Stikkord: Bølgefestivalen

Bølgefestivalen 2019 bød som ventet på fint vær, god varme i luft og sjø i forhold til hustrige Vestlandet, men for noen forhold på sjøen! Jeg har sjelden opplevd bedre bølgeforhold for en slik padlesamling: Gurvika var lun med bare krusninger på overflaten, østover fikk man gradvis litt mer bølger og vind, og om man rundet odden på vestsiden av viken fikk man store fine dønninger på et par meter inn fra sørvest fulgt av vind på rundt 10 m/s. Altså noe for padlere på alle nivå. Legg til en perfekt sandstrand og et stort leirsted med hytter og samlingstelt, og det kan knapt bil bedre for oss padlere.

 

Primus motor

Eian Fritid, med Hege Suarez Eian i spissen, stod for arrangementet, og det var meget veldrevet. De hadde fått med seg Redningsselskapet og flust med instruktører til å lede alle aktivitetene. Gurvika er et drømmested for en padlesamling. Hytter i massevis i en hestesko og teltplass i midten, og ellers god plass til parkering. Det er et lite innendørs basseng nede ved sjøen der det var rullekurs, og nedenfor det igjen et stort samlingstelt og gresslette og sandstrand med plass til alle kajakkene. Det var ingen trengsel selv da rundt 200 padlere skulle på vannet nesten samtidig.

Jeg var ikke påmeldt noe kurs eller workshop denne helgen, og jeg hadde spurt om jeg kunne padle rundt og besøke forskjellige grupper og se hva de holdt på med for å danne meg et bilde av tilbudet på festivalen. Jeg rakk selvfølgelig ikke over alle, og jeg var mest nysgjerrig på de mer utagerende aktivitetene, og jeg ble veldig imponert over det jeg så.

 

Omrokkering av planene

Lørdag gikk jeg rundt og prøvde å danne meg et bilde av hva de forskjellige gruppene skulle gjøre i løpet av dagen. Det endte med at jeg hang meg på Surf 2 som skulle til Saltstein og surfe. Etter litt planlegging og strategi la gruppen i vei rundt odden på vestsiden av Gurvika, og der møtte vi bra med sjø og et lite strekk med ganske rotete forhold. Vi søkte tilflukt i en stille vik på neset og det ble sendt ut noen speidere for å se om forholdene rundt neset og inn mot stranden var like ille. Gruppen var nemlig ikke helt klare for de forholdene vi hadde møtt på veien. Høy tetthet av instruktører på turen gjorde det greit for lederen å ta avgjørelser.

Gruppen gikk på land og tok lønsj, og planen var å gå over land bort til vestre del av Saltstein der surfeforholdene var mer vennlige. Dette var en riktig og modig beslutning av lederne.

 

God surf på Saltstein

Jeg hadde imidlertid avtalt med Jim Cummings, distrubutøren av Kokatat og Werner om å møtes på Saltstein, så jeg tok snarveien inn mot stranden. Og for en surfestrand! Som sagt fikk jeg knust noen fordommer på denne turen. Bedre surfested skal man lete lenge etter i Norge. På østsiden og ganske langt inn var det en god del brettsurfere. De bør man gi god plass da en relativt ukontrollerbar havkajakk ikke er noe jeg vil ha susende inn mellom surfere som ligger i vannflaten. Lenger ut var det imidlertid helt fantastiske bølger som brøt akkurat passe slik at vi kunne surfe et stykke på toppen og så svinge ut før vi kom for langt inn.

Jim hadde en del veldig fine og velkontrollerte surf mens jeg ikke fikk det helt til å klaffe. Så, i et uoppmerksomt øyeblikk, ut av det blå, kom selvfølgelig hundreårs bølgen som skylte meg innover med en slik kraft at jeg hadde blåmerker på knærne to uker etterpå. Jim måtte innrømme at han nesten hadde ramlet ut av kajakken da han mistet grepet med det ene benet et øyeblikk. Det var store krefter i sving og veldig gøy når man klarer å kontrollere kajakken i de forholdene, selv om det nok var naturen som hadde mest kontroll til tider.

 

Brottpadling mellom holmene

På veien tilbake traff jeg på gruppen med modellkajakkene som jeg hadde vært innom i teltet på morgenen. Nå skulle de omsette teori til praksis i brottsonen. Lederen hadde full kontroll på gruppen, og han hadde funnet en veldig fin plass til dem på Oddaneskjæra der det skummet godt og var godt med bølger, hvitt vann og strøm uten at det var for eksponert. Alle som ville fikk prøvd grensene. Det er alltid individuelt hva folk tør eller føler seg komfortable med og jeg synes det var veldig mange fornøyde fjes å se. Da gruppen begynte å trekke seg tilbake fikk de en velt der det måtte taues og reddes både kajakk og padler.

Det var en fryd å se hvordan de nærmeste deltagerne ordnet opp og fikk vedkommende i sikkerhet og opp i kajakken. Dette var et kurs som virkelig fikk satt teorien ut i praksis. Etter en rask tur tilbake til Gurvika gikk jeg til fots bort til Saltstein for å se om det ble noe surfing på min opprinnelige gruppe surf 2. De holdt da på langt inne på vestsiden der det så ut til å være meget gode forhold for surfeopplæring. I starten så det på avstand litt kaotisk ut, men etterhvert ble det mer og mer orden i rekkene. Dette er alfa og omega for å unngå skader under surfing. Mot slutten var det en fryd å se gruppen vente på tur og fange surf etter surf inne ved stranden.

 

Nigel Dennis

Etter middag var det foredrag av Nigel Dennis. Han fortalte om begynnelsen på det moderne kajakkeventyret sett fra eget ståsted. Jeg synes slik historiefortelling blir veldig mye mer levende og interessant når den blir vevd sammen med personlige historier og anekdoter fra et langt liv. Det var imponerende å høre om hvor mange turer han hadde padlet og alle prosjektene han har hatt en rolle i, og det hele ble underbygd av bilder av padling på stort sett alle kontinent. Det var et sjeldent øyeblikk av levende historiefortelling. Søndag var det satt opp en workshop med Nigel Dennis. Med seg hadde han Ronny Riise fra Bergen, og man bør ikke en slik anledning gå fra seg, så jeg ble med dem en tur før lunsj.

De fant en passasje mellom noen holmer der havet sto rett inn og det skummet og sydet, og på utsiden var det noen steder man burde holde seg langt unna. Dette fikk deltakerne bryne seg på og de padlet gjennom en gang, så var det evaluering og diskusjon, så fikk de prøve en gang til. Jeg måtte dessverre forlate dem til lønsj, men det var friske forhold denne dagen også, så det ble nok flere gode øvelser for dem før dagen var omme. Jeg fikk også besøkt rullegruppen i bassenget. Det er luksus med eget basseng til en slik samling og det var flere som tok sine første ruller eller fikk finpusset på teknikken.

 

Anbefales!

Det eneste negative med Bølgefestivalen for min del var at jeg må innrømme at østlendingene har meget gode surfe- og brottpadlingsmuligheter. Særlig Saltstein er en perle om du liker strandsurf av stort kaliber. Jeg tenker jeg setter dette arrangementet på kalenderen neste år også.