Liten kajakktur i stort landskap

Liten kajakktur i stort landskap

Topptur på Helgelandsbukken, brevandring på Svartisen og overnatting på den legendariske turhytta, Tåkeheimen, står rykende fersk i minnet. Vi er tre karer som nettopp har tatt farvel med turguiden vår etter noen spektakulære naturopplevelser. Nå har vi en ettermiddag som på kalenderen er aktivitetsløs.


Vi står ved bilen og fordøyer de mektige naturopplevelser vi nettopp har hatt. Det er tidlig ettermiddag og knapt nok det. Vi skal ikke videre før i morgen. Ingen av oss har noe ønske om å avslutte opplevelsene nå. Vi er sultne på mer.

 

– Hva med en kajakktur?

 

Martin er fra Tsjekkia. For to dager siden sto han med tommelen i været på Stjørdal. Jeg og min turvenn Lars plukket ham opp. Vi introduserte ham for våre turplaner de kommende dagene, og Martin bestemte seg raskt for å slå følge og heller utsette ankomsten til Lofoten et par dager.

Anne Maria

Padleguide Anne Maria fra Rocks´n Rivers lever av å by sine gjester på vakker Nordlandsnatur.

– Jeg har lest at det er veldig fint å padle her, sier han. Han har knapt fullført setningen før nettleseren på iPhonen er i virke. ”Kajakk”, ”Nordland” og ”Svartisen” skrives inn i Googleleseren. To sekunder senere popper hun opp. Anne Maria fra Rocks´n Rivers. Guiden vår som nettopp har forlatt oss.

 
– Hun driver med kajakkturer også?

Lars ser spørrende på oss andre. Jeg fisker frem nummeret jeg har lagret på telefonen. Etter et lite ”hei, og takk for sist”, hvilket er omtrent fem minutter siden, er ikke ettermiddagskalenderen tom lengre. Vi får en rask veibeskrivelse, kaster oss i bilen og kjører av gårde. Anne Maria holder på å feste tilhengeren med kajakker til sin noe eldre modell av en bil når vi kommer frem.

– Vi må kjøre et lite stykke til, forteller hun.

 

Nybegynner på vannet

Anne Maria gir Lars en utførlig gjennomgang av padletilværelsens kunster. Han har aldri sittet i en kajakk før.

 

– Spruttrekket skal den andre veien. Sånn stiller du inn pedalene du styrer med. Nei! Ikke slipp ned roret før du er i vannet.

 

Læringskurven er bratt. De siste instrukser gis straks det våte element er inntatt. Deretter er prøving og egenlæring veien videre. Vannet er blikkstille. Fjellene steiler både på land bak oss og ute i sjøen foran oss. Vi setter årene rytmisk i vannet (ikke Lars helt enda) og kurser ut mot åpnere sjø. Rolig glir kajakkene gjennom vannet med baugtuppen som en veiviser pekende ut mot fjelltopper som stikker opp av sjøen. Himmelen er tung og grå og varsler faretruende at den ikke vil holde på sitt regn særlig mye lengre. Nybegynneren finner fort ut av sitt nye fremkomstmiddel. Om enn ikke teknisk utlært, så i hvert fall med en fin flyt og fremdrift.

Helgeland

Baugen på kajakken peker seg ut mot små holmer og øyer og i det fjerne en topp som stikker opp.

 

Vi passerer ei flott, lita treseilskute med lys i vinduene før vi runder de siste beskyttende holmene og møter litt mer bevegelse i vannskorpen. Bølgene skvulper lekent inntil langsiden av kajakken. Sjøen vi padler i er en del av Meløyfjorden og består av flere små øyer som vi snirkler oss mellom. Ei havørn tar til vingene på nært hold. Et godt stykke lengre unna glinser isbreen vi forlot for noen timer siden så vidt gjennom det lave skydekket.

 

– Dette er livet!

Anne Maria ser bort på meg og Martin. Jeg oversetter og han nikker samtykkende. Så titter vi tilbake på Lars. Han samtykker også når han kommer frem til oss og blir forespurt om han sier seg enig.

 

Kajakk langs Helgelandskysten

– Jeg stortrives i Norge, forteller Anne Maria.

Opprinnelig er hun fra Nederland, men for åtte år siden flyttet hun til Meløy og utdannet seg som friluftsguide og brefører. Nå lever hun av å by skoler, firma og turister på flotte naturopplevelser gjennom firmaet sitt Rocks´n Rivers.

– Naturen er så ren og vakker her. Familien lurte på hvorfor jeg ville slå meg til ro på en liten utpost i det kalde nord. Etter å ha vært på besøk har de sluttet å lure. Hun forteller at overgangen fra det flate og folketette Nederland til den noe mer kuperte og befolkningsspredte Nordlandskysten, ikke var spesielt vanskelig.

 

– Jeg er egentlig født i feil land. Jeg skulle vært født her. Det er dette som er meg. Hun vifter mot havet, fjellene og isbreen.

Kontrastene er mange og vakre.

 

Vi nærmer oss ei bru. Under broen og ut på andre siden ligger fjellet Blokktind.

– Utover her er det utrolig fint. Det er dumt at skyene er så lave. Ellers hadde vi fått en fantastisk utsikt.

Kajakkene nærmer seg broen. I sjøen forplanter små ringer seg. Skyene har begynt å slippe ned de første dråpene.

– Det fine med Helgelandskysten er at naturopplevelsene kan være like store og mektige enten du padler et par timer eller i mange dager. Selv har hun padlet flere turer som har strukket seg over dager og enda oftere korte turer.

– De som er med meg på tur, eller bare leier kajakk av meg, sier det samme. Hun titter opp mot oven. Og utover sjøen. Deretter på Lars. Han sakker oftere etter. Han har begynt å merke at han ikke er gjennomtrent for kajakkpadling riktig enda. Enda en gang myser hun utover bølgene, stikker nesen mot været og titter opp.

– Jeg tror vi skal snu her, sier hun. Det kommer til å blåse litt opp før vi er tilbake.

Urolig sjø

Vi har padlet et par timer og myst mot glimt av utsikt som av og til har åpenbart seg gjennom lave skyer og tåke. En og annen gang har det sluppet opp såpass at vi har fått se de flotte fjellene som stikker opp i det fjerne. Nå har skyene sluttet å holde igjen. De første prøvende dråpene har gått over til regn. Ringene forplanter seg i stadig uroligere sjø.

 
– Det er bra vi snudde for litt siden, sier Anne Maria.

Likefullt er det med spenning vi ser på bølgene som her og der skummer på toppene. De kommer inn skrått fra siden. Anne Maria vokter vel over Lars og fremdriften og kontrollen hans. Det går mer trøblete for seg nå. Vinden river stadig mer og krever sine ferdigheter for den som vil holde seg på stø kurs og forbli tørr. Opplevelsen av kajakktilværelsen er mer blandet i turfølget enn for litt siden. Lars har en merkbart mer bekymret mine, mens vi andre ikke har bikket over komfortgrensen enda. Det går sakte fremover. Sakte og forsiktig.

 
– Dæven, det her blir interessant!

Vi er inne i det mest urolige partiet og Lars understreker sitt syn sin nåværende eksistens. Noen hundre meter lengre fremme venter rundingen av en holme og vinden mer i ryggen. Driften mot land er sterk, så vi holder oss godt klar av svabergene. Bølgene kommer skrått inn forfra. Martin koser seg fortsatt og lar bølgene by opp til litt leken dans. Jeg er litt mindre risikovillig og har tankene mer rettet mot kostbart kamerautstyr liggende mellom beina. Anne Maria forsetter sin tette påpassing av Lars, og han er stivere i blikket enn tidligere. Dramatikk blir det aldri og vi runder omsider holmen.

 

– Ja koss e videregåendekurset hvis det her e nybegynneropplæringa, spør Lars lettet og tillater seg et smil når vinden omsider dytter i ryggen rett bakfra og bølgene ikke lenger gynger ham med treff i langsiden.

– Jeg tror du fikk med den i samme slengen, repliserer Anna Maria.

Små turer er også store turer

Brygga nærmer seg igjen. Med driv i padleårene og vind i ryggen går det fort til vi hører lyden av grusen på bunn som skraper mot kajakken. Vi skulle gjerne vært på tur enda lengre, skjønt vi er alle enige om at vår innholdsrike tur til Svartisen omsider er komplett. Nærkontakt med havvann var siste brikke som falt på plass. Det får så være med litt redusert utsikt, noen dråper fra oven og en etter hvert vindfull opplevelse. Padleopplevelsen har vært stor selv om turen har vært liten!

 

Fakta

–          Helgelandskysten er en av Norges mest omtalte kyststrekninger og består av tusenvis av øyer (ca 15000), steile fjell og isbreer.

–          Det er populært å padle langs denne kyststrekningen.

–          Rocks´n Rivers holder til i Meløy i nærheten av Svartisen og byr blant annet på kajakkutleie og guidede turer på denne delen av Helgelandskysten

–          Mer info: www.rocksnrivers.no

  

  • Categories: Artikler

    Om journalisten