Utdanningen tar for seg mye av det samme som padleforbund gjør, men den har i tillegg flere unike spesialiserte moduler med fokus på friluftsliv og førstehjelp. Padleforbund tar for seg utdanning av padlere, først og fremst til egne klubber. ISKGA fokuserer på kommersielle guider som på hel- eller deltid lever av å veilede andre utenom allfarvei. Jeg deltok på ISKGA sitt Coastal Guide kurs i mars i 2018.
Kurset varte i seks uker og det var fire deltakere som tok hele kurset sammenhengende. Andre deltakere kom imidlertid innom og deltok på deler av kurset. Kurset er delt opp i moduler som man kan ta uavhengig av hverandre. Kurset ender opp med en tre dagers eksamen utendørs, hvor man skal vise at man har forstått læremålene i kurset. Praktisk eksamen utendørs, sammen med en skriftlig eksamen, avgjør om man består kurset eller ikke. Gjennomsnittlig består 20 prosent av deltakerne eksamenen, men mer dette senere.
Viktige huskeregler
De første fire dagene gikk med til å gjennomgå grunnleggende egenferdigheter og organisasjon av grupper i kajakk. Vi skulle først lære å være gode følgere, før vi kunne lære å være gode ledere. Vi ble presentert en logisk tankegang rundt ledelse og uønskede hendelser. Her skiller ISKGA seg ut fra hvordan havpadling blir undervist på videregående og veiledernivå i Norge. ISKGA er aktive brukere av huskeregler. CLAP, STOP, SAFER, SHEETS og ATMIST er noen av huskereglene man bruker på dette kurset.
De er et hjelpemiddel eller sjekkliste man bruker for å briefe grupper, lede og løse problemer på vann og på land. Argumenter noen bruker mot huskeregler er at drevne guider ikke trenger huskeregler og at huskeregler hemmer kreativitet og handling i møte med ukjente situasjoner. Noen kan visstnok bruke mer energi på å forsøke å huske huskereglene i stedet for å handle. At man skal ferdes etter evne er noe motstandere av huskeregler sier. Det er vanskelig å være uenig i at man skal ferdes etter evne.
Hvordan en fersk padler eller guide skal vite noe om egne ferdigheter og grenser i forhold til havet, er imidlertid et spørsmål det å “ferde etter evne» ikke har en løsning på. Padlere er ikke alltid klar over hva de ikke vet. Altså at de kan ha flere såkalte «ukjente» risikoer. Dette betyr at vi ikke alltid makter å lede eller padle en tur etter evne. Uønskede hendelser skjer. Noen huskeregler og sjekklister kan imidlertid bidra til å øke sannsynligheten for at turen ferdes etter evne. Hvis man samtidig greier å tenke at huskereglene ikke er hele sannheten, men én sannhet, synes jeg at skepsisen noen har er overdreven.
Grunnleggende forståelse
Argumenter for huskeregler er at nye padlere eller guider, kan ha behov for å støtte seg på huskeregler fram til de er så drevne at erfaring gjør seg mer gjeldende. Videre er det helt essensielt å forstå at huskeregler ikke er hele sannheten. Det er én sannhet, men ikke hele sannheten. Til slutt må man også forstå at disse huskereglene danner basisen, eller en grunnleggende forståelse av hva man bør tenke på. Egen erfaring kommer også i tillegg. Et annet argument for huskeregler er at når stressnivået og antall oppgaver øker så er det enkelt å plugge inn en huskeregel. Alt bør riktinok gjøres med måte, og om stressnivået øker til panikk så hjelper nok hverken huskeregler eller så mye annet en har lært på kurs. Personlig bruker jeg imidlertid disse huskereglene med gode resultater når jeg guider ekspedisjoner i Lofoten og når jeg holder kajakkurs.
Det å bruke huskeregler er vanlig praksis blant diverse operatører i forsvaret og andre spisse yrker som for eksempel ambulansearbeidere. Det er dermed også rimelig at kajakkguider kan dra nytte av huskeregler. På dag tre og fire ble vi introdusert for surf og brottpadling blant skjær. Surf er et stort tema på hele kurset. Både Cornwall og Norge har nok av surf, så denne delen av kurset var veldig interessant. Foreløpig var vi imidlertid kun følgere i surfen, ikke ledere. Redninger, ledelse og veiledning av mindre kompetente padlere i surf ble gjennomgått. Noen padlere vil reagere med usikkerhet og frykt i møte med surf. Hvordan veilede disse gjennom surfsonen var nyttig lærdom. Etter disse fire dagene fikk vi individuell tilbakemelding. Våre veiledere hadde dannet seg et bilde av oss som havpadlere, og vi fikk en handlingsplan for egenutvikling framover.
Skreddersydd First Aid kurs
Foran oss lå nå en uke med førstehjelp. ISKGA holder det eneste Wilderness First Aid kurset som er skreddersydd for et marint miljø. Kurset ble holdt av en ambulansearbeider med lang erfaring fra prehospital akuttmedisin. Vi ble drillet med scenarioer i skog og i strandsonen, både i dagslys og mørket. Noen av scenarioene tok for seg skulder ut av ledd, astmaanfall, allergiske sjokk, hjertestans, tap av bevissthet, diabetes og forskjellige benbrudd.
Vi lærte først å bruke medisinsk utstyr til å forbinde, spjelke og hjelpe pasienten. Deretter improviserte vi bandasjer, spjelker og bårer med utstyret vi hadde i kajakken. Denne modulen endte opp med en skriftlig eksamen, samt en eksamensdag utendørs hvor vi måtte lede forskjellige scenarioer. Takket være en god instruktør som drillet og repeterte det vi trengte å kunne, bestod alle deltakerne.
Gjennomvåt og kald
Vi hadde nå en dag foran oss med såkalt sea survival, hvor temaet var hypotermi. Etter teori om kuldesjokk og hypotermi skulle vi ut å praktisere oppdagende læring om temaet. Vi padlet ut i ullundertøy, hoppet ut av kajakken og kjente på det 12 grader varme vannet. Vi fikk selv oppleve kuldesjokk, som varer i 1-2 minutter. Pulsen og pusten kan dobles i disse to minuttene før det returnerer til mer normal frekvens. Etter to minutter begynner nedkjøling å gjøre seg mer gjeldende. Vi svømte i land etter å ha eksperimentert med forskjellige posisjoner i vannet som minimerer varmetap. På land gjaldt det å tenne et bål så fort som mulig. Vedsanking og bygging av bål bidro til å få mye av varmen tilbake. Det var ikke så lett å tenne et bål når man var gjennomvåt og kald, men det gikk til slutt.
Videre på skjemaet var sanking av mat, bruk av tarp, sanking av ved, tenning av bål, rensing av drikkevann, sporløs ferdsel og organisering av teltplasser. Vi fikk plukke albueskjell, blåskjell, østers og tang. Det meste la vi på glødende kull før vi spiste det. Alt smakte fortreffelig, og dette er supert å lære bort til turdeltakere. Kunsten å tenne bål når alt er vått var også en god erfaring å ta med seg. Videre gikk vi gjennom pedagogikk hvor læremåter som instruksjon, veiledning og oppdagende læring ble gjennomgått. Nattnavigering, meteorologi, tidevannsplanlegging og dobbelkajakk er også egne moduler på kurset. Vi hadde også en dag dedikert til lovverk, markedsføring og bedriftsutvikling.
Surfing og juving
Kurset tok så en interessant avstikker med en egen modul om surf livredning og juving langs kysten. Vi lærte hvordan man utfører livredning i surf uten kajakk. Svømming i surf og livredding av personer i surf ble oppgaven. Det å svømme ut i surf og utføre livredning var enda et verktøy vi lærte å sette pris på. En god svømmer kan i flere tilfeller være mer anvendelig i surf enn en kajakkpadler.
Vi fikk også bruk for tankegangen og førstehjelpen vi lærte på Wilderness First Responder kurset. Dag tre ble brukt til såkalt coasteering eller juving langs kysten. Formålet var å få en forståelse for hvordan vi kan lede andre til fots langs kysten ved å klyve, hoppe og svømme langs kystlandskapet. Cornwall har mange grotter og morsomme passasjer som vi fikk utforske. Kurset begynte nå å nærme seg slutten. Før eksamen hadde vi imidlertid en uke med såkalt hendelseshåndtering. På denne modulen skulle vi øve på å håndtere situasjoner der “alt” går galt. Igjen ble temaet surf grundig utforsket.
Vi gikk blant annet gjennom hvordan man tauer flåter gjennom surf, også om natten, og hvordan man går i land og setter ut fra krevende steder. Forskjellige metoder ble testet ut for å gi oss flest mulige verktøy til å løse problemet. Kontinuerlig evaluering og tilbakemelding ble gitt av våre veiledere. Igjen ble huskereglene gjeldende, og en dypere forståelse av tilsynelatende enkle huskeregler ble klart. Huskereglene var nå godt forankret basert på egne erfaringer som følger og leder. «The ISKGA way» gjennomsyret våre beslutninger og tankegang som guide i kajakk.
Spennende og slitsom uke
Etter en spennende men også slitsom uke, hadde vi en tentamen. Her ble vi fortalt nøyaktig hva som var forventet at vi skulle kunne på eksamen. Hele prosessen rundt eksamen var veldig transparent. Læremål og krav ble i detalj gjort klart for oss. Selve eksamen kom til å skje over tre dager med to eksterne eksaminatører. På denne måten ble vurderingen av oss en objektiv prosess av to personer som ikke var farget av seks ukers bekjentskap. Dette føltes rettferdig og ukomplisert. Vi hadde nå vært gjennom en periode med læring, hvor det var lov å feile uten å bekymre seg for om man bestod eller ikke. Det neste var en eksamen hvor vi skulle vise at vi forstod læremålene for kurset. Alle stilte på en måte med blanke ark på eksamen, siden de to eksaminatørene ikke kjente til våre svake og sterke sider.
Til eksamen måtte vi på egenhånd planlegge en tre dagers tur med overnatting, hvor vi skulle guide en gruppe padlere. Vær, tidevann, teltsteder, vannkilder, opplevelser, lokalhistorie, sanking av mat og evakueringssteder var noen av det mer vesentlige vi måtte planlegge for. Èn av turene vi planla ble valgt av eksaminatørene, og vi hadde nå tre lange dager foran oss. Selve eksamen skjedde i kjent form ved at vi byttet på å lede gruppen. Selvsagt gikk alt galt på turen, og den som ledet måtte løse alt fra hypotermi til padler med hjertestans. Hver kveld utførte vi nattnavigering, og når vi var i land måtte vi vise hva vi kunne om sanking av mat, tilberedning av varm mat og drikke, bruk av tarp og bygging av bål. Surf og tidevannsstrømmer ble også utforsket.
Det var viktig at den som ledet greide å levere spennende og trygg padling til deltakerne. Det å lede gruppen mellom skjær, inn i grotter og gjennom surf ble forventet. Omveier rundt spennende steder ble ikke vurdert i lederens favør. Vi fikk en del reel drama i tillegg når en kajakk og tørrdrakt begynte å lekke betydelig. En av deltakerne fikk i tillegg muskelsmerter i ryggen. Det ble vurdert dithen at det var forsvarlig å fortsette og at den som ledet også måtte ordne opp i disse utfordringene. Det ble derfor utført reparasjoner etter beste evne og tauing og pass av pasient/redusert padler på vann og land. Humør og moral syntes jeg var godt over gjennomsnittet, til tross for lange dager.
Besto eksamen
Det var fem stykker som tok eksamen, to turdeltakere og to eksaminatører. Når man ledet turen under eksamen hadde man ansvaret for alle utenom eksaminatørene. Det var altså seks stykker som da spilte rollen som turdeltakere til enhver tid. Av de fem som tok eksamen bestod to stykker, deriblant meg. De andre fikk en såkalt «conditional pass». Dette betyr at de må fullføre en handlingsplan før de består kurset. Denne handlingsplanen kan for eksempel bestå av å guide et antall turer, ta noen kurs eller å ta eksamen om igjen.
Etter seks uker på kurs sitter man igjen med mye læring. Kjernemodulene i kurset er turledelse utenom allfarvei, hendelseshåndtering og førstehjelp. Fokus under hele kurset er at du som guide skal levere en trygg og spennende opplevelse for turdeltakerne. For å kunne levere minneverdige eller spennende opplevelser må sikkerheten i hver enkel aktivitet være på plass før deltakeren begir seg inn i den. For å få til dette trenger man en verktøykasse med huskeregler, metoder og egenferdigheter. I tillegg er det mye fokus på hva man gjør når ting ikke går som planlagt. Noen sier at man heller bør ha fokus på hvordan man skal unngå å havne i slike situasjoner. ISKGA har imidlertid fokus på begge deler. Det er et seks ukers kurs og man har dermed tid til å foreta et dypdykk i rollen som guide i kajakk utenom allfarvei.
HUSKEREGLER:
SHEET: Brukes til briefing av grupper på land Signals and safety Human factors Equipment issues Environmental factors Time
CLAP: Ledelse av grupper på vannet Communication Line of sight Avoidance of danger Positioning
STOP: Ved hendelser Stop Think Observe Perform
SAFER: Ledelse av hendelser Stop Assess Formulate a plan Execute plan Review plan
ATMIST: Overlevering av pasient Age of patient Time of incident Mechanism of injury Injury from top to toe Signs, vital signs Treatment given so far
Christin sier at «Astral sine padlesko Astral Brewess 2.0 er geniale, og jeg stoler på at de sitter som støpt på glatte svaberg. Det er helt fabelaktig å ha godt feste på land!» Hun sier videre at «Jeg digger padleskoene fra Astral av flere grunner. De sitter som sagt som støpt på svabergene og er veldig lette på foten. Og de ser langt raffere ut enn vanlige padlesko og er bedre å gå med. Det er noen ting som trekker ned.
De er ikke så bra i den kalde sesongen da de ikke har noe neoprenfór slik mer tradisjonelle padlesko har. Og om du bruker dem i sand setter det seg mye sand inni dem.» For menn heter modellen Brewer 2.0. Vpg.no og striestrommer.no fører disse skoene og prisen ligger i underkant av 1000 kroner.
