Padleferie 66° nord

Padleferie 66° nord

Helgelandskystens skjærgård består av hele 17.000 øyer. I denne gedigne padlelabyrinten stiger de frodige Solværøyene opp som et uoppdaget eldorado under polarsirkelen.


Vi har kjørt 119 mil. 300 øyer venter, men skuffet må vi konstatere at dagens siste ferje har klappet fra kai. Ferjeleiet på Stokkvågen er en kai omgitt av høye fjell og gressende kuer. Det første møtet med fascinerende Helgelandskysten lærer oss en viktig lekse; skal du ut i øyriket, finn ut av rutetabellene og vær ute i god tid.

 

 

Første møtet med Sleneset.

 

Når vi først har strandet, gjør vi det til en innbringende fisketur. Stor torsk og sprellende makrell biter villig på kroken. Vi slår opp telt, og neste dag er vi første bil om bord på morgenferja til Sleneset.

Mye av alt

Omtrent på polarsirkelen byr naturen sommerstid på mye av alt. Øygruppa Sleneset, som på folkemunne blir kalt Solværøyene, byr på turkisfarget, rent, vuggende hav, utallige sjøfugler og en solnedgang som aldri gjentar seg selv. Med norskehavets alle fiskeslag, har hobbyfiskerne for lengst funnet veien hit. Men for oss padlere er det øylabyrinten, bestående av 300 øyer, som gjør området til en opplevelse.

 

 

A room with a wiev….

 

Langt til havs padler vi trygt gjennom smale kanaler og fra øy til øy på jakt etter den perfekte lagunen. Kritthvite strender åpenbarer seg når vi runder en odde. Den? Nei, en annen lenger bort ser enda hvitere og større ut. Slik fortsetter vi. Time etter time.

På en tur opp til Solværøyenes høyeste topp på 60 meter over havet, kommer vi overraskende på en havørn som sitter på en varde. Først da lukkeren på kameraet avgir lyd reagerer den og flyr. Vi blir sittende igjen med panoramautsikt over øygruppa.

 

 

På Sørsolværs høyeste topp har man panoramautsikt over øygruppa. Er du heldig kan du komme tett innpå havørn.

 

Tirsdagens værmelding spår vind fra nord og vi velger å padle i le på sørsolværsiden. To ganger i døgnet stiger havet med 2,5 meter, og flo og fjære lager en del strøm i kanalene. Vi får tips om Sandvær og Sjursholmen, men finner vår egen lagune på Reløy, et stort sandrike nordøst i øygruppen.

Sola skinner, fisken vaker og teltet er oppe på få minutter. Mens vått padleutstyr får tørke i sola, tester vi fiskelykken og får tre koketorsker på tre minutter. Middagen er sikret og snart putrer fiskestykkene i havsalt vann på primusen. Det er vakkert i fjæra, før sola må vike for noe raske regnbyger. Vi har tak over hodet, og der og da trenger vi ikke mer. Men den mektige nordlandsnaturen har mer på lager. Når klokken runder 22.00 titter solen fram igjen. Tidevannet kommer og fotografen klarer ikke å sitte stille. Han fanger midnattssolen over havgapet, ferger som passerer, et fyrtårn i silhuett, moltene som skinner i rødt gull. 

 

 

Gladjenta ”Butterfly” fløy fra USA for å delta på Trænafestivalen.

 

Kro i fjæra

Etter noen dagers opplevelsesrik padling frister det å få ladet både kropp og mobilbatterier på rorbu. De røde sjøhusene, som i gamle dager ble brukt som overnattingssted, lager og arbeidssted når fisket foregikk langt hjemmefra, inviterer til den reneste luksustilværelsen. Vanntette padleposer fulle av våte klær blir vasket og hengt til tørk. En varm middag på den lokale kroa venter.

Jo mindre sted man kommer til, desto flere mennesker kommer man i snakk med, noe innehaver Roger Slotterøy på Fjærkroa er et lysende eksempel på. Etter noen timer på kroa er vi godt orientert om Slenesets utfordringer i forhold til planene om en vindmøllepark i øyriket. Spørsmålet om ja eller nei til vindmøller splitter øybefolkningen, og vi lytter engasjert til argumentene. Bevare naturlandskapet, eller bygge broer og infrastruktur?

 

 

En venn som stakk innom på rorbua.

 

På naboøya, Lovund, har man lukrativ fiskeindustri og et luksushotell. Enda lenger ut i havgapet, trekker Norges eldste fiskevær, Træna, tusenvis av besøkende til Trænafestivalen, ”33 nautiske mil langt te havs”. Vi kajakkentusiaster opplever at møtet med Solværøyene, Lovund og Træna spenner fra nærheten til vill kystnatur og det opprinnelige til et fargerikt folkehav og musikkfestival under midnattssolen på Træna. Kajakkene førte oss til et eksotisk eventyr i nord som vi ikke dro uberørt hjem fra.

 

Fakta:

Sleneset er et tettsted på øygruppa Solvær i Lurøy kommune, Nordland fylke. Øygruppen består av ca 300 øyer og er på folkemunne kalt Solværøyene. Sleneset og Solvær har ca. 430 fastboende og er en av de største kretsene i Lurøy kommune. Sleneset ligger langt til havs, 1,5 timers ferjetur fra fastlandet. Som følge av Golfstrømmen har den et typisk kystklima med tidlig vår og milde og snøfattige vintre. Som de fleste andre kommunene på kysten av Helgeland i Nordland, er også Lurøy en kommune med mange øyer, 1375 i tallet. Den største øya er Aldra; så følger Lurøya, Stigen, Onøya, Lovunden og øygruppen Sleneset. De største øyene er dominert av fjell, men omkranset av til dels brede strandflater. De mindre øyene er flatere, noen av dem stikker ikke mange meterne over havet. (kilde: Wikipedia.no)

 

  • Categories: Artikler

    Om journalisten