1032 Views

Padletur med noe attåt

Noen ganger har jeg opplevd at padleturen ble helt annerledes enn jeg selv hadde tenkt på forhånd. På en tur jeg nylig ble invitert med på, fikk jeg både treffe nye padleentusiaster og spise en middagsrett som jeg ikke har smakt på mer enn 30 år – nemlig boknasild.

Februar 01, 2017
Skrevet av:

administrator

I området omkring Kjeldsund er det mange holmer, hvor du vil kunne finne ly for vind og bølger når det blåser.

Åkunne nyte et slikt herremåltid sammen med andre padleglade sjeler er både hyggelig og meningsfylt. Men avgjørelsen om å bli med denne gjengen var på ingen måte gitt. Gradestokken viste fem fattige varmegrader, og værvarslene på nettet var entydige på at det ville bli både en del vind og bygevær, og jeg hadde ikke fått vite annet enn at oppmøtestedet var Kjeldsund. Det var likevel nok informasjon til at jeg valgte å slenge meg med. Kjeldsund er et eldorado for den padleglade – her kryr det av holmer og skjær, og om det blåser litt, så er det alltids mulig å finne ly for vinden. Framme ved møtestedet for utflukten fortalte dagens vertskap og turleder – en padleveteran som heter Hallstein – at vi kunne sette kajakkene på sjøen straks, men at noen var blitt forsinket og ville ankomme en drøy time senere. Med kajakkene på sjøen padlet vi en kjapp tur, og fikk smake både på stille og urolig sjø, mens en byge med iskaldt regn gjorde seg gjeldende. Men med tørrdrakt er slikt ikke så mye å bry seg om, bare vinden ikke blir for sterk og bølgene for voldsomme.

– Hvor skal vi egentlig?

Hallstein – vertskapet for tur og middag – tok fram gitaren og sørget for god stemning.

Vi slo ihjel den drøye timen, og da Hallstein fikk ta imot resten av «gjestene» – noen padleglade karer som jeg ikke hadde hilst på tidligere – ble turmålet mer spesifikt. Det var først da jeg fikk vite at vertskapet hadde bygget en hytte på en av de mange holmene, og at det var der middagsgildet skulle finne sted. Ilandstigningen gikk greit, på tross av at vind og bølger slo rett inn mot nakne berg og steiner, men med noen hjelpende hender kom alle seg greit i land på holmen. Hytta var ikke synlig fra sjøen, men etter å ha funnet stien, var det bare et halvt minutts gange før alt åpnet seg, og en herlig, liten hytte lå fint plassert i terrenget. Her var det flere mulige grillsteder ute, men på grunn av det kalde været var alle samstemte om å innta måltidet inne i hytta. Her var det godt og varmt – vedovnen var allerede tatt i bruk – og tørrdraktene ble tatt av.

Når det er tendenser til å friskne til er det smart å holde sammen og kommunisere med hverandre. Hvis vi kunne tegne inn tankebobler, så ville nok det stått «gleder meg til boknasild».

Lenge siden sist …

Siden jeg ikke hadde spist boknasild siden ungdomsårene, var jeg spent på om jeg ville like det. I oppveksten var jeg ikke særlig begeistret for denne tradisjonsretten fra det gamle, gode kyst-Norge. Jeg kan bare være takknemlig overfor vertskapet, for denne boknasilda smakte helt fortreffelig sammen med poteter og gulrøtter. Og som en slags varmdrikk fikk vi servert havresuppe – kokt på hjemmelaget rips- og hyllebærsaft. Hallstein fortalte at han hadde bygget hele hytta med material han hadde funnet på holmen, og jeg lot meg både imponere og inspirere av hans ideer, driftighet og pågangsmot. Etter at alle hadde forsynt seg av maten – det

På tide å komme seg hjem.

kunne være både tre og fire fulle tallerkener med boknasild og tilbehør – drog Hallstein fram gitaren. Å synge sammen i godt lag er aldri feil, og vi måtte ta oss selv i å ønske å overnatte der. Men siden dette var midt i uka, ventet en ny arbeidsdag på oss neste morgen, og vi måtte snart tenke på å komme oss hjem. Avfall fra middagen i form av papptallerkener, pappkopper, rø og beinrester fra silda ble kremert i komfyren, for øvrig en metode som Hallstein – det gode tur-, hytte- og middagsvertskap – betrodde oss kan etterlate seg litt lukt en stund, men den forsvinner etter noen timers utluftning.

 

Padlemiljøene vokser

På nytt fikk jeg erfare at padleturer av dette slaget – som en impulsgreie midt i uka, og at jeg kanskje ikke har så mye styring med hva som skal skje – kan være både spennende og morsomt å ta del i. Erfaring har vist at jeg på disse turene som jeg selv ikke har regien på, ofte finner nye padlevenner. Videre kontakt skjer gjerne via Facebook-chat. Jeg er medlem i tre forskjellige grupper hvor tilbud om padleturer formidles, og hvor bilder og kommentarer fra turer legges ut. Med motto som «mine venner er dine venner» og «jo mere vi er sammen» deles bilder, informasjon og erfaringer broderlig – til fordel for padlemiljøet, og ikke minst interessen for padling – som bare vokser og vokser.

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy