Elvepadlekurs med Packraft

Alpacka Packrafts produseres i Colorado i USA. Utvalget av flåter er stort, alt fra superlette (rundt 1 kg!) og kompakte flåter som passer perfekt i ryggsekken, til kraftige ”elvekajakker” som både kan surfes og rulles i elva.

Bjørn Tore får vasket seg i hovedbølgen.
Instruktør Fredrik i aksjon.

Sagafossen

Sagafossen ligger like nord for sentrum av tettstedet Bø i Midt- Telemark, og er en populær arena for studentene ved høyskolen i Bø samt elvepadlere fra Notodden, Vinje og andre padlemiljøer i nærheten. Selve fossen er et langt, slakt svaberg der vannet renner i tre hovedstrømmer og ender i bølger i bunnen av stryket. Disse bølgene er perfekte for å lære grunnleggende elvepadleteknikker, og når man er varm i trøya er det morsomt å sette utfor selve fossen. Søk opp Bø padlegruppe på Facebook om du vil vite mer om padleaktiviteter i Sagafossen.

Grunnkurs i elvepadling

Jonas var kursets yngste deltaker.

Undertegnede og padlekamerat Fredrik Feyling fikk sist vinter en forespørsel om å arrangere kurs for den norske importøren av Alpacka Packrafts. Vi er begge ivrige elvepadlere i kajakk og aktivitetsledere i Norges Padleforbund, og bestemte oss for å legge opp kurset med elementer fra kajakkpadlingen men tilpasset packrafts.

Framlengs og baklengs sveipetak

Packrafts er ekstremt manøvrerbare, faktisk svinger de så raskt at vi brukte en del ekstra tid på å få de til å gå rett fram dit de skulle… Men etter hvert satt teknikkene: hengtak, sveipetak, bakoverpadling, sideveis forskyving, høyt styretak, gode fremdriftstak – alt som trengs for å navigere nedover elvestryk.

Bratt læringskurve

Pedro har full kontroll på den største bølgen!
Bjørn Tore traverserer i hovedbølgen.

Packraft og elvepadling er en super kombinasjon, spesielt for helt uerfarne. Den store primærstabiliteten gir fort kontroll ute i bølgene, vi kunne ta med kursdeltakerne ut i den store hovedstrømmen mye raskere enn vi hadde tenkt når vi laget kursopplegget. Deltakerne padlet snart ned hele stryket til stormende jubel. Helga ble avsluttet med en tur ned elva fra Sagafossen til Beverøya der kursdeltakerne fikk prøve alle teknikkene etter som behovene dukket opp underveis. Vi bar kun forbi Oterholtfossen og ned til Olasvingen – det var tross alt et grunnkurs!

Har du lyst til å prøve packraft? Det er planlagt tre nye elvepadlekurs sommeren 2018, kontakt Packrafting.com for mer info.

Alene i isen, i mørket, i kajakk!

Som vinterpadler har du sikkert vært fristet. Det er ikke nok å stå å kikke på den frosne vika ved naustet. Det er ikke nok å kaste en stein eller to for å sjekke istykkelsen. Neida, du må ut i kajakken! Sånn var det kanskje også for padleren som satt seg fast i fjordisen ved Osterøy i Hordaland. Denne gangen vant isen, nesten!

Rundt Osterøy

Planen til den mannlige padleren var tilsynelatende en flott vintertur alene rundt Osterøy. Dette er en tur på cirka 85 kilometer, og som var omtalt i forrige utgave av Padling. Han begynte på torsdag ved Breistein på fastlandet. Da han startet padlingen denne fredagsmorgenen, hadde det vært en svært kald natt med temperaturer godt under frysepunktet. Nøyaktig hvordan padleturen forløp denne kalde januarfredagen er ukjent, da det ikke har lykkes Padling å få kontakt direkte med padleren. Men klokken 14 ble padleren observert på fjorden ved Stanghelle. Observasjonen ble gjort av brannvesnets innsatsleder Kai-Ove Grenasberg ved Vaksdal Brannvern. Han ante ikke at han drøye åtte timer senere skulle rykke ut for å redde nettopp denne personen. Ved Stanghelle går Sørfjorden over i Veafjorden. Sistnevnte er en rundt 11 kilometer lang og smal fjord kjent både for fallvinder og for å ha lange strekker der det er umulig å gå i land.

Eventyrlig is!

 

-Vanskelig å forstå!

Padleren må ha brukt lang tid på Veafjorden. -At han har startet på dette lange, øde og tildels islagte strekket like før det ble mørkt er vanskelig å forstå, kommenterer innsatsleder Grenasberg. I enden av fjorden er det noen fraflyttede gårder på Osterøy-siden, samt at bygdene Stamneshella og Stamneshagen passeres på Vaksdal-siden. -Padleren burde avsluttet turen her, om ikke tidligere, sier Grenasberg. Han legger til at det nå var helt mørkt, flere minusgrader og at det er minimalt med båttrafikk i området.
Padleren er nå kommet til det aller smaleste partiet av den 85 kilometer lange turen. Dette er Melledalssundet, en passasje som bare er 150-300 meter bred. Det er ingen hus i området, men lokalbefolkningen i nærliggende bygder opplyser at,siden det ikke går noe båttraffikk her lenger, så fryser både sundene og fjorden igjen på denne tid av året. -Her har nok padleren basket en god del i isen for å kunne komme seg gjennom, hentyder Grenasberg.

Ringer til Politiet

Isen er tynn ytterst i bukten, men for tykk tilå padle i lengre inn.

Og at det har gått krefter og tid både før, inne i og etter Mellesdalssundet er klart. Noen hundre meter etter passeringen ringer padleren selv til Politiet. Han forteller at han sitter fast i fjordisen ikke langt fra bygden Gammersvik. Klokken er da 20.30 og han har tilbakelagt rundt 18 kilometer siden han ble observert ved Stanghelle. Disse 18 kilometrene har tatt rundt 6.5 timer. Bergen Brannvesen sender straks ut brannbåten Sjøbrand fra Bergen. Det vil ta minst 40 minutter før båten er ved Gammersvik, da denne må kjøre med redusert fart der isen har lagt seg. Samtidig kjører innsatsleder Grenasbergsammen med to kollegaer i en røykdykkerbil, med utgangspunkt fra basen på Dale. Det er isete og smal vei på Osterøy-siden. Rundt 45 minutter etter ankommer de Gammersvik, med plan om å låne en lokal båt til redningsaksjonen.

Nedkjølt

Da de tre brannfolkene ankommer Gammersvik har padleren kommet seg i land ved egen hjelp. Han kom seg til land sittende i kajakken og har dratt kajakken opp på land. Brannbåten Sjøbrand avbestilles. Brannfolkene melder om en meget kald og sliten padler. Han er iført tørrdrakt, hansker og lue. -Det ser ut til å ha vert en svært krevende opplevelse, og padleren var temmelig nedkjølt, fortellerGrenasberg. Han ble plassert i brannbilen og fikk varmen i seg der. De kjører han til Dale der et varmt måltid serveres, og han blir deretter plukket opp av en kamerat. Hva får egentlig en padler til å dure på i en delvis islagt fjord, kilometer etter kilometer, i stummende vintermørke, mutters alene? -Jeg vet ikkje, svarer brannvernets innsatsleder, vi spurte han ikke om det!

-Øde og med dårlig mobildekning!

Grenasberg tar videre opp at dette er et lite bebodd område av Osterøy. -Denne delen av Osterøy har ikke veiforbindelse med resten av øya, og kan bare nås fra Vaksdal-siden. Det er bare seks kilometer vei langs sjøen i dette området, ellers er det bare øde terreng. I tillegg er det høye åser i området og derfor dårlig mobildekning. -Padleren har hatt flaks med hvor han padlet seg fast. Akkurat der han stod fast var det mobildekning. Ti meter til siden, og han kunne vært utan signal! Hendelser som dette gjør inntrykk på helårspadlere. Vi vet ikke hvilken istype padleren har forsert i løpet av turen mellom Stanghelle og Gammersvik. Var det fast,heldekkende is, store tette isflak, eller frossen, tykk issørpe? Innsatslederen i brannvernet mener det ikke var et heldekkende tykt islag, men nevner også at dette var umulig å se i mørket fra lokaliteten de stod på.

Til ettertanke

Å padle 85 kilometer rundt Osterøy på vinteren kan nok være helt supert. Om man er godt forberedt. Med tanke på dagslys så er januardagen kort. Man bør på forhånd ha tenkt igjennom hvor langt man kan nå på disse timene, og hvor mulige overnattingsplasser ligger, særlig når man padler i fjorder omgitt av bratte åser og fjell. Den kalde januardagen er en ting, men den påfølgende natten kan fort bli søvnløs om man ikke er forberedt på at det blir minusgrader. Kalde netter uten søvn kan sette seg i ryggmargen og være vanskelig å riste av seg,selv etter noen kopper varm kaffe. Påkledning under padling og telting er alfa og omega, og mye kunne sies her. Det er heller ingen overraskelse at smale sund og passasjer fryser igjen. Dette blir et problem for padleren når det ikke går noen faste båtruter i de mest isolerte områdene. Rundt Osterøy er det mange øde, kuperte områder og derfor dårlig mobildekning. Å stole på at mobilen alltid skal redde deg kan være sjangsespill under slike geografiske forhold. Halvfrosne neoprenhansker, touchscreen og kortere levetid for mobilbatteriet i kulda er dårlige kombinasjoner. Batterilevetid er også viktig når det kommer til lyssetting av kajakk og person. Javisst er elementet is fasinerende, tiltrekkende og spennende, men hendelsen minner oss på viktigheten av planlegging, viktigheten i det å ha tenkt igjennom hva du kan møte på og viktigheten av å ha en plan B. Da blir turen både tryggere og hyggeligere!

Padling i is er fasinerende!

5 istips til ettertanke!

Sune Wendelboe, surfskientusiast, en av initiativtakerne til Seadog of Oslo og dedikerthelårspadler, har et hatkjærlighetsforhold til padling i is. Under en padletur i mars måtte han hurtig til land for å lappe et hull i carbonkajakken, et hull signert fjordisen. Les og tenk gjennom hans fem kommentarer vedrørende ispadling!
1. Unngå is. For tykk is kan du ikke padle gjennom, du velter om du prøver å hakke deg gjennom, og den bærer
deg ikke om du går ut av kajakken.
2. Selv store isflak driver og kan stenge deg inne, eller knuse kajakken din!
3. Til og med drivende grøtis kan ta deg med bort fra land.
4. Hold avstand til isflak, de kan skjule tykk underliggende
is som du kan padle rett inn i.
5. Vurder å ha med ispigger for å redde deg opp på isen dersom du velter i kajakken.

Kroatia – et padleparadis

Padling ble invitert med på en gruppetur i regi av Lopudreiser til Kroatia med padling som hovedaktivitet. Turen var lagt opp med base på den lille øyen Lopud litt nordvest for Dubrovnik. Vi skulle bo på samme vertshus i en uke og padle dagsturer.

Gode guider

Jelena og Jakov er guidene som skal være med oss den første dagen. Jelena er fersk padler

Ivan poserer under buen på Sipan.

, men erfaren guide og Jakov er flere ganger Kroatisk mester i padling (K2), men fersk guide. Sammen skal de vise seg å være dynamitt. Jeg var mest spent på kajakkene. Middels guider kan jeg leve med, men å sitte dårlig i en plastbalje en uke er

uutholdelig.

Gleden var derfor stor da jeg så at det var kajakker for enhver smak og kropp i stallen. Jeg valgte en gammel, men god RTM plastkajakk som hadde fått sveiset igjen senkekjølsprekken! Kajakken viste seg å være akkurat passe stor til meg og omtrent like vindnøytral som en NDK Romany.

Hard start

Gruppen viser seg raskt å være heller liten i dag. Jeg treffer Unni og Mette søndag morgen, og Jørn, m

På vei inn i en av flere huler vi padlet inn i.

r. Lopudreiser vil også være med å padle.

På stranden ser vi tyd

Ivan og Mark under dramatiske klipper på Kolocep.

elig restene av uværet kvelden før, og det er litt mer bølger enn de fleste i gruppen er komfortable med. Vi krysser over til naboøyen Sipan. Det ser som regel mer skummelt ut fra land og overfarten går uten problemer.

På Sipan finnes en hule som man må svømme inn i. Det er litt høy vannstand for de fleste av oss, bare Jørn våger seg inn, men han er også en erfaren dykker. Han smyger seg inn med kun munnen over vannflaten, mens det duver opp og ned i åpningen. Etter en liten stund kommer han ut igjen på samme måte og er fornøyd med dagens svømmetur. Vi padler videre og spiser et herremåltid på «Tri sestre». Du kan jo

Ivan poserer under buen på Sipan.

gjette hva det betyr. På hjemveien har sjøen stilnet og vi tar turen innom en hule vi kan padle inn i. Returen over sundet går som en lek i lett medvind.

Flere glade padlere

Neste dag møter vi resten av gruppen, to amerikanere og to engelskmenn. Alle med godt humør. Etter en kort men fin tur langs vestsiden av Lopud tar mennene en ekstratur; en fire kilometer kryssing til en liten øy og tilbake i over en meters bølger.

Nå er det Ivan som er sjefen. Han er den mest erfarne padleguiden i området. Han bor på naboøyen Sipan og har jobbet som padleguide i ti år. Det skal vise seg å bli avgjørende for uken vår i kajakk. Det er noe båttrafikk, men alle båtene vi møtte kjørte hensynsfullt og forutsigbart.

Drømmeaktig vann

På vei tilbake til Lopud tredje dagen, etter en fantastisk fiske- og blekksprutmiddag utendørs, legger vannet seg helt og det er glassklart hav med rolige og svake dønninger. Vi krysser fra Korcula over til Lopud, og det blir en helt drømmeaktig stemning i gruppen. Ingen sier så mye, og Mette beskriver følelsen etterpå som et av høydepunktene. Hun syntes vannet føltes så mykt og drømmeaktig.

Stiv kuling

Dagen etter er det motsatt. Etter å ha padlet langs den ville vestsiden av Shipan i noen timer i lett motvind har vi bare en kilometer igjen til landsbyen Shipanska Luka. Alle er veldig klare for mat, og så plutselig

Vi hadde også èn dag med regn og 18 grader – kaldt!

ut av intet kommer Boraen feiende mot oss. Dette er en katabatisk vind som kan komme brått på og ofte med sterke vindkast. Vi prøver å padle på da vi bare har et par hundre meter før vi runder et nes og får medvind inn til byen, men damene i gruppen kommer ingen vei selv om de alle padler på det de kan.

Unni forteller etterpå at åren nesten ble revet ut av hendene hennes. Her kommer Ivan sin erf

En glad og veldig fornøyd gjeng.

aring godt med. Han sleper to kajakker og jeg får låne en taueline og sleper to, og vi klarer akkurat og karre oss den lille biten rundt neset.

Jeg får ny respekt for Ivan. Han har noe du ikke lærer på allverdens padlekurs, men som kun kommer med lang erfaring og kjærlighet til jobben; evnen til å lese gruppen og gi alle akkurat det de trenger når det trengs. Vi kruser inn til havnen, og her på nordsiden av øyen er det ikke spor av sydenstemning. Det minner mer om en søvnig landsby på en stillehavsøy. Hver dag når vi kommer i land for dagen er det noen som sier at de skal ha hviledag neste dag. Gruppen forblir imidlertid fulltallig. Ingen vil gå glipp av en eneste dag med

padling.

Rutebåten «Postira» kommer og henter meg ut av paradiset.

Picnic

Siste padledag må vi snu før vi kommer helt fram til dagens mål. Ingen klager på avgjørelsen. Ivan ser an gruppen og tar gode avgjørelser som gjør at alle er i godt humør og ingen blir for slitne. Vi ender opp på en fantastisk liten strand som ligger mellom den lune bukten til Shipanska Luka og storhavet, og vi spiser chiabatta med lokal skinke og ost og solmodne tomater mens vi nyter utsikten.

Da jeg etter en herlig padleuke står på kaien og ser rutebåten «Postira» komme tøffende tenker jeg igrunnen bare på når jeg skal tilbake.

Raske fakta:

Lopudreiser tilbyr ferieidyll og padling i Kroatia. Med lokalkunnskap og personlig service gir de deg trygghet ved valg av feriebolig. Spør så skreddersyr selskapet din ferie for alle nivåer. Dagene var veldig varierte. Vi hadde seks helt ulike padledager med utgangspunkt i Lopud. Lopudreiser har meget dyktige og hyggelige guider som kjenner farvannet. Dagsetappene på vår tur var 6-15 km. Mai og september er gode for padling. Nesten ingen turister, men fremdeles fantastiske temperaturer sammenlignet med hjemme.

www.lopudreiser.no

Må ha med:

• Solkrem med høy faktor (30-50)

Utsikten over landsbyen Lopud fra rommet mitt.

• Regnjakke/tynn padlejakke
• God solhatt
• Solbriller

Greit å ha med:

• Egen åre
• Neoprentrekk
• Langarmet tynn skjorte
• Taueline
• Dykkermaske
• Padlesko
• Hodelykt (strømbrudd)
• Padlehansker

 

 

 

Rockpool Taran 18

Med en tidevannsforskjell på rundt åtte meter, sterke tidevannsstrømmer med store bølger og mye hardt vær, er kajakkene godt tilpasset krevende forhold. Rockpool Taran 18 har noen år på baken nå. Den er en av markedets raskeste hav- og turkajakker, og har blant annet blitt padlet rundt Storbritannia og rundt Irland på rekordtider. Baugen er designet som en surfski, mens akterenden er som en tradisjonell havkajakk. Dette kombinerer gode fartsegenskaper med kontroll i røff sjø. Passer til like bra til dagsturer, ekspedisjoner, treningsturer og surfing på store dønninger.

Fakta

Lengde 549 cm
Bredde 52 cm
Vekt ca 24,5 kg i standardutgave.

Les også: Verdens raskeste havkajakk?

Rockpool

Rockpool Alaw Bach

Alaw Bach revolusjonerte segmentet Ocean Playboats når den ble introdusert for noen år siden. I dag har utviklingen gitt oss enda mer lekne, svingbare og spesialiserte havkajakker som utmerker seg i brottpadling og annen leik, men Alaw Bach byr fremdeles på en av markedets mest spennende kombinasjoner av svingbarhet, sjødyktighet og gode allroundegenskaper for havpadling. Passer like bra til dagsturer, lengre overnattingsturer, padlekurs og frisk brottpadling. Fasongen har knekkspanter og en svakt V-formet bunn, noe som gir en markant sekundærstabilitet og gode muligheter til presise svinger på inner- og ytterkant. Stor rocker (”bananfasong”) gjør at den passer til surfing og padling i store bølger.

Fakta

Lengde 521 cm
Bredde 53 cm
Vekt 24,5 kg

 

Solskader i øynene

Er man ute i sterk sol i mange timer uten beskyttelse, kan øynene blir akutt solbrente. Det skjer oftest på fjellet fordi solstrålene reflekteres sterkere fra snø enn fra vann. Tilstanden kalles derfor snøblindhet. Men du kan også bli snøblind etter en dag i kajakken uten solbriller. Symptomene begynner gjerne fire til tolv timer etter turen og varer i noen dager med intense smerter. Tårene renner, øyelokkene hovner opp og det kjennes som sandpapir i øynene. Alt lys blir ubehagelig. Årsaken er små brannsår i hornhinnen.

Andre solskader i øynene er mindre dramatiske og viser seg ikke før etter mange år. Sollys er som regel ikke den eneste årsaken. Men mye ultrafiolett stråling får sykdomsprosessene til å gå raskere.

 

Pterygium

Pterygium er en knute av bindevev og blodårer i den ytterste, tynne hinnen som dekker øyet. Knuten starter som regel innerst mot neseroten og vokser seg utover mot hornhinnen. Hos noen blir den så stor at den dekker deler av hornhinnen og gir synsproblemer. Den kan også stramme hornhinnen så hornhinnen blir skjev og synet blir dårligere. Pterygium kan opereres. Men ofte kommer den tilbake og gir nye problemer.

Pterygium oppstår hos mennesker som er mye utendørs. Årsaken er trolig en kombinasjon av ultrafiolett stråling og vind, og manglende beskyttelse.

 

Grå stær

Grå stær er en utbredt øyesykdom. En frisk øyelinse er helt klar og slipper gjennom lys til netthinnen. Ved grå stær, eller katarakt, blir linsen tettere og slipper gradvis gjennom mindre lys. Synet blir mer og mer tåkete.

Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Omtrent alle åttiåringer har fordunklinger i øyelinsen, selv om ikke alle har plager av det. Men utsetter man seg for mye ultrafiolett stråling, oppstår fordunklingene i yngre alder. Verdens Helseorganisasjon regner at omtrent en fjerdedel av alle katarakter har sammenheng med ultrafiolett stråling.

 

Makuladegenerasjon

Makuladegenerasjon er en annen øyesykdom som stort sett rammer eldre. Sykdommen skyldes forkalkninger i den delen av netthinnen som gir skarpsyn. De første symptomene er lesevansker, der enkelte bokstaver forsvinner og rette linjer blir buklete. Etterhvert forsvinner mer og mer av det sentrale synet, mens sidesynet opprettholdes. Det finnes ingen helbredende behandling.

Det er mange årsaker til makuladegenerasjon. Men hos dem som får symptomer før de er 65 år, regner man at ultrafiolett stråling er mye av årsaken.

 

Kreft

Redsel for hudkreft får de fleste til å smøre seg med solkrem når de skal ut i solen. Men solstråler kan også gi kreft i øynene. Huden på øyelokkene er som annen hud. Her kan det oppstå både ondartede føflekker og andre former for hudkreft dersom den blir utsatt for mye sol. Også på hornhinnen og på den tynne hinnen som dekker det hvite i øyet, kan det utvikles kreft. Lengre inne i øyet er ondartede føflekker den vanligste kreftformen.

Det finnes flere andre øyesykdommer der man tror sollys kan være en del av årsaken. Skadene fra ultrafiolette stråler er kumulative gjennom livet. Så jo mer man er ute i solen uten beskyttelse og til eldre man blir, jo større er faren for å få øyesykdom.

Lek i bølger med surfekajakk

Sten, hva er kajakksurf?

Kajakksurfing er bruk av spesialdesignede surfekajakker i bølger, hvor det er lagt stor vekt på manøvrering av kajakken i store bølger, også brytende bølger. Det kan vel sammenlignes med surfing på brett, bare at man sitter som i en ordinær kajakk og bruker padleåre. Jeg har på grunn av belastning på litt slitne skuldre og albuer valgt å benytte en spesiallaget treåre, Grønlandsåre, fra Anders Thygesen. Denne er kortere og bredere enn vanlige grønlandsårer. Dette fungerer meget bra for meg.

Hva fikk deg til å begynne med kajakksurf?

Vi var en gjeng som ønsket å gå et skritt videre i forhold til turpadling med havkajakk. De første årene benyttet vi vanlige havkajakker av ulike typer til surfing i bølger og til brottpadling. Etter hvert som vi utviklet oss og utfordret stadig større bølger, så vi at havkajakker hadde sine begrensinger i forhold til mulighet for manøvrering. Jeg brukte en havkajakk av typen Rockpool Alaw Back og en Valley Aqunaut, noe som fungerte bra.

Jan Myhre fikk prøve en surfekajakk som kajakkentusiastene i Nevlunghavn hadde liggende. Vi fikk da se hva han etterhvert fikk til med denne. Noen av oss besøkte så et miljø for kajakksurf i Danmark og bestilte surfkajakker fra England. Vi padler nå i surfkajakk av merket Ride Eclipse.

Hva gjør Nevlungstranda til et egnet surfested?

Nevlungstranda eller Saltstein som vi kaller området, har i mange år vært benyttet til både surfing med ordinære brett og til surf med havkajakker. Selv om stedet ikke kan sammenlignes med de beste stedene på Jæren og i Danmark, hender det at rette vindforhold gir gode forhold for kajakksurfing med brytende bølger. Dette til tross for at området består av mye stein og er helt uten sandstrand. Før eller siden vil bølgene leke med deg og det å kunne rulla er essensielt.

Hvordan er miljøet innen kajakksurf?

Miljøet er lite og består i dag av fire-fem meget aktive padlere som er ute så sant det er forhold og mulig i forhold til jobb. Vi har et par stykker i miljøet, Ole Studsgaard og Jan Myhre, som har gått foran hele veien og utviklet seg teknisk. De har også gjort det meget bra i kajakksurfkonkurranser i Danmark. Ole kom til finalen og fikk en flott 4. plass i fjor høst. Dette er bra når vi tenker på at vi fra vårt lille miljø kan hevde oss blant danskene, som har et mye større miljø og ikke minst bedre forhold for kajakksurfing.

Du har padlet lenge, hvilken utvikling ser du innen padling?

Utviklingen innen padling slik jeg ser det er at det blir stadig flere som oppdager det unike ved å kunne bevege seg rundt på sjøen i en havkajakk. Samtidig er det stadig flere som søker større utfordringer enn vanlig turpadling, da ved brottpadling og bølgepadling.

Har du opplevd noen skumle situasjoner i kajakk? Hva lærte du av dette?

De farligste situasjoner i kajakk ved bølgepadling og kajakksurfing har vært kollisjoner. Det har vært et par situasjoner som kunne ha gått mye verre. Men heldigvis ble det bare materielle skader på kajakker og ikke personskader. Så langt har vi ikke opplevd sammenstøt når vi har benyttet surfekajakker, men det har vært noen materielle skader på havkajakker. Dette har vært kollisjoner mellom kajakker og direkte treff i stein. Vi har lært at det er helt nødvendig å holde god avstand ved padling ut i brytende bølger, og å unngå krysning rett bak kajakk på vei utover og selvfølgelig ikke foran kajakker som ligger i surf. En havkajakk på sidesurf i brytende bølger er vanskelig, for ikke å si nesten umulig å styre hvis bølgene er store. Selv med surfekajakk er det vanskelig å styre i retning helt i starten på en eventuell sidesurf, selv om det er en helt annen situasjon enn ved en lang havkajakk.

Hvilke forhold er best for kajakksurfing?

Beste forhold for kajakksurf er gammel sjø som sveller og hvor bølgene har en grønn kant og ikke bare hvitt brytende vann. Det er dessverre sjelden vi opplever perfekte forhold. Ofte er det mye brytende bølger som ikke kommer regelmessig på samme sted. Surfekajakkene er flate og korte, noe som bidrar til at de er lettere å manøvrere i bratte og store bølger. Det å være flere når en surfer bidrar til sikkerheten.

Hvilke råd har du å gi til de som har lyst å begynne med kajakksurfing?

Jeg vil anbefale de som tenker å starte opp med kajakksurfing først å bli god til bølgepadling og beherske surf i vanlig havkajakk. Å være god i elvepadling er en annen måte å være godt forberedt. Det er et must at rullen sitter i stressende situasjoner, som i mye hvitt vann og i brytende bølger. Det er utrolig tungt å gå ut av kajakken og svømme til land. Slik som surfekajakker er utformet, er andre redningsteknikker enn rulle uaktuelle. Det som gjelder er enten å få til rulla eller ut å svømme. Det er gjerne strøm på surfesteder, noe som gjør at du må svømme på tvers før du kan tenke på å svømme innover.

 

 

Pannestekt brosme

Fisk er i utgangspunktet sunt og næringsrikt, med proteiner som vårt eget kroppsmaskineri – helt ned til cellenivå – elsker. De som vet at de sjelden spiser fisk, men ønsker å kompensere for manglende nivå av proteiner som denne fullverdige proteinkilden gir, tar gjerne kosttilskudd i form av Omega 3-fettsyrer eller lignende saker. Slike tabletter eller kapsler har sin misjon, men ernæringsmessig sett er det ingenting som slår inntak av de essensielle aminosyrene i form av den ekte, naturlige (rå)varen. 

Tilberedning av brosme

Pannestekt brosme kan smake fantastisk; du trenger ikke så mye mer enn en god råvare og en stekepanne. Her var det ganske store fileter – gjennomstekt men saftige, med en delikat smak. Et bedre måltid til padleturen kan jeg knapt tenke meg. Til liks med breiflabb og steinbit er brosme av en slik konsistens at den også egner seg til grilling.
Pannestekt brosme kan smake fantastisk; du trenger ikke så mye mer enn en god råvare og en stekepanne. Her var det ganske store fileter – gjennomstekt men saftige, med en delikat smak. Et bedre måltid til padleturen kan jeg knapt tenke meg. Til liks med breiflabb og steinbit er brosme av en slik konsistens at den også egner seg til grilling.

Yrkeskokker velger gjerne å salte brosme og annen hvit fisk rikelig – og deretter skylle av saltet etter om lag ti minutter, for så å tørke filetene med kjøkkenpapir eller et rent kjøkkenhåndkle før steking. Det er sjelden jeg gjør dette selv; det vil si at jeg lar være den avskyllings- og tørkegreia når jeg er ute på tur.

Man kan selvsagt også gjøre dette før man drar, men jeg velger heller å salte filetene moderat, og bruker Santa Maria Seafood & Fish krydderbøsse med kvern. Kryddermiksen på denne er spesielt velegnet til hvit fisk. Litt sitronpepper drysses også over filetene før de legges på den allerede varme stekepanna.

Pannestekt smaker best

Steking på panne er kanskje noe mer krevende på et stormkjøkken enn på komfyren hjemme på kjøkkenet. Men det er i alle fall lurt å følge med på stekeprosessen. Bruk halvannet til to minutter med steking på høy varme, der alle sider av brosmefiletene stekes (uten lokk). Deretter fem til åtte minutter med steking på middels varme – og med lokk over.

Her vil steke- dampetiden avhenge av størrelsen på fiskefiletene. Store stykker krever en del lengre tid enn små, særlig når varmen holdes moderat. Og det må til for å beholde saften i fiskekjøttet. Dampeffekten medvirker til at juicen beholdes i fiskekjøttet. Sjekk tilstanden under lokket og tilsett smør underveis. Noen sitron- eller limedråper er fint å tilsette de ferdigstekte filetene rett før servering.

Grønnsaker er aldri feil

Dersom vi velger bort potetene, ligger alt til rette for at vi kan mekke til et velsmakende måltid på få minutter. Denne gangen valgte jeg også bort fløte-/ rømmesaus og gikk for en gjennomført sunn middagsrett, der brosmefiletene fikk følge av oppkuttede gulrøtter og noen brokkolikvaster. Det smakte helt fantastisk!

På vei hjem igjen, god og mett etter padletur med brosme på menyen.
På vei hjem igjen, god og mett etter padletur med brosme på menyen.

 

Kan du heller tenke deg svinekjøtt på neste padletur? Hvorfor ikke slå til med helstekt indrefilet av svin

 

 

Padleled Vestfold åpner 26. juni

Etter to års intenst arbeid og planlegging, er det klart for åpningen av Padleled Vestfold, med sammenhengende padleruter langs hele Vestfoldkysten. Tirsdag 26. juni fra kl. 17.00 blir det åpningsarrangement på Fjærholmen. Prosjektleder Bård Andresen fra Vestfold fylkeskommune håper mange møte opp, og garanterer en innholdsrik ettermiddag i padlingens tegn.

– Hovedmålet med Padleled Vestfold er stimulere til økt fysisk aktivitet og bruk av skjærgården, gjennom bedre tilrettelegging for det enkle og miljøvennlige friluftslivet. Dette skal være et lavterskel tilbud, og mange av rutene er beregnet for nybegynnere. På åpningsarrangementet blir det muligheter for de som ikke har padlet før til å låne kajakk og få veiledning, sier han.

Ordføreren i Færder kommune skal foreta offisiell åpning ved å avduke et informasjonsskilt med turforslag fra Fjærholmen. Det blir også kajakksimulator og knutekurs for barna, utlodning av kajakkurs, servering av mat og drikke, og ikke minst – felles kajakktur.

92 merkede ruter
Padleled Vestfold er igangsatt av fylkeskommunen, men er et samarbeidsprosjekt hvor alle kystkommunene deltar. Engasjementet har ifølge Andresen vært stort.

– Det er fantastisk at alle fylkets kystkommuner har ønsket å delta. I tillegg har også Oslofjorden friluftsråd og padlemiljøene i fylket bidratt med sin kunnskap. Fra 26. juni vil man kunne padle sammenhengdende ruter fra Svelvik i nord til Larvik i sør. Padlerne vil kunne velge mellom hele 92 ruter, hvor samtlige er ROS-analysert og graderte i samarbeid med Norges padleforbund, forteller Andresen.

Alle rutene med turforslag vil være tilgjengelige til åpningen 26. juni i en egen mobilapp, via friluftsappen OUTTT, og i en egen kartbok. Kartboken vil bli delt ut gratis på åpningsarrangementet, og blir etter hvert tilgjengelig fra kystkommunenes servicetorg. Rutebeskrivelsene i appen og i kartboken inneholder merking av parkeringsplasser, teltplasser, toalett, ferskvannskilder med mer, for at padlerne skal kunne planlegge turene best mulig.

Minimodell padlehuk. Foto: Bård Andresen.

Overnatting i padlehuker
Som en del av Padleled Vestfold skal det også oppføres enkle overnattingsplasser; «padlehuker», langs leden, tegnet av Arkitektkontoret Biotope. Padlehukene kommer i flere moduler, noen med flere oppholdsrom slik at flere grupper kan oppholde seg der på en gang. Det blir satt opp en overnattingsmodul til åpningen som folk kan se og prøve.

– Byggingen av de første padlehukene skjer i august, på Østre Bolærne og Ildverket. Gjennom høsten og vinteren blir det bygget ytterligere 5-6 padlehuker langs kysten. Det er kommunene som er ansvarlige for byggingen, og dette tar noe tid grunnet av byggesaksbehandling. Vi vil informere løpende om status på padlehukene på vår Facebook-side, forklarer Andresen.
I løpet av sommeren vil det bli plassert ut 28 skilt med nyttig informasjon på de mest sentrale utgangspunktene for turer langs padleleden. De store P-ene på kartene i appen og i kartboken forteller hvor disse skilte vil stå.

– Møt opp på Fjærholmen 26. juni kl. 17.00, enten du allerede padler, lurer på å begynne, eller bare er nysgjerrig på Norges første padleled, er oppfordringen fra prosjektleder Bård Andresen.

Fakta Padleled Vestfold
• Padleled Vestfold skal bidra til at alle vil finne passende og sikre turer å padle langs Vestfoldkysten, gjennom merking, skilting, enkle overnattingssteder og annen tilrettelegging
• Skal stimulere til økt fysisk aktivitet og bruk av skjærgården, gjennom bedre tilrettelegging for det enkle og miljøvennlige friluftslivet
• Hovedsakelig et informasjons- og motivasjonsprosjekt hvor det skal gjøres færrest mulig inngrep i naturen
• Et samarbeid mellom fylkeskommunen og kystkommunene. Fylkeskommunen er initiativtaker og prosjektleder, og har ansvaret for å utvikle konseptet for padleleden. Kommunene har ansvar for å gjennomføre og finansiere merking og tilrettelegging langs leden
• Målet er at hele padleleden, fra Svelvik i nord til Larvik i sør, skal være ferdig skiltet og merket innen sommeren 2018
• Prosjektet er unikt i nasjonal sammenheng

Enkel el-motor til kajakk

Du lader den elektriske motoren hjemme, bærer den med deg under armen og monterer den enkelt på farkosten. Det er det Stavanger-baserte selskapet ThrustMe som har lansert dette unike produktet. «Cruiser» er en børsteløs el-motor utviklet spesielt for kajakk, kano og SUP- brett.

Viktig at en el-motor er lett og pålitelig

-Vi ønsket å lage en motor som alle kan montere på farkosten sin uten å måtte lage hull eller sette på festeanordninger. I tillegg måtte den være lett, sterk og pålitelig, og ikke i veien for selve padlingen. Etter et år med utvikling og testing av prototyper, er motoren nå klar. Den veier lette 3 kilo, monteres på under et minutt og alt av deler er laget for bruk i saltvann, opplyser Kjartan Jensen, partner og en av gründerne i ThrustMe.

Før man drar på tur kan man feste stroppen med festeenheten på kajakken, kanoen eller brettet, og ha selve motoren med det interne batteriet liggende i cockpit om man er i kajakk. Monteringen av stroppen kan også gjøres når man er på sjøen, men man trenger å øve et par ganger før det sitter. Stroppen er smal og tynn og påvirker ikke padlingen der den ligger tett under kjølen. Når man har bruk for motoren, hentes enheten frem, gjerne fra cockpit, og klikkes enkelt på festeenhenten.

El-motor som kan betjenes manuelt eller med fjernkontroll

Propellen er montert på en arm som så føres ned ned i vannet. Armen kan reguleres i lengde slik at den passer til farkoster alt etter hvor langt de stikker ned i vannet.

El-motor for kajakk. Foto: TrustMe
El-motor for kajakk. Foto: TrustMe

Dermed er mototen klar til bruk. Det er tre enkle knapper på displayet: Forward, Reverse og Stop. Det er fire step forover og tre bakover. Siden selve propellen er nede i vannet, vil det være lite lyd fra den under bruk. Motoren kan plasseres fremme eller bak på kajakken fordi den kan betjenes enten manuelt på displayet, eller med tilhørende fjernkontroll. Den er ikke i veien for åren under padling, så det er fullt mulig å padle samtidig som motoren hjelper deg frem.

Internt i motoren er det et 18,5 volts Litium ion batteri og ladetiden fra tomt til fullt batteri er på fire timer. Med fullt ladet internbatteri kan motoren brukes i en time på 100 prosent pådrag, og reduserer man farten til 75 prosent blir brukstiden halvannen time. Det er muligheter for å sette på et eksternt batteri også som gir to timer ekstra kjøretid. Jensen opplyser at levetiden på batteriene vil være den samme som for batteriene i el-sykler, altså mellom 500 og 800 ladninger.

Full rulle på havet!

Hjemme i Norge er kajakksporten nå en trenings- og naturopplevelse, da spesielt på vår, sommer og høst. Eskimorulle er morsomt, nyttig og lett å lære. Kajakk-klubber og firmaer tilbyr opplæring. For folk som måtte ut i all slags vær ble «roll or die» motivasjon til å utvikle kajakkrullen. Hvis kajakken velter, er den eneste sikre redningen å komme seg ut av den. Inuittene på Grønland visste ingenting om våtdrakt, tørrdrakt, flytevester, dykkebriller og neoprenhansker. De utviklet derimot ulike teknikker for å rette opp en kantret kajakk med og uten padleåre, også ved å bruke en hånd. I dag kalles ofte en slik rulle for «hoftesnap», hvor du virkelig viser at eskimorullen sitter i hoften og knærne.

Det finnes årer som har lange og smale åreblad. Noen foretrekker å bruke de såkalte grønlandsinspirerte årene. Dette krever litt annen teknikk en de mer vanlige årene. Smale årer gir liten belastning for skuldre og overkropp da de gir mindre motstand i vannet. Eskimoene hadde flere ulike teknikker, og også ulike årer etter behov.

John Lind ved Helgeland kajakk (bildet) er en av flere aktivitetsledere som er utdannet gjennom Norges Padleforbund. På Helgelandskysten, ved øya Tomma, finnes en padlebase. Her demonstrerer John Lind eskimorullen med en god innebygd teknikk. Han er glad i teknisk padling og ruller gjerne for moro skyld. Eskimorullen er en teknikk du lærer best av dyktige instruktører og de fleste lærer å rulle løpet av en kveld eller to. Om du prøver deg alene kan du bruke lengre tid på å lære det og for din egen sikkerhet er det tryggeste å oppsøke miljøer hvor du kan lære av erfarne padlere. Kajakkpadling på havet gir andre utfordringer, ikke minst når det gjelder sikkerheten, så vær alltid flere sammen. Helgelandskysten er blitt ett populært turmål for havkajakk. Besøker du Tomma eller andre steder på vinteren krever det gjerne to lag ulltøy under tørrdrakten for å holde seg varm. Man må forvente bølger og ruskevær. Som oftest drar John Lind ut i fint vær som gir en helt annen opplevelse, samt at eskimorulla blir gøy å utføre, og ikke en nødvendighet.