Gåde råd til stortvannspadling

Gåde råd til stortvannspadling

Som en av få nasjoner i Europa kan Norge skryte av å ha mye stortvannspadling. Det er likevel ikke en padlestil det er lett å lære seg, siden det ofte kan være en litt skrekkblandet følelse av fryd å begi seg ut i de største vannmassene. I denne artikkelen får du noen tips på hvordan man bør padle i elver som Numedalslågen, Glomma og Otta for å nevne noen.


Det kan være vanskelig å besiktige stort vann, siden man gjerne befinner seg forholdsvis langt unna de ulike formasjonene som danner seg i strømmen. En bølge kan se liten ut på avstand, mens man innser i et øyeblikks panikk at den er dobbelt så høy som først antatt i det man padler inn i den.

 

Føre var

Noen ganger går også dette motsatt vei, slik at valser og bølger kanskje er mindre enn det man tror. Her er trikset, som mange ganger på elv, å sende den mest erfarne ut i strømmen først. Da får de som er mer usikre et referansepunkt å forholde seg til i det de betrakter den som padler ned stryket. Om du er den som må først ut i ilden bør du enten ha god erfaring fra stortvannspadling, eller finne deg et referansepunkt som du vet hvor stort er. For eksempel et tre, en stein eller en busk på motsatt elvebredd.

 

 

Tyler Curtis er klar for tuck´n duck! Foto: Mariann Sæther.

 

Husk at det er ikke lett å utføre redningsaksjoner på stort vann, fordi strømmen går veldig fort, og det kan være vanskelig å få nok luft for den som eventuelt befinner seg uten kajakk i stryket. Det er sjelden en kasteline er til hjelp når uhellet er ute, så man må være føre var. Det aller beste er å ha nedstrøms sikring i enden av stryket, i form av en eller flere personer i kajakker, som kan padle ut til svømmeren og taue denne til land. Samtidig er dette en flott oppgave for den som kanskje ikke føler for å teste lykken i vannmassene, og som uansett vil gå forbi.

 

Plassering

Når du har synfart linja har du forhåpentligvis gjort deg opp en formening om hvor det er best å plassere seg i forhold til uheldige elementer i elva. Linjevalg er ikke enkelt i stort vann, siden man ofte finner seg markører som ikke er konkrete ting, men valser, bølger, sømmer og sopper. Det er slik at det gjerne er startplassering som er avgjørende om du kommer helskinnet ned eller ikke. Har man først havnet på feil linje i stort vann kan det være vanskelig å trosse strømmen nok til å klare å padle seg tilbake til plan A. Om mulig kan du sikte deg inn på et element på motsatt elvebredd som referansepunkt.

 

 

Å ha kontroll og holde hodet kaldt er viktig om man blir surfet i store bølger på stort vann. Her på Big Bus på Ottawa. Foto: Tyler Curtis.

 

Spesielt i stort vann må man være proaktiv, og ikke flyte på måfå dit strømmen går. I dette ligger det enkle prinsippet om at man må gjerne utføre retningsskifte tidligere enn man gjerne tror, særlig om man er litt grønn når det gjelder stort volum. Legg inn marginer for å snu kajakken, hva som skjer om du blir dytta litt av en bølge eller søm, slik at du er litt sen med å snu. En til enhver tid god plassering av kajakken i strømmen i forhold til linjevalg er alfa og omega for en vellykket nedfart. Her kommer også føre var prinsippet inn i bildet. Du må ha kalkulert for plan A, B og C i stort vann, og være forberedt på at raske beslutninger må foretas underveis.

 

Pass på å huke deg ned når du synfarer linjene, slik at du får en bedre forberedelse på hvordan vannet kommer til å se ut fra kajakken. Det er utrolig hvor mye mindre du ser selv om du sitter kun en meter lavere enn når du står oppreist og synfarer.

 

Elementutnytting

Mange som ser på et stortvannsstryk ser bare kaos og hvitt vann overalt. Er man litt fersk tenker man kanskje at det ikke er mulig å planlegge en linje, at det blir for tilfeldig hvor man blir dyttet av vannet. Dette kommer selvsagt også an på stryket. Men i de aller fleste tilfeller handler en god linje om, sammen med elementene ovenfor, å kunne gjenkjenne og utnytte de elementene som finnes i stryket. Og dette er en av grunnene til at jeg mener at en god kajakkpadler er en god allround padler.

 

 

Alex Nicks venter på riktig øyeblikk i et roligere parti av elva. Foto: Matt Gontram.

 

Å kunne grunnteknikken for bølgesurfing som man får i lekepadling er gull verdt, samtidig som teknikken man får av slalåmpadling er uvurderlig. Fra brattpadling kommer et godt utviklet reaksjonsinstinkt, og alle disse padlegrenene sammen skaper en god padler, og ikke minst, en god stortvannspadler. Så neste gang kompisene drar på bølgen i Skjåk for å surfe, bør du kanskje bli med i stedet for å gjøre narr av slik pingle-padling!

 

Mange muligheter

Det er mange elementer å utnytte på stort vann. Det enkleste å få øye på er bølger og skråbølger. Det er sjelden vi benytter valser til å forflytte oss, selv om det kan være en mulighet i enkelte stryk. I mange stryk åpner det seg mange muligheter om du har en viss grad av surfeferdigheter innabords, slik at du kan legge inn som et element å surfe en bølge fra en side til den annen for å unngå et uønsket element bak bølgen, eller for rett og slett å forflytte deg sidelengs i stryket.

 

Skråbølger er også utmerkede hjelpemidler, og man bruker dem i varierende grad. Om du treffer disse sidelengs blir du som regel surfet fra start til slutt, mens om du velger å treffe dem mer framlengs, og med et godt åretak plantet ved knærne, kan du surfe den ”delvis” til dit du vil. Du har dermed bare utnyttet at skråbølgen kan flytte deg en halvmeter eller en meter, noe som igjen kommer an på hvor hardt du treffer den, om har vinkel rett på eller litt sideveis. Igjen, her kommer erfaring inn i bildet, og dette er morsomt å øve på i litt mindre stryk, for å lære hvor mye kraft og vinkel som skal til for å flytte deg så og så langt sidelengs i elva.

 

Utnytt roligere strøm

Det andre elementet som er veldig nyttig å kunne bruke, er de partiene hvor strømmen flyter langsommere enn andre steder i stryket. Dette kan gjerne skyldes steiner på elvebunnen, formasjoner på elvebredden, eller rett og slett ulike hastigheter i selve strømmen. Det er ikke snakk om bakevjer, men rett og slett roligere strøm.

 

 

Mariann Sæther har retning med skråbølgen, og kommer til å havne langt til høyre i stryket. Foto: Matt Gontram.

 

Om du tar deg tid til å betrakte et stortvannsstryk kan du gjerne finne flere av disse partiene, og noen ganger er de langstrakte nedstrøms, andre ganger på tvers av hovedstrømmens retning. Det er mange ganger man kan utnytte disse partiene til enten å ta et ekstra par gode åndedrag, snu kajakken, eller rett og slett bare slappe av i et sekund før man padler videre.

 

Tuck`n duck eller?

Mange har kanskje hørt om det engelske begrepet ”tuck´n duck”, som innebærer at du gjør som endene når de svømmer ned stryk, de dykker under bølgene de møter. Prinsippet er enkelt og effektivt. I det du padler inn i en bølge passer du på å ha god fart, og rett før du treffer det hvite skummet legger du deg frempå og gjør deg så liten som mulig, for å bli presset ned av vannet, og dermed under bølgen. Da unngår man gjerne å bli slengt tilbake på bakdekket. Man kommer ofte også opp på den andre siden av bølgen den rette veien opp og med nesa på fortsatt rett kjøl.

 

 

Mariann blir liten i Parlung Tsangpo-Tibet. Foto: Tyler Curtis.

 

Det er likevel ikke alltid man vil gjennomføre en tuck´n duck, nettopp fordi du gir fra deg mye kontroll til vannmassene. Om bølgen du skal igjennom ikke er altfor stor, og du vil ha stålkontroll på kajakken fordi det som ligger bak bølgen er noe du vil unngå (for eksempel en valse som du må padle utenom), kan det i stedet lønne seg å prøve å padle oppå bølgen. Om det er en bratt inngang kan du slå til med et boof-tak (kraftig fremovertak fra tærne til knærne), og fokusere på å lande på neste padletak i en sterk framoverrettet posisjon, slik at du får dratt deg igjennom bølgeskummet og ikke bli baklengs slått tilbake ned i bølgen. Husk alltid å ha ett åreblad i vannet til enhver tid. Da får du mye bedre kontroll på padlingen og vannet.

 

Strekk hals

Ofte ser man etter nedstrøms v-formasjoner i stryket når man padler nedover. Ofte går hovedstrømmen midten i elva, og veldig mange ganger er dette de reneste linjene. Å kunne strekke hals er alltid en god egenskap, og å kunne gjenkjenne nedstrøms v-linjer er uvurderlig. Begynn på enkle stortvannsstryk, og øv deg på å gjenkjenne de forskjellige elementene både på land og til vanns. Til syvende og sist er det lite som er mer morsomt enn å padle store bølger og store linjer, særlig om man vet hva man gjør og har kontroll!

 

 

Å ha kontroll og holde hodet kaldt er viktig om man blir surfet i store bølger på stort vann. Her på Big Bus på Ottawa. Foto: Tyler Curtis.


  • Categories: Artikler
    Tags: Tips

    Om journalisten