Varierende bypadling

Nevnte padletur er en veldig variernde runde på rundt 25 kilometer, litt avhangig av veivalg og hvor mye man snirkler seg langs land. For denne ruten krevesdet ingen seriøs navigering for åfinne rett rutevalg, fordi du har nesten alltid et landmerke å følge. Det du bør være oppmerksom på er at dette er svært trafikkerte områder, spesielt på slutten av turen med mye rutetrafikk i form av ferger og andre store skip. I tillegg kommer alle fritidsbåtane som ferdes litt uforutsigbart. En grei startplass for denne turen er den vestre enden av Sickla Sjö ved foten av Hammarbybacken.

Her finnes det mulighet for å leie kajakk, om du ikke har med din egen, og det er også godt med parkeringsmuligheter. Den kanallignende startenmedvannliljer åpner seg opp noe når du forlater Sickla Sjö og går in i Järlasjön. Startar du tidlig og har litt flaks kan du se bever i området.Ved enden av sjøen går du inn i tunnelen under motorveien og inn i den lille Kolbottensjön. Der finnes det en liten brygge for å gå i land. Nå kommer også en medbragt kajakkvogn til nytte, siden det er rundt 500 meter over til sjøsettingen ved båtklubben i Duvnäsviken.

Strandvägen og Djurgårdsbron.

 

Saltsjön

Også her finnes en brygge å sjøsette fra, og nå får du saltvann under skroget. Ferden fortsetter østover et lite stykke, men ved Duvnäs gård dreier du av mot nord. Hold deg gjerne nært land da leden enkelte steder er smal, med tanke på møtende trafikk. En knapp kilometer etter Skurubron ligger en kiosk med suget etter is skulle være påtrengende. Ellers er det ikke så lant til en grei lunsjplass i form av en holme ved utløpet av sundet, om du har pakket nistepakke.

Holmen er ubebodd og er fin å gå i land på. Men merk at det kan bli en del store bølger fra båttrafikken. Så det er viktig å dra kajakken et stykke opp. Neste alternativ stopp for et matpause er Fjäderholmarna. Her finnes også flere restauranter å velge mellom. Farleden her er sterkst trafikkert i sommerhalvåret, så padle gjerne over så raskt som mulig ved Stora Nyckelviken og være hele tiden oppmerksom på trafikken.

Isen ligger i Hammarby Sjö.

 

 

Djurgården

Fra Fjäderholmarna tar du sikte på småbåtshavnen på Djurgårdeni vest, og rett sør for den finner du innfarten til Djurgårdskanalen, rett ved FKI, Föreningen för Kanotidrott på Måsholmen. Kanalen byr på beskyttede padleforhold, men selv her kan det blir trangt om du skulle møte en fritidsbåt, så hold til siden. Du padler nå midt mellon Prins Bertils Väg och Prins Carls Väg og her kan du møte forgjengere, joggere, sykliser og til og med ryttere til hest.Rett etter broen ved Djurgårdsbrunn passerer du Stockholms Roddförening ogSjöhistoriska museet på høgre side, og siden Skansens høyder til venstre. Du nærmer deg nå byen.

 

Byen

Etter Djurgårdsbron er det bypadling med den intensive båttrafikken det innebærer. Dette er likevel en flott og annerledes vinkel å se byen fra. Til høgre ligger Strandvägen og rett forut har du Nybroviken och Dramaten. Ta gjerne en sving inn til Nybrokajen for å glede turistene. Padle under Skeppsholmsbron og du har da Nationalmuseum på høgre side og vandrarhemmetaf Chapman liggende fortøyd ved Skeppsholmen til venstre. Stockholms slott og Gamla Stan liggeer rett forut. Om du svinger til høgre mot Strömbron kan vannet være turbulent nær broen om sluseportene er åpne. Du kan ellers gå direktetil venstre ogforbi af Chapman.

Er det lavvann kan du ved Kastellholmen se vraket etterdet danskeorlogsfartøyetGrå Ulven fra 1600-tallet. Følger du deretter landet ved Gröna Lund kan du gå under bron til Beckholmen. Der ligger det ofte en del fine treskuter. Nå skal leden krysses igjen, rakt mot sør, og se opp for Finnlandsbåtane som legger ut eller er på vei inn. Munningen inn til Hammarby kanal ligger rett til høgrefor Saltsjöqvarn, i dag et et hotell.

Rett etter sjøsetting i Sicklasjön.
Høst i Djurgårdskanalen.
Vandrerhjemmet af Chapman ligger fortøyd ved Skeppsholmen

 

Hammarby Sjöstad

Turen videre går gjennom Hammarby kanal med Hammarby Sjöstad til venstre og Södermalm til høgre, under Danvikstullsbron og inn i Hammarby Sjö. Vær oppmerksom på fergetrafikken som trafikkereruavbrutt mellom Barnängsbryggan, Henriksdalsbryggan og Lumabryggan. Ved Lumabryggan tar du til venste og går inn i Sickla kanal, ogrett under den andra broen finnes en bred stentrapp på høgre siden som fungerer bra å gå iland på. Du er nå i mål. Nå må du bruke en kajakkvogn igjen, for her er det noen hundre meter tilbake til parkeringen. Med 25 kilometers padling er det normalt å være ganske mør, så kanskje en ”afterpaddle” på restauranten Göteborg er en god avslutning?

Ved lavvann vises vraket av Grå Ulven tydlig ved Kastellholmen.

 

Mannen bak de inkluderende padletakene

Audun Håland er leder av Nordhordland Padleklubb, en klubb med rundt 250 medlemmer som er lokalisert like nord for Bergen. Audun har fått til noe som vært få klubber har gjort, eller har prøvd eller tenkt på, nemlig å inkludere de man typisk ikke møter på kajakktur. Han er hver uke på tur med funksjonshemmede og utviklingshemmede, padler med flyktninger, folk på avrusning, personer med ADHD, Downs, autister, Tourettes og Aspergers. Til og med pasienter fra Haukeland Sykehus, som er lamme fra livet og ned, har han hatt med på padletur. Og alt gjøres på dugnad gjennom padleklubben.

 

«Støttekontakter med joggesko»

-Det begynte i 2008. Jeg tenkte at klubben måtte gjøre mer enn å få velfødde 50-åringer opp av sofaen. I tankene hadde jeg egentlig narkomane, altså personer på avrusning. Men etter å ha deltatt på et 40-timers kurs for å bli såkalt treningskontakt, så jeg muligheter for mange flere grupperinger i nærmiljøet. I ettertid har flere utdannet seg til treningskontakter, eller støttekontakter med joggesko, som Audun klassifiserer de som. -Tanken er at treningskontakten skal bli med den funksjonshemmede til aktiviteten, hjelpe til med å få på tørrdrakt, og så aller helst være med ut på vannet.

 

Inkludering som merkevare

Nordhordland Padleklubbs merkevare er inkludering. Audun er inkludering, og han har et ektefølt engasjement. Hver onsdag i den lyse årstiden leder han an klubbens lavterskelpadling. Da kommer både de med utfordringer, men også funksjonsfriske som enten er ferske i kajakk eller som ønsker å padle sammen med de funksjonshemmede. Det er mellom 5 og 30 personer som møter opp på lavterskeltilbudet, veldig avhengig av været, forteller Audun. Stemningen er veldig god og latteren sitter løst, uansett vær. Denne mannen vil hjelpe, og han gjør det.

Starten på den inkluderende padlingen skjedde høsten 2010. Meland kommune ønsket å gi utviklingshemmede mellom 18 og 30 år et tilbud som gjorde de mindre avhengig av «systemet». Audun kastet seg rundt, fikk tillatelse fra styret i klubben, og dette resulterte i at ti funksjonshemmede, sammen med ti treningskontakter, tok grunnkurs i havkajakk i basseng våren 2011. -En stor suksess, som i ettertid har blitt gjentatt, forteller Audun med en dypfølende glede i stemmen. I 2012 fikk klubben tildelt et eldre våningshus fra den lokale Framo-bedriften. Huset står like i nærheten av klubbnaustet.

 

Fantastisk forbedring

-Samtidig fikk vi 25.0000 kroner fra Extrastiftelsen og disse ble blant annet brukt til handicaptoalett i huset, forteller Audun. Dette ble en fantastisk forbedring for en klubb som i tidligere lokaler ikke hadde innlagt strøm, og kun hadde vann i frostfrie perioder. I tillegg har Nordhordland Padleklubb kjøpt inn flere kajakker, samt tørrdrakter for over hundre tusen kroner. I høst fikk de støtte fra Gjensidigestiftelsen, som skal gå til overnattingsturer. -Og det slutter ikke her, forteller en ivrig Audun. Siste nytt er at Framo tilbyr seg å bygge kai på sitt område, tilrettelagt med flott flytebrygge for funksjonshemmede. Og før påske oppfordret Sparebanken Vest oss til å søke om fullfinansiering av selve bryggen, forteller en sprudlende Audun.

 

Hvorfor er padling så inkluderende?

Flere av de faste funksjonshemmede padlerne har egne kajakker og komplett utstyr. De klarer til dels seg selv med påkledning av drakt, og stiller smilende i naustet – hver uke. -Inkluderende aktiviteter med funksjonshemmede må ikke være lagidretter, presiserer Audun. Lagidrett er prestasjon. På fotballbanen eller i håndballhallen er det et tydelig skille mellom god og dårlig. Det er ikke det vi i padleklubben er ute etter. Vi driver inkludering. Padling er svaret på de fleste spørsmål. Når vi alle flyter på vannet i kajakkene, er vi veldig like. Forskjellene viskes ut. Fysiske hemninger reduseres eller fjernes. Man kan være sosial og prate hele turen, eller man kan la være å prate.

Under padlingen er man altså på tur med andre, men samtidig er det rom for å være for seg selv, forteller Audun.Han er så fantastisk gjennomtenkt denne mannen. Og han fortsetter. -Man kommer seg ut i naturen. Ut av det daglige mønsteret som funksjonshemmede ofte lever i, ut blant vanlige folk, og samtidig inn i egne tanker.

Ordinære medlemmer

Audun er helt klar på en ting. Alle som kommer inn i klubben gjennom det inkluderende arbeidet må være klubbmedlemmer, helt på lik linje med funksjonsfriske medlemmene. Det inkluderer ordinære medlemskap, deltaking på dugnader, rett til lån av utstyr og så videre. -Dette er en veldig viktig del av vårt engasjement innenfor inkluderingen. Vi skal behandles likt, og i kajakken er vi på samme nivå. Vi er ute for å ha det gøy, uansett om vi padler en kort tur, om vi setter krabbeteiner fra kajakken, plukker søppel eller om vi slipper ut 60 badeender som vi padler rundt og fanger!

 

Nytenking

-I begynnelsen tenkte vi at hver funksjonshemmet burde ha sin egen treningskontakt. Men dette ser ikke ut til å fungere optimalt, av forskjellige grunner, forteller Audun. Og han fortsetter: -Vi har tenkt hardt på hvordan vi skulle løse dette slik at de frivillige skulle brukes effektivt, slik både vi og de ønsker. Derfor prøver vi ut en modell lokalt, nå på forsommeren. Ikke bare i padleklubben, men i alle lokale idrettslag og foreninger, forteller Audun, som, så klart har fått rollen med å koordinere dette gjennom Idrettsrådet. Audun presiserer at det ikke er snakk om treningskontakter, men at man bruker ordet inkluderingskontakter.

Inkluderingskontakt og Leo Ajkic

-Det handler om at man i hver klubb og forening har representanter som er klare til å inkludere noen i sin aktivitet. Disse personene er oppført på en liste med private mobilnumre. Når noen kommer til distriktet, eller ønsker å prøve noe nytt, så kobles man umiddelbart og direkte til denne personen. Ikke bare til enkeltpersonen, men gjerne til foreldre eller hele familien. Man får altså med det samme en personlig kontakt, et navn og et ansikt å forholde seg til. En person som tar deg med, viser deg rundt, forteller om tilbudet.

– Vips, så er du inkludert, smiler Audun og innrømmer gjerne at prosjektet gjør han både glad og optimistisk.

– Jeg er stolt av kommunen min, gjengen på Frivillighetssentralen og ressursene i padleklubben. Nå håper vi at folk kaster seg rundt og melder seg som inkluderingskontakt. I juni slår vi på stortrommen og lager kick-off fest for alle de som melder seg som inkluderingskontakter. Og vi har Leo Ajkic med på laget! Dette blir fantastisk, sier han.

 

Vanskelig med taushetsfiltre

Etter seks år med inkluderende padling, arbeid opp mot idrettslag og Idrettskretsen fikk Audun frivillighetsprisen Kulturrosa 2016 i Meland kommune. Han kan hele inkluderingshistorien, og det har ikke alltid vært helt enkelt.

– Særlig i starten var alt så taushetsbelagt rundt de funksjonshemmede, minnes Audun. Hvor skulle vi henvende oss for å komme i kontakt med potensielle brukere, til kommunen, bofellesskapene, frivillighetssentralen eller foreldre? Vi nådde til slutt gjennom taushetsfiltrene ved at vi fikk en dialog med kommunen, der de forstod at våre forslag var basert på engasjement, ikke økonomisk gevinst, forteller han. Audun legger vekt på at man trenger en god kontakt i kommunen, noen som viser en tillit. Tilbake må man vise bredden i klubbens frivillige arbeid.

– Vi må vise at vi bygger organisasjonen og at inkluderingen blir en selvsagt del av klubben. Meland kommune styrer flere legater, og disse har bidratt økonomisk for å hjelpe padleklubben i inkluderingen. Klubben har vegret seg for å ha arbeidsgiveransvar på grunn av det arbeidet og de forpliktelsene det medfører, men har benyttet seg av reglement for frivillig arbeid der man kan betale en heller beskjeden godtgjørelse til de flittigste medlemmene. Dette er i stor grad finansiert av bidrag fra lokale legater og stiftelser, og er et godt klapp på skulderen, sier han.

Inkludering har blitt hobby

Audun innrømmer at han tenker på inkludering hele tiden, i alle sammenhenger. Og han mener det er derfor at det ene godet følger det andre når det gjelder klubbens inkluderingssuksess. For det er nettopp det dette er – en suksess. Ingen padleklubber i landet kan måle seg på dette feltet. Ikke mange idrettslag heller. Hvordan ser så denne omgjengelige mannen på det han har oppnådd gjennom disse seks årene? Hvilke effekter ser han?

– Jeg har fått et veldig positivt og nærende nettverk. Det gir meg stor glede og spennende muligheter. Inkludering har blitt min hobby, innrømmer Audun. Han padler med lavterskelgjengen, han padler med de øvrige i klubben og han padler privat. Han kan blant annet skilte med å ha padlet fra Bergen til Træna sammen med sin sønn. Og hvem ville finne på å padle flere mil til Bergen sentrum for å hente konen på julebord? Jo, Audun.

– Jeg liker godt å padle, men nå bruker jeg padling som et instrument. Mine egne padletak er blitt mindre viktige, sier tannlege Audun, som hentyder at en av grunnene til at Nordhordland Padleklubb har så mange medlemmer, er at mange ikke våger ikke annet enn å si ja takk til en padletur med han, der de sitter i tannlegestolen med gapende munn. Man kan smile av det, men denne mannen inkluderer 24/7, uansett om han er på møte i kommunen eller har en kunde i tannlegestolen. ●●

 

LES OGSÅ: Hundekajakken Nansen

 

Norgesmesterskap i surfski 2017

Surfski er en relativt ung, men stadig voksende padlesport i Norge. Essensen av sporten er å få kajakker til å surfe i medvind, og å koble sammen bølger over lange distanser. Slik tilfører grenen flere dimensjoner til padlesporten enn ren styrke og padleteknikk. Utøvere som er flinke til å lese og utnytte bølger får fordeler av gunstige værforhold, hvilket gjør løpene spennende. Surfskipadling er imidlertid en stor og veletablert sport i steder som Sør Afrika, Australia, og på Hawaii. Elitepadleren Barry Wellin fra Sør Afrika kommer til NM for å øke oppmerksomheten om arrangementet, og motivere miljøet.

For mer informasjon og påmelding: www.okk.org

Ny familiekajakk til tur og fiske

Den norske kajakkserien Seasy får nå en ny toppmodell konstruert i robust, rotasjonsstøpt plast. I likhet med øvrige modeller er Seasy Family Plus en bred, stabil og åpen kajakk som gjør den trygg i bruk og lett å håndtere også for nybegynnere. Nyheten Family Plus blir  flaggskipet i Seasy-serien, og har plass til hele fire personer: To voksne og to barn. Dermed kan hele familien dra på utflukt på sjø og vann enten man er på hytta, på campingtur eller på bilferie. Den betydelige lastekapasiteten på 250 kg kan også benyttes til ekstra last når to personer skal på langtur.

Fiske og komfort

Nye Family Plus er utstyrt med to myke og vanntette ryggstøtter som raskt og enkelt kan justeres for optimal sitteposisjon. Kajakken er også tilpasset montering av låsbar fiskestangholder som passer de fleste stang- og snellekombinasjoner. De to sammenleggbare padleårene festes enkelt langs siden av kajakken når man fisker. Videre har nyheten både oppbevaringsluke, lasteplass med nett, koppholder, bærehåndtak og dreneringshull.

For mer informasjon, se weefritid.no

Seasy Family Plus

Lengde:            4,20 m

Bredde:            0,90 m

Høyde:            0,43 m

Vekt:               38 kg

Kapasitet:       250 kg

Farge:              Oransje, hvit, blå

Pris:                 kr. 7 250,-     

 

Slik får du fjellørret når du padler

Sola skinner, og himmelen er nesten skyfri. Det er tidlig juli oppe i Stølsheimen i Hordaland. Fortsatt ligger det mye snøfonner på sørsiden av vannet. Etter å ha padlet 100 – 200 meter, stopper jeg rolig opp, dreier kajakken nesten sytti-åtti grader og venter et par minutter. Så padler jeg i samme, svært rolige tempo. Stanga bøyes, snella knurrer. Her er det fisk, eller bunn.

Jeg vet at det neppe er snakk om bunn. De to minuttene som gikk før jeg startet å padle igjen var ikke nok til at markklysa ville rekke å synke til bunns. Dessuten, når den synker, så får snøret en brå bue ned mot bunn. Straks man padler løftes marken nærmest rett opp. Jeg griper stanga, og løfter den høyt opp. Sveiver raskt inn og kjenner umiddelbart at fjellørreten gjør motstand. Er litt usikker på hvor stor den er. 200 gram – kanskje 400. Når senen er 0,20 millimeter og stanga myk, kjennes det raskt ut som storfisk.

Jeg løsner den kortskaftede håven med ene handa mens jeg holder stangtuppen høyt for å holde press på fisken. Med håven under ene armen sveiver jeg inn, styrer ørreten inn mot siden, og drar den forsiktig mot meg ved å løfte stangtuppen. Like etter spreller dagens middag i hoven. Den er sannsynligvis noe over 300 gram og dagens tredje fisk.

Dorging med mark er som oftest den enkleste måten å få fisk på.

Bonusopplevelse

Skal en fiske fra kajakk er det selvsagt ingenting som er bedre enn en fiskekajakk. Men de fleste av oss har ikke fiskekajakk. Fiske er noe vi gjør i tillegg til å padle. Det er en bonusopplevelse, og et tillegg til alle de andre gleder, nytelser og opplevelser padlingen gir. For meg er det å sikre middag når man først er til fjells og ute på et vann, en regel. Noen ganger kaster jeg fra land når jeg har slått leir for kvelden. Men som oftest klarer jeg ikke å motstå fiske underveis, om tiden tillater.

Skal en få fjellørret fra kajakk, eller kano om en foretrekker det, trengs det egentlig ikke noe fiskestang. En vanlig hermetikkboks med 0,25 – 0,30 mm sene holder rikelig. Det er lett å slippe ut snøre, og lett å hale inn. Det viktigste er imidlertid en håv. Og om en bruker fiskestang, er det viktig at bremsen stilles riktig. Slurv med brems eller manglende hov har skapt mange historier som får andre til å smile – en fiskeskrøne.

Ørreten spør ikke om pris

Det er lett å gå i utstyrsfellen når du skal fiske. Det lureste er som regel å satse på enkelt utstyr. Fjellørreten spør ikke om hvor mye verken stang eller snelle har kostet. Og den foretrekker ofte gratis mark foran dyre spinnere og sluker som har en lei tendens til å sette seg i bunn. En stangholder, gjerne to, selv om en stang som oftest gir mer enn nok fisk, er en stor fordel. Så kan du padle uten å komme med stygge forbannelser når sena for nok en gang henger seg rundt padleåren.

Det er også lurt å bruke en kort stang. Fem til seks fot holder rikelig. Da er det lettere å få fisken nært nok til at den kan lures i håven. Sitter du med en ni fots stang blir det straks noe vanskeligere å manøvrere fisken inn til kajakken. Det er selvsagt mulig å bruke en langskaftet håv. Men er fisken stor, så medfører det mer ustabilitet om man strekker ut armen med en håv. For i selve håven er det også vannmotstand. Selv uten fisk i denne, blir kajakken mer ustabil. Og på varme sommerdager er man kanskje ikke utstyrt for et opphold i åtte-grader kaldt fjellvann.

Fisker du med sluk eller spinner, så ta med ulike farger. Det er lys- og bunnfarge som i første rekke avgjør hva som fisker best. Noen ganger biter ørreten på nesten alt.

Bruk god tid på å trøtte fisken

Er fisken litt stor, bruk god tid på å slite ut fisken. En ørret på en kilo eller to vil normalt være godt utslitt etter 10 – 15 minutter. Da legger den seg ofte på siden og kan styres inn i håven. For all del husk, bremsen. Når det er lite snøre ute er det også lite trekk. Gjør en storfisk et nytt forsøk på å kjøre ut, ryker snøret lett. Fisker du med mark, som er min favoritt, så sitter ørreten som regel godt på kroken. Fisker du med sluk eller spinner er det ofte større mulighet for at ørreten klarer å komme løs. Men også da skjer det som oftest rett etter at den har bitt på, og gjerne ved at den hoper opp i luften samtidig som den spreller kraftig. Mer enn en gang har jeg sett sluk eller spinner slengt ut av ørretkjeften.

Skal du ikke bare dorge, men også bruke stangen til å kaste med, så velg en seks til syv fot myk stang. For under en tusenlapp er det mulig å få gode karbonstenger, som er delt i tre eller fire deler. Skal du ikke dorge, er den en drøm å pakke med seg. En syv fots stang trenger ikke å være mer enn i overkant av en halv meter lang, sammenpakket. Dette er stenger som er litt stivere enn stenger som deles i to. Men mange av disse er perfekte for kasting med slukvekt på 5- 15 gram. Du kan selvsagt også velge en telekopsstang. Selv liker jeg dem ikke. De er for stive og har en tendens til å bli ødelagt når de skyves sammen.

Bruk nett til å ha fisken i

Hva gjør du så når du har fått en bra ørret. Kanskje passer det å padle til lands for å gjøre opp bål eller finne frem et stormkjøkken. Gjør du ikke det, kan et lite nett som henges utenfor kajakken, som fisken kan slippes ned i, være nyttig. Ha gjerne et lite søkke eller noe annet som veier rundt femti gram i nettposen. Da synker den litt under vannflaten og fisken holdes levende lenge. Å ha fangsten liggende på kajakken i sol og varme er en dårlig løsning.

Det kan være kjedelig å padle i time etter time uten napp. Fjellørreten har noen koder som ofte må knekkes. Man må forstå når fisken spiser. Fluefiskere går så langt som å lære seg hvilket insekt fisken spiser. Er det klekking av ett spesielt insekt, er det gjerne bare dette de fleste ørretene vil ha.

Fjellørreten er oftest blodrød i kjøttet. Fargen kommer fra fargestoffet astaxanthin som finnes i krepsdyr som lever både på bunn og fritt i vannet.

Går nærmest i dvale

En fjellørret er som oftest passe mager når isen går. Da har den brukt minst mulig energi på å holde seg i live. Mens vi padlere ofte er opptatt av å holde oss varme, har ørreten samme temperatur som vannet. Er det fem-seks grader i vannet, ville det kostet mye energi å holde samme kroppstemperatur som et varmblodig dyr. Derfor spiser den ikke mye mat om vinteren, og går nærmest i dvale for å forbruke minst mulig energi. I det ligger det også at den ikke jakter. Skal den jakte på mat må forholdene være slik at maten den fanger gir mer energi enn det den forbruker ved å jakte.

Dette er en av årsakene til at det ofte kan virke som et vann er fisketomt. Det vaker ikke, og fisken biter ikke. Så plutselig kommer det en periode hvor fisken biter i ett, som kan skyldes at luftrykket endrer seg, eller at sola plutselig varmer litt. Insekter begynner å klekke og flyter mot havflaten. For insektene gir det økt overlevelse at de klekker samtidig. Da rekker ikke ørreten å fange alle. Når klekkingen plutselig slutter, roer også ørreten seg.

Stor ørret tar store bytter

Stor ørret jakter ofte større byttedyr. En fjellørret på et par kilo setter gjerne til livs en annen ørret på inntil en tredjedel av egen kroppslengde, eller mus, lemen og frosk, som tar seg en frivillig eller ufrivillig svømmetur. Lurer du på hvorfor noen ser ut til å få mer stor ørret enn andre? Som oftest er svaret enkelt. De bruker større sluker, større spinnere, større markklyser eller gjerne wobblere som ser ut som fisk.

Mitt ønskevær en julidag i fjellet er svak bris, lettskyet, pent vær, sånn rundt klokken to til fire på dagen. Helst skal det også være stigende lufttrykk. For det er naturens måte å melde om finvær. For mange insekter gir finværet mulighet til å pare seg og legge egg. Så hvorfor klokken to til fire? Jo, for da har solen varmet i flere timer. Det begynner å livne til på bunnen, før sola kommer lavt og det kjølner igjen.

Best bitt er det gjerne tidlig ettermiddag, i sol med litt vind som skaper krusninger.

Rett farge ikke alltid rett

Sluker og spinnere kan kjøpes i alle tenkelige farger og mønstre. Man erfarer raskt at det er enkelte farger fisken foretrekker. Men det varierer fra vann til vann, og delvis fra dag til dag. Mange sportsfiskere har sine favorittsluker, men fra kajakk er ikke de mest effektive metodene å fiske med sluk eller spinner, med mindre du padler på veldig dype vann. Dorging med sluk krever at det er dypt nok til at du ikke setter deg i bunn.

Et annet råd er å se på hvilken farge bunnen har. Er det lys, gjerne hvit eller gul sandbunn, så er ofte blankt og gull perfekte farger. Er bunnen mørkere rød, brun eller mørk bunn, så gå for kobber. Hvorfor det? Fordi byttedyrene i stor grad har kamuflasje som stemmer med fargen på bunnen. Derfor er ørreten programmert til å jakte på noe med korrekt farge som beveger seg.

Mark suverent i fjellvann

Ørreten er enklest å få når agnet presenteres så naturlig og enkelt som mulig. Dorging med mark er en suveren ener i fjellvann. Velg relativt små kroker. Tre på tre til fem mark. Noen mener det er en fordel å skjule kroken ved å tre markkroppen over hele krokskaftet. Min erfaring er at det betyr lite om kroken synes.

Ørreten kan ofte være litt sky, så det er en fordel å padle marken ut slik den blir liggende 30 til 70 meter bak kajakken. Når marken er ute padler du i S-mønster eller sikksakk. Fordelen med dette er at marken dras over vannområder som tidligere ikke er padlet over. Stopp gjerne opp i et halvt til to minutter og la marken synke rolig. Svært ofte hugger ørreten til i det øyeblikket marken begynner å bevege seg oppover i vannet.

Du kan også ligge rolig og kaste med bare mark. Selv om ørreten er sky, så er den mest redd det den kan se. Er den bare noen få meter fra kajakken, så ser den ikke. Er det litt vind driver du, og ørreten som er fire-fem meter fra deg, bryr seg som oftest lite. Men løsningen med å dra marken over vann du ikke har padlet over, gir som oftest mest fisk.

Ørreten er mindre sky enn mange tror. Det er først når den ser deg, eller den kjenner vibrasjon fra torv at den stikker. Ofte biter den på både mark og sluk, bare tre-fire meter fra kajakken eller kanoen.

Kastedupp og flue funker

Du kan også feste en kastedupp til stanga og padle med en eller to fluer med dobbel krok hengende snaut to meter bak duppen. Noen foretrekker å bruke flue uten dupp. Problemet er at det ofte er vanskeligere å få ut sene. Siden fluene har små krok og ørreten ikke har mulighet til å svelge flua er det en fordel å bruke multifilament snøre. Dette mangler strekken til vanlig sene, og gjør at flua lettere får feste i fiskekjeften.

Ute på dypt vann i større innsjøer, bruker du helst wobbler. Disse synker sakte, og de etterligner fisk. Det tas mer storfisk på wobbler enn sluk og spinner. Bruker du spinner eller sluk så ikke vær redd for å bruke spinnere med vekt fra 8- 12 gram, eller sluk på 10-20 gram. Men som sagt, det må være dypt skal du dorge med sluk eller spinner.

Ofte bra etter regnvær

Det er en myte at ørreten biter best i regn, riktignok med noen unntak. Regner det og bekkene vokser, jakter sulten ørret ofte utenfor bekkeutløp. Her spiser de alt spiselig som kommer i vannet. Når regnværet går mot slutten og det er finvær på gang, da blir det gjerne fart i bittet. Det er som nevnt en fordel å ha et nett å ha fisken i. Da holder den seg levende og kjølig. Ulempen er at det bremser kajakken. Men mindre enn en skulle tro. Og tre-fire fine ørreter er verdt den ulempen, enten de skal i panna, stekes i folie på glør eller tilberedes på annen måte.

Husk å ta med litt urter i tillegg til salt eller pepper. Dette veier ingenting og tar ingen plass i bagasjen. En god smaksopplevelse er om du pakker inn fire-fem knuste einerbær i litt folie. Legg dette nederst, under fisken der temperaturen er høyest, når du pakker inn fisken i folie. Da får du en svak god einerbærsmak på fisken.

Skit fiske og god tur!

To gode sett for fiske fra kajakk og land

Du får ikke mer fisk fordi om du kjøper det dyreste utstyret. Husk å feste stenger godt, benytt helst stangholdere. Har du stang og snelle, samt en hov, så trengs det bare noen kroker og litt mark og middagen er som oftest reddet. Kjøp like gjerne fjorårsmodeller på salg. De er like gode som de nye. Her er to tips til utstyr som er mer enn godt nok til å sikre middagen:

Budsjett

Stang: Shimano Catana DX 6’ 3-14g – Veil. 649,- kroner.

Snelle: Abu Garcia Cardinal S10 FD, Kapasitet 140m/0,20mm – Veil. 499,- kroner.

Et sett til ørretfiske trenger ikke å koste skjorta. Shimano Catana sine lettere stenger har en grei rygg, men samtidig aksjon som gjør det moro å kjøre selv mindre fisk. Abu Garcia sin Cardinalserie er en gammel slager og gir deg mye kvalitet for pengene. Snellen har god senekapasitet uten at den blir overdimensjonert for stang og fjellfiske og. De har sju kulelagre som gir behagelig og myk sveiving.

Litt dyrere

Stang: Shimano Forcemaster BX Spinning 6’ 3-14g – Veil. 1049,- kroner

Snelle: Shimano Exage 1000 RC kapasitet 170m/0,18mm – Veil. 1449,- kroner

Shimano Forcemaster kommer i tre deler og veier kun 80g – Perfekt til transport og turer. Stangen har god aksjon og kan brukes til både kasting og dorging fra kajakk. Shimano Exage er en av de bestselgende modellene til Shimano og har veldig god senekapasitet i forhold til størrelse.

Revolusjonær i naturens tjeneste

Bambus har et helt magisk fiber, forteller Pelle Stafshede. Her avbildet midt i en bunt med bambus.

Han pakket nettopp ut bambusrørene han skal bygge et nytt kajakkstativ av, han måler og vinkler og føler ømt på materialet. Da piper det igjen fra mobiltelefonen, truckene til hans nye satsing på longboards i bambus har ankommet. Han skal også hente klistremerker for den nye kajakkmodellen, Rödlöga.

Telefonen ringer kontinuerlig, logistikk for den første klimasmarte reisen til Lofoten skal organiseres. Denne morgenen satt han sammen en brosjyre på 16 sider for bruk under båtmessen i Stockholm, i kveld skal han fikse layout til nye bannerne, og rundt midnatt får han kanskje tid til å pakke for morgendagens kjøretur til fabrikken i Polen, hvor han skal plukke opp 24 nye kajakker med henger.

En vanlig dag på jobb

Hysterisk stressende? Neida, bare en vanlig dag på jobb for Pelle Stafshede. Den 42 år gamle svensken fra Hammarö i Värmland har alltid mange jern i ilden, og han brenner for sitt virke, med pasjon og innovasjon i en vakker og vellykket forening. På kort tid er han blitt en av Sveriges mest omtalte kajakkprofiler, og hans selskap «Melker Kayaks» er et av landets mest ekspansive. Nå vokser Melker også til det norske markedet. De åpnet nylig sin første «Brand Store», og den ble åpnet i Norge, i samarbeid med den tradisjonsrike kajakkbutikken Aktiv Fritid i Sandvika. Og om kort tid vil han starte et nesten utenkelig prosjekt som vil revolusjonere hele kajakkbransjen. Et arbeid som faktisk begynte med en streik.

Pelle var ti år gammel da skolestreiken i Sverige brøt ut. Men i stedet for å gjøre som de fleste vennene hans gjorde – nyte en tidlig «sommerferie», bygget Pelle en egen kiosk hjemme på Svampstigen. -Jeg ville gjøre noe spennende ut av skolestreiken, så jeg bygget et skur og kjøpte en haug med sjokoladekjeks, sier Pelle, og fortsetter. – På den tiden pågikk det en kampanje hos sjokoladeprodusenten. Hvis du sendte inn tre tomme kjeksbokser, mottok du ti kroner tilbake. Så jeg fjernet papiret og solgte dem bare i folie. Jeg tok en krone mindre enn butikken per kake, men tjente ti på papirene, og fikk en fortjeneste på syv kroner per tre solgte kjekskaker. Pelle ler når han tenker tilbake på det.- Jeg var nok gründer allerede den gang.

Fokus på andre verdier

Hvis gründeren ble født som et resultat av en skolestreik, ble kajakkbyggeren skapt ut av stillhet. I 15 år hadde Pelle gjort en karriere i IT- og reklamebransjen, men

Pelle Stafshede med egenprodusert kajakk på skulderen. Nå skal han bygge fremtidens miljøvennlige kajakker av sagflis – skreddersydd i 3D-skrivere.

ble etter hvert lei av at alt handlet om vekst og penger. Han hadde fått andre verdier i livet, mer genuine verdier. Friluftslivet hadde alltid vært en fin ventil i hans tilværelse, og drømmen var om det faktisk var mulig å kunne jobbe med dette. Slik gikk tankene den sommeren for fire år siden. Noen uker senere padlet han sammen med noen venner i Geirangerfjorden. Under turen filmet han litt, for det meste for moro skyld. Men da han kom hjem, fikk han ideen om å sende filmen til firmaet som produserte kajakkene de hadde padlet i, slik at de kunne dele filmen på sosiale medier.

Men Pelle fikk ikke noe svar fra produsenten. Han sendte bildene igjen. Stillhet.Snart ble han så irritert over at ingen svarte ham at han skrev en lang mail, og lurte på hvordan de verdsatte velmenende kunder som faktisk ønsket å gjøre dem en tjeneste. Igjen komplett stillhet. Til slutt ringte Pelle til fabrikken. -Da forklarte de at meg at de ikke hadde noen markedsavdeling, og at de bare hadde en fabrikk som produserte kajakker. Produsenten hadde gode håndverkere, men det var ingenting bak produksjonen, ingen filosofi, ingen markedsføring, ingenting. Jeg husker jeg tenkte; pokker, her er det jo enorme muligheter.

For Pelle var det stillheten som sa alt, som fortalte ham hvilket var hans neste skritt på livsveien, retningen hans liv skulle ta. Her var det jo helt klart plass til en ny aktør, for en som ville lage kajakker med en «tenkning», som Pelle uttrykker det, og som i tillegg hadde en egen arena å markedsføre seg på. Med føttene i reklamebransjen og hjertet i naturen ble valget åpenbart.

Design og bærekraft viktig

-Jeg visste med en gang at jeg ønsket å bygge kajakker på en helt ny måte, der miljø og bærekraft var viktige hjørnesteiner. Hele industrien hadde fløyet under radaren når det gjaldt miljøtenkning, med skitne fabrikker og livsfarlige kjemikalier. Jeg ville lage et kajakkmerke med både stilig design og bærekraftprinsipper, sier Pelle. Ganske snart fant han den åpenbare og viktigste ingrediensen i suksessoppskriften – bambus. Bambus har et helt magisk fiber, forteller Pelle lyrisk mens han stryker fingrene over de skinnende overflatene på bambusrørene, der han har satt dem opp langs veggen for å bygge kajakkstativet. Bambus er sterkt, lett og velegnet til bruk i komposittkonstruksjoner, noe som gjør kajakkene både lettere og mer holdbare.

Det er ingen tilfeldighet at bambus ofte brukes til fremstilling av for eksempel surfebrett. I tillegg er jo bambusen ekstremt estetisk tiltalende, slår han fast. På Melkers kajakkmodeller er bambusen mest synlig på dekket, som er delvis eller helt er belagt av bambus, og som både skaper følelser og gir en vakker visuell opplevelse. Dette har også skapt ekko ute i verden. Nå kan faktisk Pelle vinne den gjeveste industridesignprisen i Tyskland, da hans kajakk Melker Ulvön er nominert i kategorien «Excellent Product Design» i under «German Design Award». En stor ære. Men bambusens fremste egenskap er uten tvil den miljømessige, sier Pelle.

Printer ut skreddersydd kajakk

– Bambus er et fullstendig fornybart materiale. Det er rasktvoksende, krever svært lite energi og har rask gjenvekst og gjør at vi reduserer bruken av plast i våre kajakker. Pelle forteller videre at bruk av bambus bare er et første lite skritt i utviklingen innen bærekraftfokuset. Det neste blir desto større. Han er involvert i et prosjekt som kalles «The Wood Region», som har mottatt 15 millioner kroner fra Tilväxtverket i Sverige for å ta vare på de värmlandske skogene på en innovativ måte. Pelles og Melkers del av prosjektet er å forske på hvordan man bygger kajakker av sagflis, skreddersydd i en 3D-skriver.

Kort sagt handler det om å male ned resirkulert treverk sammen med plast i en slags mølle, som deretter spytter ut blandingen i form av pellets. Deretter mater man 3D-skriveren med disse, hvor så roboten tolker tegningen i datamaskinen og sprer ut en masse (tykk som spaghetti) til formen av en kajakk. Alt skjer i løpet av en time. Dette høres helt utopisk og science-fiction-aktig ut, og selv når Pelle viser instruksjonsfilmen på sin datamaskin – når vi setter oss ned for å spise på kaien i Trumma Marina – er det vanskelig å forstå hvordan det kan gå til. Men en ting er sikkert. Hvis prosjektet lykkes, vil det revolusjonere hele kajakkindustrien. Både i kundens og naturens favør.

– En stor fordel er at vi kan skreddersy kajakkene helt tilpasset hver enkelt kunde. Ved hjelp av en kroppskanner kan vi lage kajakken etter padlerens mål, lengde, vekt, ønsker og behov. Vi kan også ta hensyn til sittekomfort, plass og selvfølgelig ønskede skrogegenskaper i den prosessen. Du får helt enkelt en kajakk konstruert spesielt for deg, og bare deg. Dersom kajakken fremdeles ikke føles optimal når det er gjort, maler vi den ned igjen, foretar de ønskede endringene i datamaskinen og skriver ut en ny. Det er jo fortsatt så kort produksjonstid, sier han.

Åpenbar miljøgevinst

-Men den virkelig revolusjonerende verdien er igjen miljøgevinsten. Dels det åpenbare; Ved å lage kajakker av trefiber og sponplater som ellers ofte bare brennes, kan vi jobbe i henhold til en kretsløpstankegang uten å slite på naturen. Da trenger bransjen heller ikke, slik som i dag, å sende plastkajakker over halve kloden fra Kina, som selges billig i Skandinavia. Med denne nye teknologien kan vi bygge kajakkene lokalt, med lokale råvarer. Vi trenger bare å sende råvarene, forteller Pelle. Pelle sier at prosjektet er i en utviklingsfase, og så langt har de bare produsert en testkajakk i mindre skala. Men alt ser så lovende ut at han håper å starte produksjonen av ordentlige kajakker løpet av neste år.

Det langsiktige målet er å kunne jobbe helt uten miljøpåvirkning, og å lage kajakker som består av mer enn 50 prosent naturfibre, som dermed kan klassifiseres som et naturlig produkt. Miljøengasjementet er en rød tråd i alt av Pelles virke. Ved siden av kajakkproduksjonen driver han opplysningprosjektet «Låt Östersjöen leva», der han blant annet gjennomførte en  Den svenske gründeren elsker naturen, her på padletur i vakkert landskap. Pelle erobreren stafettpadling langs hele kysten av Sverige, hvor deltagerne gjorde strandhugg og renset strender og vann for søppel. Han har også utført padleturer for Musikhjälpen på svensk TV og radio. Neste sommer er det premiere på Melkers første klimasmarte kajakkeventyr – padling gjennom fantastiske Lofoten, i samarbeid med villmarkskokk Elle Nikishkova (Elle Utemat).

Elsker naturen

-Tanken er at vi skal kunne leve av det vi finner i naturen. Fisk og blåskjell vi fanger, sopp, bær, frukt og spiselige røtter. Vi vil også kontakte lokale jegere og bønder på forhånd for å få økologiske lokalproduserte råvarer. Da er det jo så kult at du kan få slike magiske opplevelser så nærme Sverige, på et sted vi nesten kan ta toget til, sier Pelle, som uansett hvilke tråder vi forsøker å dra i, hvilke spørsmål vi lufter, så havner Pelle alltid tilbake til bærekraft og miljøtenkning. Jeg lurer på hvor engasjementet egentlig kommer fra, hvorfor miljøet har blitt en slik hjertesak for ham.

– Det er ikke så rart egentlig. Som for alle andre som har vært mye i naturen og som elsker naturen, er det jo åpenbart at vi må ta vare på den. Jeg tror vi alle trenger å lære å tenke mer sirkulært. Vi har nådd slutten på mange av jordens ressurser. Villmarken forsvinner med enorm hastighet og klimaendringer påvirker oss i sterkere grad. Så i et kort perspektiv vil jeg at mine barn og senere barnebarn også skal få oppleve naturen på samme måte som jeg har hatt det privilegium å få lov til å gjøre. Det handler også om å inspirere og påvirke. Som gründer har jeg en ekstra stor forpliktelse til å ta ansvar for bærekraft, ettersom vi potensielt skaper større miljømessige avtrykk og derfor har større mulighet til å gjøre en forskjell, sier Pelle.

God på motivasjon

Det ville være lett å tro at Pelle er en slags supermann – innovatør, designer, IT-ekspert, markedsfører, foreleser, gründer, guide og eventleder i en og samme person. Men Pelle bare ler når jeg sier det.

– Haha. Egentlig kan jeg ikke jo ingenting. Men er det noe jeg er god til så er det å samle kunnskap og nettverk av kompetanse rundt meg, å motivere og samle folk rundt hva jeg driver på med og vil oppnå. Etter å ha tilbrakt et par dager med Pelle, kan jeg skrive under på det. Jeg har sjelden møtt noen som er mer aktive i sosiale medier, som har så mange baller i luften og som er så drevet og på i alle mulige sammenheng. Herlig å henge med, ekstremt sosial og positiv.

– Ja, men det er det sosiale aspektet som er hele greia. Det er det som er min drivkraft og gjennomsyrer hele mitt liv, det at du gjør dette sammen med andre. Det er også slik jeg ønsker å profilere vårt merke. Melker står for bærekraft og innovasjon. Men også noe mer enn en kajakk, noe større enn et produkt. Vi ønsker å stå for en filosofi og en følelse, bidra til noe positivt og samtidig ha det gøy underveis. Vi skal være som en slags «community» der alle velkomne. Man skal ønske å henge med oss og bli en del av vårt samhold, sier Pelle til slutt. ●●

LES OGSÅ: Mannen bak de inkluderende padletakene