Surfing i strandsonen

Surfing i strandsonen

Brytende bølger, eller bølger som danner hvitt vann i grunne områder kan være veldig spennende for en kajakkpadler. (Artikkel i Padling 2.2008)


Det er spesielt litt kortere båter som er fine å bruke i disse bratte og skummende bølgene. Lange båter blir gjerne vanskelige å manøvrere i brytningssonene, og liker seg bedre i surf i raskere og flatere bølger lengre ute. En kort havkajakk, en elvekajakk, eller en surfekajakk hører hjemme i disse omgivelsene.

 

En surfekajakk som er spesielt beregnet for surfing på havet kan gi gode muligheter i de rette forholdene. Surfekajakken har en blanding av egenskapene til et surfebrett (triks som: bottom turn, cut back, tube ride etc.) og en fristil elvekajakk (Triks som: cart wheel, pop up, pirouette etc). På en surfekajakk kan man montere styrefinner under skroget for å holde en skjærende sving på surf, uten at bakenden slipper, eller spinner ut. Terminologien som blir brukt i forbindelse med havsurfing med surfekajakk er en blanding av terminologien som blir brukt innen disse to disiplinene. For de spesielt interesserte, ta en titt på www.bcusurf.org.uk/information/surf-moves

Bølgeteori

En bølge er en puls med potensiell energi som reiser lange distanser gjennom vann. Vannet forflytter seg ikke. Det er energien som forflytter seg igjennom vannet. Når en bølge treffer grunnere farvann, ett skjær eller en strand, begynner bølgen å bygge seg opp. Den blir brattere og brattere og går til slutt over i en formasjon som ser ut som bokstaven ”C”, før den klapper sammen og blir til hvitt vann.

 

 

Når bølgen former en ”C” blir det utløst mye energi i bølgen. En C-formet bølge spytter ut hvitt vann opp i lufta fordi bølgen har nådd et grunnere område. Starter en nøyaktig på dette punktet er sjansen for en tur opp i lufta til stede. Bølge ved Alne på Hvaler. Foto: Halvor Torgersen.

 

Fra det tidspunktet bølgen begynner å bygge seg opp til den faller sammen, blir den potensielle energien overført til kinetisk energi (bevegelsesenergi), og vannet starter å forflytte seg. Når den potensielle energien blir overført til kinetisk energi er det lett å få surf. Energien fra bølgen som bygger seg opp blir overført til padleren, som kan akselerere opp i bølgens hastighet, og deretter fortsette glidende på bølgen.

Hva er en surfbar bølge?

Hvis bølgen ser ut som en lav kolle er den ikke mulig å surfe for en kort båt. Er den brattere og spissere og har form omtrent som en gardintrapp, bygger den seg opp og kan være fin å starte en surf på. Hvis bølgen har en ”C” form som skal til å falle over, som bølge nummer 3 i figuren over, er den mulig å starte en surf på, men det er mulig du ikke vil det, se billedserie i artikkel.

Etter at bølgen har klappet sammen og blir til et område med hvitt vann som triller nedover på forsiden av bølgen er den igjen godt egnet for surfing. Dette er et fint område for nybegynnere å starte med kajakksurfing. Disse brytende bølgene har masse kraft og gir en god mulighet for å lære seg hvordan kajakken oppfører seg på en bølge, og hva som skjer i hvitt vann. Når en vinge med hvitt vann fra en sammenklappet bølge tar igjen kajakken, er det ofte bare et par beskjedne fremdriftstak som skal til for å få båten på surf. Kommer det mye hvitt vann går det helt av seg selv.

Posisjonering

Ønsker du å surfe bølgene der de bygger seg opp, er det vanlig å padle ut rett bak punktet bølgen bryter og vente. Jo raskere (lengre) båt du har jo lenger ut kan du starte. Turen starter når det dukker opp en passende bølge man har lyst til å ri. Noen raske åretak må til for å time bølgen slik at bølgen tar igjen kajakken akkurat i det den begynner å reise seg til en surfbar bølge. Det setter i gang surfen. I lengre havkajakker med V-formet skrog kan en tupp som går dypt i vannet mens båten er i en bølgedal være et signal om å sette i gang padlingen. Test ut om dette stemmer på båten du padler.

 

 

Timing og et par fremdriftstak starter surfen når det hvite vannet fra en sammenklappet bølge tar deg igjen. Øyvind Rishovd surfer ved Alne på Hvaler. Foto: Halvor Torgersen.

 

Med erfaring fra et surfested vil man etter hvert kjenne igjen posisjonen hvor bølgene dannes. Når man har oversikt over stedet kan man plassere seg strategisk og vente på den rette bølgen. Det er viktig å sitte og se på bølgene som dannes for å få en intuisjon av om de er store nok til å starte en surf. Bestemmer man seg for å surfe en bølge, starter man padlingen for å treffe bølgen der den reiser seg opp.

Men ikke padle så langt at du møter bølgen akkurat der den blir til en kastende ”C”-form bølge, med mindre en har spesielle luftbårne triks som skal prøves ut. Treffer du nøyaktig på dette punktet kan det gi en tur opp i lufta. En annen måte å havne i ”fallet” til en brytende bølge er en bråstopp på surfen i bunnen foran en ”C”- formende bølge. Da følger en gjerne med opp, og blir spyttet ut sammen med en masse vann. Er du en nybegynner, så se på de erfarne hvor de posisjonerer seg. Er du nybegynner lønner det seg å holde seg på den trygge innsiden av der bølgene bryter.

Utstyr

Hjelm er smart å bruke. Husk at sammenstøt med andre padlere og utstyr, ofte er det som innebærer størst risiko. Er dere flere, så etabler en fast rute ut til bølgen igjen etter surf. Ror hører ikke hjemme i brytningssonen. Blir man vasket i hvitt vann med ror, er det store sjanser for at roret blir bøyd eller ødelagt på andre måter. Roret bør demonteres eller sikres før slik padling.

 

 

Venting rett bak punktet bølgen bryter på for å finne en passende bølge å ri. Thomas Pindard, Alne, Hvaler. Foto: Halvor Torgersen.

 

En kasteline og en taueline for redning, henholdsvis fra land og på sjøen bør være med. Personlig liker jeg en cowtail på utløserbelte i tillegg, siden denne er så kjapp å bruke ved buksering av båter og annet som flyter rundt i vannet etter havari, for eksempel en båt som flyter nært land. Men cowtailen må ikke brukes til å taue en båt der det er sjanse for å få båten på surf i ryggen. Hansker kan være kjekt å ha for å slippe å skrape seg opp på rur etc. Den tynne typen med kunstskinn i grepet gir best følelse med åra. Bruk litt grønn-swix på skaftet for å få enda bedre grep på skaftet.

Teknikk

Ta små skritt av gangen, så det ikke blir en ubehagelig opplevelse. Bli venner med det hvite vannet. Båten havner lett på sidesurf i hvitt vann, hvis man ikke aktivt motvirker dette. På sidesurf skal en lene seg på støttetak mot bølgen. Da vinkles kajakken sånn at vannet, (grønt vann), kan passere under bunnen på kajakken. Det er lett å ligge ut i det hvite vannet som et slips, på et høyt støttetak under sidesurf. Sitter man mer oppreist og mer i balanse, blir det lettere å manøvrere rundt på bølgen. Dette kan i noen tilfeller oppnås med å bytte ut høyt med lavt støttetak. Her må man lære båten sin å kjenne: Hvor oppreist kan den sidesurfes før den flipper sideveis mot fartsretningen?

 

 

Roret ble bøyd etter en stjernetreff midt i punktet bølgen brøt. Båten var en meter oppe i lufta og fikk en baklengssurf som roret ikke var så veldig glad for. John Petter Bøe, Alne, Hvaler. Foto: Halvor Torgersen.

 

Den kjappeste måten å få følelsen med dette på er å øve på stående bølger i elv. Finn et grad 2 sted med snille valser. For eksempel Grettefoss ved Kongsberg eller Sarpefossen ved Sarpsborg. Spør din lokale elvepadleklubb. De har oversikt over brukbare steder. En annen ting å huske på, er å ha lite utslag på skuldrene for å forebygge skader. Typiske utsatte tilfeller er høyt støttetak og rulle. Hold overarmene samlet. En bør også se an forholdene før man begynner med ulike former for kameratredning i brytningssonen, slik at man ikke blir sentrifugert i en brytende bølge sammen med en masse utstyr og padlere. Noen ganger lønner det seg å vente litt på å redde en svømmer eller utstyr så man ikke havarerer selv.

 

 

 

  • Categories: Artikler

    Om journalisten