Mat til Padleturen – Pasta carbonara

Mat til Padleturen – Pasta carbonara

Denne gangen vil jeg promotere for en italiensk klassiker – pasta carbonara. Men det er «bare» en variant av den. De lærde strides nemlig om hva som egentlig er den genuine, rotekte utgaven av den populære middagsretten.


Før jeg skulle lage pasta carbonara for første gang, tok jeg en søkerunde i matbøker og supplerte med tips på nettet. Jeg fant mange ulike oppskrifter, ble inspirert og endte opp med en kombinasjon av flere av disse. Ett av anretningsbildene likte jeg spesielt godt – her var pasta carbonara blitt servert med en rå eggeplomme i et halvt eggeskall plassert i midten av tallerkenen.

Dersom du vil prøve dette på padletur er det viktig å emballere eggene godt, slik at det ikke blir altfor mye søl på den fronten.

I tillegg til den obligatoriske eggeblandingen kan det være fint med en soppstuing til.

Soppstuing

Aromasopp deles i skiver og stekes i en blanding av smør og olje sammen med finhakket løk, hvitløk og oppkuttede soltørkede tomater i en panne. En fløteskvett helles i når ingrediensene er så godt som ferdigstekt. Cherrytomater kan erstatte soltørkede tomater, men det er ingenting i veien for å bruke begge deler, slik jeg gjorde i den varianten som er avbildet. Begge har en fin syrlighet iboende i seg, men smaken blir enda bedre om du tilsetter friske urter som timian og basilikum. Soppstuingen kan lages ferdig hjemme, før du drar på padletur, slik at den bare krever en kjapp oppvarming rett før du skal servere padlekompisene dine.

Eggeblanding

Også eggblandingen er praktisk å lage med en gang, slik at den er klar når du trenger den. En eggblanding bestående av lett vispede egg (hele, med eggehvitene), litt olivenolje, raspet eller finrevet parmesan, nykvernet pepper og frisk timian skal vendes inn i pastaen – når denne er kokt og har rukket å kjølne av et lite halvminutt.

Baconsurr

Ferdigkuttede baconterninger sprøstekes i panne; her lønner det seg å være forsiktig med bruk av olje og smør. Baconkjøtt skal stekes – ikke kokes. Unngå altfor høy varme når du steker, og sørg for at terningene ikke brenner seg fast. På grunn av saltsmaken i bacon bør ikke dette tilføres mer salt. Men salt i pastavannet bør det absolutt være.

Bruk fersk pasta

Når baconet surres i stekepanna er det greit å begynne med pastaen. Fersk pasta – eksempelvis Toro sin fettuccine grønnsakspasta som inneholder 40 prosent brokkoli og erter – er svært kjapt å gjøre serveringsklart, da koketiden er minimal. I fosskokende vann er ett minutt alt som skal til. Når pastaen er ferdig kokt, siler du av vannet og har den tilbake i kasserollen; gjerne med litt olje i bunnen, slik at pastaen ikke så lett fester seg til metallet.

Anrettes med kjærlighet

Når du har vendt inn eggeblandingen i pastaen er du klar for å gjøre nesten det samme med soppstuingen – her kan du jo selv velge om du vil legge den rundt eller utover pastaen, og deretter «strø» ferdigstekt bacon oppå dette. Tenk på hvordan du kan gjøre tallerkenen innbydende. En gul eggeplomme i et halvt eggeskall – anrettet sammen med grønne urteblader, oppkuttede burgunderfargede soltørkede tomatbiter, knallrøde cherrytomatbåter, dryss av revet parmesan over baconterninger og pastastrimler – er visuelle detaljer som bør kunne vekke appetitten.

Fløte eller ikke?

I denne varianten av pasta Har du lyst har du lov!

Da jeg var i dagligvarebutikken og gjorde innkjøp til pasta carbonaramåltidet, som her er avbildet og omtalt, var jeg litt i tvil om jeg skulle handle inn fløte. Jeg har lest at mange bruker det, men at feinsmeckere mener det ikke hører hjemme i en «ekte» pasta carbonara. Mens jeg stusset litt på dette fikk jeg øye på «gamlepresten» i kommunen. Han gikk av med pensjon for noen år siden, og jeg spurte hvordan pensjonisttilværelsen artet seg. Den tidligere sognepresten sa det gikk veldig fint, og spurte så hva jeg hadde fore. Jeg kikket kjapt ned på handlekurven og sa som sant var, at jeg hadde planlagt padletur med en kompis og at vi skulle spise middag på en holme.

Jeg skal lage noe jeg ikke har laget før – pasta carbonara, fortsatte jeg.

Aaah, det er jo kjempegodt! Jeg og kona spiser det ofte, kommenterte den pensjonerte presten.

De lærde strides hvorvidt man skal bruke fløte i denne retten; hva foretrekker du? spurte jeg.

Vi bruker alltid fløte, svarte han raskt – og før jeg rakk å si noe la han til:

Og du skal vite det, Gunnar – jeg har fortsatt gode forbindelser!

Han pekte mot taket da han sa «goooo’e forbindelser» på sin Ålesundsdialekt. Mye høylytt latter fulgte fra oss begge. LOL, altså. Men da var jo den saken klar – det ble selvsagt en fløteskvett i carbonara’en

 

Lyst på noe svinaktig godt på neste padletur? Hvorfor ikke prøve svinekjøtt neste gang

  • Categories: Artikler, Mat