To vann – en mann

Og for å si det med en gang. Personlig mener jeg Gjende går Nærøyfjorden/Aurlandsfjorden en høy gang. Her er det fantastisk natur med et krystallklart vann som veksler mellom grønt og blått, luftigere og mer rom enn i nevnte fjorder.

Jeg ville padle hele fjorden rundt, og inn og ut av alle kriker og kroker. Da ble det 40 kilometer til sammen, og jeg var vel egentlig veldig heldig med været. Det var sol og litt sjø inn til Gjendebu hvor jeg overnatta i telt. Men allerede da fikk jeg egentlig et lite varsko om hvor fort ting skjer i fjellet. Man passerer noen «sprekker» dalformer i fjellrekken, og ned disse dalene kom det noen vanvittige vinder som gjorde meg en smule betenk. Men det gjaldt heldigvis bare disse knappe områdene.

Fra slike dalsøkk kom det heftig vind ned.

Teltplasser på sørsiden

På sørsiden av Gjende finnes det stort sett teltplasser hele veien, mens nordsiden er mye mer begrenset. Men du har likevel mulighet for å komme deg i land, bortsett fra på noen korte strekk. For de som liker å fiske så beit ørreten villig. Bare på den korte tiden jeg brukte på å tømme båten og hive den på biltaket så dro en kar opp fire fine fisker. Det var tre andre som fisket der også, og de fortalte om et fantastisk fiske.

Jeg padler gjerne Gjende flere ganger da dette var en av mine flotteste turer. Dette er likevel kanskje ikke en tur/vann som passer for alle. Gjende krever fint vær, og selv da skal du ha med rett utstyr. Ting skjer fort på slike vann, noe jeg fikk erfare den neste dagen på et annet vann.

Rast med utsyn mot eggen du ser stien opp.

Bygdin

Turen med bil fra Gjende til Bygdin tok rundt 20 minutter. Jeg kjente at jeg hadde Gjende i kroppen var litt sliten her og der, så det smakte med en matbit før jeg tok fatt på turen inn til Eidsbugarden. Også her var planen og padle inn og ut av alle kriker og kroker slik at det ble totalt 60 kilometer. Jeg valgte å padle sørsiden innover, også her er det stort sett mulig med telting hele veien.

Da jeg hadde padlet ca.15 kilometer og skimtet Torfinsbu på andre sida av fjorden, legger jeg merke til at himmelen mørkner brått. Jeg hører svake drønn, men ser ingen lysglimt. Men hvor lenge var Adam i paradis, for med ett var helvete løs. Da var det bare å søke nødhavn. Flaks vil noen si mens jeg velger å si at Herren holder sin hånd over sine. Jeg var nemlig rett ut for en hytte, og dem er det ikke mange av her. Tror jeg talte fire på 30 kilometer. Her var det bare å komme seg i land og søke ly under hyttetaket. Etter trekvarters tid roet tordenværet seg såpass at jeg fortsatte. Men litt regn og vind holdt stand resten av kvelden.

Litt mat før starten på Bygdin.

Våknet av sterk vind

Halv ti om kvelden skimtet jeg Eidsbugarden, og på et lite nes rett utenfor, sliten og i lett regn, satte jeg opp telt før det ble en liten matbit og en øl. Deretter bar det rett i soveposen. Nå skal det bli godt å sove godt, tenkte jeg. Men der tok jeg grundig feil, for klokken fire på natten våknet jeg av vind som rev og slet i teltet. Dette går rett vest tenkte jeg da ene siden på teltet var halvveis inne i rommet. Jeg ble stort sett liggende og lytte til vinden resten av natta. Roet den seg litt ja, men bare for et øyeblikk, så var det på an igjen. Klokken syv om morgenen våknet jeg. Kunne ikke ligge lenger i tilfelle det ble verre. Her var det bare å komme seg videre, rakk ikke spise, fikk ned teltet på et vis og så bare det rett i båten. Heldigvis var det ikke mange padletakene inn til Eidsbugarden.

Mens jeg lå i teltet på morgenkvisten tenkte jeg på flere muligheter for å komme meg tilbake til bilen. En av disse var å ta med kajakken på båten Bitihorn som lå ved kai her på Eidsbugarden. I det jeg ankommer kaien kommer skipperen og matrosen. Jeg spør om de har hørt værmeldingen og om vinden ville øke eller minke, men ingen visste noe. Nå var gode råd dyre. Skulle jeg bli med båten som hadde avgang om fem minutter, eller skulle jeg stole på egne ferdigheter. Jeg valgte det siste, og det ble et slit uten like. På tom mage startet jeg turen tilbake, tretti tunge kilometer med bølger på skrå inn bak, som bare ble større og større. Etter en time måtte jeg på land for trimming av båt. Litt av lasten hadde byttet plass. Men det hjalp så lite, og etter to og en halv time skrek kroppen etter energi, hadde jo ikke fått frokost.

Søkte ly under takskjegget for Tor m.hammer’n.

Kraftig vindkule

Ved siden av å være bøyd og buktende er Bygdin også en utpreget lang og smal sjø slik at bølgene har lange strekninger på å bygge seg opp, selv om vinden ikke er av det kraftigste slaget. Jeg slet med å holde båten på kurs, bølger slo stadig over hele båten og spruttrekket, og sjelden har jeg tatt flere støttetak. Etter to og en halv time til med slit skimter jeg målet. Men naturen ville gi meg en siste liten hilsen. I det jeg skulle til å runde et lite nes kom en vindkule som blåste meg rett mot land. Jeg klarer på ingen måte å svinge kajakken unna. Men returbølgene fra fjellsiden er så kraftige at de skyver meg ut igjen slik at jeg sklir forbi neset med ett nødskrik. Og der, endelig skimter jeg bilen.

En slitsom tur var over. Jeg hadde bra utstyr, men det beste var nok at jeg bare hadde meg selv å ta vare på og stole på, mye god lærdom ble det. Totalt padlet jeg 100 kilometer på to vann. Padle gjerne på Bygdin, men husk at været snur fort i fjellet! Navnet er avledet av norrønt bugr, ‘bøyning, krok, bukt’ og betyr ‘den bøyde’.

Jeg rakk ikke Vinjerock, men traff Vinje guten sjøl.