkernes ønske om god appetitt.

På elva

Som et bølgende, grønt sceneteppe ligger beltet av siv foran oss. Bakenfor yrer det av et liv vi bare kan ane. Gjennom vidstrakte siv-marker snor deltaet av Dalayan-elva seg som en labyrint av vannveier. Kan vi virkelig padle inn der? Finner vi ut igjen? Vedat stikker ut kursen med sin innebygde GPS. Nå er vi midt inne i et beskyttet naturreservat. Her inne i det mannshøye sivet blir vi liksom bittesmå, som i en billedbok, i et eventyr.

Vi kommer så tett på alt. Hva var det som rørte seg? Bare et plopp å høre, bare et plask å se. Sakte og så lydløst som bare kajakker kan, glir vi framover. Hit inn kan ingen andre båter komme. Og der ser vi dem – de små vannskilpaddene, terrapin blir de kalt. På stokker i vannkanten kravler de opp for å varme seg i sola, tett inntil hverandre og gjerne oppå hverandre også.

Over oss bakser brått et vidt vingespenn, en gråbrun night heron. Og der, er det ikke en stork? Men hva glinser så fint i grønt? En sjelden Smyrna kingfisher, peker Vedat. Rundt oss lyder en konsert i alle toneleier, fra fineste fuglefløyt til hese froskekvekk. Snart har den smale renna i sivet ført oss til bredden under en bratt fjellside. – Badetid, annonserer Vedat. Men det er ikke elva han peker mot. Under store steinblokker pipler det varme vannet fram, brusende av små bobler.

Kulpen det danner er akkurat stor nok til å senke seg ned i, like full av velgjørende mineraler som vannet i Sultanye. Bare å kaste alle klær for maksimal effekt, her er vi helt alene i en verden få vet om. Fra den smale renna kommer vi ut i en bredere arm av elvelabyrinten. – Hold til høyre, lyder beskjeden. For her kan vi møte trafikken som frakter turister på dagstur. Snart ser vi båter i hopetall ved kai i Dalayan, byen ved elvebredden. Det er et stusselig syn. Nesten ingen har valgt Tyrkia som reisemål i år. Foreløpig er det flaks for oss som får elvedeltaet nesten for oss selv. Men tragisk for alle som laget seg en levevei her.

På historisk grunn

Vi runder en sivbanke – og der, høyt oppe i fjellveggen, får vi det første glimtet av klippegravene som regionen er kjent for. Som små tempelfasader er de hugget rett inn i stupbratte berget. Værbitte søyler bærer ennå trekant-gavler der vi aner den originale dekoren.For oss virker formen gresk. Men vi er ikke i Hellas, vi er i det gamle Kaunos nå. For 2500 år siden var dette et eget rike, en region mellom nabostatene Karia og Lykia. Landet hadde eget språk og egen mynt – til og med en egen guddom skal de ha dyrket. Kaunos var viktig som bindeledd mellom østre Middelhavet og Egeerhavet. Fra elva fører nå en kjørbar vei fram til ruinene av hovedstaden. Det tar oss en halvtimes marsj å nå byen. Ruvende ruiner rager opp på høyden. Her gjelder det å ta fantasi og innlevelse i bruk.

Kaunos imponerer ikke med rik arkitektur og godt bevarte detaljer. Men som alltid: Når føttene trår på steintrinn lagt for flere tusen år siden, kommer historien nær. Hvem vandret her på vei til det romerske badet og fikk lauget sine legemer i både varme og kalde bassenger? Hvem samlet seg på agoraen? Hva ble fremført amfiteatret, der benkeradene nå danner litt uryddige halvsirkler? Hvem kjøpslo og drev eksport fra de to havnene her – ikke bare av salt, fisk, og verdifulle kvaesorter, men også av slaver. Bak fire meter tykke murer lå hovedstaden trygt beskyttet. Men det var ikke ytre fiender som skulle knekke Kaunos. Det gjorde elva som sakte men sikkert demmet opp havbukta som engang gikk inn hit. Da havnene stengte, fulgte århundrer med nedgang og forfall. Inntil en malaria-epidemi på 1500-tallet førte til at byen ble fraflyttet helt.

 

I skilpaddeland

Det blir tøffe tak i motvinden jo nærmere havet vi kommer. Nå smaker vannet salt og bølgene blir krappere, en forsmak på de neste etappene som ligger foran oss. Men først venter hvile i den vakreste bukt noen kan ønske seg, camp 2. Ingen andre båter kan komme inn her over de grunne sandbankene i elvemunningen. Bare månen titter ned på oss mens bålet gløder og Vedat peker ut morgendagens etapper: Først forbi den lange Iztuzu-stranda, der de store havskilpaddene kommer for å legge egg i varm sand. Så rundt nes der havet står rett på og bølgene kan bli krevende. Også på «vår» strand har skilpaddene tydeligvis vært. En stor grop i sanden er omgitt med biter av noe hvitt. Det er ikke plast denne gangen. Det er skall fra fjorårets klekke-sesong.

Å krysse seks kilometer med sandstrand er ganske kjedelig. Men der, i enden av stranda, venter noe vi gjerne vil oppleve: Et senter som tar vare på skilpadder som er skadet. Og er det ikke noen eksemplarer av arten vi ser i vannet rundt kajakkene? Jovisst, de butte hodene er ikke til å ta feil av der de iblant stikker opp. Skilpadde-sykehuset består av store tanker der pasientene svømmer hvileløst i ring mens andre ligger passive og stille. Flere har kutt i skallet etter møte med båtpropeller. Slike kutt leges ikke naturlig, men må bøtes med en solid masse.

Ved ankomst blir alle røntgenfotografert. Det avslører ofte at skilpaddene har fått i seg plast, som de sluker i den tro at det er spiselige maneter. I tankene svømmer to slags skilpadder, får vi forklart: Den største, glattkarett, kan bli 1.5 meter lang og veie hele 450 kg. Den lever stort sett av dyreføde. Den litt mindre, grønn havskilpadde, lever av vekster i havet. Alle klekkes de ut fra egg gravd ned i dype sandgroper som varmes av sola. Holder reiret over 32 oC, utvikles eggene til hanner. Er det kjøligere blir de hunner. Før pasientene slippes ut igjen i det fri, blir de merket med kjennetegn. Slik kan de følges på sine vandreruter over havene, og rapporter om utvikling i vekt og størrelse sendes tilbake.

Den turkise kysten

Middelhavet tar imot oss med rolige dønninger der vi legger kursen syd og østover langs kysten. Det er bare deilig å duve opp og ned og se de andre vekselvis bli borte mellom bølgetoppene. Men hva skjer? Straks vi runder odden mot øst, oppfører bølgene seg helt rabiat. De klasker inn i klippeveggen og kommer tilbake fra alle kanter, krappe og uberegnelige. Det er nå vi får testet både utstyret og oss selv.

– Blir dere sjøsyke, kvalme?, kauker Vedat over bølgebruset. Det har vi heldigvis aldri vært plaget av. Og bra er det, for erfaringer med tidligere deltakere har vist at sjøsyke og kajakk er en svært dårlig kombinasjon. Snart har kroppen fått den gode tilliten – kajakken er som en trygg og stødig venn vi kan stole på. Selv om bølgene skyller over skroget og hele oss, kommer vi oss fint rundt den første odden og den neste og den neste.

Men bilder blir det dårlig med. Nå har en padlende reporter mer enn nok med å holde et fast grep om åra. Og hvilken lykke! Langt der inne skimter vi kveldens leirplass, camp 3. Bare å surfe behagelig innover som gratispassasjerer på duvende dønninger. I løpet av natten har havet lagt seg pent til ro. Det passer perfekt, for idag skal vi på hulepadling. Kysten her har stupbratte fjellsider med et flott fargespill. Innimellom har havet vasket ut hulrom i fjellet.

Det første vi kommer til har naturen gitt en buet inngang så perfekt at den virker menneskeskapt. Den neste hula ser det skummelt ut å komme seg inn i. En liten, trekantet åpning kan såvidt forseres. Men der inne åpner det seg et høyt og stort rom, fylt av et lys i intense blåtoner. Der solstrålene reflekteres opp fra bunnen er det som å se verden gjennom gammelt blått vindusglass. Etter seige økter forbi vide bukter når vi endelig camp 4. Herlig, her skal vi ha hviledag, tilbringe to netter, snorkle og gå på utforsking. Men det som nå skjer står ikke i planen.

Den andre natten overfalles vi av plaskregn med torden og lyn som lager lysshow over teltduken. Det er bare å erkjenne: En skulder har fått litt for mye juling og vil absolutt ikke padle mer. Hva gjør en da når en befinner seg lang uti villmarka, fjernt fra nærmeste bilvei? Redningen blir ren muskelkraft med Seda og Vedat som tauer den ene kajakken på skift. Forsmedelig! For vårt indre blikk hadde vi jo sett oss komme padlende i frisk og fin stil inn til turens endepunkt, marinaen i Göcek der folket med de store og fine båtene elsker å samles. Vi skulle liksom vise dem hvordan sjøen best kan oppleves. I stedet blir padleæren bokstavelig talt hengende i en tynn tråd. ●●

 

LES OGSÅ: Kroatia – et padleparadis

 

Pakking av kajakk

Å gå av vinden betyr at du ikke greier å holde kajakken opp mot vinden, noe som selvsagt er uheldig hvis man skal padle i motvind. Ved pakking av kajakk er det derfor vesentlig å holde vektfordelingen i kajakken slik at den forblir tyngre foran og lettere bak. Det gjøres ved at man pakker tyngre gjenstander så nær sittebrønnen som mulig. Lettere gjenstander kan pakkes ytterst i kajakken enten foran eller bak. De tyngste tingene pakkes i bunnen i kajakken mens lettere saker pakkes oppå tyngre saker. Dette gjøres for å holde kajakken stabil.

 

Lagring av utstyr

Fremre luke er plassert litt høyere over vannoverflaten enn bakre luke. Denne luka har dermed en tendens til å få mindre vann over seg. Derfor er det lurt å pakke ting du absolutt ikke ønsker at skal bli vått, her. Klær, sovepose, liggeunderlag, elektronikk kan plasseres i dette rommet. Bakre rom har ofte større åpning og luke enn de andre lasterommene. Store ting som sko, telt, reparasjonsutstyr kan legges her. Noen har også store soveposer som kun passer i dette rommet. Legg i alle tilfeller de tyngre gjenstandene så nær sittebrønnen som mulig.

Avhengig av hvor høy du er, kan det være plass til å lagre gjenstander foran føttene i sittebrønnen. Her blir det nesten alltid litt vått, så det du lagrer her må enten tåle vann eller pakkes i vanntette poser. Telt kan for eksempel kan pakkes her. På dekket av kajakken bør det lagres minst mulig. En god regel er å anta at alt som er på dekk kan falle av. Ting som ekstra årer, vannpumpe, kartmappe, kort taueline kan lagres på dekk, godt festet under strikker. Liggeunderlag og pakkposer bør ikke lagres her, da dette vil utgjøre et vindfang og vanskeliggjøre egenredning eller kameratredning.

 

Vanntette pakkposer

Når man pakker kajakken må man ta forbehold om at vann kan komme gjennom lukene og inn i lasterommene. Det å ta sjansen på at vann ikke kommer inn, vil før eller siden lede til vått eller ødelagt utstyr. Vanntette pakkposer er dermed nødvendig for å beholde alt tørt. Disse posene kommer i forskjellige størrelser og materiale. Generelt sett er pakkposer fra 8-15 liter passende for en havkajakk. Større poser gjør det vanskelig å benytte seg av kajakkens mange kriker og kroker. To ti liters poser kan for eksempel plasseres ved siden av hverandre, og fortsatt ha plass til mer oppå seg. Ting som du absolutt ikke ønsker skal bli vått bør pakkes i to vanntette poser. Elektronikk blir for eksempel blir ødelagt av saltvann. Ta deg råd til å pakke slikt utstyr i to vanntette poser, for å være helt sikker.

Typiske størrelser

  • Typiske størrelser på pakkposer kan være:
  • Sovepose, 10-15 liters pose.
  • Klær, dette varierer men en 8 til 13 liters pose kan holde.
  • Sovepose, 10-15 liters pose.
  • Elektronikk, 10-15 liters pose.
  • Bøker, kart, skrivesaker, 5-15 liters pose.
  • Mat, mye mat kommer allerede i vanntett innpakning fra butikken. Ellers vil størrelse variere fra 8 til 15 liters poser.
  • Telt, bruk teltets egen pakkpose.
  • Primus og kokekar. Primus kan bli ødelagt av saltvann. Pakk derfor primusen inn i en liten pose sammen med fyrstikker eller andre verktøy for lage ild. Kokekar tåler vanligvis vann og trenger ikke vanntett pose.
  • Bærepose. Den blå Ikea-posen blir brukt av havpadlere over hele verden til å bære utstyr til og fra kajakken. Den kan pakkes sammen og tar liten plass når den ikke er i bruk. Ta med en eller to slike poser for å gjøre bæring av utstyr veldig
    mye lettere.

 

Pakk logisk

Pakk utstyr som logisk henger sammen i samme pakkpose. For eksempel, klær, førstehjelpsutstyr, mat og primus bør pakkes hver for seg i egne poser. Over tid vil du lettere huske hvor du for eksempel la fyrstikkene, om du er konsekvent på pakking i pakkposer. Når du kommer i land der du skal telte eller spise lunsj, er det greit å ha det du først trenger lett tilgjengelig. Pakk derfor dette øverst i rommene. Primus, drivstoff og fyrstikker bør ligge lett tilgjengelig, slik at du raskt kan begynne å koke opp vann eller lage mat. Klær og sko til å ha på seg når du kommer i land er også greit å ikke ha dyttet helt innerst i kajakken.

 

Vinyl sterkest

Tørrposer kommer i flere materialer med forskjellig vekt, fleksibilitet og holdbarhet. De mest slitesterke er lagd av vinyl. Vinyl er stivt og tyngre enn andre materialer, men de tåler imidlertid mye slitasje, og er best for å pakke gjenstander av metall eller elektronikk. Nylonposer er lette og fleksible og passer best for myke og fleksible gjenstander som klær og sovepose. Disse pakkposene er tynne, så de får lettere hull i seg. Søppelposer eller vanlige handleposer i plast egner seg ikke til pakking av gjenstander du ønsker å holde tørre. Disse posene går det raskt hull på og innholdet er dermed ikke godt beskyttet fra saltvann. ●●

 

LES OGSÅ: Mat til Padleturen – Pasta carbonara

 

Verdt å vite

Red Paddle Sport 11´3

Har du lyst til å starte med brettpadling, men lurer litt på hvilket brett du skal kjøpe?

Det å velge det ideelle padlebrettet for norske fjorder, har i følge importøren Srfsnosk8 i Oslo aldri vært så enkelt som nå. Red Paddle Sport 11´3 er den størrelsen de aller fleste trives best på. Brettet har nye skruefrie finner fra FCS, og solide festepunkter til kamera, telefon eller fiskeutstyr, noe som gjør dette til brettet til et godt valg for tur og trening.

Pris: 11 999,- kr  www.srfsnosk8.no ●●

 

Devold Breeze

Det er ikke alltid like lett å kle seg for varmt vær og kaldt vann.

Ull under tørrdrakt eller padlejakke er et godt tips. Devold® Breeze er myke og lette ullplagg s

om er utviklet for dager da det er behov for ultralette plagg som både puster og regulerer kroppstemperaturen. Plaggene består av 100 % ekstra fin merinoull som har en svalende effekt når det er varmt, og føles lune mot huden ders

om temperaturen synker. Finnes for dame og herre, og både som trøye, t-skjorte og longs.

Trøye: 649,- kr
Longs: 599,- kr  www.devold.no ●●

 

Palm Centre ZIP

Er du romslig av størrelse og sliter med å finne padlevester som passer?

Centre ZIP er en funksjonell padlevest for dame og herre, og har god passform for store personer. Veste

n er produsert i slitesterk Cordura 500D, har glidelås i front og er lett å ta av og på. Skulderstoppene og

midjebeltet er justerbare og hindrer at vesten sklir opp over hodet om du havner i vannet. Refleks gjør deg godt synlig. EN ISO – 12402-5 og 12402-6 sertifisert.

Pris: 860,- kr   www.eian.no ●●

 

Nytt fra Padlefestivalen

Etter mange år med ganske likt program, gjør staben til God Tur noen endringer på årets Padlefestival (1. til 4. juni).

Arrangøren ønsker at Padlefestivalen skal være for alle, også for deg som nettopp har kjøpt kajakk og ikke tatt kurs allerede! God Tur tilbyr fremdeles de formelle kursene til padleforbundet og BCU, men tilbyr nå også teltplass og uformelle padleaktiviteter eller turer med instruktør eller turleder, til bare 500,-. Her skal alle som har en kajakk kunne delta! I tillegg kan de som ønsker å være på festivalen, men klarer seg selv og ikke vil delta på kurs, delta for samme lave pris. Ronny Riise hos God Tur håper at dette kan få flere nye padlere inn i (festival)varmen!

www.god-tur.no ●●

 

Palm NeoFlex

Er du på jakt etter en tynn og lett padletopp som også varmer godt?

Genseren er laget av tynn og veldig fleksibel NeoFlex neopren med 4-veisstretch. Kragen er sømløs,

og alle andre sømmer er flate for komfort og for at de ikke skal gnage på lengre padleturer. Genseren er fôret med Thermospan™ og egner seg for bruk under tørrdrakt/tørrtopp, eller alene på varmere dager der du veksler mellom å være våt og tørr. Dame og herre.

Pris: 1149,- kr  www.eian.no ●●

 

Palm Vector padlejakke for barn

Utvalget av padletøy for barn er ikke så stort.

Eian Fritid har derfor tatt hjem Vector padlejakke fra

engelske Palm. Jakken er lett og passer til padling, seiling og annen vannsport når det ikke er så kaldt i vannet. Materialet er tolags XP, og er vann- og vindavstøtende, behagelig å ha på og gir god bevegelighet.

Pris: 990,- kr  www.eian.no ●●

 

Fanatic Bamboo Carbon

Mange brettpadlere velger nå årer med mindre åreblad for raskere frekvens på åretakene.

Bladbredder ned i 18,4 cm blir stadig vanligere. Fanatic Bamboo Carbon produseres i karbon

laminert bambus
for lav vekt, gode egenskaper i vannet og ikke minst en lekker design. Lengder fra 165 til 220 cm.

Pris: 2699,- kr  www.srfsnosk8.no ●●

 

Melker Örskä r K2-1

Vi har presentert flere nye kajakker fra svenske Melker Kayaks i de siste numrene av Padling.

Her er den spennende Örskä r K2-1, en kajakk som kan paddles av en person, av to personer f

eks et barn og en voksen, eller av to voksne med et barn eller en hund i den midterste sittebrønnen. Mulighetene er m ange! Örskär er designet og utviklet av Magnus de Brito i samarbeid med Melkers designteam. Kajakken glir godt i vannet, er stabil og trygg selv om det blir litt bølger. Lengden er 586 cm, bredden er 64 cm og vekten kun 25 kg. Roret kan vippes opp og styres via pedaler i den midtre eller bakerste sittebrønnen.

Pris: ca 22 000,- kr (ikke helt klar når dette skrives)

www.aktivfritid.no ●●

 

GoPro Karma

Er du blant alle de som har latt deg fascinere av kule film- og fotovinkler tatt ovenfra?

Sjansen er stor for at fotografen har brukt en drone til å filme med. GoPro Karma er en spennende ny drone med integrert bildestabilisator og et Hero5 Black actionkamera. Den har en kompakt design, og oppbevares i den medfølgende ryggsekken. Karma er imidlertid mer enn bare en drone. Du kan nemlig ta bildestabi

lisatoren Karma Grip ut av dronen og bruke den håndholdt, eller sammen med mange av de allerede eksisterende GoPro-festene for å lage stabil, skarp video av profesjonell kvalitet. Håndkontrollen har smart design med en integrert berøringsskjerm, noe som i følge importøren gjør det enkelt og morsomt å fly dronen.

Pris: 13 999,- kr inkludert HERO5 Black
www.response-nordic.com ●●

 

Dagger Nomad

Dette er en nyutviklet versjon av en av markedets mest solgte creekbåter (brattpadling).

Nomad er kjent for å være lettpadlet og forutsigbar i stort vann. Den nye utgaven har økt volum for å flyte høyere i stort vann. En ny fasong på framdekket gjør at kajakken skal søke raskere opp etter at du

har ”boofet” et stort fall. Og ikke minst så er den raskere for de gangene du trenger litt ekstra fart for å nå en kritisk bakevje. Den finnes i Small, Medium og Large, og har Daggers velkjente og komfortable Contour Ergo Outfitting innredning der både ryggstøtten, fotbrettet og sete- og lårstøttene kan finjusteres for alle kroppsfasonger.

Pris: 13 125,- kr  www.eian.no ●●

 

KJÆRE FORHANDLER/ IMPORTØR

Har du produkter du gjerne vil vise fram i denne spalten? Send stikkord/ tekst, bilder og veiledende pris til oss på padling@mediadigital.no. Merk at det er gratis å vise kajakker, kanoer, årer, telt, vanntette pakkposer, padlebekledning og mye, mye mer i Verdt & Vite!

Tre meter bølger, velt og skulder ut av ledd

De to padlerne skal rundt Hissøy ved Sotra vest for Bergen. Da de to kommer inn i et område med rotete bølger opp mot tre meter, bestemmer de seg for å snu. I bølgene velter den ene kajakken, en skulder går ut av ledd, og verken kameratredning eller sleping fungerer.

 

Fine padleforhold

Turen rundt Hissøy er ikke lang, rundt fire kilometer, men vestsiden av øyen ligger helt åpent til, med Nordsjøen som nærmeste nabo. Tre tette holmer vest for nordenden av øya er den eneste plassen hvor det finnes noe vern mot storhavet. De to padlerne velger å starte rundt nordsiden av øya, og deretter padle sørover langs den eksponerte vestsiden. -Da vi startet var det flotte og runde havdønninger på drøye en meters høyde, forteller Øvrebø, forhold som er helt greie for oss som er vant til å padle her på Vestlanskysten. De to padler ved siden av hverandre, og samtalen går lett tross havsusen.

 

Overrasket av rotete sjø

Plutselig kommer de inn i et område med rotete og spisse bølger. -Bølgene var opp mot tre meter høye og padleforholdene gikk fra å være helt supre

Øvrebø lå rundt en time i sjøen før han ble plukket opp av
Luftambulansen. SKJERMDROP: BERGENS TIDENDE.

til å bli en kamp for hvert åretak, opplyser Øvrebø. De to padler et stykke, men bestemmer seg for å snu da det føles ubehagelig. Houge padler en NDK Romany mens Øvrebø padler en stor plastkajakk som ikke kan snus på fem-øringen. Han velter.

-Godt jeg ikke visste!

-Min første tanke da jeg hang opp ned i kajakken er at jeg ruller meg kjapt opp igjen. Men det går ikke. Jeg får det ikke til, og jeg husker at det overrasket meg, forteller Øvrebø. Og verre skulle det bli, for da Øvrebø skal strekke venstre hånd frem for å løsne spruttrekket så skjer det ingenting. Armen bare henger der. Det er verken kraft eller bevegelse i den. Han må frem med høgre hånd for å få spruttrekket i neopren løsnet. -Jeg tenkte at jeg måtte ha strukket en muskel i venstre arm. Det var godt at jeg på dette tidspunktet ikke visste at skulderen var ute av ledd. Da hadde jeg nok fått mer panikk.

 

Ingen kameratredning

Padlemakker Houge er straks oppe ved Øvrebø, som endelig har fått løsnet det tettsittende neoprentrekket. Han flyter i bølgene med den ene armen utover fra kroppen, men klarer å snu kajakken sin. -Med min fullstendig ubrukelig arm var det nytteløst å prøve på kameratredning i slike bølger, forteller Øvrebø. De kommer frem til at Houge skal slepe kajakken innover mot det roligere området de kom fra.

 

Slepetauet løsner

Øvrebø gjør seg klar til slepingen ved å holde seg fast i akterenden av egen kajakk. Houge har et slepetau festet i vesten og klikker dette raskt i bauen på Øvrebøs kajakk. Han begynner å padle med full taulengde ute. Slepingen er tungt og det er ingen mulighet for kommunikasjon bak til Øvrebø. -Jeg merket at det gikk litt fremover i sleperetningen, men ikke særlig fort i den rotete sjøen. Plutselig merker jeg at slepingen stopper opp. Det viser seg at slepetauet har løsnet i Houges ende i bølgene. Igjen driver Øvrebø i det kalde marsvannet i tre meter høye bølger, med skulderen ute av ledd.

 

Valget

Øvrebø klamrer seg til kajakken. Nordsjøen i mars holder bare noen få grader. Houge er tilbake ved padlemakkeren. De prøver en løsning ved at Øvrebø drar seg opp bakpå Houges kajakk, men dette oppleves farlig, og det er like før begge havner i sjøen. -Jeg klarte ikke å hjelpe til, forteller en ærlig Øvrebø. Houge bestemmer seg for at han må til land for å ringe etter hjelp med sin mobiltelefon. Det innebærer at han må forlate sin padlemakker i bølgene.

Redningen er bare få meter unna! SKJERMDROP: BERGENS TIDENDE.

Merket mer til strøm

Øvrebø driver først mot noen undervannsskjær, som bølgene fosser over. Med sammenbitte tenner klarer han å bevege seg rundt 150 meter lengre innover slik at han går klar av disse. Nå driver han mot de tre tette holmene som kalles Kallsøyane, vest for nordenden av Hissøy. -Bølgene var mindre her, men jeg kunne merke sterk strøm. Strømmen gjorde at jeg drev nordover mot et langt og åpent strekk, forteller Øvrebø. Han hadde nå ligget rundt 20 minutter i sjøen.

 

Tunellsyn

-Jeg husker ikke så mye rundt dette at Houge padlet fra meg, innrømmer Øvrebø. Jeg var sikkert høy på adrenalin, og jeg husker at jeg hadde et slags tunnelsyn. Det eneste jeg konsentrerte meg om var å bevege den friske armen og beina. På et tidspunkt ble det for smertefullt å holde i kajakken med venstrearmen der skulderen var ute av ledd, og jeg slipper taket i kajakken.

Jeg husker at jeg tenkte at eg kanskje treffer de småøyene, kanskje ikke. I så fall driver jeg ut i åpen sjø på vei nordover mot øyen Løno, som også ligger helt ytterst mot Nordsjøen, forteller Øvrebø. Mellom de tre Kallsøyane er det en smal kanal som ligger i ly for bølgene. Her padler Houge inn og kommer seg på land. Fra den lille øya kan han se Øvrebø ute i bølgene. Han ringer til 113 via mobiltelefonen. Det har nå gått rundt 30 minutter siden Øvrebø veltet i kajakken. Mens redningen er på vei, er det lite Houge kan gjøre. Han filmer Øvrebø der han driver mot brenningene rundt holmen.

 

Nærmer seg brenningene

Alarmsentralen sender et redningshelikopter og en redningsskøyte, i tillegg til at en sykebil kjører til nærmeste øy med veiforbindelse. På dette tidspunkt aner ikke Øvrebø at nødetatene er på vei. Han driver og driver. Etter hvert ser han Houge i

 

nne på en av de små øyene. Et stykke før brenningene, etter 50 minutter i sjøen, hører han at Houge roper at nå er hjelp på veg. -Dette var en enorm lettelse, forteller Øvrebø, men jeg følte ing en glede. Gleden kom først da jeg endelig så og hørte Luftambulansen.

 

Reddet

Luftambulansen har ikke vinsj, så helikopteret lander på øyen der Houge står, setter ned en mann, som fester seg i wiren. Helikopteret letter og prøver å plassere seg over Øvrebø, som nå er inne i det hvite skummet i brenningene. Vel nede i vannet prøver personen i wiren å legge den røde redningsbøyen rundt Øvrebø. -Det gjorde veldig vondt da han presset på skulderen som var ute av ledd. Da jeg ble løftet opp av helikopteret stakk den ene armen rett ut i luften. Øvrebø blir satt på land på den lille øyen som Houge står på, for så å komme inn i helikopteret. Mens helikopteret flyr til Bergen og legevakten, padler Houge tilbake til hytten der de to padlerne hadde installert seg før padleturen.

 

Nesten tørr!

Øvrebø hadde altså ligget en hel time i vannet før han ble reddet. Ved ankomst til legevakten fjernes tørrdrakten, og han oppdager at ulltøyet under drakten bare er vått rundt halsen og oppetter underarmene.-Ingen deler av mage, rygg og bein var våte, og det ble jeg og de andre rundt meg overrasket over. Jeg hadde jo lagt lenge i vannet og vært i bevegelse hele tiden, deler Øvrebø. I tillegg til god ullbekledning under tørrdrakten, brukte Øvrebø både hette og hansker i neoprene. Tørrdrakten overrasket positivt, til tross for at den ikke er den dyreste varianten i butikkhyllene.

 

Absurd

Under oppholdet på legevakten får Øvrebø konstatert at venstre skulder er ute av ledd. Dette fikses og Øvrebø drar hjem til en lang og varm dusj. Dagen etter drar han til sentrum og går på restaurant. Han må ut «se folk», ikke bare sitte alene hjemme. Han kjenner eieren av restauranten, og før han går hjem denne lørdagskvelden, sitter de to sammen og ser filmen av hendelsen. Houge har delt filmen han tok opp med Bergens Tidende. Øvrebø syntes det var veldig absurd å se seg selv drive i bølgene og etter hvert mot brenningene!

– Jeg har tenkt mye på ulykken og har lært mye av den. Jeg tenker at vi gjorde to hovedfeil. For det første burde vi ha snudd før vi gjorde, i stedet for å kjempe oss fremover. Kanskje 5-10 minutter tidligere. Kanskje burde jeg ikke ha snudd den store kajakken, men padlet akterover i stedet. Tenkte ikke på det der å da. For det andre burde jeg ha padlet mer fornuftig. Ikke kavet så mye med åren, men holdt armene tettere til kroppen. Høyere åreføring heller enn støttetak langt ute. Jeg kan ha fått skulderen ut av ledd da jeg holdt åren langt ut mens bølgene slo kraftig opp i årebladet, forteller en ærlig Øvrebø.

Da Øvrebø ble reddet hadde strømmen tatt han med helt inn i
brenningene rundt Kallsøyane. SKJERMDROP: BERGENS TIDENDE.

Skiller seg fra alt man har øvt på

Svært få av oss padlere har opplevd en padlehendelse som dette – heldigvis. Denne hendelsen viser at når en skulder ut av ledd kan du verken rulle, gjøre kameratredning, eller dra deg opp bakpå din makkers kajakk. Alle tre er forhold du vanligvis klarer. Og så til slepetauet som løsner etter mye rykking under sleping i høye bølger. At det skal skje tenker man nok ikke så mye på når man testsleper en padlekompis under rolige forhold en sommerdag. Og det å ligge en time i bølgene i mars måned, er noe helt annet enn den småkalde følelsen du har etter å ha øvd på redning under den ukentlige klubbpadlingen. Og har man tatt båtførerprøven så vet man at det anbefales å ikke slippe taket i sin farkost etter å ha veltet.

På grunn av smerter i skulderen ble Øvrebø nødt til å slippe. Å ligge i vannet og teste den nyinnkjøpte tørrdrakten er en ting, men å ligge i vannet og merke at strømmen tar tak i kroppen din og fører deg mot brenningene, er noe helt annet. Det å oppleve at det etter 20 minutters innsats ikke er mulig å redde din padlekompis på annen måte enn å padle til land alene og ringe etter hjelp, er ikke hyggelig. På denne marsdagen vest av Hissøy var det flere faktorer som summerte seg opp til noe som kunne gått så mye verre. Det er godt å vite at man har padlevenner man kan stole på!

 

Redningskøyta: -Vi kjenner dette stedet!

Rødprikket trasé viser padleruten fram til stedet der kajakken veltet (rødt kryss). Øvrebø drev så helt til den sørvestlige øyen av Kallsøyane (blå pil).

Vi vet jo alle at man må legge opp turen etter padlegruppens ferdigheter, og ikke padle ut i forhold man ikke behersker. Blir man overrasket av dårlig vær underveis så bør det være en plan B. Og det må være mentalt rom for å snu. Både Øvrebø og Houge er erfarne havpadlere og dro ikke på en tur de ikke kunne mestre. Og de hadde sjekket værmeldingene, som lovte greie padleforhold både med tanke på bølgehøyde, vindstyrke og vindretning. Men, uansett forberedelse eller ei, kan man støte bort i uforutsette forhold. Forhold man ikke kjenner til, og ikke kunne kjent til.

Samtidig som Øvrebø ble fraktet til legevakten i helikopter tok Redningsskøyta med seg kajakken hans. Da han senere hentet kajakken, fikk han høre om nettopp slike uforutsette forhold. Mannskapet på Redningsskøyta forteller straks at de kjenner til akkurat denne lokaliteten. De har reddet en seilbåt på nøyaktig samme sted som Øvrebø veltet. Mannskapet fortalte at det er spesielle bunnforhold akkuratt der de runde, fine havdønningene går over til å bli rotete sjø med høye bølger.

 

Får man padleskrekk?

-Jeg var nok litt skjelven i ryggen da jeg padlet i bølger etter denne opplevelsen, forteller Øvrebø. Han tok likevel ikke skrekken for padlingen. Året etter tok han Aktivitetslederkurset for hav til Norges Padleforbund. -Opplevelsen førte til at jeg er veldig opptatt av sikkerhet under padling. Mye mer enn før. Alt fra påkledning, til hvilket utstyr og mat man tar med seg. Før var jeg også alltid bestemt på å gjennomføre turer som planlagt, men nå avbryter jeg lett turen dersom det ser ut til å bli forverrede padleforhold! ●●

 

LES OGSÅ: Alene i isen, i mørket, i kajakk!

 

Kajakkbildet

Nå er min interesse for foto minst like stor som padlingen, og da legger jeg også mye energi i å få det bildet jeg ønsker, som med alt vi gjør. Hvor mye arbeid vi legger ned vises. Historien bak dette bildet er som følger: For det første visualiserte jeg hvordan jeg ville ha det. Jeg ville ha bølger, energi og glede. Jeg tenkte på utsnitt, vinkel og jeg og på det praktiske. Så var det å vente på de rette forholdene.

Det var også uaktuelt å bruke et kamera med liten mulighet til å jobbe seriøst under redigering. Valget ble mitt fullformatkamera, en Canon MK II. Objektivvalget var litt vidvinkel, for å få med litt miljø og stor blender for ønsket dybdeskarphet – 24 mm f 2,8. Når jeg så var klar og været var som det skulle, var det bare å sette planen i aksjon.

Nå er det en risikovurdering å bruke et såpass kostbart kamera på kajakken. Jeg har allerede tatt livet av to, og da var det vann som var dødsårsak. Jeg valgte derfor en stabil K2, BD Esperanto kajakk. Den er stabil, fæl å padle, men utmerket til oppdraget. Dessuten gav det meg unik mulighet til å få gode bilder av barna mine. «Hvem vil være med»? Vi er klare.

Jeg stripser stativet foran på dekk, monterer kamera og stiller inn nødvendige innstillinger med manuell fokus, for å unngå at den endres og ISO 100 for maks kvalitet. Jeg fester også en timer til kameraet. Her stiller jeg inn på ett bilde hvert 2. sekund. En brødpose blir eneste sikring mot sprut. Jeg ville ikke ha noen form for glass foran objektivglasset for å få best mulig kvalitet.

Vi sjøsetter kajakken og leker oss i bølgene – som ikke var større enn att vi var trygge hele tiden. Bildet jeg plukker ut har alt jeg søkte etter – gleden padling gir, nærheten og samspillet. Dessuten ble bildet et kjært minne fra den gang jeg og min sønn var ute, og det ble nydelig som utskrift i størrelse A2 størrelse.

 

Test av NDK Explorer

Alfa Fritid er landets eneste forhandler av Nigel Dennis kajakker og sier dette om kajakken: «Den ultimate allrounder!» og «En tur og ekspedisjonsbåt rett og slett! Bedre fart og lastekapasitet enn Romany. Nærmest en perfekt kombinasjon av stabilitet i grov sjø, manøvrerbarhet og ikke minst lettdrevet. NDK Explorer er ansett som en av de aller beste kajakkene som noen gang er laget! Har du sett diverse DVD´er som ”This is the Sea” så har du sett SKUK Explorer!»

 

Om testen

Digel Dennis beskriver Explorer som en kajakk designet for «rough water and covering distances». Det er deres tur- og ekspedisjonsmodell og passer padlere av medium størrelse. Den er raskere enn Romany-familien, manøvrerbar og retningstabil Den har stor lastekapasitet og har vært brukt på en måneds ekspedisjon i Antarktis uten etterforsyninger. For å ta produsenten på ordet har jeg testet kajakken som en turkajakk. Jeg tok den med på en lang dagstur med 25 kg last der jeg padlet i både motvind og medvind på mellom 6-10 m/s og havdønninger opptil 1,5 meter. Jeg har også padlet den tom på relativt stille sjø for å teste fart og egenskaper mer kontrollert. Testkajakken har vært klubbkajakk noen år, og før den tid kurskajakk hos en kajakkbedrift. Den er dermed meget velbrukt og bærer preg av hardhendt bruk.

 

Fin stabilitet og enkel å få beina nedi sittebrønnen

Produsert i Wales

Nigel Dennis har produsert kajakker i Holyhead i Wales siden 1993. Han mente datidens kajakker hadde mangler, og han var den første til å produsere havkajakker med nøkkelhullscocpit og dagluke på siden bak setet. Nigel Dennis er en av få produsenter som ikke har flagget produksjonen ut til lavkostland. De produserer mest glassfiberkajakker, men har i senere år kommet med en modell i plast, Romany Sport PE.

Jeg har selv eid tre forskjellige NDK kajakker (ikke Explorer) og har padlet mange flere. Jeg har også vært på fabrikken flere ganger, og det virker som de kan sine saker. Nå har jeg ikke vært på andre kajakkfabrikker, så det er litt vanskelig å si hvordan de plasserer seg på skalaen. Jeg kan imidlertid gå god for at Nigel Dennis og folkene han har til å hjelpe seg med å utvikle kajakker og andre produkter virkelig kan det de holder på med. Her snakker vi profesjonelle padlere med både ekspedisjons- og instruktørerfaring som ligger i verdenstoppen.

 

Det enkle er det beste

Det er ingenting avansert eller oppsiktsvekkende med denne kajakken. Den er enkel og funksjonell på grensen til kjedelig. Den ser ut til å ha tatt inspirasjon fra grønlandskajakker, men har fått en moderne rund bunnprofil. Den har fiskeform med største bredde foran setet, godt med spring i skroget og et relativt lavt bakdekk. Det mest uvanlige er kanskje lukene som alle er runde. Dekksliner og strikk er helt standard. De er plassert akkurat der de trengs for de funksjonene de skal utføre. Sittebrønnsåpningen og setet er enkle uten noe padding eller andre justeringsmuligheter.

To velbrukte Explorere klare for tur. Ergonomien i
lårstøttene er noe av det enkleste og beste som er laget.

Pedalene er av den vanlige typen med metallskinne og plastkloss. Veggen bak setet er skrått og ender nesten i sittebrønnskanten. Dette er gjort for å kunne tømme kajakken raskt for vann ved et velt. Det finnes bæreknotter både foran og bak, som er designet slik at en ikke skal kunne få fingre i klem eller få de vridd, slik en kan med noen typer håndtak.

Så har kajakken selvfølgelig en senkekjøl. Denne er vaierstyrt, med de fordeler og ulemper dette fører med seg. Knotten man senker og hever den med er smart plassert i skrogsiden, slik at man ikke kommer borti den med fingrene under padling. Bunnprofilen er ikke helt flat under, men svak v-formet med buede sider som ender vertikalt. Dette reduserer primærstabiliteten noe og gir bedre retningsstabilitet enn en flatere bunn. Den beholder bredden relativt langt foran og akter og gir slik sett bra pakkvolum i lasterommene. Kajakken har ganske mye spring.

 

Mannekajakk

Setet er av enkleste type med kun en svak rumpe-kontur. Jeg antar det er laget slik for at man skal kunne tilpasse det slik at det passer akkurat din bakende. Men min erfaring er at de fleste sitter godt i dette setet og bryr seg ikke om å modifisere det. Lårstøtte blir tatt hånd om av nøkkelhullsdesignen på kanten rundt sittebrønnen. Det er ikke noe fiksfakseri, kun støpt glassfiber, virker helt fantastisk og har ikke noe som kan gå i stykker. Jeg har også inntrykk av at kajakken passer mange kroppstyper.

Sittebrønnen er romslig for meg på 85 kg, så jeg vil tro at kajakken passer personer på begge sider av denne vekten. Men noe damekajakk er dette ikke. Sittebrønnåpningen er lang, og du skal nok være nesten oppimot to meter før du begynner å synes at det blir vanskelig å komme inn og ut av denne kajakken. Kajakken jeg har testet er i «Heavy duty» utgave og veier 29,5 kg. Skrog og dekk er limt sammen og har en bred diolenremse i sammenføyningen på innsiden. Jeg har aldri hørt om en DNK kajakk som har delt seg i sømmen, og det skal svært mye til for å lage hull i dette skroget. Det står ikke mye tilbake for en plastkajakk i soliditet. Alle rommene var tette i testperioden.

 

Løst sete?

Nigel Dennis bruker samme setepatent i de fleste kajakkmodellene. Dette er et glassfibersete skrudd fast i noen plastklosser som igjen er limt fast i

skrogsidene. Så lenge dette fungerer er det utmerket. En fordel er jo også at det blir mindre hull i skroget. Imidlertid har jeg sett flere seter som har løsnet, eller nærmere bestemt så har plastklossene løsnet fra skroget.

Jeg antar dette har å gjøre med at liming av ulike materialtyper ikke alltid er så lett. Jeg har også sett sprukne seter, men dette er ofte på grunn av at klossene som ligger under setet har blitt slitt bort, noe som fører til bevegelser, som igjen kan føre til sprekker. Setet på testkajakken satt fint på plass til tross for at klossene under var litt så som så. Jeg må også nevne at jeg ikke har hatt problemer med setene av samme type på noen av de tre NDK kajakkene jeg har eid, og problemene med setene kan antagelig unngås om man passer på klossene som støtter opp setet. Setet er plassert lavt i skroget, som også gir god stabilitet.

 

Solid stabilitet

Explorer gir ingen overraskelser i stabilitetsmønsteret. Den har rimelig god primærstabilitet, men er samtidig lett å legge på kant. Sekundærstabiliteten er bunnsolid. Jeg må si dette stabilitetsbildet er helt på grensen til kjedelig, og det er det som har gjort at jeg aldri har falt for denne kajakken. Jeg vet imidlertid at det er veldig mange som elsker denne kajakken, og en som kunne gi meg en forklaring på hvorfor, var ekspedisjonspadler Keirron Tastagh. Han var enig i at kajakken kunne virke kjedelig, men han mente at når du sliten nærmer deg slutten på en lang dag og blir overrasket av dårlig vær, da er det ingen annen kajakk du ønsker å sitte i.

 

Myk gange

I krapp motsjø gir skrogfasongen tørr gange. Bølgene blir kastet ut til siden og blandingen av veldig spiss baug som tykner til et stykke bakover ser ut til å gi lite stamping. For å være glassfiberkajakk går den uvanlig stille i sjøen. På flatt vann går den rett og fint og kjennes lettdrevet i turfart på 3,5 knop. Den er også bra retningsstabil, men reagerer meget bra på kanting. Når det blåser opp har den en tendens til å vende opp mot vinden og må korrigeres med senkekjøl, særlig om du skal padle i sidevind.

Denne kajakken tåler mye last

Vaierkontrollen er veldig enkel å bruke, men er følsom for feil som å dra kajakken på land med kjølen nede. Da bøyes vaieren lett med treg kjøl som resultat. Dette hadde skjedd på testeksemplaret, men det gikk å bruke den likevel, den ble bare tregere å få opp og ned. Det skal nevnes at det å skifte vaieren er noe man lett kan klare selv ute på en holme, om man har med ekstra vaier, skrujern og en unbrakonøkkel. Utaskjærs i blanding av dønninger og vindbølger med strøm imot var kajakken en drøm å padle.

Myk og forutsigbar gange, aldri behov for støttetak eller dyp konsentrasjon. Det eneste som av og til var vanskelig, var å holde den på kurs i surf, med forbehold om at jeg ikke kjenner kajakken så godt at det muligens hadde gått bedre med annerledes lastfordeling. Fordekket er ikke så høyt, men er litt boksformet slik at åreisettet kunne vært bedre.

 

Sikkerhet framfor fart

Jeg padlet denne kajakken på en 30 kilometers tur med 25 kilos last i ganske bra vind. Halve turen var i motvind på mellom 6-10 m/s med strøm imot, og halve turen i samme medvind og ganske store bølger og fremdeles strøm imot. Farten endte på 3,7 knop i snitt. Ulastet havnet turfarten jeg kunne holdt i mange timer, på mellom 4 og 4,2 knop. På en kilometer i treningsfart ble farten 4,6 knop. Dette er helt greie fartsressurser. Explorer ofrer litt av fartspotensiale til stabilitet og lekenhet (spring i lengderetningen), men dette er faktorer du vil sette stor pris på om du blir overrasket av litt verre forhold enn du hadde regnet med. Her har Nigel Dennis på sett og vis gitt deg en sikkerhetsmargin bygget inn i kajakken.

 

Lavt bakdekk

Denne kajakken har et forbilledlig lavt bakdekk, noe som sammen med stabiliteten gjør den ekstremt enkel å entre fra sjøen og sitte oppå for cowboyredning. Den ruller veldig bra og fordekket er heller ikke så veldig høyt, så til og med foroverruller går tålig bra i denne. Den skrå veggen bak setet gjør at kajakken tømmes helt om du snur den med baugen opp. Det er veldig praktisk og forenkler både kamerat- og egenredning betydelig. Det er også et bra stykke mellom setets bakkant og kanten på sittebrønnskanten, noe som gjør det enkelt å legge seg bakover.

 

Konklusjon

Det er i slike forhold Exploreren kommer til sin rett

Dette er en kajakk som er ment å padles med last på kortere og lengre turer. Den har litt av alt; bra fart, lastekapasitet, god ergonomi og ikke minst forutsigbarhet i ruskevær. Du finner raskere turkajakker, og også de med bedre lastekapasitet, men jeg tviler på at du finner en turkajakk som føles, og faktisk er tryggere i ruskevær enn NDK Explorer. Om du er en mann av middels størrelse, vel og merke.

Nigel Dennis kajakkene har ord på seg for å være litt røffe i kantene, at de fleste andre glassfiberkajakker ser finere ut fra fabrikk. Dette stemmer muligens, men jeg kan vedde ganske mye penger på at veldig få eller ingen andre kajakker hadde fungert like bra etter et så hardt liv som denne kajakken gjorde. Er dette den ultimate allrounder som Alfa fritid mener? Om du er en mann på 75-100 kg og skal ha en kajakk til alt; sannsynligvis. ●●

 

LES OGSÅ: Test av Dag RTM Ysak