Kjøpeguide for førstegangskjøpere

Kjøpeguide for førstegangskjøpere

Havpadling er en relativt ny aktivitet i Norge. Og det er mange som ikke helt vet hva de skal se etter når de skal kjøpe sin første kajakk. Det finnes mange typer, og det er ikke alltid lett å finne ut hvilken som passer akkurat deg og dine behov. Padling gir deg som er førstgangskjøper en guide som kan lose deg til det rette kjøpet.


Tenk deg en sportsbutikk som bare har ski i 200 cm lengde og som prøver å overbevise alle kundene om at den lengden passer alle. – Disse skiene er veldig gode, de lages bare i 200 cm lengde, men de passer helt fint til deg. Du vil ha en med stålkanter? Helt unødvendig!

 

Dette er faktisk realiteten hos mange kajakkforhandlere, og siden kundene ikke vet bedre, ender mange opp med en kajakk som ikke er optimal for deres kropp eller bruk. En kajakk er relativt dyr, så det er dessverre ikke bare å kjøpe en ny om den første ikke passer. Det er viktig å huske at det jeg skriver i denne artikkelen gjelder for havkajakker. Andre typer kajakker kan skille seg en del fra det jeg skriver her, men denne artikkelen burde gjelde majoriteten av de som vil kjøpe en kajakk til å padle på sjøen med.

 

Kajakken

Kajakken er en unik farkost som skiller seg ut med sin lange, lave og smale form.

Fartspotensialet avhenger i hovedsak av lengden. Jo lengre, jo raskere, men det blir også tyngre å padle en lang kajakk. Du må altså være godt trent for å kunne utnytte fartspotensialet i en lang kajakk. De fleste havkajakker ligger rundt 5,20 meter (17 fot), noe som er et godt kompromiss mellom fart og hvor lettdrevet den er. Kajakker på 4,9 m og ned mot 4,5 m blir trege for en noenlunde trent padler. Men om du liker å lunte av gårde kan en litt kortere kajakk være tingen. Bredden har betydning for hvor lettdrevet den er, men også for stabiliteten. Vanligvis ligger bredden på 52 cm til 58 cm.

 

Finn en kajakk som passer deg

 

En liten person bør ha en kortere og smalere kajakk enn en stor person. En typisk jente eller dame på 165 cm og 55 kg bør absolutt ikke padle samme kajakk som en mann på 190 cm og 90 kg. Noen produsenter har lav-, standard- og høyvolum utgave av samme kajakkmodell. Dette er noe alle som faller utenfor standardmannens mål på 180 cm og 75 kg bør se nærmere på. De beste kajakkene lages av folk som padler selv.

 

Noen ord om fargevalg: Det kan absolutt være lurt å velge en synlig farge. Dette gjelder alt padleutstyret. Det er flere grunner til dette, du blir sett bedre av båter og det er lettere å finne igjen utstyret om du skulle miste noe i sjøen. De mest synlige fargene er oransje, rødt og gult. Refleks er også lurt å ha på kajakk og padlebekledning.

 

Sittebrønn

Det som skiller kajakken fra en kano er sittebrønnen. Denne skal kunne dekkes enkelt og være så liten som mulig. Dette er det som gjør kajakken så sjødyktig; den kan enkelt gjøres helt vanntett. Sittebrønnen bør imidlertid ikke være for liten. Prøv om du kan sitte i setet og klare å ta beina ut og inn av brønnen. Dette er en forutsetning for et lettere og sikrere liv i kajakken.

 

Sittebrønnen

 

Redningsliner

En havkajakk må ha liner som går langs hele relingen. Dette er først og fremst en sikkerhet om du skulle velte. Om du velter og havner i vannet kan en våt og glatt kajakk være vanskelig å holde fast på. Regelen “å bli ved båten” gjelder også for kajakkvelt, og linene gjør dette mulig. Linene gjør det også lettere å håndtere kajakken ved sjøsetting, ilandstiging og på land. Linene brukes også når du blir tauet. Derfor må de være solide og rigget slik at belastningen fordeles på flere enn ett feste ved harde rykk. Festene for linene bør være nedsenket, da rives de ikke så lett av. Skruer som går gjennom skroget øker naturligvis risikoen for lekkasje.

 

Bærehåndtak eller redningshåndtak?

En del kajakker har det jeg vil kalle kofferthåndtak oppå baugen og stevnen. Disse er veldig gode å bære kajakken med, men dersom du havner i sjøen og må holde fast i kajakken er disse håndtakene faktisk farlige. Om en bølge vrir båten eller hever baugen brått kan du raskt knekke fingre eller håndledd. Knotter som henger i tau fra baug og stevn er sikre. Noen klager over at de klasker mot skroget og lager lyd, men de kan enkelt festes til oversiden av dekket med strikk.

 

Sete, lårstøtter og pedaler

Sete, eller sits’en om du vil, er kanskje den delen på kajakken du vil merke mest til om det ikke passer deg. Derfor er det viktig alltid å prøve å sitte i, og helst padle litt i kajakken før du kjøper. Høyden på seteryggen er viktig. Noen kajakker har høy seterygg som er veldig behagelig å sitte i, mens andre har et tynt bånd for støtte i korsryggen. Høy seterygg blir ubehagelig ved padling da rett padleteknikk krever rotasjon i overkroppen. Selv om det kan virke uvant til å begynne med, anbefaler jeg sterkt at seteryggen ikke rekker over bakdekket. Høy seterygg kan i tillegg til å hindre rett padleteknikk også utgjøre en sikkerhetsrisiko om du velter og må entre kajakken igjen – den kan rett og slett hindre deg i å komme deg opp i kajakken igjen.

 

Pedaler som passer deg

 

Lårstøttene er også viktige for trivselen i kajakken. Noen lårstøtter og lår går bare ikke sammen. Igjen, prøvesitt og helst prøvepadle kajakken. Enkelte lårstøtter kan justeres. Pedalene er ikke så kritiske for komforten da de fleste bruker sko under padling, men noen typer løsner lett og andre kan være vanskelige å justere. Sitt i kajakken og spark mot støttene, så får du et inntrykk av hvor solide de er. Prøv også hvor lett (eller umulig) det er å justere på dem – også sittende i kajakken mens du padler med åren. Min erfaring er at pedalsystem i metall er bedre enn de i plast. Stor skostørrelse krever mer høyde under fordekket.

 

Skott og luker

En havkajakk skal ha vegger som deler kajakken i tre eller flere rom. Det ene rommet sitter du i og må vannsikres med et spruttrekk. De andre rommene har luker på dekk slik at du kan pakke bagasje i dem. Skottene og lukene må være noenlunde tette, ellers kan kajakken synke om du skulle velte. Glassfiberkajakker pleier å være tettere enn plastkajakker. Jo dyrere og bedre løsninger, jo tettere. At du får noen dråper vann i lasterommene gjør ikke noe for sikkerheten, men det kan være irriterende. Det er forskjellige lukesystemer på markedet og ikke alle er like tette. Gummiluker er som regel tette. Andre systemer kan være tette også, men ikke alltid, så forsikre deg om dette.

 

Ror eller senkekjøl

Dette er noe en del padlere ikke blir enige om. Enkelt sagt kan vi si at kajakker med ror ofte er konstruert for å gå rett fram, raskt, over lengre distanser. Typisk kajakker til trening og langtur. Folk tror ofte det er lett å svinge en kajakk med ror, men det er slett ikke alltid tilfelle grunnet deres rette kjøllinje. Vi kan si roret er mer egnet til å holde kursen i vind. Kajakker uten ror har som regel en senkekjøl. En liten finne som kan senkes og heves og beskyttes i senkekjølboksen. Senkekjølen brukes også til å holde kursen i vind. Disse kajakkene har ofte mer bananform i bunnen og svinger oftest veldig greit ved at du bruker åren og kanter litt. Dessuten har de oftest lavt akterdekk, noe som reduserer vindfanget og gjør ombordstigning og ikke minst redninger mye enklere. Senkekjølkajakker egner seg ofte i litt større bølger og til padling der du vil oppleve at det er padleteknikken som svinger kajakken.

 

Ror eller senkekjøl

 

Materiale – plast eller glassfiber?

Det er stort sett to aktuelle materialer for førstegangskjøpere. Plast og glassfiber. Plast er billigst og tyngst. Plasten er også relativt myk. Du kan dra den opp på land uten at det høres ut som du mishandler kajakken, men den vil få riper.

 

Glassfiber er dyrere og lettere. Den er også stivere. Det gir hardere gange i bølger, men det betyr også at de har mer effektiv kraftoverføring. Om du drar den opp på svabergene høres det ikke godt ut, men det er ikke sikkert den får noe særlig mer riper enn plastkajakken.

En plastkajakk veier typisk 27-28 kg og en i glassfiber 24-26 kg. Ikke så stor forskjell, men det er akkurat de ekstra kiloene som gjør at de fleste vil ha problemer med å løfte en plastkajakk opp på et biltak.

 

Mange sier at en plastkajakk tåler mye mer enn en glassfiberkajakk, men dette er jeg ikke sikker på. Jeg har sett noen ødelagte av begge typer, og det skal uansett veldig mye til for å ødelegge noen av dem. En kvalitetskajakk av glassfiber tåler helt fint å bli sluppet i asfalten fra tre meters høyde, jeg har selv opplevd dette to ganger uten at kajakken fikk noe særlig merker. Jeg mener argumentet med styrke er helt irrelevant for førstegangskjøperen.

Pris er nok mer relevant for de fleste. Men jeg vil si at om du har råd, kjøp glassfiber. Da har du en fin kajakk som varer i mange tiår. De fleste plastkajakkeiere er imidlertid storfornøyde med kajakkene sine. Prøv selv så får du et inntrykk av hva du vil ha.

 

Kvalitet

Kajakken har en spesiell form; den er lang, smal og lav. Dette gjør at kajakker, spesielt i litt myk plast, kan bli svake for knekk på tvers på midten. Dette gjør at det stilles en del krav til å produsere en god og sterk kajakk. Kajakken må lages kraftig for ikke å knekkes på midten når den er ute i store bølger. En kajakk er for eksempel relativt dyr i forhold til en liten båt som kanskje er både tykkere og kraftigere. Vi kan kanskje si at kajakkproduksjon er (eller bør være) mer et håndverk enn masseproduksjon. Det er store variasjoner i kvalitet på kajakker i både plast og glassfiber, og kvaliteten henger som regel sammen med prisen.

 

 

Hva mer må til?

Det var selve farkosten. Det er imidlertid en del mer utstyr som må til for at vi skal kunne ha noen glede av kajakken.

 

Åre

Åren er en viktig del av utstyret. Du får kjøpt årer til godt under tusenlappen og opp mot 6000 kroner. I Norge er det viktig å unngå årer med aluminiumsskaft, disse blir veldig kalde å holde i vårt klima. Litt dyrere årer er lettere (ofte med utstrakt bruk av glassfiber og/eller karbon) men også bedre konstruert slik at de gir bedre framdrift og kontroll med kajakken. En delbar åre er veldig praktisk. Noen produsenter har årer som kan stilles i forskjellige vinkler, og jeg har bare gode erfaringer med slike mekanismer, de er både praktiske og sterke. Jeg vil absolutt anbefale å legge litt penger i åren. En god åre vil gi veldig mye padleglede for pengene. Bøyd skaft gir mindre belastning på håndledd, albuer og skuldre, samt at du lettere får et et riktig grep på skaftet.

 

åre

 

Vest

En flytevest er absolutt å anbefale, og er faktisk påbudt i kajakk. En spesialvest for padling er kort og har god plass til å bevege armene. Dette er viktig da vi sitter i kajakken og beveger armene ganske mye. En feil vest gir gnagsår i armhulene og glir opp over skuldrene. En flytevest skal i følge lovverket ha minst 50 newton oppdrift uavhengig av vekt på brukeren. Min erfaring er at en vest med rundt 75 newton er bedre dersom du skulle havne i vannet. Du flyter rett og slett bedre. Blir du lett varm og svett og tenker å slite litt i kajakken er en vest med lufting det lureste da de fleste vestene stort sett er ganske tette rundt mage og rygg.

 

Vest med plass til å bevege armene

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Spruttrekk

Spruttrekket beskytter kajakken mot å ta inn vann. De finnes hovedsakelig to materialer, nylon og neopren. Neopren tetter bedre, men noen av dem kan være stramme og vanskelige å få av. Jeg vil si at om du er komfortabel med å få av et neoprentrekk er dette best. Dette er viktig å prøve i butikken på den rette kajakktypen. Å kunne få av trekket og dermed komme seg ut av kajakken etter en velt er din første livsforsikring som ny padler.

 

Bekledning

Våren er en fin tid for alle padlere og mange starter padlekarrieren i mai når det begynner å bli varmt i luften og fint vær. Det som er viktig å huske er at på denne tiden er vannet oftest veldig kaldt. Om du skulle være uheldig og velte er det viktig å ha litt klær på kroppen. Mange padler rundt i t-skjorte på de fine vårdagene, men det er ikke å anbefale, spesielt ikke for uerfarne padlere.

 

Våtdrakt og padlejakker

 

Du klarer deg med en god jakke, bukse, lue og kanskje ullundertøy. Men for en god padleopplevelse og sikkerheten anbefaler jeg noen investeringer også her. Det viktigste er kanskje padlejakken. Det som skiller den fra en hvilken som helst god gore-tex jakke er at den er tett i håndleddene. Ofte med lateksmansjetter slik som dykkerdrakter har. Da siver ikke kaldt vann nedover armen og ned til mage og rygg når du hever armen – et stort pluss! Padlejakken har også dobbel del nederst for å tette mot spruttrekket.

 

De fleste begynnere investerer også i en våtdrakt. Denne isolerer selv om den er våt og er den billigste måten å sikre seg mot kaldt vann. En billigdrakt fra bensinstasjonen kan være helt grei, men også her vil jeg anbefale en type spesiallagd for padling – en såkalt “long john” som er uten armer og med god klaring under armene. Dette for å hindre gnagsår. Disse draktene er også sydd for sittende stilling, i motsetning til andre våtdrakter.

 

Annet utstyr

Hvor mye utstyr må du egentlig ha for å begynne med havpadling? Kajakk, åre, spruttrekk og vest er standardpakken. I tillegg anbefaler jeg sterkt en sikkerhetspakke – pumpe, åreflottør, fløyte og årestrikk. En taueline er noe av det utstyret jeg bruker mest ved padling. Den kan brukes til å taue en annen kajakk med (fint om man padler med barn), den kan også brukes til fortøyning, klestørking, bardunering av telt osv. Et tau er alltid lurt å ha med i båt.

En svamp er også fin å ha til å få ut de siste dråpene fra setet slik at du slipper å starte turen våt i baken.

 

Annet utstyr

 

Til slutt

Nå stiller du forhåpentlig litt sterkere når du går inn i kajakkbutikken for å se på drømmekajakken. Men hvordan vet du at butikken du er på vei inn i har den rette kompetansen til å veilede deg til et vellykket kajakkjøp?

 

Det er mange som kan en del om kajakk i bransjen, men et kritisk punkt er om betjeningen er utdannet av NPF – Norges padleforbund. Dersom de er sertifisert til å holde kurs vet de sannsynligvis en god del om hvordan nybegynnere opplever den første tiden i kajakk, og hvilke kajakker som kan passe en begynner. Butikker som er tilknyttet kursvirksomhet har sannsynligvis denne kompetansen. Jeg ville aldri kjøpt kajakk fra en butikk som ikke vil la deg prøve kajakker på vannet, og om du ikke er så erfaren, bli med deg på vannet og veilede deg. Alle seriøse forhandlerne gir et NPF introduksjonskurs med på kjøpet.

 

Et annet godt tips er å ta et grunnkurs i havpadling godkjent av NPF før du handler. Da har du et hav av praktisk erfaring å henge denne teoretiske gjennomgangen på, og en god butikk vil gladelig låne deg en demo-kajakk å bruke på kurset om det er en spesiell type du har i siktet, eller du kan be om å få prøve flere forskjellige modeller.

 

 

Veileder Hav

Hallvard Torp er utdannet NPF veileder hav og har padlet havkajakk siden 1991. Han har kurset rundt 200 padlere, alt fra grunnkurs til heftige surfekurs. Jobber til daglig som lærer.

Padleblogg: tornarsuk.blogspot.com

 

  • Categories: Artikler

    Om journalisten