This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Tungen som balansestav!
Husker du hvordan det føltes på din aller første kajakktur? Det gjør vår padlende faste poet Hildegunn Dale. Sett deg godt tilrette og gli inn i poesiens skråblikk på padlingen!
Mars 23, 2022
Eg skulle kome med skråblikk og djupne. Utgangspunktet er litt ute av balanse. Det kjennes litt som om eg padlar ned eit stryk, om dagen. I den gule havkajakken min, det er visualisert, det handlar om måten eg heile tida må manøvrere på, mellom stein, ord, namn, men kajakken med meg oppi fossar avgarde.
Det handlar om å bruke intuisjonen. Det handlar om finmanøvrering. Og om å gripe augneblinken.
Eg ville ikkje hatt denne positive forestillinga om å padle avgarde i vanskeleg farvatn, om det ikkje var for at eg har gjort det i 20 år.
Den første gongen, rundt øya mi, saman med ein erfaren padlar. Han sa
hald tunga rett i munnen
Vi padla under brua, og rundt eit nes, ut i meir ope farvatn og rotete sjø, på vestsida.
Ut der havet starter. Det var litt komisk. Han var óg nervøs, for ansvaret han hadde teke på seg, ovanfor meg. Eg kjente meg balansert. Interessert. I denne nye formen for kommunikasjon, i høve til utfordringa, elementa.
Sjøen var blank, svart og skvulpa ivrig i eit ti-meters belte langs berga. Han sa
rotesjø
Eg strekte ut tunga som ein balansestav. Inne i munnen. Det var den første gongen eg høyrte ordet rotesjø. Og seinare, har eg tenkt på denne setninga, hald tunga rett i munnen, og ordet rotesjø, kvar gong eg har padla rundt dette neset, forbi fyrlykta, og sett utsikta opne seg.
Mot havet. Ei erfaring set seg i kroppen. Blir kopla til staden.
Det er eit rom, uterommet, uteromma, kvar rift i øya på kartet, er eit rom, å padle inn i.
Sol, sjø og vind og berg og vekster verkar saman under ulike omstende.
Orda sit att, rundt bergknausane, riftene.
Hildegunn Dale er Bergenspoet. Blant de sju poesibøkene hennes finner du tema vi padlere kan kjenne oss igjen i, som i den nyeste «Rapporter fra havet». Hildegunn har padlet i 20 år med blant annet Bergen-Tromsø på merittlisten. Redaksjonen i Padling huket tak i henne og spurte om hun ville gi oss et skråblikk på padlingen. Sette ord på den mentale dybden vi alle kjenner på under padleturen, men som er så vanskelig å beskrive. Padlepoeten vil i denne faste spalten komme med helt nye tekster, skrevet kun til oss i Padling. De skrives underveis i året, og vil derfor påvirkes av det som skjer rundt oss og inni oss, så verken vi eller #padlepoeten aner hvor disse mentale padleturene vil gå!