Det er øde, særdeles værhardt og regnes som det eneste uberørte kontinentet vi har igjen på jordkloden. De aller fleste av oss kommer aldri dit, men siden 2015 har Liselotte Kahrs fra Bergen vært en av Hurtigrutens kajakkguider på den Antarktiske halvøya. – Jeg er evig takknemlig for muligheten, sier hun.
Antarktis-ekspedisjon
Å få padle i Antarktis er ikke enkelt. Det er langt borte, øde og logistikken for enkeltreisende er så godt som fraværende og dessuten meget kostbar. På en Antarktisekspedisjon med Hutigruten åpner likevel muligheten seg. Når gjestene kommer om bord har de en basisbillett, der mange av aktivitetene underveis på turen må kjøpes separat.
– Sånn er det også for padleturene. Det første steget på veien mot å få padle i Antarktis er at jeg holder et informasjonsmøte for de som har skrevet seg opp som interesserte. Her dukker det ofte opp 60-100 personer. Det blir sjelden så mange som virkelig får padlet, da noen finner ut at dette ikke er noe for dem likevel, eller at det blir for mange utflukter, og at de derfor velger bort padlingen. Det kan også bli avlysninger på grunn av dårlig vær, forteller Kahrs.
Den Antarktiske halvøy
Ut fra det Antarktiske kontinentet strekker den 1300 kilometer lange Antarktiske halvøya seg nordover mot sydspissen av Sør-Amerika. Halvøya har en opprevet kystlinje med fjorder, øyer, og mange fjelltopper over 2800 meter. Mot øst finner man den høye isbremmen og store områder med drivis og pakkis. I vinterhalvåret seiler flere av Hurtigruten sine skip fra Norge til den Antarktiske halvøya. Gjester kommer på ulike steder i Sør-Amerika.
– Fra vi mønstrer på i Argentina eller Chile og til vi kommer til den Antarktiske halvøya må vi seile over den 800 kilometer brede Drakepassasjen, forteller Kahrs, som legger til at de sjelden krysser polarsirkelen ved 66 grader sør.
En halv dag
Padleturene går over en halv dag. Man får ikke padlet en halv dag, men med all logistikken før og etter padleturen, så går det med en halv dag. Kahrs briefer om dagens padletur og hjelper til slik at alle får tørrdraktene på før gruppen fraktes med lettbåtene til et egnet sted der det er mulig å gå ut med kajakkene.
– Det er veldig sjelden vi går i land under padleturene. Det er nemlig strenge regler for hvor man kan gå i land, og hva man kan gjøre på land. I tillegg tar det for mye av padletiden om alle skal i land. Vi padler i cirka to timer før vi returnerer til lettbåtene. Tempoet er rolig, rundt tre kilometer per time. Underveis forteller jeg om historien og dyrene ved de ulike lokalitetene vi padler ved. Det blir mye fotografering, forteller padleguiden.
Hva er nivået?
-De fleste som melder seg på padleturene i Antarktis har ikke prøvd padling tidligere. Vi bruker derfor stabile dobbelkajakker av merket Perception Horizon, som har ror, er svært stabile, i tillegg til at de er enkle å manøvrere. Dette fungerer veldig fint, men er det noen som har padleerfaring og ønsker å padle i enkelkajakk, så har vi med noen Capellakajakker. Selv padler jeg en Baffin fra Boreal Design. Ved en gruppe på 12 gjester er vi to padleguider. Logistikken tar lengre tid når det er deltakere som ikke har padlet før. Men dersom det er skandinaver som skal padle, så går det mer effektivt. Det har nok noe med at vi er mer vant til friluftsliv.
Padleguiden forteller at alt de gjør her nede reguleres av International Association of Antartica Tour Operators (IAATO) og den Antarktiske traktat, som Norge og over femti andre land har signert. For padleguidene betyr det at de må ha gjennomført og fått godkjent et opplæringsopplegg med mange moduler før de kan være med som guide til Antarktis. Det går på alt fra førstehjelp og fredede områder, til hvor nær man kan være de ulike dyrene, hva man kan ta med seg i land, og hvilke regler som gjelder for de lokalitetene de segler ved.
Aktivitetsleder
En ekspedisjon med skip i Antarktis varer ofte i 2-3 uker, og i løpet av en slik tur kan det bli 6-7 dager med padling. Innimellom er det to padleturer per dag. For å kunne guide i Antarktis må man minst være Aktivitetsleder i havkajakk, utdannet gjennom Norges Padleforbunds (NPF) kursstige, eller ha tilsvarende kurs og kunnskap fra utenlandske utdanningsstiger. Kahrs har NPFs Videregående kurs og svært mye erfaring fra guiding både til lands og til vanns i inn og utland. Til vanlig er hun lærer ved Naturbruklinjen ved Stend Vidaregåande skule utenfor Bergen.
– Padleguidene kommer fra hele verden. Når vi ikke padler på grunn av dårlig vær eller områder vi ikke kan padle i, så har vi ansvar for vedlikehold av kajakker, drakter og annet utstyr. Vi fungerer også som guider på landaktiviteter, fotturer, eller camping på land, og holder foredrag der gjestene blant annet får en innføring i hvordan man driver friluftsliv i Norge.
Glad jeg avlyste
-Alt er ekstremt væravhengig, mye mer enn hjemme, forteller den erfarne kajakkguiden, for været snur veldig raskt. Plutselig kan vi få vind eller fallvinder av en annen verden! Under padleturene har jeg hele tiden kontakt med broen og ekspedisjonslederen på skipet, og får alltid oppdaterte værmeldinger. Når vinden endres er det ikke bare selve vinden som er en trussel, man må også være veldig observant på isen som driver rundt. Isfjell kan raskt komme nært, de kan knekke, eller man kan rett og slett bli låst inne i isbeltet.
– Det har hent at vi har måttet få hjelp fra lettbåtene. Det er ikke noe kjekt å avlyse padleturer. Skipene stopper nemlig ikke opp og venter på bedre vær. De har en rute og et program å følge. Så om jeg avlyser padlingen, ja så får ikke de påmeldte gjestene en ny sjanse på dette stedet, eller kanskje de ikke får padlet i det hele tatt. Til tross for at avlysninger er kjipt, så har jeg flere ganger stått ombord, kikket på været og tenkt: Glad jeg avlyste i dag, forteller Liselotte Kahrs.
Utrolig dyreliv!
Noe som virkelig skiller seg fra padling her hjemme er dyrelivet, og det finnes å mange unike opplevelser. De ser finnhval, spekkhoggere og knølhval fra både kajakkene og skipet. Det er mye sel i området, og om pelsselen, som faktisk kan løpe på loffene, er i parringstid, blir den hissig og guidene må derfor ha med et kosteskaft som de kan sette i bakken foran selene slik at de blir distrahert og dermed holder seg unna.
– Og så er det jo pingvinene da! På en lokalitet der vi har tillatelse til å gå i land hekker det 200.000 pingvinpar tett i tett. Reglene sier at man ikke kan være nærmere enn fem meter fra disse, men om de er nysgjerrige og kommer til oss så er det greitt. Det har gitt mange nære opplevelser, og vi har besøkt lokaliteten både når de ruger på eggene og etter at kyllingene er klekket. Det er helt ubeskrivelig å være gjest hos pingvinene, sier guiden.
Ekstremt heldig
-Innimellom kommer jeg tilbake til steder jeg har vært før, men det gir likevel en helt forskjellig opplevelse. Isen er annerledes, de bratte brefrontene har endret seg, været gjør at romlingen fra breene høres bedre, kanskje ser vi store grupper hvaler, kanskje får vi sett pingvinklekkingen, kanskje kommer vi midt i selens jakt på pingviner eller får oppleve at de klassiske naturfargene hvit, grå, blå og svart plutselig slår over til hele spekteret av røde og orange toner.
Ja, jeg er på jobb, der vind, vær, is og temperatur kan være stressfaktorer. Men jeg sitter alltid igjen med unike opplevelser, spesielle øyeblikk i den utemmede naturen og jeg får bruke tid i en del av verden svært få personer får se, langt mindre padle i. Jeg føler meg ekstremt heldig, slår Liselotte Kahrs fast. ●●
