Modifisering av lårstøtter

Modifisering av lårstøtter

Padling 5.14: Dette er en artikkel om å bygge og montere lårstøtter i en komposittkajakk, der man bruker strukturell skum, karbon og epoxy til å forme og forsterke nye, forstørrede lårstøtter.


Jeg liker å rote med kajakkene mine. Noen ganger er det nødvendig, som når kajakken har fått juling og skal repareres, og andre ganger vil jeg bare forbedre noe. Jeg har endret/reparert lårstøttene på de fleste kajakkene mine. Å padle en kajakk som sitter som et skudd er en fabelaktig følelse og kan være prestasjonsfremmende.

 

Jeg har for eksempel en gammel surfkajakk, hvor lårstøttene og en del av cockpitringen var kommet løs hos tidligere eier. Så jeg limte først karmen fast og forsterket deretter de eksisterende lårstøttene ved å laminere et lag karbon på innsiden av dem og på undersiden av dekket, slik at presset fra låret på lårstøtten ble overført til resten av båten. Lårstøttene ble veldig stive etter dette og selvfølgelig mye sterkere.

Lårstøtter

Her er gode lårstøtter nærmest en nødvendighet.

 

Forskjellige båttyper

En båt som Streamliner fra Lettmann har fått god kritikk fordi den har lårstøtter, og dermed kan rulles, selv om det er en mosjonskajakk. Dermed kan den padles med samlede eller spredte knær. De fleste tur-racere, turkajakker og fitness kajakker bygges uten lårstøtter. Informasjonen i denne artikkelen kunne kanskje inspirere noen til å ta den gamle turkajakken og gjøre den rullevennlig, slik at sjødyktigheten i farkosten forbedres en smule.

 

På min egen kajakk

Denne artikkelen beskriver hvordan jeg brukte strukturell skum til å lage lårstøtter i en kajakk, hvor jeg ville gjøre sittebrønnen mer tettsittende. De skulle vinkles slik at jeg kunne variere spredningen på knærne under padling og stadig ha god kontakt, hvilket betyr at de skulle krummet ned mot bunnen, for å presse mere flatt mot låret jo mer jeg samlet knærne. Samtidig skulle de fylle en del i cockpiten, slik at de kunne forhindre implodering av spruttrekket ved ekstreme belastninger, som når en kraftig bølge bryter i fanget på meg.

Drenge vinter10 007

 

Mariner Coaster kom originalt med en cockpit som var nesten i «ocean» størrelse, men CS Canoe, som bygger den i dag, har satt deres sin egen cockpit i kajakken, som er en stort keyhole cockpit. Entring med enden først er også en fordel i visse situasjoner, men jeg ville likevel ha den litt mer stram.

 

For å skaffe materialer fikk jeg hjelp av en lokal båtbygger, hvor jeg skaffet noen stykker skum og noe epoxy. Dette er stivt skum som brukes inne i båtskrog, og som lamineres mellom lag av karbon eller glassfiber for å stive det av uten å øke vekten for mye. Dette ga god besparelse, da epoxy især er mye dyrere hos alminnelige båtutstyrsbutikker. Jeg vet ikke hvor jeg ellers skulle oppdrive den slags skum heller.

 

Skritt for skritt:

 

Drenge vinter10 004

Første bilde viser et stykke skum før jeg begynte å skjære i det. Jeg hadde et mentalt bilde av hvordan jeg ville ha fasongen, og satte meg i kajakken et utall av ganger, idet jeg tilpasset lårstøttene. Jeg forsøkte å gå forsiktig frem, da det er lettere å skjære litt mer vekk enn å putte noe tilbake som er skåret vekk. Jeg brukte en fileteringskniv til å starte med.

 

Drenge vinter10 006

 

Drenge vinter10 011

Drenge vinter10 012

Her ses cockpitkarmen idet jeg gjør den klar til liming; litt arbeid med grov fil og litt med grovt sandpapir. Det er ikke så nøye hva man bruker, bare det blir rivd godt opp i overflaten. Det er fint å blottlegge de underliggende fibrene, slik at duken som skal lamineres oppå vil hefte så godt som mulig.

 

Drenge vinter10 008

Drenge vinter10 009

Drenge vinter10 010

Nå begynner lårstøtten å ta form. Bemerk den L-formede enden til høyre i bildet. Dette er kontaktflaten mellom cockpitkarmen og lårstøtten, og ble inkorporert i et forsøk på å maksimere limeflaten mellom de to flatene. Det var viktig i denne fasen å bestemme vinkelen på L-profilen, da den dikterte vinkelen på hele lårstøtten. Passet det ikke, måtte jeg starte om igjen.

 

Drenge vinter10 015

Her ses begge lårstøttene. Jeg fant ut av det var nødvendig å bearbeide dem på skift, og sammenligne fasongen, for å sikre at de var så symmetriske som overhodet mulig. Det gikk en del timer med grovt sandpapir, etter at fileteringskniven var lagt på hyllen. Men heldigvis vil jeg si, lyktes det. De ble tilnærmelsesvis perfekt speilvendte, og etter noen timers arbeid med finere slipemidler kunne de limes på plass. For at de skulle feste seg ordentlig, og ikke bevege seg under herding, tapet jeg dem på plass.

 

Blindleiandboyseaster 008

De ble limt fast utenpå de eksisterende lårstøttene med alminnelig «extra strong» Araldit, som er en tyktflytende form for epoxy. Resten av arbeidet skulle fullføres med tynnflytende lamineringsepoxy.

 

Blindleiandboyseaster 005

 

Blindleiandboyseaster 009

Her ses oversiden etter laminering. Også her ble det brukt en del tid på å sikre at hele flaten som skulle lamineres var jevn, slik at vevet ville ligge pent og at det ikke ville oppstå noen luftbobler under vevet. Overgangen fra ny til gammel lårstøtte måtte være så jevn som mulig, og jeg sparklet overgangen for å sikre dette. Det var viktig for både styrke og utseende at det ikke ble skapt noen luftbobler under det laget med karbon som skulle lamineres oppå lårstøtten. Også her ble de kun brukt ett lag karbon.

 

Blindleiandboyseaster 007

Her ses undersiden av en av lårstøttene etter laminering. Jeg nøyde meg med ett lag 200g/m karbon duk (fås på Biltema). Før det ble laminert fast, var hele undersiden blitt slipt grundig og grovt for å fjerne ujevnheter og blottlegge fibrene på undersiden av dekket. Det var også viktig å sikre at overgangen fra skumkjernen til undersiden av dekket var så jevn som mulig. Det tok sin tid. Jeg valgte å laminere undersiden av lårstøttene først, slik at drypp fra den delen av jobben ikke skulle kunne ødelegge finishen på oversiden.

 

Blindleiandboyseaster 006

Resultatet ble pent til slutt og jeg var tilfreds med funksjonen. Jeg satte meg mange gangene i kajakken under prosessen for å sikre at jeg fikk det slik jeg ville ha det. Jeg kan rulle med knærne presset helt ut til siden eller samlet tettere på midten. Samtidig er båten grei å entre eller komme ut av, selv om det nå foregår med rompa først og så ett kne av gangen.

 

Etterdønningene

Støttene er helt stive, og har tålt mange sjømil og mange voldsomme kajakkturer, uten å slå sprekker eller å vise antydning til svakhet så langt. Til gjengjeld tåler naken epoxy ikke saltvann så godt, og blir blass i overflaten over tid. Det skjedde også for meg, og løsningen gikk ut på å slipe oversiden av dem for å fjerne den blasse overflaten, og lakkere med en sterk marine klarlakk. De er i hvertfall blanke nå. Neopretrekket kan slite mye på cockpitringen, så jeg regner med å lakkere med jevne mellomrum.

 

Eneste ulempe med denne modifikasjonen er at det er litt vanskeligere å padle med et barn på fanget. Men det går akkurat – dessuten synes de ofte at det er morsommere å padle egen farkost – her er nevnte surfkajakk midt i blinken.

 

Mange kajakker lages med lårstøtter som er litt for små, eller det de laget sånn at de ikke vinkler nok nedover. Det er irriterende å skulle spenne knærne utover for ikke å falle ut ved rulletrening. Jeg mistenker produsentene i å lage lårstøttene for «snille» for at ingen skal kunne si at kajakker er farlige og vanskelige å komme ut av. Jeg har i hvert fall veldig stor sans for de som bygger havkajakker med lårstøtter som er tatt fra freestylekajakker, med gode muligheter for justering. Man kommer seg alltid ut av kajakken. Klarer du å ta av deg et par bukser, så kommer du deg ut av en kajakk.

 

Å lage lårstøtter som nevnt i denne artikkelen, er et overkommelig prosjekt, og kan være en interessant mulighet for de som synes cockpiten er for stor eller som har en kajakk som av en eller annen grunn ble født uten.

  • Categories: Praktisk
    Tags: Praktisk, Tips

    Om journalisten