Brottpadling – gruppedynamikk og sikkerhet

Brottpadling – gruppedynamikk og sikkerhet

Padling i bølger og brott har de siste årene blitt mer og mer populært blant havkajakkpadlere. Stein Erik Lid gir i denne artiikkelen noen gode råd til hvordan du kan gjøre dette til en trykk aktivitet.


Padling 6.13: Jeg sitter på jobb da det plutselig tikker inn en SMS: «yr.no sier 10-12 m/s fra sørvest i ytre Oslofjord i dag. Noen som blir med til Hvaler for leik og moro rundt skjæra i ettermiddag? Foreslår oppmøte kl. 18:00 ved Kuvauen. PS! Husk hjelm og taueline». Yes! tenker jeg og er allerede i gang med å tenke ut strategier for å unngå å måtte hente i barnehagen (min hentedag) og komme meg avgårde litt tidligere fra jobb.

Padling i bølger og brott har de siste årene blitt mer og mer populært blant havkajakkpadlere. I kontrollerte former er det både spennende, moro og bidrar til utvikling av padle- og redningsteknikk. For egen del er den mest lærerike enkeltopplevelsen jeg har hatt i kajakk den første gangen jeg klarte å avslutte en sidesurf på rett kjøl. For meg åpnet det seg et hav (bokstavelig talt) av nye padlemuligheter og en større forståelse for padletekniske detaljer, som jeg opplever har stor overføringsverdi til andre padleturer. Samtidig stiller denne typen padling en del krav til oss som padlere, ettersom risikoen for ulykker eller skader på folk og utstyr utvilsomt er større enn ved turpadling i rolige forhold.

Ut for å kjenne på kraften i bølgene, en flott opplevelse når det skjer i trygge rammer.

Ut for å kjenne på kraften i bølgene, en flott opplevelse når det skjer i trygge rammer.

 

Risikoanalyse koker bort

Brottpadling skjer oftest i settinger der en gruppe padlevenner avtaler tur seg i mellom. Eller ved at det spontant dannes grupper av padlere som ønsker å utnytte de forholdene som finnes til leik og moro under padlesamlinger eller fellesturer. I slike situasjoner vil det som oftest være slik at ingen har noe mer eller mindre formelt ansvar for å utføre risikovurderinger og ivareta sikkerhet enn de andre. Da er det veldig fort gjort at den kollektive risikoanalysen koker bort i iveren etter å komme i gang.

 

For å unngå dette er det viktig at noen i gruppa (kanskje de mest erfarne?) tar initiativ til å få på plass noen kjøreregler for å ivareta gruppas sikkerhet. Dette kombinert med såkalt gruppedynamikk – gruppas evne til å finne passende utfordringer og sammen ta vare på hverandre – blir derfor sentralt for at alle skal kunne ha det gøy og føle seg trygge. Når dette fungerer godt er slike padleaktiviteter en fryd. Gruppa beveger seg effektivt fra leikeplass til leikeplass, alle får mulighet til prøve det de har lyst til, mens noen hele tiden plasserer seg i god posisjon til å utføre eventuelle redninger. Når det ikke fungerer er det ikke moro, og det kan oppleves som frustrerende eller være utrygt.

 

Viktig sikkerhetstenkning

I denne artikkelen vil jeg beskrive et opplegg for å strukturere sikkerhetstenkningen under brottpadling som jeg selv synes fungerer godt. Det er på ingen måte noen ny «oppfinnelse». Som mange andre ting innen havpadling er opplegget engelsk, og har akronymet CLAP. Det står for Communication, Line of sight, Avoidance, Position. Hensikten er å unngå å sette seg selv og gruppa i unødvendig, skumle situasjoner.

 

Selv ble jeg introdusert for CLAP første gang da jeg deltok på et kurs i ledelse av padlere i England. I ettertid har jeg funnet at det fungerer bra også i uformelle settinger der det ikke nødvendigvis er utpekt noen leder, og det ikke er etablert noe dokumentert HMS-opplegg for turen. Hva man spesifikt legger i de fire bokstavene CLAP kan naturligvis variere fra person til person og tur til tur. Her vil jeg beskrive noen momenter jeg synes er viktige å tenke på når gruppa skal ut å jakte på bølger og brott.

Hva skjer her? Gruppa observerer før det velges en rute gjennom brottene.

Hva skjer her? Gruppa observerer før det velges en rute gjennom brottene.

 

 

C – kommunikasjon

C`en står for «Communication» og dreier seg om kommunikasjon før, under og etter turen.

 

Kommunikasjon før: Det starter kanskje med en uformell SMS invitasjon som i eksempelet innledningsvis i artikkelen. Allerede her ligger det viktig informasjon for den som har erfaring nok til å tolke innholdet. 10-12 m/s fra sørvest på utsiden av Hvaler gir typisk ganske store forhold. Leikeplassene utenfor Kuvauen består av grunner og skjær der bølgene bryter kraftig, og man er stort sett i nærheten av stein og klipper. «PS! Husk hjelm og taueline» er ment å gi et signal om risikopotensialet og en forventning om at de som blir med har gjort dette før og kan bruke tauelina.

 

For avsender er det lurt å tenke over om denne informasjonen er tilstrekkelig, for alle som blir invitert, til å kunne danne seg et bilde av hva dette dreier seg om. Det er relativt greit med SMS da man har rimelig kontroll på hvem som får beskjeden. Et annet vanlig medium å bruke er padleorienterte Facebook grupper eller diverse nettforum. Der har man kanskje ikke like god kontroll, og muligens bør invitasjonen være tydeligere?

 

Viktig med forhåndsavtaler

Vel framme ved avtalt sted er alle naturligvis ivrige etter å komme i gang. Men all kommunikasjon blir vanskeligere når gruppa først er kommet på vannet. Den tiden som brukes på land tjenes fort inn i spart frustrasjon, mer moro og sikkerhet på vannet. Før alle hiver seg i kajakkene og padler av gårde på jakt etter nærmeste brytende bølge synes jeg det er greit å avklare enkelte ting på land:

  • Er vi enige om målene for turen? Hvilke forhold observerer vi/forventer vi? Værmelding? Dagsform? Passer dette for alle eller må vi gjøre om planene?
  • Utstyrssjekk – husket alle hjelmer og taueline? Kledd for svømming? Hvem har med førstehjelps- og reparasjonsutstyr? Hvem har vannsikker kommunikasjon med omverdenen om noe skulle skje (telefon/VHF)?
  • Avtale tegn og signaler som skal brukes dersom det blir vanskelig å snakke sammen underveis.
  • Avtale spesielle prosedyrer for gjennomføring av redninger om det er påkrevd. Bør vi for eksempel bruke tauelina i surf, eller finnes det tryggere alternativ?
  • Kriseplan. Hva gjør vi ved en ulykke?

 

Kommunikasjon under: Viktig kommunikasjon underveis dreier seg primært om rutevalg, initiativ til å finne potensielle leikeplasser, løpende risikovurderinger og at alles ønsker og sikkerhet blir ivaretatt. Er det sterk vind eller andre forhold som gjør det vanskelig å snakke sammen er det godt å ha avtalt tegn og signaler på forhånd. Et særlig viktig moment når det dreier seg om surfing på bølger som bryter over skjær og grunner er formasjon: De som padler seg ut i posisjon for å fange surf må ikke avskjære linja for den som surfer innover. Det kan være livsfarlig å bli truffet av en annen kajakk som kommer i surfefart. Et slags rotasjonssystem, der gruppa gjør avtaler om hvor det skal padles ut av og inn gjennom brottsonen, fungerer som oftest bra.

Der hvor det bryter er det gjerne grunt. Det er viktig å vurdere brottet fra ulike sider før en velger om det er smart å surfe gjennom.

Der hvor det bryter er det gjerne grunt. Det er viktig å vurdere brottet fra ulike sider før en velger om det er smart å surfe gjennom.

 

Forsøk å samles

Når bølgejaktende grupper av padlere oppstår spontant på vannet, kompliseres mulighetene for god kommunikasjon om viktige ting. Gruppa må da forsøke å få til før-kommunikasjonen underveis på vannet. Jeg har ingen god oppskrift på å løse denne utfordringen annet enn å forsøke å samles (for eksempel i flåteformasjon) og snakke sammen. Min egen erfaring er at gruppedynamikken og kommunikasjonen ofte fungerer dårlig i slike situasjoner om ikke alle kjenner hverandre godt fra før. Et typisk scenario er at de tøffeste i gruppa tar for seg og koser seg med de utfordringene som finnes, mens en del blir sittende passive å se på. Selv om det ikke trenger å bli slik, kan det være en indikasjon på at ikke alle føler seg trygge (følelse av reell fare eller prestasjonsangst). Da er det heller ikke lett å ha det moro. Gi padlere med mindre erfaring tid og litt veiledning til å forstå hva som skjer rundt dem!

 

Kommunikasjon etter: Kommunikasjon etter dreier seg om felles refleksjon omkring turen. Hva gikk bra og mindre bra? Hvordan kan vi løse utfordringer på en bedre måte neste gang? Er alle fornøyd med de risikovurderingene som ble tatt underveis? Slik kommunikasjon er kanskje ikke nødvendig for å ivareta sikkerheten på den aktuelle turen, men kan ha stor verdi for å utvikle gruppas dynamikk og rolleforståelse, noe en har igjen for ved neste tur.

 

L – fri siktlinje

L står for «Line of sight» og kan kanskje best oversettes med «fri siktlinje». Det handler om gruppas evne til å holde oversikt over alle som er med, og at alle til en hver tid skal være synlige. Det betyr ikke nødvendigvis at alle må kunne se alle. Førstemann som padler inn bak en holme eller surfer gjennom en trang passasje kan kanskje ikke observeres av sistemann i rekka. Men det er viktig at alle observeres av noen dersom et uhell skulle skje. Valg av padleformasjon blir derfor sentralt. For en erfaren og sammensveiset gruppe går dette automatisk. Hvis ikke er det greit å samles for å gjøre noen enkle avtaler.

 

A – unngå

A står for «Avoidance», som i denne sammenhengen kan oversettes med «å unngå» eller «å avstå». Det er her de løpende risikovurderingene kommer inn. Er dette brottet egnet for lek og moro, eller bør vi unngå det og heller prøve oss en annen plass? Dersom målet for turen er å leike i brott, er det ikke mulig å unngå all risiko. Det vesentlige er å klare å identifisere hva som kan være farlig og avstå fra dumdristige manøvre.

 

Her er noen spørsmål jeg synes er viktige å få klarhet i før noen hiver seg uti det:

  • Hvordan ser det ut fra ulike sider?
  • Hvor mye kraft er det egentlig i brottet?
  • Fare for å treffe stein under vann ved velt eller bli slengt på land?
  • Hvor havner en ved velt/svømming, og er dette et sted som egner seg for redning?
  • Er resten av gruppa komfortabel med at jeg padler inn i dette brottet?

 

For å kunne gjøre gode risikovurderinger av de enkelte formasjoner på sjøen må vi ofte temmelig nær før vi kan si noe med rimelig sikkerhet. Ting, som ser direkte hårreisende ut på avstand, kan vise seg å være helt greit når man kommer innpå, eller motsatt. Tålmodighet er derfor viktig, tålmodighet til å sitte trygt men nær nok til å observere hva som skjer over tid.

I slike forhold er det viktig å sikre at alle blir sett og at kollisjon unngås.

I slike forhold er det viktig å sikre at alle blir sett og at kollisjon unngås.

 

Må ha tålmodighet til å si nei

Et brott som virker ok når du nærmer deg kan være veldig farlig når de største bølgesettene dundrer inn noen minutter senere. Eller kanskje ikke. Man må også ha tålmodighet til å si «nei takk» til det nærmeste brottet om det virker skummelt. Da er det bedre å heller forsøke å finne et som er bedre egnet til å leike i. Min leveregel er at jeg forsøker å unngå brott der jeg synes de største bølgene er for store. Selv om det er mulig å time slik at en padler gjennom når de mindre bølgene kommer inn, vil timingen før eller siden bli gal.

 

Risikovurderingen av spesifikke formasjoner på sjøen må også sees i sammenheng med gruppas samlede ressurser, farvannet og forholdene mer generelt. Det er rimelig å legge inn en ekstra forsiktig tilnærming til brott som ligger langt fra land, eller muligheter for enkelt å komme seg på land om en ulykke skulle skje. Gruppas størrelse har også betydning. Om noen skader seg eller slår hull i båten er en gruppe på bare to padlere veldig sårbar. Er gruppa for stor kan det være vanskelig å holde oversikt. Om en eller flere av medlemmene i gruppa har utilstrekkelig erfaring med å padle i de forholdene som finnes på dypt vann, er det antagelig en dårlig idé å padle inn i brottene.

 

Flere gir større trygghet

Det er naturligvis ikke sikkert at alle i gruppa vurderer risikoen forbundet med å gå inn i brottsonen på samme måte. Det kan skyldes ulikt nivå på erfaring og kompetanse, eller ulik personlig terskel for hva som anses å utgjøre akseptabel risiko. Det som ser bare moro ut for deg, kan virke kjempeskummelt for andre eller omvendt. I slike situasjoner er det lurt å kommunisere hvilke elementer som inngår i vurderingen før noen hiver seg uti. Hvis du risikerer andres reelle sikkerhet eller følelse av sikkerhet når de må inn å redde deg, har du uansett gjort et dårlig valg. Å være flere gir trygghet bare når de andre kan hjelpe til uten å sette seg selv i fare! Samtidig er det ikke gitt at du må avstå fra å prøve en manøver som ikke frister alle de andre i gruppa om du vurderer det som trygt.

 

Men det kan være lurt å tenke gjennom følgende før du hiver deg uti det: Et viktig prinsipp for alt redningsarbeid er at den som redder skal prioritere egen sikkerhet først, dernest resten av gruppas. Den forulykkede har siste prioritet, for å unngå at ulykken vokser seg større enn den opprinnelig var. Dersom du er den eneste i gruppa som tør padle inn i et bestemt brott, setter du trolig resten av gruppa i en vanskelig situasjon om du ender opp svømmende, skader deg, slår hull i båten eller knekker åra. De må vurdere om de skal padle inn og forsøke å redde deg eller la deg seile din egen sjø.

Det trenger ikke være stort for å være gøy! Her settes timing og teknikk på prøve.

Det trenger ikke være stort for å være gøy! Her settes timing og teknikk på prøve.

 

P – plassering

P står for Position eller plassering. Det handler om at padlerne hele tiden plasserer seg slik at de kan være til nytte for gruppa. Hvor denne plassen er, vil variere med hva gruppa gjør og forholdene i brottsonen som forandrer seg hele tiden. Det mest åpenbare eksempelet på dette er å plassere seg som sikring ved å innta en gunstig posisjon for å gjennomføre rask og sikker redning der det er sannsynlig at det trengs. Hvis du oppdager en potensielt skummel situasjon som andre ikke har oppdaget og er på vei inn i, vil det å avskjære dem være en god ting. Det kan også være smart om noen i gruppa fungerer som «speider» ved å være i posisjon til å varsle resten av gruppa om store bølgesett som er på vei eller holde oversikt over gruppa.

 

Dersom det er vanskelig å kommunisere, vil det å søke etter posisjoner som opprettholder gruppas evne til å kommunisere og se hverandre, være viktig. Under redning i krevende forhold kan det hende at den beste plassen å være, for de som ikke er involvert i selve redningen, er et sted hvor de ikke er i veien. Et viktig prinsipp for å velge en posisjon der man er en ressurs for gruppa, er uansett at dette er en rimelig trygg plass å være. Om forholdene oppleves som utfordrende har man gjerne nok med seg selv.

 

Gruppedynamikk viktig

På samme måte, som for det å opprettholde fri siktlinje, skjer dette med å gå inn og ut av nyttige posisjoner av seg selv for erfarne og godt sammensveisede grupper. Det ene øyeblikket er det din tur til å surfe over ei grunne eller padle gjennom en utfordrende passasje, det neste har du plassert deg i sikring for andre. Om dette ikke fungerer av seg selv er det lurt å ta en rask samling for å etablere enkle avtaler.

 

Brottpadling er spennende, moro og ikke minst lærerikt. Men forutsetningen for å kunne ha det moro og utvikle padletekniske ferdigheter, er at alle i gruppa føler seg rimelig trygge og ivaretatt. Det er veldig mange faktorer som har betydning for gruppedynamikk og sikkerhet under brottpadling, og det er fort gjort å glemme å ta hensyn til dem i iveren etter å komme i gang. Modellen som er beskrevet i denne artikkelen kan være en måte å tenke på, som gjør at gruppa får med seg det viktigste.

 

  • Categories: Artikler

    Om journalisten