En landslagspadlers bekjennelser

Ja, hva gjør du egentlig når du er så engasjert og dyktig i flattvannspadling at du er på landslaget, men hverken har en jobb eller lønnsinntekt? Når du trener tre harde økter hver dag og trenger mye mat? Svaret for noen er å investere i en fryser og gå ut på en nattlig skattejakt!

-Det har vært noen få kilometer!

Daniel Salbu fra Fana i Bergen begynte å padle da han var tretten år gammel. «I begynnelsen var det forskjellige typer kajakker, men da jeg fikk prøve i en racing kajakk, verden forandret,» forteller den milde landslagspadleren, som siden har hatt Fana Kajakklubb i sitt hjerte. -Du blir hekta, og det har blitt en del kilometer i kajakk siden den gang, for å si det slik.

Marginene

Fra tidspunktet for juniorlaget, plukket han opp med VM gull maraton i Spania og Euro gull på 1000 meter avstand i dobbel kajakk med Jo Sondre Solhaug i Zagreb. Veien gikk naturligvis til senior landet team. På dette padle nivå, er det klart om marginer hele veien. For Salbu, det er både marginer i padle og levestandard marginer. «Jeg bor veldig mye på marginer, og har brukt lang tid bare bruke penger på mat og leiligheter,» innrømmer Salbu.

Hverdagslige rutiner

Padleårer på landslaget trene tre økter om dagen, seks dager i uken. På en typisk dag med trening, får du opp klokka 07 og spise lunsj. Kl 08:00 er det et møte i klubben, og ti minutter etter at vi sitter i kajakker. Etter oppvarming, er vi i den første økten, som ofte er 15 kilometer. Etter hvile og samtale i klubben, er det en økt til før lunsj. Så går vi i litt mer individuelt tilpasset, hardtslående, og vi liker å vektløfting, løping eller kajakk. Etter det, er det gratis 16-17, når vi møtes igjen på vannet for 15 nye kilometer med padling. Vår base er Strand Kajakklubb i Høvik, men om sommeren er det mye båttrafikk og aktivitet i Oslofjorden, slik at vi kan mest nyte Årungen Rostadion på Ås, som er et nasjonalt anlegg for padling og roing.

Må selv søke økonisk støtte

Ingen av padlerne på landslaget får månedslønn Norges Padleforbund. Padling er ikke så populært i forbindelse med TV som i skiindustrien, der det vrimler av sponsorer. Derfor søker vi selv om  sponsorer, stipender og legater. Det handler mye om hvilken kommune du bor i eller tilhører. For min del, har Bergen kommune vært nyttig. De deler idrettsstipend til unge lovende talenter, forklarer Salbu.

Studerer heltid

Men det er klart, hvis du ikke referere til gode plasseringer, vil det være lite støtte. Treningen i år  startet veldig bra, men i mai og juni, ble han syk av en virusinfeksjon. «Det betydde to måneder med mindre trening enn seks dager i uken, og selv om jeg er i god form igjen nå, er jeg ikke tatt til neste store mesterskap i år. Dermed plukker jeg opp studiene igjen, parallelt med en mange øvelser. jeg har ett år igjen med fulltidsstudier før jeg holder en bachelorgrad som bygningsingeniør. Selv om jeg nå padler litt mindre, har det gitt fordeler til padle at jeg studerer. jeg får studielån, og det er bra når mine sparepenger er brukt opp.

From Geilo to Florida

Norges Padleforbund tar godt vare på padlerne. Både vår og høst er det treningssamlinger ved byen Melbourne like sørøst for Orlando i Florida. -Vi er på samling her i 4-8 uker om våren og 3-4 uker om høsten. Siden vi er så ofte i Florida har vi egne kajakker og utstyr liggende der. Om sommeren er det samlinger her hjemme nesten annenhver uke. Og om vinteren har vi skisamlinger på steder som Geilo og Sjusjøen. Min klubb, Fana Kajakklubb, betaler egenandelene på reisene til disse samlingene, mens vi selv betaler for kosten. På samlingene skifter vi på å lage mat. Med alle padlerne på samling så blir det derfor til at man bare lager middag eller lunsj sånn omtrent hver fjerde dag. Totalt har vi rundt 200 reisedøgn i året, forteller Salbu, som legger til at med så mye trening er det viktig å få i seg mat.

En container eller to

-Innimellom kan det faktisk være utfordrende å spise nok. Inntil for et drøyt år siden brukte jeg stort sett alle pengene mine på mat og bolig. Og all tiden på padling. Når man trener mye så spiser man også mye. Stort matbudsjett og ingen lønn utløste ideen om å kikke etter kastete matvarer i en container eller to, innrømmer Salbu, som legger til at under de første rundene i containere på baksiden av matbutikker, så oppdaget Salbu at det florerte med gode saker. -Jeg ble veldig positivt overrasket! Så mye mat, og så god mat. Det bygget på seg, og nå kjøper jeg ingenting på butikkene lengre. Jeg sparer så mye penger at det merkes veldig godt. Så mye mat finner Salbu, at han investerte i en fryser. Dermed kunne han gå litt sjeldnere på mattokt om nettene. – Ja, om jeg vil gå skjeldnere da, sier Salbu lurt.

Aldri dårlig

-Det er veldig spennende hva man finner av mat containerne, så selv om jeg innimellom har full fryser, ja så leter jeg videre. Gleden av å finne noe stort, en jackpot, er en viktig del av drivkraften. Nettopp nå har jeg et flott fenalår hengene her. Selbu forteller videre at da han var yngre begynte han å bli skeptisk til å drikke melk en dag før den gikk ut på dato, men nå har han spist yoghurt som var tre uker over datostempling. -Det gjelder å se og lukte på maten, ikke bry seg så masse om datoen. På dette drøye året jeg har holdt på, har jeg aldri blitt dårlig av maten!

Sunnere kost

-Ikke bare sparer jeg penger i forhold til da jeg kjøpte maten min i butikken. Jeg spiser også mye sunnere nå. I containerene finner jeg massevis av rene råvarer, som for eksempel poteter og andre grønnsaker. Dermed blir det til at jeg lager sunne og varierte måltider, heller enn å kjøpe meg en hamburger eller en frossenpizza, som man kanskje ellers ville funnet på. Salbu forteller at det ikke er satt opp noen skilt rundt containerene med advarsel om at det er forbudt å hente varer der. Han har heller ikke kommet til containere som er låste. På spørsmål om hvem som eier den kastede maten, svarer han raskt at maten enten er butikkens eiendom eller renovasjonsselskapet som har containeren. Jeg går på tokt om natten, og de få gangene jeg har truffet på personer som har gått forbi, gir de meg full støtte.

Ikke alle

Den stramme økonomien gjelder ikke for alle padlerne på landslaget. -Noen av oss bor fortsatt hjemme og merker nok ikke så mye til det å leve på marginene. Andre igjen nyter godt av at den kommunen de kommer fra har et søkesystem for dyktige idrettsutøvere. Likevel, det er flere enn meg som sliter. Det er nok jeg som driver mest med dumpster diving, men innimellom gjør andre padlere det også, forteller Salbu. -Noen ganger skulle jeg ønske at det var mulig å finne en ordning som ligner på det landslagspadlerene i Øst-Europa har, som har status som om de var i militærtjeneste. De padler hele tiden, og mottar militærlønn under hele tjenesten. Det eneste de forplikter seg til er å gjennomføre en uke i militæret mot slutten av tjenesten, opplyser Salbu.