Vi kajakkpadlere har i mange år kjørt forbi det lille tettstedet Trofors på vei opp til Hattfjelldal. Det var sjelden noen tok seg tid til å padle ned Austervefsna, for fra bilveien ser man unektelig mye flattvann. Ett og annet glimt av hvite stryk har nok likevel pirret mange sin nysgjerrighet, og i 2012 bestemte i hvert fall undertegnede seg for å padle hele elva fra Hattfjelldal til Trofors. Det var en opplevelse!
Utallige flotte stryk
Man finner utallige flotte stryk på denne nesten 30 kilometer lange seksjonen, og de siste ti er noen av de flotteste. Fra Stormo og ned til Trofors bygdetun har vi i år etablert et raftingstrekk, og startet firmaet RiverNorth AS, med to beskjedne raftingflåter og tilhørende utstyr. I seks uker kjørte vi raftingturer og holdt en rekke kajakkkurs, som en liten prøvesesong.
Spenningen var stor om vi kom til å få noen med på rafting i det hele tatt. Det fikk vi til gangs! 370 personer ble med på raftingturer i Austervefsna i løpet av den korte måneden vi kjørte kommersielle turer, og vi fikk også etablert et fint lite familiestrekk for de med barn under 14 år. Overraskende nok fant vi også ut at elva kan raftes på veldig variable vannstander, ja helt opp mot 360 kubikk kunne vi kjøre kommersielle turer. Og elva, nei den mangler aldri vann – Austervefsna er grei slik sett.
FLOTT: Strykene på Austervefsna byr på nok av utfordringer!
Varm velkomst
Noe av det kjekkeste med å kjøre raftingturer på Trofors var den varme velkomsten vi fikk av lokalbefolkningen. Som en av dem sa: «I år foregår sosialisering og oppdateringer på både jobb og familiefront, ikke rundt kaffekoppen på Coop, men i en raftingflåte ned Austervefsna». Og tilbakemeldingene er nettopp at man er overrasket over de flotte strykene, samtidig som alle har følt seg veldig trygge og godt ivaretatt.
Vi driver ikke med cowboy-rafting,slik man gjør flere andre steder i Norge. Nei vi liker at folk koser seg, samtidig som man får kjenne spenningen av å rafte gjennom store stryk. Det skal rett og slett være gøy! Noe av det vi er mest fornøyd med er at vi mest sannsynlig kommer til å samarbeide med Statkraft i forhold til planlagt utsetting av lakseyngel i Austervefsna i 2018. Med en raftingflåte kommer man til de mest egnede kulpene som ellers hadde vært vanskelig å få adgang til. Dette er kjempespennende – alle vil vi ha laksen tilbake i elva!
HOPP I DET: Av og til er det fint å ha ei hånd å holde i!
Via Ferrata og Zip-line
Det skjer ellers mye i Vefsn-regionen. Foruten rafting kan du nå prøve en forrykende Via Ferrata i Mosjøen, samt gå Helgelandstrappa, laget av nepalesiske sherpaer, opp skaret i byen. En spennende Zip-line skal også opp i 2018, og det finnes et hav av flotte fjellturer å gå i området. Vurderer du en ferie mot nord neste sommer, og ikke vil gå deg vill blant turistene i Lofoten og Vesterålen, så er det bare å ta turen til Grane, Vefns og Hattfjelldal kommuner. Det er der det skjer!
PÅ BESTILLING: Om man vil kan man be om å bli litt ekstra våt!
Aadlands resultater viser at i løpet av de 14 årene har det skjedd 49 padleulykker i Norge. Det blir i snitt mellom tre og fire per år. Og det er ikke uflaks som leder til ulykker. Grunnene til ulykker er så klare at Aadland og kolleger nettopp har kommet med et konkret verktøy i et forsøk på å unngå fremtidige ulykker.
Padleulykker i Norge
-De 49 ulykkene skjedde i hele landet og gjennom hele åre.
Aadland legger til at de forulykkede både padlet alene og i små eller store grupper. Hele 33 prosent av ulykkene skjedde på gruppeturer der man skulle forvente at gruppen hadde nok kompetanse på basal kameratredning og derfor kunne utføre redningen selv. Likevel måtte det til redningshjelp utenfra. Gjennomgangen av alle ulykkene gir også oppsiktsvekkende informasjon med tanke på hvem som melder fra om padleulykken.
Er din mentale modell kompleks nok til å gjøre en god risikovudering om dette ble forholdene på dagens padletur?
-I utgangspunktet skulle man tro at det var de(n) forulykkede som meldte fra at de trengte hjelp, men slik er det bare i 28 prosent av tilfellene. Her kan man spørre seg om de ikke hadde med seg kommunikasjonsmidler, eller om de ikke hadde kunnskap nok til å bruke dem. Eller kanskje var kommunikasjonen tiltenkt smarttelefoner, som jo oftest er helt ubrukelige i vått vær med våte fingre og hansker. Vi vet ikke nok om verken tilgjengelighet eller typer av kommunikasjonsmidler under ulykkene, og dette er derfor ikke videre utdypet i studiet, opplyser Aadland.
Mer hjelp å få på gruppetur?
-Vår systematiske sammenstilling av ulykkene viste at i halvparten av tilfellene var det personer på land som så at padlerne trengte hjelp og derfor ringte etter profesjonell hjelp. Dette er oppsiktsvekkende, av flere grunner. For når det skjer en ulykke på en gruppetur, så er det altså ikke gitt at noen i gruppen klarer å redde deg, ei heller at det er en i gruppen som ringer etter hjelp. Nei, i de fleste tilfeller er det altså personer på land som melder fra. Med så mange ubebodde steder og områder med lite ferdsel langs kysten vår så er sjansene små for at det alltid skal være noen som ser at du forulykker, opplyser Aadland.
I 21 prosent av ulykkene ble padleren meldt savnet av sine pårørende – i alle disse tilfelle var det personer som padlet alene. Dette viser at manglende backup når en padler alene, øker sjansene for en alvorlig ulykke. Analysene viste også at å padle alene medførte seks ganger økt risiko for en fatal ulykke sammenlignet med det å padle i grupper, slår forskeren fast.
Hvorfor skjer så padleulykker?
-Dette er veldig interessant. Det var ingen sammenheng verken mellom ulykkene og alvorligheten i dem, når vi så på årstiden ulykken skjedde, vanntemperaturen eller landsdelen der det skjedde. Derimot var det tre forhold som gikk igjen i ulykkene. De to første var alder og kjønn på den forulykkede, og det tredje var vind over ni meter per sekund (frisk bris) da ulykken inntraff. Studiet viste at i ni av ti ulykker var det menn som forulykket. Hele 61 prosent var mellom 40 og 60 år, med en gjennomsnittsalder på 48 år, forteller Aadland. Men, presiserer han, disse opplysningene kan ikke forklare hvorfor ulykkene skjer.
Vindforhold og værmelding
Enslig padler observert i bølger og 19 sekundmeter nordavind nå i november.
Når man leser om padleulykker i avisene står det ofte at padleren forulykket da han ble overrasket av dårlig vær. For å kunne vurdere om det var sammenheng mellom værforhold og ulykker, deltok metrologen, og helårspadleren, Gunnar Noer fra Tromsø i arbeidet.
-Da vi kjente temmelig nøyaktig tidspunkt for alle 49 ulykkene, så kunne vi lett gå tilbake i flere datsett med metrologiske opplysinger. Vi så både på hvilket vær som var meldt for de dagene og tidspunktene da ulykkene skjedde, samt på værobservasjoner som viser det faktiske været som kom.
Det interessante her er at i 83 prosent av tilfellene var været stabilt hele dagen – i alle fall i de siste timene før hendelsene inntraff. Det var altså ingen endringer i været i forkant av ulykken. Og viktig, det været som var meldt, var det man fikk. Dette viser at i en klar majoritet av ulykkestilfellene så ble ikke padleren overrasket av værforhold som ikke var meldt. Om padleren hadde sett på værmeldingen, og forstått den, så burde han kunne vite hvilke forhold han kom til å møte, allerede før han padlet ut fra land. Bare i 17 prosent av tilfellene økte vinden de siste to timene før hendelsene. Været var likevel innenfor det som var meldt på forhånd. Ergo burde padlerne også i disse tilfellene ha visst hva de hadde i vente når de la ut fra land, kommenterer Aadland.
«Situation awareness»
-Med denne kunnskapen om hvorfor padleulykkene skjer, så slo det oss at de aller fleste ulykkene kunne vært unngått dersom padlerne hadde hatt en bedre forståelse av situasjonen de var i. Dette gjelder i havpadling såvel som i andre friluftsaktiviteter, som for eksempel ski og brettkjøring der skredfaren spiller inn. Og begrepet som internasjonalt brukes mye for å forklare situasjonsfortåelse, kalles «situation awareness». Denne situasjonsforståelsen er tredelt. Den første delen går på om man klarer å oppfatte informasjon i omgivelsene, for eksempel hvor mye det blåser, hvor vinden kommer frå, hvor store bølgene er, hvor det bryter osv. Det neste trinnet går på om man er i stand til «se» det man ser, det vil si å tolke og forstå det man ser. Det tredje er om man evner å vurdere hva som skal gjøres i denne situasjonen for å unngå potensielt farlige situasjoner rundt neste nes, forteller forskeren.
Mentale modeller for å unngå padleulykker
Hvor god din situasjonsforståelse er avhenger både av padlekunnskap og erfaring. Når jeg har spurt en padler som nettopp har deltatt på et introduksjonskurs om hans oppfatning av værforholdene, bedt han tolke det han ser, fått han til å fortelle hva dette vil si og til sist bedt han vurdere av hva det betyr for nettopp han på dagens tur, så er tilbakemeldingen ofte at padleren ikke forstår sammenhengen mellom det han ser rundt seg og hva som kommer til å skje. Personen mangler et godt bilde eller en mental modell av situasjonen han befinner seg i.
Ekspertpadlere derimot, har opparbeidet en svært god evne til raskt å oppfatte omgivelsene, tolke og vurdere den fare som ligger foran dem fordi de har solid erfaring fra padlesituasjoner. Dermed blir deres mentale modeller mye mer komplekse enn nybegynnerens. Dette handler om mønstergjenkjennelse – å raskt kunne se, tolke og forstå informasjon fra omgivelsene, og deretter gjøre de beste valgene ut fra situasjonen.
-Kan ikke lese deg til erfaring!
Aadland mener at den 3-delte situasjonsforståelsen kan læres, at man kan bygge opp sin mentale modell, men at man ikke bare kan lese seg til dette. -Her må det tilbringes mye tid ute i kajakken for å få erfaringer, ikke bare i hodet, men også i kroppen! Man må kunne kikke på vind og vær, forstå hva det innebærer, samtidig som man må forstå sine egne ferdigheter og linke dette opp til omgivelsene, og til sist altså kunne vurdere hvordan disse tilsammen vil påvirke din padletur nettopp denne dagen.
Erfaring kan for eksempel være det å kikke på bølgene og dermed finne ut hvor kraftig det blåser her og nå, det å kjenne hvor tungt det er å padle hjemover i kraftig motvind, det å vite hvor vanskelig kommunikasjonen mellom padlere kan være når det blåser kraftig, eller hvordan det er å måtte slepe slitne padlere mange kilometer i motvind på hjemveien, og samtidg lese kart og se opp for båttrafikk. Slike komplekse mentale modeller, bygget opp over tid basert på varierte erfaringer er helt avgjørende for god risikovurdering, konkluderer Aadland. Hvordan skal så padleren bli god til risikovurdering for å unngå padleulykker, når erfaringen ikke er der?
-Verktøyet er en sjekkliste som skal hjelpe deg å fokusere på det som er relevant for risikoanalysen. Sjekklisten kommer rett og slett som et A4-ark der du gjennomgår noen punkter før du drar på tur. Da får du vite hva som er dagens viktigste faktorer, som må vurderes og holdes øye med med underveis i turen, begynner Aadland.
Den helt ferske sjekklisten og kartet ligger på kajakkdekket og styrer ditt fokus mot de relevante faktorene i en risikoanalyse!
Sjekklisten er todelt. På venstre side finner du et punkt du skal ta stilling til før sjøsetting av kajakken, etterfulgt av to punkt som utføres når du er på sjøen. Til høyre er det fire spørsmål du skal svare på, der svarene kommer ut som trafikklysene rød, gul, eller grønn. Første spørsmål er: Vil du bli eksponert for farer på turen din? Her inngår vurdering av farvannet – er det åpent eller skjermet, hvordan er landingsforholdene og muligheten for å «rømme» unna farer ved behov, og hvordan er båttrafikken?
Andre spørsmål er: Vil værforholdene du møter være et problem for deg? Her inngår spørsmål om vind, sikt og temperatur.
Tredje spørsmål er: Vil sjøforholdene være et problem for deg? Bølger, strøm og temperatur vurderes.
Fjerde og siste spørsmål er: Kan du håndtere de forventede forholdene, og verre enn det? Her må man vurdere kompetanse, bekledning og utstyr, samt padlegruppen man er i.
På denne måten får man oversikt over hvilke kritiske faktorer som må vurderes før og under en kajakktur.
-Ingen enkel øvelse!
Aadland innrømmer at det ikke har vært lett å lage denne sjekklisten. Utfordringen har vært at sjekklisten skulle være så enkel som mulig men likevel håndtere den kompleksiteten det er når værforhold, sjøforhold, farvann, og personlig kunnskap og erfaring er i samspill. Denne nye sjekklisten er basert på en sjekkliste som brukes innen vurdering av skredfare i sammenheng med skikjøring. Sjekklister brukes også på mange andre områder, for eksempel må både piloter og kirurger bruke sjekklister, selv om de er meget dyktige og kan prosedyrene utenat. Kanskje kjenner du også til kameratsjekken som skal gjennomføres før du begynner å klatre med tau. Den kan også sies å være en sjekkliste.
-Sjekklisten for kajakkpadling er gjennomgått og fremdiskutert av åtte 5-stjerners NPF og/eller BCU padlere, ni aktivitetsledere, sju padlere med grunnkurs og seks padlere med introkursbakgrunn, som også driver med klatring, skikjøring og undervisning knyttet til dette, forteller Aadland.
Alle er i målgruppen!
-I prinsippet er alle i målgruppen for denne sjekklisten, smiler Aadland.
Listen nok er mest beregnet på de som har lite erfaring og at den er et verktøy i opplæringøyemed. -Jeg mener at sjekklisten bør presenteres og gjennomgås når man holder kurs, eller er ute og padler med grupper. Dermed må både nybegynnere, aktivitetsledere og veiledere ta stilling til innholdet. Likevel, jeg har full forståelse for at padleeksperter kan synes at sjekklisten er tungvindt å bruke eller at de tenker forskjellig fra meg. Det som er viktig for meg er at folk reflekterer over sin situasjon og padler trygt, også når en ønsker utfordring og spenning. Risikoanalyse er en helt sentral del av alle risikoaktiviteter, og bør være i fokus både hos privatpersoner, på organiserte turer og på ulike kurs, avslutter forskeren!
Eivind Aadland
Eivind Aadland er forsker ved Høgskolen på Vestlandet og har skrevet to fagartikler basert på norske padleulykker fra år 2000 til 2014.
Eivind Aadland er førsteammanuensis ved Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett, Campus Sogndal på Høgskolen på Vestlandet. Han er over gjennomsnittlig interessert i risikovurdering og risikohandtering innen friluftsliv og havpadling. Han er utdannet veileder hav innenfor Norges Padleforbund og holder en rekke padlekurs på Vestlandet. Han kan kontaktes på eivind.aadland@hvl.no
Eivinds fem tips til din padlehverdag!
1. Sjekk værmeldinga før tur og planlegg ruta i forhold til værmeldinga
2. Prøv å forutse hvilke problemer du vil møte, og hvor og når du vil møte de
3. Følg med på hvordan vær- og sjøforhold endrer seg over tid og fra sted til sted
4. Vurder hva som vil skje rundt neste nes
5. Reflekter rundt turen din når du kommer hjem, så blir du en bedre padler til neste tur
Vil du lese orginalartiklene?
Samtalen med Aadland baserer seg på følgende to forskningsartikler:
B) April 2017: «Situation awareness in sea kayaking: towards a practical checklist». Artikkelen er skrevet av Eivind Aadland, Odd Lennart Vikene, Peter Varley og Vegard Fusche Moe.
Når man skal låne penger til nytt utstyr, er en mulighet å benytte seg av et lån uten sikkerhet. Dette er et lån hvor du ikke trenger å stille eiendeler eller eiendom til sikkerhet. På Matchbanker.no kan du finne lån uten sikkerhet, og sammenligne dem, så du kan finne det lånet uten sikkerhet som passer best til dine ønsker og ikke minst din økonomiske situasjon.
Renter og gebyrer
Dersom du tar en kikk på nettsidene til de ulike bankene, så vil du fort se at det står et eksempel der som viser hva det kan koste å låne en bestemt sum med penger. Her står det noe om nominell rente og gebyrer samt nedbetalingstid.
De ulike lånetypene har ulik nedbetalingstid, og er snakker vi om så store forskjeller som noen måneder eller et år for smålån, opptil femten år for forbrukslån og opptil 30 år for boliglån. Renten på et boliglån kan være på noen få prosent, mens renten på et forbrukslån kan komme opp i ti til femten prosent og høyere. Når du tar opp et lån blir det lagt til et etableringsgebyr og ved siden av dette kommer det termingebyr hver måned. Den nominelle renten pluss etableringsgebyret pluss termingebyret er det som til sammen utgjør den effektive renten. Når du vil vite hva et lån kan komme til å koste deg er det den effektive renten du skal se på, og sammenligne hos flere långivere.
Det er dog hele tiden viktig å ha i bakhodet at renten fastsettes individuelt etter at banken har foretatt en kredittsjekk. Sammenligner du bankenes generelle rente på hjemmesiden deres sier dette kun noe om hva lånet kan komme til å koste deg. Hva det faktisk vil koste får du vite når du sitter med et personlig tilbud i hånden.
Innhenting av tilbud
Du finner det beste lånet for deg ved å sjekke ut flere banker og innhente flere tilbud. Det første du bør gjøre er å finne frem til ulike banker og finansinstitusjoner som du mener har et tilbud som passer deg. Du har mange å velge mellom, for Norge er et attraktivt marked. Husk å se på den effektive renten, slik vi snakket om over her, og sjekk også om det inngår andre fordelaktige vilkår som forsikringer eller mulighet til raskere nedbetaling uten ekstra gebyrer.
Når du har laget deg en liste over aktuelle banker, kan du sende inn søknader til hver enkelt av dem. Dette gjør du på nettet ved å fylle ut skjemaet bankene har på hjemmesiden sin. Når du så mottar tilbudene må du ta en kikk på den effektive renten, tilbudt lånebeløp og nedbetalingstid før du bestemmer deg. Tilbud fra banken er uforpliktende og du velger selv om du vil godta ett eller ikke.
Få hjelp av en sammenligningstjeneste
Synes du dette hørtes veldig tidkrevende ut? Det er liten tvil om at det tar sin tid å lete seg gjennom jungelen av banker og gode tilbud. Løsningen på det hele er å bruke en sammenligningstjeneste eller låneformidler, som de også kalles. Disse jobber på litt ulike måter, men felles for dem er at de gjør det aller meste av jobben for deg. I stedet for å søke hos mange banker, sender du inn en søknad til sammenligningstjenesten. De tar så på seg jobben med å sjekke markedet og finne det eller de lånene som passer best til deg. Matchbanker.no er nettopp en slik tjeneste, og den er helt gratis. Den koster deg ingenting og sparer deg for mye tid. Dette er derfor markedets mest effektive måte å finne det beste lånet på.
This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Strictly Necessary Cookies
Strictly Necessary Cookie should be enabled at all times so that we can save your preferences for cookie settings.
If you disable this cookie, we will not be able to save your preferences. This means that every time you visit this website you will need to enable or disable cookies again.
