Med kajakk langs Sunnmørskysten

Med kajakk langs Sunnmørskysten

Kajakken ligger på gressplenen utenfor huset, inni meg kjenner jeg et akutt behov for å komme meg til havs! Ledige stunder blitt brukt til å handle, pakke og planlegge denne uka som venter meg alene på havet.


Tekst og foto: Andreas Skagøy

Det er 250 meter bæring fra huset til sjøen. Pakksekker og utstyr går i en runde, kajakk og padleutstyr i neste. Vel ute på vannet, lener jeg hodet bakover. Der opp ser jeg hvordan blå himmel, og store Cumulus-skyer, dominerer juli-himmelen.  Rett framfor meg pløyer Hjørundfjorden ei bein stripe mot sør-øst, ei lang vanngate omgitt av 1400 meter høye fjellsider.

 

Floa tar kajakken på Sunnmørskysten

Roret vrir seg i vannet. Snart tar Amassaliken de fire nautiske milene på skrå over til Nordre Vartdal. Det er stille på fjorden, blikkstille hvis du ser bort fra små etterlevninger fra båtbølger, som løfter båten fra tid til annen. Måsene flyr i flokker, der jeg passerer en sjark på vei hjem med dagens fangst. Jeg vinker til den smilende, gamle fiskeren, før de siste milene tar meg trygt inn i fjæresteinene på øya Eikå.

 

Middag og kaffe fyres opp. Plutselig ser jeg at kajakken er tatt igjen av flo-sjø, og dupper stillferdig noen meter fra land. Talentløst! Heldigvis er vegen kort fra svaberget til avkjølende saltvann, på varme sommerkvelder som dette. Snart kan roen atter senke seg over min lille øy, der sommernattas søvnige skumring har festet et varsomt grep.

Seien er en spreking, veldig morsom å fiske fra kajakk.

Seien er en spreking, veldig morsom å fiske fra kajakk.

 

 Når Kjeholmen

Etter noen korte timer i posen, setter jeg meg tilbake i cockpiten og staker ut en nordvestlig kurs. De trange farvannene mellom Hareidlandet og Gurskøy, er en padleperle av de virkelig sjeldne. Trange sund, godt vedlikeholdt kulturlandskap og stadige buktninger gjør vegen spennende.

 

Snart åpenbarer et stort skipsverft seg på styrbord side. Jeg er kommet til Ulsteinvik. Etter et trivelig besøk hos venner av familien, krysses siste rest av tare, tang og sjøsprøyt, frem til Kjeholmen. En ny morgen forsvinner i kjølvannet av farkosten min. Jeg har lagt fjordene bak meg, herfra er det åpne farvann og storhavet som regjerer. Det er fantastisk å se det vidstrakte maritime landskapet åpenbare seg!

 

Fiskelykke og stekt sei

Litt utenfor Flåvær, finner jeg frem et fiskesnøre. Jeg driver med strømmen, mens jeg frister fiskelykken. Det danser livlig i andre enden av snøret, og en fin liten sei kan hektes av kroken! Vel i land, tilberedes stekt sei til middag. Kortreist mat, en sommerdag i den ytterste skjærgård. En drømmeferie for eventyrsøkende padlere!

 

Omgitt av vakre øyer, preget av kystens klima, spisse knauser og lav vegetasjon, glir kajakken inn i bassenget utenfor Fosnavåg. Remøya smiler mot meg der fremme. Ytterst ute ser jeg en flik av dagens mål, fugleøya Runde!

Fyret på Runde, DNT tilbyr overnatting og selvbetjening her.

Fyret på Runde, DNT tilbyr overnatting og selvbetjening her.

 

 

Sjarmerende Runde havn

Saltvannet har begynt å renne i årene mine nå. Som i en søken etter noe jeg vet jeg sårt trenger, men ikke enda helt vet hva er, dras jeg lengre ut mot havet. Det er noe eget med en ren horisont, en vatret linje mellom himmel og hav, uforstyrret av land. Dette lokker på meg, og gir meg ikke fred før kjølen slipper tak i tang og tare på sin ferd mot åpent farvann.

 

Sola kysser horisonten varsomt, når jeg ærbødig bukker for brua, og krysser over mot Runde. Vinden som gjerne lager bølger på den åpne strekka, er nå tyst, og etterlater en enorm, sølvskimrende flate som duver stille med dønningene fra storhavet. Kajakken glir inn på land, nær Runde havn. Ved et sjarmerende slitt og gammelt naust, finner jeg ro, mat og hvile, i denne lyse, varme kvelden.

Johan skytt, en steinformasjon som stikker rett ut av Alnesfjellet.

Johan skytt, en steinformasjon som stikker rett ut av Alnesfjellet.

 

Freden senker seg

I den rolige tiden som skiller daggry og soloppgang, står en lykkelig padler og tar inn synet av hav, øyer, gamle trehus, og sjarker på veg ut til fiskefeltet med skrikende måker svevende etter på den lette vinden. Roen hersker i gatene, svartbaken hersker i havna, freden hersker i meg! Dagen i dag skal være en padlefri dag. Jeg vil opp for å se fyret, og det vidkjente fuglefjellet!

 

På vei til fyret synes toppskarven i skarveura på styrbord side, rank i holdning, med dusk på hodet. Bak de elegante svarte fuglene, rett utenfor land, ble ”Rundeskatten” funnet i 1972, av tre dykkere, i skipsvraket etter ”Ankerendam”.

 

Yrende Lundefugl liv

En bratt torvbakke, fører ned til Runde fyr, bygget allerede i 1767. Skarvene flyr over skjæret. Bårene synger sin taktfaste sang, mens noen gul-skallede havsuler glir på vindene over gresstustene ved kanten av bakken. Det er snart kveld, tiden da Lundefuglene kommer tilbake i store flokker, etter å ha tilbrakt dagen ute på havet. Snart fyller lundefuglene himmelen, som en gresshoppesverm på vei inn mot land. De vrimler langs klippene, og de mest freidige slår seg ned knappe to meter fra føttene mine.

 

Det er et mektig skue. Tiden flyr mens havets vakre papegøyer underholder oss med sin akrobatiske flyvning, vakre nebb og livlige oppførsel. Etter lang tid tar jeg kveld. Det myldrer av individer og arter i luften, der jeg går over Goksøyrmyrane på vei tilbake til kajakken. Det blir en særdeles lang morgen, godt å hvile ut, til lyden av bølgesus og måkeskrik. Målet for denne femte dagen på sjøreisen, er Flø, ei lita bygd på yttersida av Hareidlandet.

Lundefugl, havets papegøye.

Lundefugl, havets papegøye.

 

 

Tøff etappe

Hele dagen preges av padling i havgapet, med høye, jevne dønninger som gir følelsen av en verden i bevegelse. Åpenheten er overveldende, sjelden føler man seg så liten, som i møte med selve storhavet. Når jeg sklir inn i moloen på Flø, entrer jeg flatt vann, uten en krusning på vannflaten. Fra konstante løft og senkninger de siste timene, har jeg nå kommet til ei blank flate, hvor alt står stille i solnedgangen.

 

Turens nest siste daggry, gir liv til en sliten kropp. Denne dagen skal bringe med seg en spennende etappe, fra Flø til Alnes fyr på Godøy. På veg mot Hessa, utenfor Ålesund, blåser det opp, og bølgene på dette utsatte fjordstykket slår opp fra flere retninger. Med ett har en fredelig padletur blitt en kamp for å holde seg i kajakken, og jeg kjenner meg tidvis maktesløs i denne kampen. Ingen er herre over havet. Man kan ikke gjøre annet enn å fortsette å padle. På vegen over til Godøy forsvinner tidsbegrepet, alt fokuset går med til å fokusere på oppgaven, rette opp båten når vinden tar tak og holde seg stødig i bølgene. Utslitt når jeg fjæresteinene på Godøy.

Stiv kuling utenom landet.

Stiv kuling utenom landet.

 

Strandbukta på Alnes

Solnedgangen lager en rosa stripe i det sølvskimrende havet, der jeg nyter den fra svaberget. På blåmyra er veien kort mellom en altoverskyggende fare, og det intenst vakre. Kroppen kommer seg, etter en stund er den klar for siste reis langs leia mot Alnes. Fyret på den flate, langstrakte odden, troner i landskapet på yttersiden av øya. En strabasiøs avslutning på en eventyrlig soloreise langs Sunnmørskysten, har tatt meg til strandbukta på Alnes.

 

Bare et steinkast fra land, slår en kraftig bølge meg ut av kajakken og ned i sandbunnen. Det er heldigvis grunt her! Jeg finner igjen fatningen, og drar båten langt inn på stranden. Så er man altså fremme! En ny mann går i land. Rik på opplevelser, inntrykk og begeistring over kystens mangfoldighet! Pulsen går ned. Jeg finner roen på en sanddyne her ute i havgapet, Med kajakken trygg for flo og bølger, og øynene festet på himmelen. Det er natt, dag seks, i morgen blir jeg hentet med bil. Men først skal jeg sovne til lyden av havet, fuglene og vinden.

 

 

 

 

 

  • Categories: Artikler
    Tags: Kajakk, Sunnmøre

    Om journalisten