Kajakktur i Jostedalen

Kajakktur i Jostedalen

For hvert åretak stenger isflakene mer og mer av traseen i isvannet. Men kajakken skjærer gjennom isen. Målet er den mektige isbreen.


Kajakken går som en kniv gjennom isen. Heldigvis er man to til å styre kajakken framover. Hviler man for lenge, kan det fort bli full stopp.

 

Skilsmissebåten

Turleder Andy Cullens (38) fra New Zealand har padlet i forveien før kajakkturistene og hakket isen med en taggete spade. Det er i slutten av juli, og sesongens første dag av i alt en drøy uke med iskajakk på Styggevatnet i Jostedalen.

 

 

I 2009, da Cullens hadde sin siste dag med kajakk på Styggevatnet det året, var det svært kaldt. Vi hadde en centimeter med is på redningsvesten fra sjøspruten. Jeg kunne ikke snakke fordi det var så kaldt. Kjeven min kjentes frossen!

 

– Vi kaller den ”skilsmissebåten” flirer Cullens når han omtaler tomannskajakken, vel vitende om at det fort blir hissig stemning når to som ikke sitter ansikt mot ansikt skal brøyte seg fram.

 

– Så båten er ikke for romantikk?

 

– Nei. Han ler igjen.

 

For over ti år siden startet Cullens firmaet Icetroll. Han tilbyr blant annet turer med kajakk på Styggevatnet. Vannet er en av innfallsportene til Jostedalsbreen nasjonalpark. En park som er landets fjerde største. Jostedalsbreen er en platåbre med mange brearmer, og den er den største på fastlandet i Europa.

 

 

Turister synes det er spennende å se isbreen når deler kollapser og faller i isvannet. Her er Austdalsbreen i solskinn.

 

Ikke stygt, men langt

Styggevatnet er ikke stygt, men har fått det lite flatterende navnet som følge av at det ikke finnes liv i vannet. I hvert fall ikke inntil noen måtte snurre rundt i båten og havne med hodet først. Heldigvis skjer ikke det ofte. Temperaturen er mellom 1,5 og 4 grader celsius. Stort kaldere blir ikke ferskvann. Med seg på turen har han guiden Matias Cofone fra Argentina.

 

 

Sylvia Rettkowitz syntes det var en del tøffe tak på turen, men hadde en fantastisk opplevelse. Noe annerledes fra hverdagslivet i Berlin.

 

– Jeg har falt uti to ganger, opplyser Cofone med en hutrende grimase. Det var fordi han måtte hjelpe andre som falt over bord.

 

29-åringen ble hentet inn fordi han har kjennskap til isbreer fra hjemlandet. Siden Icetroll startet har båter veltet i alt fem ganger. Foran armeen av turister setter argentineren i gang det som oss i mellom raskt blir omdøpt til ”argentinsk rumpevrikk”. Ved å gynge båten i hurtig tempo fra side til side, baner han vei gjennom isflakene. Om ikke vannet er stygt, så er det i hvert fall langt.

 

– Det er seks kilometer langt og to kilometer bredt, sier Cofone.

 

For fotograferende turister er det ikke lett å vite når de kan snappe det fineste bildet. Austdalsbreen kjennes så nær hele tiden.

 

– Det er fordi det ikke finnes noen naturlige referansepunkter, forklarer Cofone.

 

 

Kajakkene legges i land til fordel for lunsj og videre tur over isbreen.

 

Monster i vannet

Cullens forteller videre om brevannet.

 

– Det er fisk i andre brevann vi jobber på, som Nigardsbrevatnet og Tunsbergdalsvatnet. Men ingen har puttet fisk i dette vannet av en eller annen grunn. I hvert fall ikke det jeg vet. I Kupavatnet noen hundre meter lenger opp, er det fisk, forteller han og legger til;

 

– Det var snakk om et monster i Styggevatnet da jeg begynte her. Noen fra den eldre garde fortalte at de for mange år siden hadde rodd, uten å komme seg videre. De tenkte at et monster holdt dem igjen fra undersiden. Men hvem vet; kanskje Statkraft ble kvitt det, sier han humoristisk (red.anm. Jostedal kraftverk, eid av Statkraft utnytter fallet fra Styggevatnet, og har oppdemmet det med en demning på 55 meters høyde).

 

 

De fleste turistene som er med på turen er utenlandske. Icetroll håper flere nordmenn vil være med.

 

En sjelden perle

Da Cullens jobbet med isbreer i New Zealand, leste han i Lonely Planet, navnet er det mest ironiske til noen bok han kjenner til. Uansett; han reiste til Skandinavia og jobbet for et hyggelig, lokalt firma. Og da han kom opp til Styggevatnet ble han lamslått.

 

– Det er typisk norsk; et spektakulært landskap – og ingen er her! Å være i kajakken her, er bare helt fantastisk. Breen har en isvegg på 30 – 40 meter, som kalver og gir fra seg store drønn når den løsner.

 

Om sommeren ser Cullens nesten daglig at isbreen kalver. I september skjer det om lag hvert tyvende minutt. Noen ganger treffer isblokkene vannet.

 

– Det meste jeg har sett er to tredjedeler av isbreen kollapse foran meg samtidig. Bølgene som kom var cirka fem meter høye. Er man midt på sjøen følger man bare bølgene opp og ned. Men på sidene er det som en surfesone. Kjempefarlig! Men som guider passer vi godt på turistene om naturfenomen som dette utspiller seg, betrygger han.

 

 

Vakkert skue. Norge har mye å by på når det kommer til vannsport.

 

Utenlandske turister

Guidene til Cullens kan mange språk. Mens alle de ti guidene snakker engelsk, er enkelte flytende i alt fra norsk, spansk til tysk. Kanskje er det derfor de fleste av deltakerne er utenlandske. Bare omkring ti prosent er norske.

 

– New Zealand er omringet av vann, så vi er vant til kajakk. Det er nok litt unorsk. Her er de fleste fjellfolk, sier Cullens. Og nordmenn har nok også en tendens til å gå på turer for seg selv. Innehaveren av Icetroll setter pris på å ha norske deltakere med seg på turene han arrangerer.

 

– De er så effektive. Jeg har aldri opplevd å måtte vente på nordmenn.

 

Cullens er begeistret over de trygge omgivelsene i den norske fjellheimen.

 

– I begynnelsen var jeg hele tiden redd for å legge igjen utstyr. Men her er det bare å forlate kajakken. Den ligger urørt, sier han.

 

Selv om turen over Styggevatnet er beregnet for både nybegynnere og mer erfarne, så er det god trening.

 

– Man får trent hele kroppen, smiler han.

 

 

Naturen i Jostedalen er noe for seg selv. Særlig er den blålige isen flott å se på.

 

De begeistrede tilbakemeldingene turlederen får, går på totalopplevelsen med kajakk og tur over isbreen. Ulykker har de ikke hatt. Turguidene har førstehjelpskurs, og deltakerne må holde seg i nærheten av både guider og land.

 

Det tyske ekteparet Eddy Murra (43) og Sylvia Rettkowitz (48) kommer helt fra Berlin for å oppleve norsk natur.

 

– Dette er vårt første besøk i Norge. Det er fabelaktig. Vi kommer så tett på isbreen! Det er veldig spesielt, istemmer de. Rettkowitz innrømmer dog at turen var noe mer fysisk krevende enn først antatt.

 

– Jeg liker turen, men hadde ikke trodd det skulle bli så hardt med å brøyte seg gjennom isen. Det er morsomt, men tøft, oppsummerer hun.

 

 

Store sprekker finnes på breer som dette.

 

For alle

Icetroll har turer for alle som vil oppleve friluftsliv. Det er ingen grenser for alder, fysikk og de har påmelding for individuelle og for grupper. Det kan være lurt å booke turen på forhånd, rett og slett for ikke å bli skuffet om det ikke skulle være plass.

 

– Med et maksimum på ti i en gruppe håper vi å ivareta følelsen av stillhet som man finner i disse områdene, hvor man ikke ser andre i løpet av hele dagen, sier Andy Cullens til slutt.

 

 

Broddene på, og klar til gange over isbre.

 

FAKTA

– Jostedalsbreen nasjonalpark dekker Jostedalsbreen, som er den største isbreen på det europeiske fastlandet. Parken inkluderer også flere omkringliggende breer.

 

Icetroll ble opprettet i 2003 og tilbyr blant annet kajakkturer, brevandring og rafting. De tilbyr dagsturer og overnattingsturer. Firmaet har ti guider som alle har gjennomført førstehjelpskurs, og som snakker en rekke språk. De benytter foreningene Norsk Fjellsportforum og British Canoe Union til kvalitetssikring.

 

Kajakksesongen varer til den første eller andre uken i oktober, avhengig av været. Ideen bak Icetroll var å ha med nybegynnere til Styggevatnet for å lære kajakk. I dag er tilbudet utvidet til å gjelde flere steder. For mer informasjon besøk: www.icetroll.com og for flere turmuligheter http://jostedalsbreen.info/norsk/vannaktivitet.htm

  • Categories: Artikler
    Tags: Turer

    Om journalisten