Verdens beste kajakkruller bor på Skulerud!

-Kajakken jeg kjøpte på Finn var en stor seildukskajakk laget hos Anders Thygesen, forteller Jon David. Jeg ville ha en treningsbåt, men hadde også å lære rulla. Innen kort tid kjøpte jeg meg en Seabird Black Pearl-kajakk, som er mindre enn seildukskajakken. Jeg gikk over til grønlandsåre, og satte i gang med å lære ulike ruller!

Det ble en sånn greie!

-Jeg fant listen over alle de 31 ulike rullene, jeg kjøpte en rullevideoer med Dubside og Maligiaq, og fant også ut at det faktisk var konkurranser i rulling, fortsetter Jon David. Det ble en sånn greie denne rullingen!

Jon David Jenssen hadde oppvisning både i rulling og taugymnastikk på Oslo Rullefestival i august 2022. Dronebilde: Laila Reigstad.

Svensk mesterskap 2014
-Samme året, altså i 2014, skulle jeg til Stockholm med min bror, forteller Jon David. Jeg visste at det skulle arrangeres uoffisielt svensk mesterskap i rulling og jeg meldte meg på. Det var mitt aller første møte med rullemiljøet. Jeg var spent. Og jeg vant!

NM på Stokkøya 2015
I 2015 dro Jon David til Qajaq-treff Stokkøya. Stokkøya ligger i Åfjord, ytterst på kysten av Trøndelag og treffet, som har blitt arrangert i en årrekke, var et non-profit tiltak for å sette fokus på kajakkrulling gjennom å være et sted for læring og sosialt samvær for alle som er interessert. Her ble også NM i kajakkrulling arrangert i flere år. -Jeg meldte meg på Qajaq-treffet uten at jeg kjente noen av arrangørene eller deltakerne, tok hele familien med, og kjørte til Stokkøya, mimrer Jon David. Det var rundt 100 som deltok på treffet. Der i 2015 ble jeg nummer 2. I ettertid har jeg vært med to ganger til, og vant da begge årene.

Jon David Jenssen i fin flow! Foto: Øystein Paulsen.

Rul i Danmark i 2015
Det danske padleforbundet arrangerer hvert år dansk mesterskap i havkajakk. Mesterskapet har to konkurranser. Enten konkurrerer man i havkajakk teknikk, eller så konkurrerer man i rulling. Sistnevnte omtales som DM Havkajakk Rul, og arrangeres ulike steder i Danmark. -Min første tur til DM i rul var i 2015, rett etter at jeg hadde vært på Stokkøya og blitt nummer 2, fortsetter Jon David. Her møtte jeg Dubside, som jeg til nå bare hadde sett i hans rullefilmer. Jeg vant det danske mesterskapet, men er jo ikke Danmarksmester, da jeg ikke er dansk! Etter Grønland i 2017 dro jeg tilbake til DM i Rul. Og i august i år, 7 år etter at jeg var der første gang, så deltok jeg igjen. Jeg følte at det meste satt, og jeg hadde jo kjørt gjennom alle rullene 15-20 ganger for å friske opp igjen før konkurransen. I år var DM i rul i Struer. Jeg kom på 2. plass.

Grønlandsk mesterskap i 2017!
-Jeg hadde lest mye om Grønland, rulling og landets historie, og i 2017 bestemte jeg meg for å dra dit og delta i det grønlandske mesterskapet, deler Jon David. Her deltar både inuitter, grønlendere og folk fra andre land. I 2017 foregikk konkurransen i byen Aasiat og jeg dro over sammen med min da 10-årige datter. Det nasjonale grønlandske mesterskapet går over 6 konkurransedager, og er mye mer omfattende enn i de skandinaviske konkurransene. Det begynner med tre kappløp, blant annet et der det er inkludert overbæring, så en stafett, så rullekonkurranse for lag, og så individuell rullekonkurranse. I tillegg til har man individuelle øvelser som padling når kajakken ligger opp ned, gjøre flest mulig ruller på 10 sekunder, harpunkasting fra kajakk der man både skal kaste så langt man klarer samt kaste på blink, og om man klarer det krevende hvalrossdraget. Videre er det taugymnastikk på land der to tau er knyttet mellom to trær og man «tørrtrener» på rulling på land. Man samler sammen poeng fra alle de ulike delkonkurransene. Den inuitt eller grønlender som har høyest poengsum blir grønlandsk mester.

Inuittene bruker taugymnastikk for å holde seg smidig og bli god til å manøvrere kajakken under fangst. Her demonstrerer Jon David Jenssen taugymnastill på Oslo Rullefestival i august i år. Foto: Laila Reigstad.

3-delt kajakk i skibag!
-Jeg hadde med en egenbygget kajakk, forteller Jon David og legger til at den bygget han hos Anders Thygesen. -Jeg bygget kajakken helt ferdig, men for å få den med på flyet til Grønland så måtte den deles opp, forklarer Jon David. Jeg tok opp sømmen i duken, og plukket alle trebitene fra hverandre. De to rælingen og kjøllista måtte så kappes i 3 deler hver for å bli korte nok! Så passet hele kajakken ned i en skibag! Da jeg kom til Aasiat på Grønland måtte jeg lime og plugge de lange delene, og så montere resten av kajakken, og sy på duken i de samme hullene som den var sydd i hjemme i Norge. Det tok rundt 4 dager. Selve oppholdet på Grønland varte 3-4 uker, blant annet fordi at jeg jo måtte bort og lime sammen kajakken igjen slik at den var tørr og klar til konkurransene! Planen var å bruke denne kajakken til alle øvelsene, men jeg brukt den til alle rullekonkurransene og til harpunkastingen. Til de tre kappløpene fikk jeg låne skin-on-frame racerkajakken til den grønlandske mesteren Maligiaq, en kajakk som var raskere enn min egen.

Kappløpene
Det er altså tre kappløp man må gjennom i det grønlandske mesterskapet, et kort løp, et langt løp og et kort løp med overbæring der man bærer kajakken på hodet. Det første kortløpet var på 5-6 kilometer og det lange på 15-20 kilometer. Man må ha grønlandskajakk, og må bruke grønlandsåre. -I løpet med overbæring så padlet vi 2-3 kilometer ut til en avlang øy, forteller Jon David. Her bar vi kajakken på hodet fra den ene enden av øya og til den andre, en plass mellom 150-200 meter, før vi padlet tilbake til start. Jon David vant alle tre løpene!

Opp mot 80 ruller på 30 minutt!
Så er man over på den individuelle rullekonkurransen. Man får 30 minutter til å gjennomføre de 31 ulike rullene, pluss hurtigrulling på 10 sekunder, padle opp ned, og gjøre hvalrossdraget. Alle delene blir gjort i en bestemt rekkefølge, som man enten kan utenat, eller som han får oppropt underveis, forteller Jon David. Legg merke til at alle rullene skal gjøres ved velt både til høyre og venstre, så kan man alle og klarer alle innen fristen, ja så har man rullet 75-80 ganger!

Fra premieutdeling under det Grønlandske mesterskap i rulling i 2017, der Jon David Jenssen vant med hele 370 poeng, en sum som ingen siden har klart å slå! Foto: Arrangementskomiteen 2017.

Opp ned padling!
Den ene øvelsen er å velte kajakken slik at man henger opp ned, for så å padle fremover så langt man kan. Hvordan man poenggir denne øvelsen varierer, men i det grønlandske mesterskap får man poeng for hver meter man klarer det. Jon David rekord er 27 meter padling under vann. Han nevner at i det danske mesterskapet nå i 2022, så var rekorden over 30 meter under vann!

Her ser du Jon David padle over 20 meter opp ned! Hans rekord er 27 meter! Dronefilm og redigering: Laila Reigstad, august 2022.

 

Flest mulig ruller på 10 sekunder!
En konkurranse det er mye spenning rundt og som er imponerende å se for oss som er publikum, er konkurransen om å rulle flest ganger i løpet av 10 sekunder! Da skummer det virkelig rundt padleren! -Jeg klarer 5 ruller i foroverlent stilling, uansett side, forteller Jon David. Og 6 ruller dersom jeg ruller i bakoverlent stilling, men her burde jeg klare 7!

Her ser du hvordan det er når Jon David ruller alt han kan i 10 sekunder. Først 10 sekunder fremoverlent med kroppen, så 10 sekunder bakoverlent! Dronefilm og redigering: Laila Reigstad, august 2022.

 

Leder fortsatt!
Man samler altså poeng i alle de nevnte delkonkurransene nevnt over. Klarer man en rulle på første forsøk, med rull til begge sider av kajakken, så får man mer poeng enn om man bruker to forsøk per rulle, eller ikke klarer å rulle like lett både på høyre og venstre side av kajakken. Dersom man må frem med hånden og ta et støttetak, trekkes også poeng. Om man utfører alt «perfekt» så kan man lande på 400 poeng. I det grønlandske mesterskapet endte Jon Davids poengsum på imponerende 370 poeng! Det var han som fikk høyest av alle deltakerne og vant det grønlandske mesterskapet, men kan ikke kalle seg grønlandsk mester da han verken er inuitt eller grønlender. Denne poengsummen er fortsatt ikke slått!

En liten kikk inn i miljøet
-Det er ikke så stort miljø som driver med rulling, så på konkurranser og arrangementer er det oftest mange av de samme som møtes, forteller Jon David. De fleste som ruller har en kajakk som er dedikert til dette. Det er ofte kajakker av merkene Tahe og Rebel. En del bygger også sine egne kajakker, både rullekajakker og litt større turkajakker. Min favoritt rullekajakk har jeg selv bygget hos Anders Thygesen.
DM i rul arrangeres som oftest i august og er et viktig treffpunkt. De har et veldig proft opplegg, og det sies at i 2023 skal de utvide konkurransen til å være mer enn individuell rullekonkurranse. Jeg ser frem til å dra dit til neste sommer!

Jon Davids anbefalinger!
-For å kunne rulle godt og skadefritt er det er fordel å være myk, særlig i hamstringen/bakside lår, men samtidig så blir man jo myk av å rulle, ler Jon David når vi spør han om anbefalinger til oss andre som ikke ruller like smooth som han. Det er lettere å rulle en kajakk beregnet på rulling, enn den store i plast som man kanskje padler tur i til vanlig.
-Når det gjelder åre så begynte jeg selv med en euroåre, men gikk fort over til grønlandsåre da jeg følte det var lettere fordi jeg hadde mer kontroll på hvor bladet lå i vannet. Jeg synes også at grønlandsåren er best til sculling.
-Om man er på tur og så har lyst til å rulle litt, så må man ha vest på, men dersom du ligger inne i en bukt og bare skal øve rulling, så anbefaler jeg å ikke bruke vest. Det er rett og slett fordi den er i veien.
-Det er lurt å være to, eller flere, når man skal øve på rulling, slik at en står ved siden av.
-Jeg anbefaler å ta rullekurs. Da går det ofte raskere å lære rullen.
-Noen begynner med å ha en årepose på det ene årebladet slik at man får litt hjelp til oppdrift når man i begynnelsen skal øve inn blant annet det å ligge og flyte i vannskorpen.
-Jeg anbefaler å ha neseklype når man skal lære å rulle. Etter hvert ruller man uten.
-Øver man rulle i kaldt vann bør man lukke øynene.
-Man kan rulle i både tørr- og våtdrakter, men jeg foretrekker å rulle i tuiliq, som altså er padlejakke inkludert spruttrekk, og med en hette man kan stramme tett til hodet. Inuittene laget opprinnelig denne i selskinn, men det er lettere å kjøpe seg en i 3 millimeter neopren. Jeg kjøpte min i 2014, og har den fortsatt tross noen 1000 ruller, avslutter verdens beste ruller, som nå også padler surfski for treningens skyld, og deltar i treningsløpet og treffplassen for surfskipadlere SeaDog Oslo om torsdagene!

Vil du se og høre litt mer fra rullingens verden?
HER ser du Jon David rulle på Stokkøya. I starten hører du glimrende kommentarer fra hans tre døtre. En video sett 34 tusen ganger.
HER hører du legenden Dubsides podcaster, «The Dubcast Podcast».

 

 

 

 

 

 

Ny serie: Padleinspirasjon fra utlandet!

Vi har et helt fantastisk land når det kommer til padlemuligheter og naturskjønne og unike lokaliteter! Samtidig hører vi stadig om padlevenner som har vært på padleturer i utlandet og kommer hjem med begeistring i stemmen og hundrevis av bilder. Utover høsten vil vi komme med en rekke reiseskildringer fra nydelige padlemål i utlandet!

Med sommerens gode padleminner i kroppen er du kanskje en som så smått har begynt å tenke på neste års korte eller lange padleferie? Vi i redaksjonen hjelper gjerne til med padleinspirasjon fra utlandet! Utover høsten vil det komme flere artikler i uken der du kan få inspirasjon og anbefalinger til hvor du kan dra og hva som er høydepunktene.

Vi nevner steder som Danmark, Ukraina, Patagonia, Japan, Skottland, Russland, Peru, Spania, Nederland, og flere land vil komme med etterhvert!
Har du vært på utenlandstur og ønsker å dele erfaringer og inspirasjon så ta gjerne kontakt med redaktøren på laila@padlesiden.no!

Vi begynner i Tokyo, Japan!
Først ut er padling midt i Tokyo, en by med 13 millioner innbyggere, men som har et rent og pent kanalnettverk gjennom alle byens 23 bydeler! Vi ble kjent med padleinstruktør Takashi, og var på tur i 5 dager. HER kan du lese om padling i verdensmetropolen Tokyo, og finne ut når på året det er best å padle hvor i Japan! Du trenger ikke innlogging.

Sesongens tester!

Så langt i 2022 har vi testet flere produkter som er smarte å ha for oss kajakkpadlere. I tillegg har vi kommet med flere kjøpsguider til deg, blant annet for tørrdrakter, surfski, SUP-brett, kajakker til 10 000 kroner, og packraft. I denne artikkelen får du en oversit oversikt over testene vi har gjort, så langt!

KAJAKK:
SeaBird Designs R Scott MV HDPE
Vår faste kajakktester Hallvard Torp kikket grundig på plastkajakken Scott, som SeaBird Kayaks nylig har laget. Produsenten lover at «SeaBird Designs R Scott er en havkajakk med meget stor ytelse, og et utrolig godt balansert skrog. SeaBird Designs R Scott har et moderne britiskinspirert design og er utviklet for å tåle havets tøffe utfordringer. Kajakken er meget god å manøvrere, den er rask, stabil og meget sjødyktig».
Og så spørs det da, var Hallvard enig i dette?
Les testen her!

Les vår test av plastmodellen av en tidligere anerkjent glassfiberkajakk! Foto: Hallvard Torp.

POLARISERTE SOLBRILLER: Fra sportsbriller til streetwear!
Før vi startet testen så gjorde vi et valg. Vi skulle prøve ut de solbrillemerkene som mange av oss bruker allerede. De som er litt i den dyre ende av prisskalaen, fordi vi nå regner oss som så voksne at vi etter hvert bør klare å ta vare på dyre solbriller! Vi endte dermed opp med den spennende trioen Oakley, Maui Jim og Northug. Alle brillene i testen har polariserte glass.
Fra Northug har vi testet tre ulike solbriller. To går under betegnelsen «raske briller»/sportsbriller, mens et tredje par har en mer streetwear-følelse. Fra Maui Jim har vi testet et par tettsittende solbriller med assosiasjoner til Matrix-filmene og som brukes av surfere. Og fra Oakley gikk vi for et av de klassiske «raske briller»/sportsbrillevariantene.

Her ser du testen av solbriller fra Oakley, Maui Jim og Northug!

Disse testet vi! Fra foran: Maui Jim Makaha, Oakley Radar EV Path, Northug Daycruiser (blå), Northug Daycruiser (orange), Northug Platinum Performance (gul), Northug Gold Pro Watersports. Alle brillene har polariserte glass. Foto: Laila Johanne Reigstad.

SOLCELLEPANEL til padleturen!
Skal du på langtur og trenger å lade telefon, kamerabatteri, satellittkommunikasjonsutstyr, hodelykter og annet, ja så er det å ha med seg et effektivt solcellepanel på kajakkdekket en forlokkende tanke!
Og nå er det her, et solcellepaneloppsett laget for kajakkpadlere og friluftsfolk. Oppsettet er trådløst, og det tåler saltvann. Attpåtil er det tenkt ut og satt sammen i Bergen, ikke Kina, og de aller fleste komponentprodusentene er norske! Panelet monteres på kajakkdekket og kan lade mens du padler.

Vi hadde med solcellepanelet på 6-7 padleturer, deriblant 2 helgeturer på Vestlandet.
Les HER hvordan det gikk!

Det vanntette og trådløse solcellepanelet monteres lett på kajakkdekket. Foto: Laila Reigstad.

 

SATELLITTKOMMUNIKASJON:
Når det ikke er dekning på mobilen..

Vi padlere er innimellom utenfor mobildekning. Som regel er det helt ok å ikke være tilgjengelig i kortere perioder, men hva med kommunikasjonen med omverdenen, og muligheten for å få hjelp, når du i dagesvis er utenfor dekning?
Vi har hatt med oss Garmins InReach Mini på nesten 5 ukers kajakktur på Grønland, og 5 helger i den norske fjellheimen. Her ser du vår erfaring over 2 år!

Ser du sattelittkommunikatoren vår? Den er liten, vanntett, robust, og med god karabin for å feste den til både kajakk og padlevest. Du trenger abonnement for å bruke den, men det kan gjelde måned for måned. Foto: Laila Reigstad.

 

Det kommer mer!
Det var årets tester, så langt. Det kommer flere i år, vi er i prosessen mens du leser dette!
Vi har også kommet med mange råd og veiledning, gitt av eksperter, for eksempel til deg som er ny, eller skal kjøpe packraft! Les den store packraft-guiden HER!

Den beste turvenn!

InReachMini er liten og lett, vanntett, lang batteritid tross sporing hele dagen, 2-veis meldingskommunikasjon, har nødknapp, en meny som er lett å finne frem i, du kan skrive meldinger på mobilen og bluetoothe til InReachen, og du får oppdaterte værmeldinger. De der hjemme kan følge med på ferden, du har nemlig en direktelinje både til dem og til og nødetatene!

Livstegn og oppdateringer
Jeg kjøpte InReach fordi jeg ferdes mye i den norske fjellheimen med kajakk og packraft, og hver sommer er jeg i tillegg flere uker i kajakk på Grønland. Fellesnevneren for disse stedene er at det ikke er mobildekning og at man har folk der hjemme som ønsker både livstegn og ikke minst oppdateringer. Det mest veiende argumentet for å skaffe seg InReach var likevel at den er en liten sak på 100 gram som er vanntett og har nødknapp. Rett og slett en liten sak som kan henge i padlevesten, være påslått hele tiden, og gir mulighet for hjelp. Dette var store forskjeller i forhold til satellittelefonene jeg lånte til tidligere turer. De var større i volum, tyngre og måtte oppbevares i egen vanntett boks, de var dyre i bruk og måtte slås på/av for å unngå å bruke unødvendig med strøm.

Nødknapp
Nødknappen på InReach er merket «SOS» og ligger godt beskyttet slik at du ikke utløser den uten at du har bestemt deg for det. Trykker du på denne går signalet rett til GEOS-beredskapsstyrken som er tilgjengelig hele døgnet. GEOS er verdens fremste selskap for nødrespons og dekker mer enn 140 land. Ved utløst alarm sporer de enheten din og varsler de rette nødetatene der du er. Trykker du på SOS-knappen, får du leveringsbekreftelse om at hjelpen kommer, samt kontinuerlige statusoppdateringer fra GEOS. I Norge, Sverige og Danmark er det kostnadsfri utrykning ved nødhjelp.

InReachMini har nødknapp. Denne ligger under den avstivede SOS-klaffen, slik at du må løfte opp klaffen for å kunne trykke på knappen og utløse alarmen. Foto: Laila Reigstad

Krever satellittabonnement
For at InReach skal fungere må du være på det globale Iridium-satellittnettverket, og det krever abonnement. Her velger blant 6 ulike abonnementer alt etter hva som passer deg. Jeg ville ha muligheten til å sende mange meldinger, og valget ble derfor et månedlig Expedition-abonnement med blant annet ubegrenset antall meldinger. Du kan binde deg til et årsabonnement, men også kjøpe måned for måned, noe som gir flex gjennom året. Det månedlige abonnementet jeg har koster rundt 700 kr/mnd for de månedene jeg har det aktivt. Hadde jeg tegnet årsabonnement i stedet liggermånedlig abonnement på 545 kr/mnd, men betaler da for alle årets måneder. Laveste abonnentspris er 130 kr/mnd, heter Safety og du har da kun 10 meldinger, pluss må betale for hver gang du sender ut et sporingspunkt, men kanskje det passer din form for tur. Selve InReachMini versjon 1 som vi har ligger på rundt 3000 kr, og årets modell InReachMini2, ligger på 4000-4500 kr.

Sporing i sanntid
InReach har GPS-basert posisjonssporing. Det betyr at du kan spore din egen rute mens du padler, og om du vil kan du samtidig dele din posisjon med de som er hjemme via MapShare®-portalen. Det fantastiske er at de kan se deg i et kart i sanntid! Man kan også sende sporing til andre InReach-enheter dersom man for eksempel splitter gruppen, men vi har ikke prøvd dette. Du deler sporingslinken til MapShare® via epost eller sms til de du ønsker.

InReachMini er liten, vanntett, lett og robust, og kan fint ligge på dekk og spore turen for deg som padler, samtidig som de der hjemme ser deg i sanntid i kartet! Her på kajakktur på Grønland sommeren 2022. Foto: Laila Reigstad.

GarminExplore®-appen
Det som virkelig har gjort InReach til den beste turvennen er den gratis appen GarminExplore®, som gjør at du tror du sitter med en mobilnett-oppkoblet telefon hjemme i sofaen selv om du er langt ute i gokk! Siden du parkobler din telefon og InReachMini, så sitter du med en satellittbasert 2-veis global meldingskommunikasjon i mobilen din. Du taster altså ikke meldingene på selve InReach-enheten. Vi har sittet mange kvelder i teltet i øde områder og skrevet/mottatt meldinger, på mobilen. Du sender meldingene til mobilnumrene lagret i din vanlige liste på mobilen.

Værmelding
Som standard i abonnementet så får du med Basic-værmelding, som gir deg værmeldingen i fire bolker a 6 timer, i tre dager fremover Du kan be om Premium- værmelding, det koster ekstra og gir værmelding 7 dager fremover i 3-6 timers intervaller. Værmeldingen kommer fra forecast.io, som visstnok er en ledende leverandør av værdata i hele verden.

Batteritid
Vi har testet første versjon av InReachMini, og siden vi kjøpte har Garmin nå kommet med InReachMini2. Sistnevnte skal ha øket batteritid i forhold til den vi har. I batteritid lover InReachMini versjon 1
opptil 50 timers batteritid når den logger din posisjon hvert 5. minutt og sender disse ut hvert 10. minutt. Under padleturer har vi logget vår posisjon hvert 5. minutt og så sendt sporing en gang i timen i rundt
10 timer om dagen i 8 dager, altså rundt regnet 80 timer, pluss skrevet meldinger og sjekket været hver kveld. Likevel har vi bare ladet den en gang i løpet av de 8 dagene, og da bare for å være sikker på at vi ikke går tom for strøm for sporingen på de siste få dagene av turen. MikroUSB-lader følger med og vi kobler rett i powerbank for lading.

Epost og SoMe
Den initielle interesse var ønsket om å ha en dings som kunne kombinere det å få hjelp ved nød og det at man kunne kommunisere med de der hjemme. InReach er mye mer. Her kan du sjekke din epost, og her kan du poste på sosiale media. Vi har ikke prøvd sistnevnte, og har stort sett prøvd å unngå å sjekke epost nettopp for å la jobbhverdagen ligge igjen hjemme, og heller være tilstede på turen.

Med InReachMini kan du sjekke epost, eller dele på sosiale media fra ingenmanssland, hvis du vil! Foto: Laila Reigstad.

Vi liker den!
Erfaringer ved praktisk bruk over 2 år er at dette er en meget nyttig dings å ha med når mobildekningen svikter. Den gjør deg trygg, og de hjemme glad!


Kommentarer:
+ har nødknapp og er liten, lett, vanntett og robust
+ De hjemme kan føles med i kart i sanntid
+ EarthMate-appen for enkelt å betjene meldinger, værutsikter, kart etc

-nokså dyre månedsabonnement.
-innimellom blir ikke meldingene sendt fra InReach, mulig det ligger i Bluetooth-overføringen fra mobilen.
-i sommer ble en gammel melding repeterende sendt til opprinnelig mottaker ca 1 gang om dagen, i 2 uker!
Ukjent hvorfor, men bra at jeg hadde ubegrenset når det kom til antal meldinger. Ellers hadde jeg nok kontaktet Garmin.

Garmin er hovedsponsor av magasinet Padling. Testen er gjort på et produkt kjøpt privat av testeren før Garmin ble sponsor. Produktet brukt i denne omtalen er derfor ikke sponset av Garmin.

 

Lese flere tester?
Hva med solbriller på padletur? Vi har fortsatt mange fine dager igjen med skarp sol før vintermørket tar over! HER ser du solbrillene vi i magasinet Padling testet i juni i år.

 

 

Et padleeldorado blant isfjell og fjerne inuittbosetninger

I fem godt utrustede kajakker skal vi padle den cirka 200 kilometer lange turen rundt Ammassalik-øya, like sør for Polarsirkelen, og ta oss gjennom den vakre og myteomspunne Sermilikfjorden, fjorden Fridtjof Nansen aldri fikk se. Fjorden som årlig blir forsynt med tusenvis av nye isfjell fra den mektige Helheimbreen.

Sent i juli 2018 går vi i land på et svaberg i utkanten av Tasiilaq, den eneste byen på Ammassalik. Et femtitalls ulende og avmagrede grønlandshunder, lenket til kjettinger, hilser oss velkommen. Hundene, rustne skipsvrak, henslengt skrot og den stramme lukten fra sel- og hvalkadavre preger de første timene. I horisonten ser vi et titalls isfjell, lekne isskulpturer som setter fantasien i sving. Det er her, i en shabby men pittoresk basecamp, vi setter opp våre telt og klargjør kajakkene.

Rundt bålet i den kjølige sommernatten beretter tre unge tyske kajakkpadlere om forholdene ute på havet og i fjordene. De forteller om fire meter høye dønninger, en ugjennomtrengelig fjord og isbjørn. Om våpenbruk og en nødpeilesender som skaffet dem hjelp til å bli hentet ut med motorbåt. Vi innser at vi har kommet til et sted der naturkreftene råder – både når det gjelder tempo, fremgang og suksess. Vil vi klare det? Sammen planlegger vi å padle sørvestover. Først over åpent hav og så inn i Sermelikfjorden, den mest utfordrende delen først. Det er meldt klarvær og opphold.

Vi har alle mange års padleerfaring, men ingen av oss har tidligere vært på Grønland. Det var i utgangspunktet min bestevenn Ivar M. Lyngve og meg selv som kom på idéen om en kajakktur på Grønland. En 50-års gave til oss selv. Padlekompissene Svein Kåre Paulsen, Anders Ødegård og Morten Gammelseter ville også bli med.

Vi tok vi kontakt med Roar Laugerud fra Arendal to år tidligere. Roar er padleekspert, fulltidseventyrer og driver selskapet Wannado, Han har ledet en rekke ekspedisjoner på Grønland. Sammen begynte vi planleggingen av vår lille ekspedisjon med flere spennende og utfordrende padleturer og kurs i havteknikk. Fire single kajakker, en tomanns kajakk, padlevest, telt og annet utstyr ble skipet til Tasiilaq med skip i forveien. Tørrdrakter, årer og personlig turutstyr hadde vi med på flyet.

 

Bølgesurf i Isfjorden

Allerede første dag på vannet får vi nærkontakt med naturkreftene. Det setter en støkk i oss. Et fryktinngytende drønn – lik tordenvær, bare mye nærmere, varsler oss at noe skal skje. En gigantisk isblokk i et 40 meter høyt isfjell brekker løs og kalver i sjøen 100 meter unna kajakkene våre. En større bølge med mindre isblokker oppstår og kommer faretruende fort. Vi rekker akkurat å snu kajakkene og ender med å surfe på bølgen fra kalvingen. Alle kommer seg helskinnet fra hendelsen. Det ble full jubel og noen nervøse tomler opp før vi lettet padler videre.

Langs hele turen velger vi våre leirplasser med omhu. Det er overraskende få steder å gå i land langs hele ruten. Steile svarte fjellsider, is og dønninger er gjennomgangstonen. Flere steder observer vi hvite enkle kors og små trebygninger etter fraflyttede bosetninger, noe som vitner om et hardt og nådeløst liv. Inuittene slo seg ned der de fikk tilgang til mat, stort sett på små høyder langs kysten, der de kunne speide etter hval og sel.

Lavvoen vår lyser opp i den pittoreske arktiske natten.

Endelig kommer vi frem til utløpet av den 80 kilometer lange Sermilikfjorden. Denne vakre og avsidesliggende isfjorden, som ga Nansen de store utfordringene, blir av flere reiselivsblader kåret til topp 10 padledestinasjoner i verden. Innerst forsyner den meget aktive Helheimbreen og to andre breer fjorden med isfjell som kan nå en hastighet på 12 km i timen på sin vei ut til havet. Bare noen uker før vi ankom brakk et ufattelig 6,4 km bredt isfjell av Helheimbreen.

Vi padler nå inn i den mest pittoreske delen av turen. Flere dager i en magisk verden av stålblå is og klart vann. Det ene isfjellet større enn det andre. Fantasien og tankene går i spinn. Vi ser mengder av knølhval på alle kanter. Melankoli og refleksjon preger oss alle. Fra kajakkene ser vi den turkisblåe isen under havoverflaten, vel vitende om at bare ti prosent av isfjellet er synlig over vann.

Et enormt hvalprust kan høres langt borte – mye større enn de middels store knølhvalene vi ser daglig. Kanskje det er en blåhval? I alle fall en vågehval. Til tider padler vi issørpe, og skrubber og dunker borti isflak. Havskodda er ofte innom og rammer inn de massive isskulpturene – en tåkefull fantasiverden.

 

Les også: Vet vi hvor privilegerte vi er?

 

Tinnitekilaq – arktisk bygdeidyll

Etter flere dager på vannet skimter vi noen fargeklatter i horisonten. Det er de små trehusene i den lille avsidesliggende landsbyen Tinnitekilaq. Men etter Øst-Grønlandsk målestokk er landsbyen med sine 110 innbyggere, ikke blant de minste. Etter hvert dukker det opp flere små hus og etter en times padling gjennom en labyrint av store og små isfjell, finner vi endelig veien inn til en slags havn.

Vi drar opp kajakkene ved siden av et stort hvalskjelett, som fortsatt ligger fastbundet i strandkanten. Ivrige etter å gå på oppdagelsesferd i den bebodde landsbyen, passerer vi en flokk med unge inuittjenter som smiler bredt. De har solbriller, sminke og små vesker, som om de var i en storby. Vi ser barn som leker i gatene og på lekeplassen. Noen hopper på byens eneste trampoline, rett ved siden av de massive isfjellene som sakte driver nedover fjorden.

Heiko prøver fiskelykken i krystallklart brevann

I bygdas lille butikk er det liv og røre. Barn henger foran godterihylla og de voksne velger sine dagligvarer fra det enkle sortimentet. Øl selges under disk. Alkoholisme og sosial uro er fortsatt et stort samfunnsproblem over hele Grønland.

Vi forlater de massive isfjellene og padler gjennom den trange Ikaasatsivaq fjorden på nordsiden av Ammassalik øya. De gule kajakkene våre står i sterk kontrast til det mørke, grågrønne golde landskapet på hver side av fjorden. På fire mil ser vi få tegn til noe slags form for liv.

Sent på natten kommer vi frem til den vakre lille fraflyttede fangstplassen Qernertivartivik i den mektige Ammassalik fjorden. Vi velger å bli her i flere dager. Ammassat betyr lodde på grønlandsk, og om forsommeren kommer den lille fisken i enorme mengder for å gyte i den store fjorden. Fra land observerer vi et yrende liv med knølhval og spekkhuggere som intenst jakter på lodda. Vi ser og hører store og små isfjell kalve på sin vei ut mot horisonten. Rundt leirbålet snakker vi om inntrykkene og om fremtiden for denne skjøre del av verden.

Spørsmålet vi hele tiden lurer på er hvor fort vil isfjellene smelte. Ny og dyster forskning viser nemlig at selv om vi begrenser CO-utslippene og oppfyller målsettingene i Parisavtalen, så vil isen som dekker det meste av Grønland, smelte. Hvert år reduseres ismengden på Grønland med ufattelige 250 milliarder tonn is, ifølge klimaforskere. Det forsvinner mer is i løpet av sommeren enn det som kommer tilbake om vinteren.

Noen padledager senere er vi tilbake i Tasiilaq og turen er over. Vel og merke padlet vi bare rundt en bitte liten flik av dette enorme islagte landet, men inntrykkene er desto større og vil prege oss for resten av livet. Dette var den ultimate kajakkturen. Vi følte en frihet og nærhet til naturen som vi aldri har opplevd tidligere. Å padle verdens lengste fjord – Scoresbysund – noen få hundre kilometer lengre nord på Øst-Grønland, er allerede i tankene. Om noen år kanskje.

Fotograf Heiko i kajakken. FOTO: ROAR LAUGERUD.

Åleine i grønlandsk villmark

Turen går i juli/august i år, og i utgåva etter sommaren vil lesarane få del i korleis det eigentleg gjekk på deira to vekers padleekspedisjon til Sør-Grønland. Dei tre heilårspadlarane frå Misje Kajakklubb på Sotra føler seg godt rusta til turen.

-Nordsjøen er vår næraste nabo her på Sotra, og den forsyner oss med store bølgjer, tett havskodde, sterk straum, «drag» i sjøen, kraftfulle dønningar og irriterande skvalpesjø, så det er eigentlig ikke noko å seie på dei lokale treningsforholda, slår de tre eventyrarane fast.

Likevel reknar dei med at turen vert utfordrande. Når ein skal padle på Grønland, langt frå folk, med vasstemperaturar på 2-3 grader celsius, bre-is som driv i bølgene, og med kajakker lasta med alt ein treng for to veker av mat, sikkerhets-, kajakk- og campingutstyr, vert ein utsett dersom været skulle skifte raskt, særleg under kryssing av breie fjordar.

Mesteparten av turen vil gå føre seg i områder der beste kart har oppløysing 1: 250 000, altså at ein centimeter på kartet tilsvarer 2,5 kilometer i terrenget! For desse områda planlegg dei etter satellittbilder, men på desse framgår ikkje dei lokale isforholda for 2015-sesongen, lokalitetar med mykje straum, eller om ei vik er ein god eller dårleg leirplass, då skilnaden på flo og fjære er opp til tre meter i desse områda.

Dei tre damene frå Misje Kajakklubb har god erfaring med logistikk og sikkerhet, ettersom dei alle er forskarar ved Institutt for Geovitenskap ved Universitetet i Bergen, og har lang fartstid frå tokt og feltarbeid i dei Arktiske områda.

-Sikkerhet er viktig. Vi kan satellittelefonar, VHF, våpen og førstehjelp, men satsar på berre å bruke satellittelefonen, og då berre til oppdaterte værmeldingar og eit livsteikn heim til mor. Å padle blant kalva bre-is og større isfjell er noko av det vi ser aller mest fram til. Vår padlerute rommer derfor både fjordar der 200.000 tonn med stor bre-is passerar ut kvar dag, og kilometerlange brefrontar med oppkomer av smeltevatn og issørpe etter utallege kalvingar.

-Vi skal padle gjennom område med mykje kval, havørn, sel og fuglefjell! Og så klart må vi padla til ruinane etter Brattalid, der Eirik Raude slo seg ned og der sonen Leiv Eriksson la ut frå då han skulle finne ut om det var hald i ryktet om Vinland. Meir ungdomsskulepensum vert det når vi padlar til Hans Egede sine busetjingar, slår de tre forskarane fast.

Hiv deg på og følg Laila, Desiree og Tamara, frå førebuingane på heimebane til sjølve Grønlandseventyret, gjennom artiklar utover sommaren og hausten. I tillegg finn du dei under «The Greenland Adventure, Summer 2015» på Facebook.