Sikkerhet – et spørsmål om forberedelse og handlekraft

Sikkerhet – et spørsmål om forberedelse og handlekraft

Instruktøren Reg Lake sa engang; ”God dømmekraft oppnås igjennom erfaring, og erfaring oppnås gjennom utøvelse av dårlig dømmekraft.” Nøkkelen er å skaffe seg erfaring uten å havne i problemer. Gode sikkerhetsrutiner kjennetegnes ved tilpasningsdyktighet. Man har en plan A, plan B og C osv. Å vite hva man skal stille opp når noe skjer har å gjøre med øvelse.


Artikkelen er løst basert på John Lull’s bok, Sea kayaking Safety and Rescue og bokas 4-trinns system på sikkerhet. Derfor deler jeg sikkerhet inn i et slags hierarki, hvor utfordringen på tur er å bevege seg så lite som mulig ned stigen. For å holde deg innenfor nivå 1 og 2 skal du ikke gå ut av kajakken. Nivå 3 og 4 forutsetter at du er nødt til å gå ut av båten og foreta en redning med eller uten hjelp. Padlere tenker ofte i utstyr. Men det hjelper lite å fylle sittebrønnen med det ene og det andre hvis man ikke har øvelse i å bruke det.

 

Nivå 1

Nivå 1 kjennetegnes ved at du ikke velter. Her klarer du deg med ballanse, kanteteknikk og innlærte padletak, enten det er padling fremad eller manøvrering. Dette er kajakkpadlingens komfortsone. Kajakkpadlere som sjelden eller aldri har gjort hverken rulle eller redninger er ofte forsiktige typer som holder seg til flatt, beskyttet vann og lunt vær. Med høyere ferdighet vil en kajakkpadler kunne begi seg ut på åpent hav i ruskevær uten å bevege seg ut av nivå 1, fordi hun/han har ballanse og erfaring til å holde kurs og unngå velt eller nesten-velt når hun/han møter bølger og vind fra forskjellige retninger. Man blir bedre til å holde seg på nivå 1 ved å padle ofte og under varierende forhold. Et bevisst forhold til kanting med regelmessig øvelse er sentralt.

 

 

I varmt vann kan man sette seg på akterdekket mens det pumpes. Dette ville ellers være uklokt.

 

Nivå 2

Nivå 2 kjennetegnes ved det du selv gjør for å redde en velt uten å komme ut av kajakken. Dette involverer høyt og lavt støttetak og rulle. En padler som mestrer støttetaket vil sjelden få bruk for eskimo rulle fordi man merker når støttetaket skal brukes, og kan støtte i tide. Mange erfarne padlere som leker seg i surf ruller kun en gang imellom fordi de kjenner grensen for velt og bruker kanting og støttetak for å unngå det. Skulle ulykken være ute, er en rulle å foretrekke i forhold til selvredning. Den er gjennomført på under tre sekunder og opphever behovet for kammerathjelp. Jo mindre du er i vannet jo bedre er det. Det er derfor rulla er nyttig. Øvelse av nivå 2 er mest moro når det er sjø! Dra ut i en sikker bukt med pålandsvind, og øv støttetak, manøvrering og evt. rulle. Det er bra å øve rulle på lavt vann. Da kan man støtte på bunnen når rulla slår feil, og dermed slippe å gå ut av båten.

 

 

Havpadling er idyllisk – helt inntil et eller annet skjer.

 

Nivå 3

Nivå 3 involverer alle redninger hvor en padler er i vannet og må komme oppi kajakken igjen. Rulla kan slå feil, og det skal man være forberedt på. En selvredning er ofte å foretrekke over kammeratredning fordi det ikke krever kammeratens hjelp. Å foreta en redning involverer risiko for ytterligere velt, tap av utstyr eller skade på utstyr. Så jo mer man kan selv jo bedre er det. Her er selvfølgelig også svakheten ved solopadling, fordi selvredningen er siste instans før man må søke hjelp utefra eller legge på svøm.

Kameratredninger er til gjengjeld geniale fordi de kan foretas hurtigere enn selvredning. Man løfter baugen for å tømme vann og padleren kan hjelpes ut av det kalde vannet med en gang. Kanskje slipper man helt for å pumpe. I rom sjø er det ofte en fordel med kammeratredninger fordi de to eller tre involverte kajakkene støtter hverandre mens redningen foregår. Det er en god ide å øve alle slags redninger i bølger og vind, sånn at du vender deg til å holde styr på åra og andre småting som gjener flyter vekk. Kammeratredninger i en desidert surf sone er forbundet med risiko for sammenstøt og personskade. Så her må man vurdere om ikke kajakken skal drive inn selv og padleren hjelpes i land ved å legge seg på kammeratens akterdekk.

 

 

En sikker telemarksving gjør manøvrering sikrere og mere moro.

 

Nivå 4

Nivå 4 kjennetegnes ved all hjelp utenfor gruppen. Du er på nivå 4 når du ringer til mor og sier at alt er vått og at du fryser og vil hentes. Du er på nivå 4 når du sender nødraketter til himmels fordi kajakken er blåst vekk og mobilen gikk til bunns. Å havne på nivå 4 er ikke moro og kan oppleves som en fallitterklæring. Til gjengjeld skal man erkjenne situasjonen som den er og handle deretter. Din forberedelse på nivå 4 vil variere i forhold til typen av tur. Men et godt sted å starte er å ha vanntett mobil, nødbluss og fløyte med som hovedregel. Da har du tre måter å signalere på før du skal begynne å rope og vifte med armene. Øvelse av nivå 4 kan være vanskelig fordi det ikke er tillatt å skyte med nødraketter. Men øv deg på alt det som er lovlig, og ha en prosedyre som gjøre at du har noen hjemme som kan sette søkning i gang hvis du er vekk for lenge.

 

 

Ispause i Lyngør.

 

Som sagt gjelder det om å holde seg på Nivå 1 det meste av tiden. Om man beveger seg ned på nivå 2, 3 og 4 kommer an på hva slags tur man planlegger. Det er ikke moro å bli våt som det første på en heldagstur. Til gjengjeld kan det være bra å øve kammeratredninger som avslutning på en vellykket tur, sommer som vinter. Det er dette som er så viktig, nemlig øvelse. Nøkkelen er å kunne øve ferdigheter under forhold hvor en feil ikke er et problem. All forberedelse og trening kan ses i sammenheng med disse fire nivåene fordi alt har betydning for sikkerhet. Du skal vite at kajakken holder tett og at den vil flyte vannrett i bordfylt utgave. Du skal vite at padleflottøren virker. Du skal ha pumpa tilgjengelig. Påkledningen skal svare til forholdene. Samarbeidet i gruppen skal svare til typen av tur. Turen skal svare til været osv.

 

En god flypilot er alltid pessimist, og i mange tilfelle gjelder det samme for havpadlere. Regn med at et eller annet går galt, innenfor rimelighetens grenser, og vit hva du skal gjøre hvis det skjer. Havner du i problemer er det viktig å forholde deg analytisk og å finne ut av hvordan du unngår det en annen gang. Det er ikke moro å komme ut for problemer, men det at man klarte seg til tross styrker selvtilliten og kan gjøre deg til en bedre sjømann.

  • Categories: Artikler
    Tags: Sikkerhet

    Om journalisten