This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Vi bygger kanadisk kano – del 1
Ordet ”kano” blir ofte forvekslet med ordet ”kajakk” av uinnvidde. Kanoen ligger ofte langt framme i bevisstheten når snakket dreier seg om padling, og mange kajakkpadlere har også en fortid som kanopadlere, inkludert forfatteren.

Kanoen har de siste årene fått lite eller ingen oppmerksomhet til tross for de flotte og åpenbare muligheter den har. Med kano kan både den lite kyndige, og den drevne padler lett ta seg fram på vannet, og oppleve naturen på nært hold. Den rommer mye bagasje, er stødig og kan lett bæres eller trilles fra vann til vann.
Kanoens historie skriver seg helt tilbake til tidlig steinalder, og kanolignende padlefarkoster har vært benyttet av naturfolk over hele kloden. Vi får kjennskap til den igjen når Amerika oppdages, og man får kjennskap til de opprinnelige folkene der. I Nord Amerika og Canada adopteres indianernes bjørkeneverkanoer i stor stil blant oppdagere, handelsfolk og pelsjegere. Etter hvert endres byggemetoden fra never til spant, bordlegging og seilduk, og den ”Canadiske kano” er født! Spant, tre og duk passer trolig bedre til den tidlige industrielle produksjon, enn indianernes opprinnelige byggemetoder. Men formen, eller designet er det samme.

På 1900 tallet innføres kanoen i Europa, sideløpende med kajakken, blant annet gjennom speideraktivitet. På 1950- og 1960- tallet kommer den for alvor inn som en naturlig del av friluftsliv og ferieaktivitet i skandinaviske land. På denne tiden bygger man selv, etter kanadisk forbilde. Men snart produseres kanoer til en billig penge i glassfiber, aluminium, plast og diverse andre materialer.
Å bygge kano selv
For å bygge en kano trenger man ikke så store ferdigheter eller utstyr. Jeg er som mange andre nordmenn romantisk anlagt, og syns først og fremst ideen om en 100 % klassisk farkost av lokale naturmaterialer tiltaler meg. Derfor har jeg valgt en god allsidig kano konstruert av ingen ringere enn den norske padlesportens store far, Hans Egede Hoell.
Det har sin helt egen sjarm å padle en hjemmelaget farkost. Gleden ved å skape er stor, og vennskapet som kan oppstå mellom bygger og farkost er ubetalelig. Kanobygging er ikke veldig teknisk krevende – du kan fint bygge sammen med barna dine hvis du har det. En garasje er tilstrekkelig som verksted, og det behøver ikke koste all verden. Prosjektet jeg beskriver her vil typisk koste mellom 3.000 og 5000 kroner, avhengig av hvor mye du gjør selv. Ca 200 trivelige arbeidstimer må du også regne med.
Tegninger og byggemetode
Mitt utgangspunkt er modellen ”Canadian 1985” tegnet av H.E.Hoell. Med i tegningene mine fulgte enkel byggeveiledning, skrevet av Hoell selv. Min artikkel her er først og fremst ment som inspirasjon – du bør lese en byggeveiledning grundig, før du setter i gang. Det finnes mange kanotegninger og byggebeskrivelser – du kan søke på internett eller i antikvarbokhandlere etter gode tegninger og byggebeskrivelser.
Bygge en form
Første skritt er å bygge en form. Som med alt annet byggeri, er det viktig at grunnarbeidet gjøres godt, da blir det mindre å rette, sikte og finpusse senere. Så bruk god tid på å lage formen så presis som mulig – symmetrisk og jevn.

Du trenger kryssfiner og noen rette lekter på 2 x 4 tommer. Kryssfineren kan gjerne være skrapmaterialer, og du kan også bruke sponplate eller et gammelt salongbord fra loppemarkedet i stedet. Spanterissene som følger med tegningene skjæres ut og overføres med tynn tusj på platematerialet. De sages så ut med stikksag eller på en båndsag og jevnes til med rasp, fil eller en båndpussemaskin.
Forslag til endring: Formen på bildet bygget jeg som min første form. Den er stor og tung, og det ligger en del timer bak. Skulle jeg bygget på nytt nå, ville jeg prøvd å lage kun halvparten så mange spant og halvparten så mange langsgående lister. Dette forutsetter at listene er rettvokste, og altså bøyer seg jevnt. Da kan formen bli like god, lettere, raskere å bygge, og den vil fylle mindre når du demonterer den og pakker den vekk. Det vil også bli lettere å komme til, når man jobber med bordlegging og klinking.

Stevner og spant
Når formen er ferdig skal man lage innerstevner og sette oppå formen. Disse bør lages i et hardt treslag, som for eksempel ask. De kan også lages i kryssfiner, men det beste er lauvtrevirke som er bøyd og limet i form. Man lager en kryssfinerform først, hvoretter man skjærer ut tynne trelaminater, som man limer i hop. Før limet er tørt festes ene enden på formens nedre del. Så bøyes hele molevitten, og man setter tvinger på fra den ene enden mot den andre. Jeg anbefaler polyeruthanlim (PU lim) til dette arbeidet. Limet er sterkt og vannfast, og enkelt å arbeide med. Man kan bøye laminatene uten damp hvis de er tilstrekkelig tynne (3-4 millimeter tykke). Er de tykkere bør man bøye dem med damp først – mer om dampbøying under spantebøying. Innerstevnen skjæres til etter tegningen, og festes til formen eller ”beddingen” med et par skruer i hver ende.
Spant – et viktig element i kanoen
Spantene er et viktig element i kanoen. Spantene skal lages av så hard en tresort som mulig. Ask som er hurtig vokst og fungerer bra. Andre tresorter, som eik kan også fint brukes. Treet skal være rettvokst og kvistfritt. På et snekkerverksted eller en liten trevarefabrikk kan du ofte på tak i dette. Enkelte sagbruk fører også lauvtrevirke, men det er de færreste. Spantene skjæres opp i lister på 100 – 150 cm. lengde, og 25 x 4 millimeter tykkelse. Overflaten som vender inn i kanoen bør være pent høvlet eller pusset. Har du med møbelvirke å gjøre, er treet gjerne for tørt til at du kan bøye det med hell. I det tilfelle bør du fukte det, og legge det et fuktig sted et par uker. Før du bøyer treet kan det også være lurt å fukte overflaten.

Man bøyer spantene best med damp. Et dampeapparat trenger ikke være avansert. På bildet vises noe jeg har laget på 20 minutter. Det består av en avlang kasse, satt sammen av fire ti centimeter breie og 150 centimeter lange granbord. Kassen er spikret sammen, og det er boret hull i undersiden. Inne i kassen har jeg satt noen tynne spiler av rundstokk, som jeg har festet i gjennomgående hull i kassens sider. Foran kassen har jeg stiftet et stykke stoff, og under kassen står en vannkoker, med tuten stikkende opp i kassen over. Enkelt og greit, og rikelig varmt til å bøye kanospant.
Spantene legges i kassen tre-fire om gangen. Dampetiden bør være mellom 10 og 15 minutter – ikke mer! Det er en fordel å være mange hender. Spantene flyttes raskt fra kassen og bøyes fort over formen på de stedene du i forveien har avmerket. Nå er det greit med litt hjelp. Hold spantet tett til formen mens en eller to hjelpere fester en skrutvinge på hver side. Har du få skrutvinger kan disse etter hvert erstattes med en liten treskrue. Spantebøying er gøy, og det begynner nå allerede å ligne en kano! Jeg har lagt ut en liten film på nettet som viser dampbøyingen over formen – sjekk www.kajakkspesialisten.no/film:bygging.php
Les også del 2 og del 3 av serien Vi bygger kanadisk kano
Verktøy/utstyr/materialer
Kryssfiner
2×4 lekter
Stikksag
Fil/rasp/båndpussemaskin
Skruer
Hardved til innerstevn og spant
Bord til dampekasse
Vannkoker
Spant
Små skrutvinger