Et padleeldorado blant isfjell og fjerne inuittbosetninger

I fem godt utrustede kajakker skal vi padle den cirka 200 kilometer lange turen rundt Ammassalik-øya, like sør for Polarsirkelen, og ta oss gjennom den vakre og myteomspunne Sermilikfjorden, fjorden Fridtjof Nansen aldri fikk se. Fjorden som årlig blir forsynt med tusenvis av nye isfjell fra den mektige Helheimbreen.

Sent i juli 2018 går vi i land på et svaberg i utkanten av Tasiilaq, den eneste byen på Ammassalik. Et femtitalls ulende og avmagrede grønlandshunder, lenket til kjettinger, hilser oss velkommen. Hundene, rustne skipsvrak, henslengt skrot og den stramme lukten fra sel- og hvalkadavre preger de første timene. I horisonten ser vi et titalls isfjell, lekne isskulpturer som setter fantasien i sving. Det er her, i en shabby men pittoresk basecamp, vi setter opp våre telt og klargjør kajakkene.

Rundt bålet i den kjølige sommernatten beretter tre unge tyske kajakkpadlere om forholdene ute på havet og i fjordene. De forteller om fire meter høye dønninger, en ugjennomtrengelig fjord og isbjørn. Om våpenbruk og en nødpeilesender som skaffet dem hjelp til å bli hentet ut med motorbåt. Vi innser at vi har kommet til et sted der naturkreftene råder – både når det gjelder tempo, fremgang og suksess. Vil vi klare det? Sammen planlegger vi å padle sørvestover. Først over åpent hav og så inn i Sermelikfjorden, den mest utfordrende delen først. Det er meldt klarvær og opphold.

Vi har alle mange års padleerfaring, men ingen av oss har tidligere vært på Grønland. Det var i utgangspunktet min bestevenn Ivar M. Lyngve og meg selv som kom på idéen om en kajakktur på Grønland. En 50-års gave til oss selv. Padlekompissene Svein Kåre Paulsen, Anders Ødegård og Morten Gammelseter ville også bli med.

Vi tok vi kontakt med Roar Laugerud fra Arendal to år tidligere. Roar er padleekspert, fulltidseventyrer og driver selskapet Wannado, Han har ledet en rekke ekspedisjoner på Grønland. Sammen begynte vi planleggingen av vår lille ekspedisjon med flere spennende og utfordrende padleturer og kurs i havteknikk. Fire single kajakker, en tomanns kajakk, padlevest, telt og annet utstyr ble skipet til Tasiilaq med skip i forveien. Tørrdrakter, årer og personlig turutstyr hadde vi med på flyet.

 

Bølgesurf i Isfjorden

Allerede første dag på vannet får vi nærkontakt med naturkreftene. Det setter en støkk i oss. Et fryktinngytende drønn – lik tordenvær, bare mye nærmere, varsler oss at noe skal skje. En gigantisk isblokk i et 40 meter høyt isfjell brekker løs og kalver i sjøen 100 meter unna kajakkene våre. En større bølge med mindre isblokker oppstår og kommer faretruende fort. Vi rekker akkurat å snu kajakkene og ender med å surfe på bølgen fra kalvingen. Alle kommer seg helskinnet fra hendelsen. Det ble full jubel og noen nervøse tomler opp før vi lettet padler videre.

Langs hele turen velger vi våre leirplasser med omhu. Det er overraskende få steder å gå i land langs hele ruten. Steile svarte fjellsider, is og dønninger er gjennomgangstonen. Flere steder observer vi hvite enkle kors og små trebygninger etter fraflyttede bosetninger, noe som vitner om et hardt og nådeløst liv. Inuittene slo seg ned der de fikk tilgang til mat, stort sett på små høyder langs kysten, der de kunne speide etter hval og sel.

Lavvoen vår lyser opp i den pittoreske arktiske natten.

Endelig kommer vi frem til utløpet av den 80 kilometer lange Sermilikfjorden. Denne vakre og avsidesliggende isfjorden, som ga Nansen de store utfordringene, blir av flere reiselivsblader kåret til topp 10 padledestinasjoner i verden. Innerst forsyner den meget aktive Helheimbreen og to andre breer fjorden med isfjell som kan nå en hastighet på 12 km i timen på sin vei ut til havet. Bare noen uker før vi ankom brakk et ufattelig 6,4 km bredt isfjell av Helheimbreen.

Vi padler nå inn i den mest pittoreske delen av turen. Flere dager i en magisk verden av stålblå is og klart vann. Det ene isfjellet større enn det andre. Fantasien og tankene går i spinn. Vi ser mengder av knølhval på alle kanter. Melankoli og refleksjon preger oss alle. Fra kajakkene ser vi den turkisblåe isen under havoverflaten, vel vitende om at bare ti prosent av isfjellet er synlig over vann.

Et enormt hvalprust kan høres langt borte – mye større enn de middels store knølhvalene vi ser daglig. Kanskje det er en blåhval? I alle fall en vågehval. Til tider padler vi issørpe, og skrubber og dunker borti isflak. Havskodda er ofte innom og rammer inn de massive isskulpturene – en tåkefull fantasiverden.

 

Les også: Vet vi hvor privilegerte vi er?

 

Tinnitekilaq – arktisk bygdeidyll

Etter flere dager på vannet skimter vi noen fargeklatter i horisonten. Det er de små trehusene i den lille avsidesliggende landsbyen Tinnitekilaq. Men etter Øst-Grønlandsk målestokk er landsbyen med sine 110 innbyggere, ikke blant de minste. Etter hvert dukker det opp flere små hus og etter en times padling gjennom en labyrint av store og små isfjell, finner vi endelig veien inn til en slags havn.

Vi drar opp kajakkene ved siden av et stort hvalskjelett, som fortsatt ligger fastbundet i strandkanten. Ivrige etter å gå på oppdagelsesferd i den bebodde landsbyen, passerer vi en flokk med unge inuittjenter som smiler bredt. De har solbriller, sminke og små vesker, som om de var i en storby. Vi ser barn som leker i gatene og på lekeplassen. Noen hopper på byens eneste trampoline, rett ved siden av de massive isfjellene som sakte driver nedover fjorden.

Heiko prøver fiskelykken i krystallklart brevann

I bygdas lille butikk er det liv og røre. Barn henger foran godterihylla og de voksne velger sine dagligvarer fra det enkle sortimentet. Øl selges under disk. Alkoholisme og sosial uro er fortsatt et stort samfunnsproblem over hele Grønland.

Vi forlater de massive isfjellene og padler gjennom den trange Ikaasatsivaq fjorden på nordsiden av Ammassalik øya. De gule kajakkene våre står i sterk kontrast til det mørke, grågrønne golde landskapet på hver side av fjorden. På fire mil ser vi få tegn til noe slags form for liv.

Sent på natten kommer vi frem til den vakre lille fraflyttede fangstplassen Qernertivartivik i den mektige Ammassalik fjorden. Vi velger å bli her i flere dager. Ammassat betyr lodde på grønlandsk, og om forsommeren kommer den lille fisken i enorme mengder for å gyte i den store fjorden. Fra land observerer vi et yrende liv med knølhval og spekkhuggere som intenst jakter på lodda. Vi ser og hører store og små isfjell kalve på sin vei ut mot horisonten. Rundt leirbålet snakker vi om inntrykkene og om fremtiden for denne skjøre del av verden.

Spørsmålet vi hele tiden lurer på er hvor fort vil isfjellene smelte. Ny og dyster forskning viser nemlig at selv om vi begrenser CO-utslippene og oppfyller målsettingene i Parisavtalen, så vil isen som dekker det meste av Grønland, smelte. Hvert år reduseres ismengden på Grønland med ufattelige 250 milliarder tonn is, ifølge klimaforskere. Det forsvinner mer is i løpet av sommeren enn det som kommer tilbake om vinteren.

Noen padledager senere er vi tilbake i Tasiilaq og turen er over. Vel og merke padlet vi bare rundt en bitte liten flik av dette enorme islagte landet, men inntrykkene er desto større og vil prege oss for resten av livet. Dette var den ultimate kajakkturen. Vi følte en frihet og nærhet til naturen som vi aldri har opplevd tidligere. Å padle verdens lengste fjord – Scoresbysund – noen få hundre kilometer lengre nord på Øst-Grønland, er allerede i tankene. Om noen år kanskje.

Fotograf Heiko i kajakken. FOTO: ROAR LAUGERUD.

Åleine i grønlandsk villmark

Turen går i juli/august i år, og i utgåva etter sommaren vil lesarane få del i korleis det eigentleg gjekk på deira to vekers padleekspedisjon til Sør-Grønland. Dei tre heilårspadlarane frå Misje Kajakklubb på Sotra føler seg godt rusta til turen.

-Nordsjøen er vår næraste nabo her på Sotra, og den forsyner oss med store bølgjer, tett havskodde, sterk straum, «drag» i sjøen, kraftfulle dønningar og irriterande skvalpesjø, så det er eigentlig ikke noko å seie på dei lokale treningsforholda, slår de tre eventyrarane fast.

Likevel reknar dei med at turen vert utfordrande. Når ein skal padle på Grønland, langt frå folk, med vasstemperaturar på 2-3 grader celsius, bre-is som driv i bølgene, og med kajakker lasta med alt ein treng for to veker av mat, sikkerhets-, kajakk- og campingutstyr, vert ein utsett dersom været skulle skifte raskt, særleg under kryssing av breie fjordar.

Mesteparten av turen vil gå føre seg i områder der beste kart har oppløysing 1: 250 000, altså at ein centimeter på kartet tilsvarer 2,5 kilometer i terrenget! For desse områda planlegg dei etter satellittbilder, men på desse framgår ikkje dei lokale isforholda for 2015-sesongen, lokalitetar med mykje straum, eller om ei vik er ein god eller dårleg leirplass, då skilnaden på flo og fjære er opp til tre meter i desse områda.

Dei tre damene frå Misje Kajakklubb har god erfaring med logistikk og sikkerhet, ettersom dei alle er forskarar ved Institutt for Geovitenskap ved Universitetet i Bergen, og har lang fartstid frå tokt og feltarbeid i dei Arktiske områda.

-Sikkerhet er viktig. Vi kan satellittelefonar, VHF, våpen og førstehjelp, men satsar på berre å bruke satellittelefonen, og då berre til oppdaterte værmeldingar og eit livsteikn heim til mor. Å padle blant kalva bre-is og større isfjell er noko av det vi ser aller mest fram til. Vår padlerute rommer derfor både fjordar der 200.000 tonn med stor bre-is passerar ut kvar dag, og kilometerlange brefrontar med oppkomer av smeltevatn og issørpe etter utallege kalvingar.

-Vi skal padle gjennom område med mykje kval, havørn, sel og fuglefjell! Og så klart må vi padla til ruinane etter Brattalid, der Eirik Raude slo seg ned og der sonen Leiv Eriksson la ut frå då han skulle finne ut om det var hald i ryktet om Vinland. Meir ungdomsskulepensum vert det når vi padlar til Hans Egede sine busetjingar, slår de tre forskarane fast.

Hiv deg på og følg Laila, Desiree og Tamara, frå førebuingane på heimebane til sjølve Grønlandseventyret, gjennom artiklar utover sommaren og hausten. I tillegg finn du dei under «The Greenland Adventure, Summer 2015» på Facebook.