Nytt liv på Drammenselva

Nytt liv på Drammenselva

Padling 4.15: Det er litt av noen forandringer som har skjedd med Drammenselva de senere årene. Der det tidligere fløt unevnelige og illeluktende saker nedover vassdraget, er det nå fargerike kajakker og badedrakter som regjerer.


På de siste snaue 20 kilometerne av Drammensvassdraget, mellom Hokksund og Drammen Havn, renner elva stor og bred gjennom kommunene Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen til utløpet ved Drammensfjorden. Nå er det mange som boltrer seg med kajakk i områdene innenfor Drammen kommunes grenser, for det er her de største forvandlingene har skjedd.

Startet for fullt for 20 år siden

 

Det har skjedd mye siden industrialiseringen og befolkningsøkningen med urenset kloakk preget Drammenselva. Kloakk, giftige utslipp, søppelfyllinger og gjengrodde elvebredder har blitt erstattet med rent vann, turveier, elveparker, fiskeplasser og ikke minst et padle-eldorado. For å få til dette ”hamskiftet”, har særlig Drammen kommune brukt enorme summer siden kloakkrammeplanen ble startet i 1995.

 

– I tillegg til de 500 millionene med offentlige midler som ble brukt til å rense elva, har vel Drammen kommune også investert mye etterpå?

 

– Ja, det stemmer. Elva som skapte en by, skulle gjøre det på ny! Verdien med rensing av elva skulle forsterkes ved å gi folk tilgang til elva og samtidig snu byens fasade mot vassdraget. Drammen var jo en gang Europas største produsent av papir og cellulose, og da var elva lett å bruke til utslipp for både prosessindustrien og for husholdninger. Det ble også byvekst med veier og parkeringsplasser på elvebreddene, forteller Drammens ordfører Tore Opdal Hansen (H). Han var selv aktiv politiker i byen også for 20 år siden og kjenner derfor historikken godt.

Drammenselva

Tom Helgerud og Øyvind Nygaard på padletur i Drammenselva.

Utvikling av «Elvebyen»

 

Samtidig med gjennomføring av elverensingen, ble planene lagt for å utvikle elvebreddene. Det ble fulgt opp gjennom en kommunedelplan for Drammenselva. Denne ble vedtatt i 1991, og da startet arbeidet med etappevis utvikling av Elveparken, som i dag er på over 400 mål. I tillegg til den halve milliarden til rensing av elva, har Drammen kommune brukt store beløp på Elveparken i sentrum på Bragernessiden fra bybrua til fjorden. Likeledes på Strømsøsiden fra området Grønland til Strømsøbrua, og gang og sykkelbrua ”Ypsilon” har også kostet 70 millioner kroner. Det er investert i mange andre mindre prosjekter, og i tillegg har private eiendomsutviklere istandsatt og gjort elvebreddene tilgjengelige flere steder.

 

-Skulle vi startet i dag med å realisere det anlegget vi har fått i Elveparken, ville det i 2015 kostet godt over en milliard kroner. Nå har vi nesten to mil med elveparker, men utvikling av ”Elvebyen” er en kontinuerlig prosess. I alt arbeid med byfornyelse langs elva nyttes kommunedelplan for Drammenselva som førende. Siktakser, tilgjengelighet til elva, turveier, parker og badeplasser er hele tiden et satsingsområde for oss, sier Opdal Hansen, som mener at det er viktig at det bak denne voldsomme satstingen er bred politisk enighet.

 

Ren elv har bedret omdømme

 

– Mener du at en ren Drammenselv har vært viktig for byens omdømme?

 

– Ren elv har vært en svært viktig del av byfornyelsen og de miljøforbedringene Drammen har gjennomført, og derfor en sentral del av omdømmebyggingen, mener han. Opdal Hansen og hans forgjenger i ordførerstolen har mottatt et prisdryss de seinere årene på grunn av forvandlingene som har skjedd. Det startet med Bymiljøprisen i 2003 og fortsatte med Vakre veiers pris for Strandveien og elveparken/Bystranda i 2004, Beste byutvikling i Europa 2008, Hagekulturprisen – Bragernes elvepark 2007, og i 2014 ”Årets grønne park” for arbeidet med elveparkene i sentrum. Kanskje Drammens satsing og suksess kan være et forbilde for andre, norske kommuner som har noen av de samme utfordringene Drammen hadde for 20 år siden?

 

Fått egen kajakklubb

 

Drammens Roklubb har vært lokalisert på elvebredden i sentrum i 90 år, men med ren elv har også padleinteressen skutt i været. Gyldenløve Kajakklubb har nå 190 medlemmer og er direkte underlagt DNT Drammen og Omegn. Klubben har 18 kajakker for utleie, og de disponerer et klubbhus i en gammel, flott sjøbod på Gyldenløve Brygge i Drammen. I tillegg til å huse klubbens egne kajakker, finnes det også dusj, WC, skifterom og lagerplass for private kajakker her. Bortsett fra om vinteren, har Gyldenløve Kajakklubb tilbud om fast onsdagskveldspadling på Gyldenløve Brygge.

 

– Dette er en unik base sammen med veteranbåtmiljøet her, og oppslutningen om kurs, onsdagspadling og turer har økt veldig de to siste åra, forteller Runde Håndlykken, styremedlem i både ”kajakk-avleggeren” og selve Turistforeningen. – Drammenselva er en fantastisk stor og flott flod. Både i solskinn, i regn og i tussmørke med lys og lyder fra byen, og den er der nært hele tiden. Min yndlingstur på elva går gjennom byen og ut Bragernesløpet. Deretter har jeg det gøy med litt strømbølger ved utløpene og prøver å få kajakken til å plane, sier han, og drømmer allerede om vårsola på byens blå perle.

  • Categories: Nyheter

    Om journalisten