6225 Views

Sverige: Verdens største padlekonkurranse!

Dalsland Kanotmaraton i Sverige er visstnok verdens største padlekonkurranse! 55 kilometer lang og med flere korte overbæringsetapper. Kanskje du vil med neste år? I spalten "Inspirasjon fra utlandet" deler her Hallvard sine opplevelser da han deltok sammen med 400 andre padlere!

Desember 15, 2022
De som har ambisjoner om en god tid henger på hekkbølgene til kajakken foran. FOTO: CAMP DALSLAND.
Skrevet av:

Hallvard Torp

Som vanlig er det hektisk stemning når starten går. Alle vil posisjonere seg og det er bare syv kilometer til første overbæring. Jeg tar sikte på en sprek dame i en surfski og henger på henne en stund helt til det kommer en dobbelkajakk opp på siden. Min erfaring er at de ofte holder et jevnere tempo så jeg bytter hekk og siger litt forbi min opprinnelige gruppe. Det er kajakker og kanoer overalt og ganske mye smårotete vann. Surfskien min er ikke blant de raskeste, men GPSen viser likevel 10,7 km/t i snittfart fram til første overbæring. Jeg er fornøyd, samtidig som jeg lurer på om jeg har begått tabben over alle tabber og åpnet for hardt. Dette skal jo tross alt holde i 55 kilometer.

Det er en god blanding av racerkajakker og surfskis framme i feltet. FOTO: MARIE LEANDER.
Det er en god blanding av racerkajakker og surfskis framme i feltet. FOTO: MARIE LEANDER.

Første overbæring
Ved første overbæring er det lagt ut matter for å gjøre ilandstigningen lettere. Det går greit, men det er noen hundre meter å bære, og jeg mister både jakken jeg har bakpå dekk og drikkebeholderen min flere ganger. Det er også ganske bratt oppover, så jeg er glad jeg har en lett kajakk. Da jeg setter ut på neste sjø er det straks roligere.

Padlerne samles i små grupper på 5-10 padlere og holder et jevnt tempo. Det eneste problemet mitt er at jeg ikke har noe system på drikkeslangen. Jeg må slippe åren og fiske den opp fra sittebrønnen hver gang jeg vil drikke. De fleste andre har festet den med ståltråd slik at de har den rett foran munnen og kan drikke uten å slippe åren. Jeg bruker endel energi på å ta igjen hekken jeg ligger bak hver gang jeg må drikke. På tross dette ligger snittfarten fortsatt på 10,7 km/t på den andre sjøen.

Det er nærmest meditativt å padle på de smale sjøene langt inne i skogen. FOTO: CAMP DALSLAND.
Det er nærmest meditativt å padle på de smale sjøene langt inne i skogen. FOTO: CAMP DALSLAND.

Andre sjø
Svärdlång begynner som en smal vannstripe som skjærer seg gjennom en tett skog. Jeg føler meg langt ute i villmarken. Slik fortsetter det i ti kilometer der det eneste som forstyrrer stillheten er padletakene til gruppen jeg padler i. Alle posisjonerer seg i formasjon enten rett bak hverandre eller litt ute på siden for å henge på bølgene til kajakken foran. Mot slutten vider sjøen seg litt ut og vinden får litt mer tak. Noen begynner å velte, og om det er en racerkajakk må de forulykkede svømme til land. Ingen greier å tømme kajakken fra vannet.

Vi bak spør om vi skal hjelpe, men ingen vil være til bry og ødelegge løpet for andre. Det er tross alt bare 50-60 meter til land, varmt vann og en bukt foran oss, så farlig er det ikke. Ved andre tar jeg en liten spisepause. Det er for slitsomt å spise mens jeg padler. De fleste andre løper forbi og padler videre. Jeg tenker at ti minutter her vil lønne seg senere i løpet, men tør heller ikke spise for mye. Det blir en banan, noen riskaker og mye drikke. Dette er tross alt en ultramaraton.

Tredje sjø
Vel ute på vannet igjen åpner en ny verden seg. Nå er jeg plutselig ute på sjøen Vä stra Silen, som er som en fjord. Vinden bakfra øker og får mer og mer tak slik at gruppene splittes opp og vi begynner å surfe på vindbølgene i stedet. Det blir ganske friskt etter hvert og det er jo dette som er mitt spesialfelt, så nå forserer jeg feltet sakte men sikkert. Jeg klarer til og med å ta igjen noen toere som jeg måtte slippe litt tidligere. Jeg surfer forbi en fantastisk kirke som ligger ensomt til på et nes. Jeg får et lite øyeblikk følelsen av å være mye lenger øst, i Russland.

Etter rundt åtte kilometer med fin surf runder vi et nes og er plutselig inne på speilblankt vann igjen. Nå kjenner jeg at dette begynner å bli en mental greie. Jeg har padlet 30 kilometer det raskeste jeg noen gang har gjort, og så går det fra morsom surf til drepende stille vann. På det speilblanke vannet suser 20 padlere forbi meg. Verst er det de siste to kilometerne inn kanalen til Gustavsfors. Her får vi en forsmak om hva som kommer, med vindrosser imot som gjør det enda verre.

Tredje overbæring
I Gustavsfors venter heldigvis en stor heiagjeng og folk spiller, synger og danser og heier på alle padlerne som kommer i land. På matstasjonen får jeg tilbud om sylteagurk mot kramper og gumler i meg en haug av dem da kramper er noe jeg alltid sliter med i konkurranser. Også her setter jeg meg ned i ti minutter og spiser noe ordentlig mat, knekkebrød med ost og skinke og en banan. Jeg sparer snickersene til seinere. Da jeg setter ut på vannet er det fremdeles stille, men det er litt bevegelse i luften og sus i trekronene. Det er en kilometers padling i et trangt sund før vi kommer ut på siste sjø. Her møter jeg ganske mange padlere som kommer mot meg. Jeg hilser, men lurer på hva dette er for noe. Hvorfor padler de feil vei?

Det var noen racerkanoer som gjorde det meget godt sammenlignet med kajakkpadlerne. FOTO: HALLVARD TORP.
Det var noen racerkanoer som gjorde det meget godt sammenlignet med kajakkpadlerne. FOTO: HALLVARD TORP.

Fjerde sjø
Da jeg runder neset skjønner jeg; en avsindig motvind og ganske heftige bølger gjør at mange sliter med balansen. Det hjelper nok litt at det kommer rett forfra, men likevel. Bølgene er krappe og oppimot 50-60 cm og vinden får jeg høre etterpå blåste jevnt 12 m/s. Rett i mot. Og det er 20 kilometer igjen.

Dette er jo ikke noen ønskeavslutning, men jeg samler alt jeg har av positivitet og tenker at dette kan jeg. Motvind og bølger er min greie, og på tross av at jeg begynner å kjenne det i kroppen nå så ser jeg at de andre rundt meg har det verre. Jeg begynner å dra fra igjen. Kombinasjonen av at jeg padler mye surfski på havet og at jeg har den mest stabile surfskien jeg har padlet, gjør at jeg i alle fall kan konsentrere meg om teknikken, de andre padlerne og landskapet rundt meg, i motsetning til endel andre.

Det er flest surfski rundt meg nå og det er endel velt. De kommer seg opp igjen enten ved egen hjelp eller av følgebåter. Jeg tenker også endel på kanopadlerne som også holder høy hastighet her. Det er virkelig imponerende, men det er kanskje slik at de som padler rask kano virkelig vet hva de holder på med. Jeg passerer også noen SUP padlere (de padler 20 km) og de holder også nesten min hastighet. De sitter på kne på brettet i vinden og synes også det er litt i overkant hardt. Men farten de holder trodde jeg ikke var mulig på en SUP.

Ti kilometer inn i denne skjærsilden ligger siste matstasjon. Jeg tenker det er lurt å strekke skrotten litt og få råd om rutevalget videre da det er litt uoversiktlig og ingen grupper å følge. På land er det mange uttrykksløse ansikter, det mumles om å bryte og mannskapet nede på bryggen har sin fulle hyre med å hjelpe padlere som velter når de skal ut igjen. Nesten alle SUPerne jeg har padlet forbi bryter her.

400 kajakker ligger sortert i rekker før start.
Hele 400 kajakker ligger sortert i rekker før start. Dette er verdens største padlekonkurranse!

Siste mil
Nå går det mest på viljen, og motvinden kunne godt vært en god del mildere. Midt ute på sjøen er det stadig like mye vind og bølger. Jeg fokuserer på GPSen, og hver hundre meter jeg forserer blir sakte til kilometer. Da den viser 49 kilometer kjenner jeg at det er slutt. Det er ikke noe galt, jeg er bare så sliten, spesielt øverst i ryggen. Når det er som mørkest er det heldigvis en ting som hjelper og det er en real kaloribombe, så fram med første snickers.

Jeg tror det er mest mentalt i starten, jeg vet at seks kilometer skal gå på to snickers. Og det gjør det jo, men de siste to kilometerne er vonde. Jeg har lyst å stoppe og gå i land, og jeg blir passert av en padler i en eliteracer som får fordel av at bølgene, og som nesten er borte da vi nærmer oss enden av vannet. Det går i det hele tatt veldig tregt da vinden er like sterk. Det hjelper heller ikke å runde siste nes og se mål så alt for langt unna, jeg anslår det til å være to kilometer igjen. -Har du padlet 54 kilometer så klarer du to til, sier jeg til meg selv.

Hektisk ved første overbæring.
Hektisk ved første overbæring.

Mål!!!
Og det klarte jeg. Det var et antiklimaks å komme i mål. Kanskje fordi jeg var så sliten, kanskje det at jeg stoppet å padle gjorde at kroppen plutselig merket hvor lite energi den hadde igjen. Jeg fikk to porsjoner suppe og satt og spiste mens jeg småhutret i målområdet omgitt av padlere som så ut til å ha det på omtrent samme måte – eller verre. En varm dusj og tørre klær gjorde underverker.

En god blanding av racere, surfski og havkajakker til start. FOTO: HALLVARD TORP.
En god blanding av racere, surfski og havkajakker til start. FOTO: HALLVARD TORP.

Da jeg ventet på bussen tilbake til start var stemningen høy og all kniving om plassering glemt. Senere hentet alle kajakkene i målområdet og det var premieutdeling med høy trivselsfaktor. Hvorfor skal en utsette seg for et nesten syv timers blodslit? Enten du tar det som en rolig tur eller prøver å vinne over deg selv eller andre, er det noe helt spesielt med det å padle sammen med 400 andre padlere. For en vestlending er det også veldig eksotisk å padle på disse sjøene inne i de dype skoger i Sverige. Dette ble en av mine aller mest minneverdige turer i min etter hvert 30-årige padlekarriere.

De fleste bærer farkosten sin ved overbæringene og noen brukte traller av ulike typer.
De fleste bærer farkosten sin ved overbæringene og noen brukte traller av ulike typer.

Fakta
Dalsland Kanot Marathon er verdens største padlekonkurranse! Det var over 400 deltakere i kajakk, kano og SUP da jeg deltok. De aller fleste padler kajakk. 16 nasjonaliteter deltok og de fleste er fra Norden, men Baltikum og Tyskland hadde også mange deltakere. Dalsland Kanot Maraton er en del av Classic Canoe World Seriers som samler flere maratonløp over hele verden. Arrangør er stiftelsen «Camp Dalsland».

Ny løypetrase i 2022!
I år satt arrangementskomiteen seg ned og ville gjøre om på padletraseen. De ville fremheve det de mener er essensen i løpet, nemlig naturen! De la om løypen i år og les gjerne HER så ser du hvor løpet også går i 2023. Mange av de klassiske innsjøene er med, men tre nye er inkludert, og rekkefølgen endret. Det er nå sju bæreetapper!

Mange tar løpet som en naturopplevelse.
Mange tar løpet som en naturopplevelse.

 

Praktisk

Dalsland ligger ca 2,5 timers kjøring fra Oslo. Jeg bodde på Baldersnes herregård, som er et fantastisk idyllisk beliggende hotell som også ligger midt i startområdet. Man kan telte på plenen utenfor, men jeg må ærlig innrømme at etter å ha kjørt fra Bergen og så skulle padle 55 km neste dag, var jeg veldig glad for å ha et rom og en god seng å sove i. Restauranten serverte utmerket frokost der man ikke følte seg fremmed med høy neoprenfaktor på bekledningen. Tenk nøye gjennom hvordan du vil drikke og spise under løpet. De fleste med ambisjoner om god tid hadde et drikkesystem der man kan drikke uten å miste padletak.

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy