Kajakkrenovering med nytt ror

Kajakkrenovering med nytt ror

Karsten Rytman de Lange viser i denne artikkelen hvordan han utførte en fullstendig renovering av en gammel Prijon Seayak i glassfiber. Den ble så god som ny, og fikk også ror. Montering av ror var største utfordring.


Det var ved et tilfelle at jeg fikk fingrene i en gammel Prijon Seayak i glassfiber. Denne modellen var populær da den kom ut omkring 20 år siden. Fasongen minner om kajakker fra Derek Hutchinson fra samme epoke. I dag kjenner de fleste den som en fornuftig PE kajakk eller under navnet Millenium, når den kommer i fiber. Kajakken skulle kastes fordi eieren ikke orket å gjøre mere med den. Så jeg meldte meg, og sa at jeg nok skulle gi den et godt hjem.

 

 

Hvem ville trodd at denne flotte båten skulle kastes?

 

Første akt

Denne Seayak’en hadde ligget ute i litt over ti år, direkte på gress. Den hadde ikke vært brukt og var full av vann. Innside og utside var godt inngrodd med grønske, alge og søvnige snegler. Liner og strikk var morkne og roret så nesten ut som om det var hjemmelaget; temmelig stygt og ikke funksjonsdyktig. Jeg forstod godt at eieren hadde gitt opp.

 

Det ville være løgn å si at den pyntet på biltaket, da jeg tok den med hjem. Det var meningen fra fabrikantens side at den skulle være gul og hvit, men den var mest grønn syntes jeg. Det første jeg gjorde var å fjerne alt som ikke skulle brukes. Jeg kasserte dekkslinene, ryggstøtten, stroppene til lukene og roret. Deretter sprøytet jeg hele innsiden godt til med Rodalon og lot det stå litt. Etter to-tre vask innvendig og utvendig, begynte kajakken å ligne noe.  Jeg kunne se at selve skroget var nesten fri for defekter. Laminatet var av diolen i god kvalitet, og den hadde tålt de mange års forsømmelse bedre enn ventet. Det så ikke ut til å være noe delaminering.

 

Selv ripene var begrenset i omfang. Det skulle kun brukes en liten klatt gelcoat på et enkelt sted. Ellers var det nok med en omgang 1500 våtslipepapir der hvor det var bruksriper, litt båtrubbing og så polish til sist. Nå var skroget penere enn min egen seks år gamle kajakk…! Jeg fjernet et par gamle klistremerker i stilfulle ’80-talls farger og satte noen nye Prijon merker på. Dette bidro til helhetsinntrykket. Den fikk en pen Kajaksport ryggstøtte og noen nye kanostropper funket til glassfiberlukene. Tau og strikk ble også erstattet.

 

 

Plata settes på for å sjekke om stevnen er flat.

 

Annen akt

Seayak’en fungerer best med ror. Prøv å styre den med kanting og du vil bli skuffet. Roret på denne var som sagt nærmest ubrukelig. Jeg søkte nettet etter et nytt ror, og fikk fatt i en Valley C-trim modell som en hjemmebygger aldri hadde fått montert. Planen var å montere denne.

 

 

Fil og sandpapir brukes, samt avfettingsmiddel – før det hele smøres inn i lim. Det er nødt til å binde maksimalt.

 

C-trim roret er et pent og solidt ror etter min mening. Bladet er av tre og mekanismen er kraftig og enkel. Til gjengjeld krever dette roret at man sager stevnen av kajakken. Man skal ha en flate å montere roret på, og dette kan virke litt voldsomt. Jeg var glad for at det ikke var min yndlingskajakk som skulle gjennomgå modifikasjonen. Jeg tok mot til meg og gikk i gang med en håndsag. Det er lettere sagt enn gjort å skape en helt flat stevn på en kajakk med en sag. Men med hyppig bruk av øyemål og litt korrigering med en grov fil, lyktes det. Roret skulle monteres på en plastplate som skulle skrus fast på stevnen. Så den flata som jeg skapte måtte ikke være for stor. Kanskje jeg var heldig. Men det lykkes i hvert fall.

 

 

Her ses klossen som skal støpes fast inni kajakken.

 

 

Limen er smurt på og tape hjelper med å holde roret korrekt plassert mens det herder.

 

Lagde lim av Epoxy

Nevnte plastplate skulle skrus fast i en plastikkloss med innstøpte messingmuttere. Denne skulle støpes inn i den flate stevnen, så den skulle være innkapslet i den store klatten med epoxy som lukket hullet. For å få den til å ligge rigtig der inne, monterte jeg roret med tape og markerte hvor den skulle være for at det passet sammen. Deretter smurte jeg det hele inn i lim og monterte den. Jeg lagde lim av Epoxy, blandet med «glassfiber støv», som får det til å bli tyktflytende. Epoxyen har bruk for romtemperatur for å herde, så kajakken ble satt i stua over natten. Neste dag tok jeg roret av, og kunne se at plastikbiten med mutrene i var limt fast – men at hullet på ingen måte var lukket. Jeg blandet litt mere lim og smurte det inn omkring klossen slik at stevnen ble helt lukket og flat. For at ikke skruhullene skulle limes til eller at skruene ble sittende fast i epoxyen, dekket jeg dem med aluminiumsfolie og skrudde dem inn slik at de kunne tas ut etter herding.

 

 

En borebit ble tapet oppå akterstevnen, og roret hengt på den for å sikre loddrett plassering.

 

Da jeg fjernet skruene tok jeg vinkelsliperen og fjernet små ujevnheter fra den nå flate stevnen. Jeg fortsatte med litt arbeid med forskjellige grader av slipepapir til stevnen var pen. Roret ble satt på, og plastikplaten som skulle skrues fast ble skåret til slik at den passet med krumningen på skroget. Dette lyktes med forsiktig bruk av baufil og vinkelsliper. Skruhullene gikk hele veien gjennom, så her fylte jeg en del Tec7 saltvannsbestandig «silikon» sånn at vann ikke skulle trenge inn i bakre baggasjerom.

 

 

Her ses klossen innefra halvveis gjennom støpningen. Man kjenner godt den søtlige duften av epoxy når man stikker hodet under dekk. Heldigvis avgir epoxy ikke damper under herding og er dermed mindre skadelig enn polyester.

 

 

Gjenbrukte fotstøtter

Nå manglet jeg å koble pedaler til roret samt montere snor til heving og senking. De eksisterende fotstøttene ble gjenbrukt og en ny kabel ført tilbake til roret. Denne delen gikk lettere enn første del av prosjektet. Men det krevde litt kreativitet å lage et system som tillot enkel justering av lengden på styrelinene uten at den ville skli ut av justering når man trådte hardt til. Hevelinen ble satt fast i en trinse rett bak cockpiten.

 

 

Klossen sitter fast, men stevnen er langt fra tett/full av lim.

 

 

Nå bør det være vanntett.

 

 

Nå er roret montert. Det gjenstår en del arbeid med snorer samt litt sliping for å sikre at monteringsplaten flukter med skroget.

 

Hvem ville trodd at en gammel kajakk som denne kunne få nytt liv? Jeg hadde ingen forventning om at den kunne bli så pen i hvert fall. Det er ikke alle båter som er verd å renovere. Noen er rett og slett for dårlige i selve fasongen og brukervennligheten til å være interessante emner. Andre er delaminert, hvilket også gjør et sånt prosjekt litt håpløst. Men ofte finner man at en kajakk i glassfiber skal være i temmelig dårlig stand om den ikke kan fikses.

 

 

Heve-/senkeline til roret er montert.

 

 

Dette ble slett ikke så verst.

 

Har man tid og lyst er det ganske moro å se et håpløst prosjekt bli til en sjødyktig kajakk igjen. Jeg brukte rundt ti timer, fordelt over et par uker. Problemet er selvfølgelig at sånt stjeler verdifull tid som kunne vært brukt på å padle. Både trening og kajakkreparasjoner blir oftest tappet fra samme konto, for å si det sånn.

 

Denne båten ble pen nok til at jeg turte å bruke den som overraskelsesgave til faren min. Det gjorde hele prosjektet enda triveligere!

  • Categories: Nyheter

    Om journalisten