Den store packraft-guiden!

Navnet packraft er satt sammen av to ord: pack og raft, og kan enklest forklares som en liten pakkbar flåte. Sammenpakket er de på størrelse med et lite fjelltelt i tillegg til at de fleste modellene er svært lette. En typisk allround enmanns-packraft veier rundt 3 kilo komplett med pakkpose. Packrafts er både sjøsterke og robuste, og man håndterer lett grove bølger på innsjøer og store elvestryk. Skulle uhellet først være ute så er de enkle å reparere ute på tur. Her får du et innblikk i en farkost som åpner en helt ny verden av turmuligheter!

Nå har Norges Padleforbund egen Våttkortstige for packraft. Her ser dere artikkelforfatter Harald Rishovd til venstre i bildet, sammen med Fredrik Feyling. Sammen var de to de første til å holde Grunnkurs Packraft her i landet! Foto: Bjørn Tore Moen.

Historikk
Det har blitt eksperimentert med lette, oppblåsbare flåter helt siden andre verdenskrig, der de ble brukt til landsetting av agenter fra ubåter. Ivrige villmarkinger har også lagt ut på til dels hasardiøse turer med oppblåsbare «lekebåter» og gummijoller. Allikevel regner man på mange måter at «packraft-eventyret» startet i Alaska. Villmarkingen Thor Tingey hadde nettopp kommer hjem fra en 100 mil lang ekspedisjon i fjellkjeden Brooks Range, og hadde mange ideer om hvordan de oppblåsbare båtene de hadde brukt kunne forbedres. Moren hans, Sheri Tingey, var en dame med sans for å løse problemer og som hadde årevis med produksjon av alpinbekledning bak seg. Resultatet ble en lett, hendig og oppblåsbar enmannsbåt av vanntett nylonmateriale. Dette ledet igjen til at varemerket Alpacka Rafts ble født i år 2000. Dette ses på som starten på packraft-alderen. I dag er det mange fabrikanter av packrafts.

 

Sekken er festet fremme på packraften under hele turen, så om du må bære et stykke så er det bare å tre armene inn i skulderreimene og feste hoftereimen! Foto: Bjørn Tore Moen.

 

Ekspedisjonsfarkost
Her hjemme var det først eventyreren Lars Monsen som gjorde friluftsentusiaster oppmerksomme på båttypen gjennom sine TV-serier. Børge Ousland tok dette et langt steg videre da han og makkeren Mike Horn hadde med seg packrafts på en fire måneder og 500 kilometer lang kryssing av Nordpolen, fra Alaska til Svalbard i 2019. Ousland har i etterkant uttalt at de oppblåsbare båtene gjorde jobben sin med glans, og fikk dem mange ganger trygt over råker og åpne partier.

Profesjonelle brukere
Packrafts brukes også av stadig flere profesjonelle, for eksempel spesialsoldater i Forsvaret og redningsmannskaper i veiløst, uframkommelig terreng. Båtenes ekstremt lave vekt, ned i 1 kilo pluss padleåre, gir en mobilitet som aldri tidligere var mulig. Statens Naturoppsyn har også tatt i bruk packrafts som et redskap i jobben med elveoppsyn.

Egen gren i Norges Padleforbund i 2021
Sommeren 2017 ble de første kursene for packraft lansert og stedet var Sagafossen i Bøelva i Telemark. Nå arrangeres kurs fra Sagafossen i sør til Engerdalselva i øst og Finnmarksvidda i nord. Solid jobbing med kursinnholdet og den store responsen blant ivrige padlere førte til at packraft ble egen gren med Våttkort-kurs hos Norges Padleforbund høsten 2021!

Mange bruksområder
Packraftene har mange bruksområder. Det finnes allroundmodeller som fungerer like bra med hund, ryggsekk og fiskestang, til lange fot- og padleturer på Hardangervidda, og til frisk elvepadling i morsomme stryk. Videre finnes det packrafts som er store nok til å romme to voksne mennesker med tung bagasje, eller en jeger med flere hunder. Ønsker man en packraft som er lett fordi man skal gå langt og allerede har tung oppakning, så finnes det superlette packrafts, helt ned i 1 kilo. For bruk under krevende forhold som for eksempel i heftige elvestryk, finnes det spesialiserte packrafts. Disse har spruttrekk, oppblåsbart sparkebrett og en fasong som gir en ekstra fast og vridningsstabil farkost.

Så mye lykke er det når man har hatt grunnkurset i packraft! Foto: George Travis.

 

Bikerafting
Frister det å kombinere sykkel og packraft? Last opp sykkelen med bagasje, packraft og åre, og sykle til toppen av et vassdrag. Der tar du av hjulene, pakker sykkelen sammen med resten av bagasjen og fester den i fronten av packraften, og padler tilbake til startstedet eller videre innover i villmarka. Det finnes egne modeller som egner seg spesielt godt til bikerafting, men en packraft med solid duk og litt godt med luft i tuppen for å tåle vekten av sekk og sykkel fungerer også bra.

Sikkerhet
Det beste sikkerhetstipset er å gå på kurs! Deltar du på Norges padleforbunds Grunnkurs Packraft, så får du en grundig innføring i sikkerhet med alt fra egenredninger og kameratredninger til å lese elvestryk og en innføring i bruk av kasteline. Bruk alltid vest, kle deg etter aktivitet og vanntemperatur, og hust at du ALLTID skal bruke hjelm under padling i rennende vann! I tillegg sitter det aller viktigste sikkerhetsutstyret mellom ørene dine! En god regel er å alltid anta at det blir en svømmetur. Da er du riktig kledd om så skulle skje. Ta alltid med lappesaker i tilfelle det blir hull. Du fikser hull der og da.


Finn packraften for deg!
Det finnes et stort utvalg av packrafts på det norske markedet. Prisene varierer fra rundt 5000 kroner til over 20 000 kroner. Ofte kommer åre, vest, elektrisk pumpe og ekstrautstyr i tillegg. Gjør en grundig vurdering av behovene dine, og velg den som dekker dem best.

 

VI GUIDER DEG HER GJENNOM PACKRAFT-JUNGELEN!
HER ER DIN 10 PUNKTS GUIDE!

 

  1. Hvilken størrelse trenger du?

Packrafter kommer i ulike størrelser, og hvilken du velger avhenger av en rekke faktorer. Kroppsvekt og kropplengde er viktig, om du skal på turer der du har mye bagasje med eller om du kun skal på korte turer der en tørrpose er nok, de forholdene du skal bruke packraften, og om dere skal være 2 personer i samme packraft, eller om du skal ha hund med som krever plass. Generelt kan man si at de er fra størrelse small til xxl.

  1. Fasongen

De aller enkleste packraftene er helt flate, og fungerer greit på helt stille vann. I bølger, og spesielt i elvestryk, er det viktig at baugen er oppsvinget for å ta bølgene bedre. I tillegg bør du sitte et stykke inn på packraften slik at den har en tydelig akterstevn. Sitter man helt bak i båten, kan det skje uventede bevegelser på vei nedover en elv, og du kan ende med å flippe baklengs.

  1. Materialet

Packrafts kommer i ulike materialer. Det påvirker både vekt, slitestyrke og pris. Mange lages i nylonmateriale, andre i PVC. Tettheten på nylonmembranen måles i enheten Denier (D). Dess høyere D, dess tettere veves nylontrådene, og dess tyngre blir materialet, og dermed packraften. I packrafter brukes både 420 D og 840 D nylon. Noen packrafter har i tillegg forsterket bunn for å tåle ekstra røff bruk. De fleste packrafter har et belegg av uretan utenpå nylonmembranen. Dette gir økt slitestyrke.
Det kan være vanskelig å benytte materialspesifikasjoner som et mål på hvilken packraft som er mest robust. Mens de rimeligste packraftene ofte er laget av standardiserte materialer og belegg, vil premiumutgaver gjerne ha egne TPU-belegg for å øke slitestyrke.

  1. Hvor tykke skal tubene være?

Tubene er den luftfylte rammen rundt packraften, det som gjør at den flyter. Hvilken tykkelse disse skal ha avhenger av bruken, hvor mye du skal ha med deg og hvilke egenskaper du ønsker. En packraft med relativt store tuber er mindre påvirket av bølger og strøm fra siden, men padleren blir også sittende høyere i vannet, noe som gjør den tyngre å rulle.

  1. Skal du ha med hund eller mye bagasje?

Her spiller selvsagt størrelsen på hunden(e) inn, men har du en stor jakthund, så kan du med fordel gå opp en størrelse i packraft, eller velge en noe lengre modell enn angitt i punkt 1 over.

  1. Lagring inne i tubene!

Dersom du vil på langtur, er flere av modellene utstyrt med glidelås slik at du har mulighet for å pakke utstyr inne i tubene. Dette bør være utstyr du ikke trenger før til kvelden igjen, slik som telt, sovepose, liggeunderlag og klær. Lasting inne i tubene gir økt stabilitet som følge av lavere tyngdepunkt og beskytter ditt utstyr mot fuktighet og vind.

  1. Spruttrekk eller selvlenser?

Padlere i varmere strøk foretrekker ofte en selvlenser, omtalt som «self bailer». De er konstruert slik at vann som kommer inn i båten på grunn av bølger eller nedbør, renner ut når man padler. Ved padling i kaldere vann og vær, kan det være smart med spruttrekk. Noen båter har fast spruttrekk, andre av avtakbart spruttrekk som er festet i sargen rundt sittebrønnen. Sjekk om spruttrekk følger med packraften eller om du må kjøpe det som ekstrautstyr.

  1. Lårstropper, sparkebrett, ryggstøtte og kjøl

Har du en god allround-packraft som du gjerne vil ta med ut i elva, er det en stor fordel å montere lårstropper. Disse kan du kjøpe løst og ettermontere. I de fleste elve-packrafter er slike lårstropper standard. Et oppblåsbart «sparkebrett» bidrar til at det er mulig å bruke mer effektive padleteknikker, det samme gjelder en oppblåsbar ryggstøtte. En del packrafter kommer med kjøl som du kan ta av og sette på. Dette gjøre farkosten mer retningsstabil.

  1. Padleåre, vest, hjelm og bekledning

Ved siden av selve packraften, trenger du en åre. Skal utstyret bæres, så er det smart med en delbar åre. Både 2-delt og 4-delt finnes på markedet. Riktig årelengde varierer også med forholdene: en som bruker packraft på elv foretrekker gjerne en elvepadleåre på rundt 200 centimeter, mens en turpadler i en allround-packraft ofte vil ha en åre på rundt 220 centimeter. Videre må du ha en god padlevest samt bekledning som egner seg for våte aktiviteter. Skal du padle elv kler du deg som en elvepadler med våt- eller tørrdrakt samt hjelm. Skal du på tur som inneholder mer enn bare padling, så er turbekledning i form av skallbekledning og ullundertøy godt egnet. Annet praktisk utstyr er vanntette pakkposer.

  1. Pumpe opp packraften

Packraften må jo pumpes opp, og her finnes det flere måter. Har du lite plass eller vekt å gå på, så er den letteste varianten å bruke packraftens oppbevaringssekk. Foretrekker du en batteridrevet pumpe, så finnes alt fra super-kompakte spesielle packraftpumper til rimelige elektriske pumper som lades via USB. Prøv pumpene før du drar hjemmefra slik at du vet hvor mange ganger du kan pumpe opp packraften under turen før pumpen er utladet.

Lykke til både med å kjøpe packraften, og ikke minst til å padle den i alt fra kvite elver til stille fjellvann langt fra allfarvei 🙂

Å ta med packraft på tur kan være noe av det fredeligste du har gjort på lenge! Foto: Bjørn Tore Moen.

Vurdert å kjøpe deg en packraft? Vi guider deg i jungelen!

Har du prøvt å packrafte?

Packrafting er en meget morsom og variert aktivitet der smilene sitter løst og mestringen kommer raskt!
De senere årene har packrafts sett en enorm økning i popularitet. Det er ikke uten grunn, for disse lette, kompakte, og solide farkostene er perfekte for friluftsliv og lek. De muliggjør padleturer høyt til fjells, langt fra allfarvei, og ned lite tilgjengelige elver, steder du ellers aldri ville dratt!

 

Artikkelforfatter Harald Rishovd (tv) holder kurs i packraft sammen med Fredrik Feyling (th, gul packraft). Disse to var de første som holdt Grunnkurs i packraft her i landet. Foto: Bjørn Tore Moen. Moen har også tatt det hovedbildet i dette innlegget.

 

Packrafting er så populært at høsten 2021 ble dette er egen grein i Norges padleforbund! Det betyr at du kan ta både introkurs, grunnkurs og (snart) teknikkurs i packraft. Les informasjon fra Norges padleforbund her!

For å få oversikt over hva en packraft er, litt om historien og litt om alle mulighetene disse farkostene gir, kontaktet vi han som har vært med å jobbe frem Våttkortstigen til packraft, og som holdt (og fortsatt holder) de første packraftkursene her i landet, nemlig Harald Rishovd!

Rishovd har skrevet en flott artikkel om temaet, der han også kommer med 10 konkrete tips og råd til hvilken packraft som passer for deg!

Artikkelen kommer i årets første utgave av magasinet Padling, som detter ned i din og andre abonnenters postkasser i slutten av mars!
Bare til å glede seg!

Her kan du lese artikkelen i sin fulle lengde dersom du er abonnent:
https://padlesiden.no/aktuelt/kjopsguide-til-packraft-les-denne-for-du-kjoper/

 

 

Kjøpeguide for førstegangskjøpere

Tenk deg en sportsbutikk som bare har ski i 200 cm lengde og som prøver å overbevise alle kundene om at den lengden passer alle. – Disse skiene er veldig gode, de lages bare i 200 cm lengde, men de passer helt fint til deg. Du vil ha en med stålkanter? Helt unødvendig!

Dette er faktisk realiteten hos mange kajakkforhandlere, og siden kundene ikke vet bedre, ender mange opp med en kajakk som ikke er optimal for deres kropp eller bruk. En kajakk er relativt dyr, så det er dessverre ikke bare å kjøpe en ny om den første ikke passer. Det er viktig å huske at det jeg skriver i denne artikkelen gjelder for havkajakker. Andre typer kajakker kan skille seg en del fra det jeg skriver her, men denne artikkelen burde gjelde majoriteten av de som vil kjøpe en kajakk til å padle på sjøen med.

Kjøpeguide: Kajakken

Kajakken er en unik farkost som skiller seg ut med sin lange, lave og smale form.

Fartspotensialet avhenger i hovedsak av lengden. Jo lengre, jo raskere, men det blir også tyngre å padle en lang kajakk. Du må altså være godt trent for å kunne utnytte fartspotensialet i en lang kajakk. De fleste havkajakker ligger rundt 5,20 meter (17 fot), noe som er et godt kompromiss mellom fart og hvor lettdrevet den er. Kajakker på 4,9 m og ned mot 4,5 m blir trege for en noenlunde trent padler. Men om du liker å lunte av gårde kan en litt kortere kajakk være tingen. Bredden har betydning for hvor lettdrevet den er, men også for stabiliteten. Vanligvis ligger bredden på 52 cm til 58 cm.

 

Kjøpeguide - Finn en kajakk som passer deg

 

En liten person bør ha en kortere og smalere kajakk enn en stor person. En typisk jente eller dame på 165 cm og 55 kg bør absolutt ikke padle samme kajakk som en mann på 190 cm og 90 kg. Noen produsenter har lav-, standard- og høyvolum utgave av samme kajakkmodell. Dette er noe alle som faller utenfor standardmannens mål på 180 cm og 75 kg bør se nærmere på. De beste kajakkene lages av folk som padler selv.

Noen ord om fargevalg

Det kan absolutt være lurt å velge en synlig farge. Dette gjelder alt padleutstyret. Det er flere grunner til dette, du blir sett bedre av båter og det er lettere å finne igjen utstyret om du skulle miste noe i sjøen. De mest synlige fargene er oransje, rødt og gult. Refleks er også lurt å ha på kajakk og padlebekledning.

Les også: Våre kajakktester

Sittebrønn

Det som skiller kajakken fra en kano er sittebrønnen. Denne skal kunne dekkes enkelt og være så liten som mulig. Dette er det som gjør kajakken så sjødyktig; den kan enkelt gjøres helt vanntett. Sittebrønnen bør imidlertid ikke være for liten. Prøv om du kan sitte i setet og klare å ta beina ut og inn av brønnen. Dette er en forutsetning for et lettere og sikrere liv i kajakken.

 

Sittebrønnen

 

Redningsliner

En havkajakk må ha liner som går langs hele relingen. Dette er først og fremst en sikkerhet om du skulle velte. Om du velter og havner i vannet kan en våt og glatt kajakk være vanskelig å holde fast på. Regelen «å bli ved båten» gjelder også for kajakkvelt, og linene gjør dette mulig. Linene gjør det også lettere å håndtere kajakken ved sjøsetting, ilandstiging og på land. Linene brukes også når du blir tauet. Derfor må de være solide og rigget slik at belastningen fordeles på flere enn ett feste ved harde rykk. Festene for linene bør være nedsenket, da rives de ikke så lett av. Skruer som går gjennom skroget øker naturligvis risikoen for lekkasje.

Bærehåndtak eller redningshåndtak?

En del kajakker har det jeg vil kalle kofferthåndtak oppå baugen og stevnen. Disse er veldig gode å bære kajakken med, men dersom du havner i sjøen og må holde fast i kajakken er disse håndtakene faktisk farlige. Om en bølge vrir båten eller hever baugen brått kan du raskt knekke fingre eller håndledd. Knotter som henger i tau fra baug og stevn er sikre. Noen klager over at de klasker mot skroget og lager lyd, men de kan enkelt festes til oversiden av dekket med strikk.

Sete, lårstøtter og pedaler

Sete, eller sits’en om du vil, er kanskje den delen på kajakken du vil merke mest til om det ikke passer deg. Derfor er det viktig alltid å prøve å sitte i, og helst padle litt i kajakken før du kjøper. Høyden på seteryggen er viktig. Noen kajakker har høy seterygg som er veldig behagelig å sitte i, mens andre har et tynt bånd for støtte i korsryggen. Høy seterygg blir ubehagelig ved padling da rett padleteknikk krever rotasjon i overkroppen. Selv om det kan virke uvant til å begynne med, anbefaler jeg sterkt at seteryggen ikke rekker over bakdekket. Høy seterygg kan i tillegg til å hindre rett padleteknikk også utgjøre en sikkerhetsrisiko om du velter og må entre kajakken igjen – den kan rett og slett hindre deg i å komme deg opp i kajakken igjen.

 

Pedaler som passer deg

 

Lårstøttene er også viktige for trivselen i kajakken. Noen lårstøtter og lår går bare ikke sammen. Igjen, prøvesitt og helst prøvepadle kajakken. Enkelte lårstøtter kan justeres. Pedalene er ikke så kritiske for komforten da de fleste bruker sko under padling, men noen typer løsner lett og andre kan være vanskelige å justere. Sitt i kajakken og spark mot støttene, så får du et inntrykk av hvor solide de er. Prøv også hvor lett (eller umulig) det er å justere på dem – også sittende i kajakken mens du padler med åren. Min erfaring er at pedalsystem i metall er bedre enn de i plast. Stor skostørrelse krever mer høyde under fordekket.

Skott og luker

En havkajakk skal ha vegger som deler kajakken i tre eller flere rom. Det ene rommet sitter du i og må vannsikres med et spruttrekk. De andre rommene har luker på dekk slik at du kan pakke bagasje i dem. Skottene og lukene må være noenlunde tette, ellers kan kajakken synke om du skulle velte. Glassfiberkajakker pleier å være tettere enn plastkajakker. Jo dyrere og bedre løsninger, jo tettere. At du får noen dråper vann i lasterommene gjør ikke noe for sikkerheten, men det kan være irriterende. Det er forskjellige lukesystemer på markedet og ikke alle er like tette. Gummiluker er som regel tette. Andre systemer kan være tette også, men ikke alltid, så forsikre deg om dette.

Ror eller senkekjøl

Dette er noe en del padlere ikke blir enige om. Enkelt sagt kan vi si at kajakker med ror ofte er konstruert for å gå rett fram, raskt, over lengre distanser. Typisk kajakker til trening og langtur. Folk tror ofte det er lett å svinge en kajakk med ror, men det er slett ikke alltid tilfelle grunnet deres rette kjøllinje. Vi kan si roret er mer egnet til å holde kursen i vind. Kajakker uten ror har som regel en senkekjøl. En liten finne som kan senkes og heves og beskyttes i senkekjølboksen. Senkekjølen brukes også til å holde kursen i vind. Disse kajakkene har ofte mer bananform i bunnen og svinger oftest veldig greit ved at du bruker åren og kanter litt. Dessuten har de oftest lavt akterdekk, noe som reduserer vindfanget og gjør ombordstigning og ikke minst redninger mye enklere. Senkekjølkajakker egner seg ofte i litt større bølger og til padling der du vil oppleve at det er padleteknikken som svinger kajakken.

 

Ror eller senkekjøl

 

Materiale – plast eller glassfiber?

Det er stort sett to aktuelle materialer for førstegangskjøpere. Plast og glassfiber. Plast er billigst og tyngst. Plasten er også relativt myk. Du kan dra den opp på land uten at det høres ut som du mishandler kajakken, men den vil få riper.

Glassfiber er dyrere og lettere. Den er også stivere. Det gir hardere gange i bølger, men det betyr også at de har mer effektiv kraftoverføring. Om du drar den opp på svabergene høres det ikke godt ut, men det er ikke sikkert den får noe særlig mer riper enn plastkajakken.

En plastkajakk veier typisk 27-28 kg og en i glassfiber 24-26 kg. Ikke så stor forskjell, men det er akkurat de ekstra kiloene som gjør at de fleste vil ha problemer med å løfte en plastkajakk opp på et biltak.

Mange sier at en plastkajakk tåler mye mer enn en glassfiberkajakk, men dette er jeg ikke sikker på. Jeg har sett noen ødelagte av begge typer, og det skal uansett veldig mye til for å ødelegge noen av dem. En kvalitetskajakk av glassfiber tåler helt fint å bli sluppet i asfalten fra tre meters høyde, jeg har selv opplevd dette to ganger uten at kajakken fikk noe særlig merker. Jeg mener argumentet med styrke er helt irrelevant for førstegangskjøperen.

Pris er nok mer relevant for de fleste. Men jeg vil si at om du har råd, kjøp glassfiber. Da har du en fin kajakk som varer i mange tiår. De fleste plastkajakkeiere er imidlertid storfornøyde med kajakkene sine. Prøv selv så får du et inntrykk av hva du vil ha.

Kvalitet

Kajakken har en spesiell form; den er lang, smal og lav. Dette gjør at kajakker, spesielt i litt myk plast, kan bli svake for knekk på tvers på midten. Dette gjør at det stilles en del krav til å produsere en god og sterk kajakk. Kajakken må lages kraftig for ikke å knekkes på midten når den er ute i store bølger. En kajakk er for eksempel relativt dyr i forhold til en liten båt som kanskje er både tykkere og kraftigere. Vi kan kanskje si at kajakkproduksjon er (eller bør være) mer et håndverk enn masseproduksjon. Det er store variasjoner i kvalitet på kajakker i både plast og glassfiber, og kvaliteten henger som regel sammen med prisen.

 

Hva mer må til?

Det var selve farkosten. Det er imidlertid en del mer utstyr som må til for at vi skal kunne ha noen glede av kajakken.

Åre

Åren er en viktig del av utstyret. Du får kjøpt årer til godt under tusenlappen og opp mot 6000 kroner. I Norge er det viktig å unngå årer med aluminiumsskaft, disse blir veldig kalde å holde i vårt klima. Litt dyrere årer er lettere (ofte med utstrakt bruk av glassfiber og/eller karbon) men også bedre konstruert slik at de gir bedre framdrift og kontroll med kajakken. En delbar åre er veldig praktisk. Noen produsenter har årer som kan stilles i forskjellige vinkler, og jeg har bare gode erfaringer med slike mekanismer, de er både praktiske og sterke. Jeg vil absolutt anbefale å legge litt penger i åren. En god åre vil gi veldig mye padleglede for pengene. Bøyd skaft gir mindre belastning på håndledd, albuer og skuldre, samt at du lettere får et et riktig grep på skaftet.

 

åre

 

Les også: Test av årer

Vest

En flytevest er absolutt å anbefale, og er faktisk påbudt i kajakk. En spesialvest for padling er kort og har god plass til å bevege armene. Dette er viktig da vi sitter i kajakken og beveger armene ganske mye. En feil vest gir gnagsår i armhulene og glir opp over skuldrene. En flytevest skal i følge lovverket ha minst 50 newton oppdrift uavhengig av vekt på brukeren. Min erfaring er at en vest med rundt 75 newton er bedre dersom du skulle havne i vannet. Du flyter rett og slett bedre. Blir du lett varm og svett og tenker å slite litt i kajakken er en vest med lufting det lureste da de fleste vestene stort sett er ganske tette rundt mage og rygg.

 

Vest med plass til å bevege armene

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Les vår test: Ny standard i vestkomfort

Spruttrekk

Spruttrekket beskytter kajakken mot å ta inn vann. De finnes hovedsakelig to materialer, nylon og neopren. Neopren tetter bedre, men noen av dem kan være stramme og vanskelige å få av. Jeg vil si at om du er komfortabel med å få av et neoprentrekk er dette best. Dette er viktig å prøve i butikken på den rette kajakktypen. Å kunne få av trekket og dermed komme seg ut av kajakken etter en velt er din første livsforsikring som ny padler.

Vi testet Reed spruttrek

Bekledning

Våren er en fin tid for alle padlere og mange starter padlekarrieren i mai når det begynner å bli varmt i luften og fint vær. Det som er viktig å huske er at på denne tiden er vannet oftest veldig kaldt. Om du skulle være uheldig og velte er det viktig å ha litt klær på kroppen. Mange padler rundt i t-skjorte på de fine vårdagene, men det er ikke å anbefale, spesielt ikke for uerfarne padlere.

 

Våtdrakt og padlejakker i vår kjøpeguide

 

Du klarer deg med en god jakke, bukse, lue og kanskje ullundertøy. Men for en god padleopplevelse og sikkerheten anbefaler jeg noen investeringer også her. Det viktigste er kanskje padlejakken. Det som skiller den fra en hvilken som helst god gore-tex jakke er at den er tett i håndleddene. Ofte med lateksmansjetter slik som dykkerdrakter har. Da siver ikke kaldt vann nedover armen og ned til mage og rygg når du hever armen – et stort pluss! Padlejakken har også dobbel del nederst for å tette mot spruttrekket.

De fleste begynnere investerer også i en våtdrakt. Denne isolerer selv om den er våt og er den billigste måten å sikre seg mot kaldt vann. En billigdrakt fra bensinstasjonen kan være helt grei, men også her vil jeg anbefale en type spesiallagd for padling – en såkalt «long john» som er uten armer og med god klaring under armene. Dette for å hindre gnagsår. Disse draktene er også sydd for sittende stilling, i motsetning til andre våtdrakter.

Annet utstyr

Hvor mye utstyr må du egentlig ha for å begynne med havpadling? Kajakk, åre, spruttrekk og vest er standardpakken. I tillegg anbefaler jeg sterkt en sikkerhetspakke – pumpe, åreflottør, fløyte og årestrikk. En taueline er noe av det utstyret jeg bruker mest ved padling. Den kan brukes til å taue en annen kajakk med (fint om man padler med barn), den kan også brukes til fortøyning, klestørking, bardunering av telt osv. Et tau er alltid lurt å ha med i båt.

En svamp er også fin å ha til å få ut de siste dråpene fra setet slik at du slipper å starte turen våt i baken.

 

Kjøpeguide: Annet utstyr

 

Les også: Våre utstyrstester

Til slutt

Nå stiller du forhåpentlig litt sterkere når du går inn i kajakkbutikken for å se på drømmekajakken. Men hvordan vet du at butikken du er på vei inn i har den rette kompetansen til å veilede deg til et vellykket kajakkjøp?

Det er mange som kan en del om kajakk i bransjen, men et kritisk punkt er om betjeningen er utdannet av NPF – Norges padleforbund. Dersom de er sertifisert til å holde kurs vet de sannsynligvis en god del om hvordan nybegynnere opplever den første tiden i kajakk, og hvilke kajakker som kan passe en begynner. Butikker som er tilknyttet kursvirksomhet har sannsynligvis denne kompetansen. Jeg ville aldri kjøpt kajakk fra en butikk som ikke vil la deg prøve kajakker på vannet, og om du ikke er så erfaren, bli med deg på vannet og veilede deg. Alle seriøse forhandlerne gir et NPF introduksjonskurs med på kjøpet.

Et annet godt tips er å ta et grunnkurs i havpadling godkjent av NPF før du handler. Da har du et hav av praktisk erfaring å henge denne teoretiske gjennomgangen på, og en god butikk vil gladelig låne deg en demo-kajakk å bruke på kurset om det er en spesiell type du har i siktet, eller du kan be om å få prøve flere forskjellige modeller.

 

Veileder Hav

Hallvard Torp er utdannet NPF veileder hav og har padlet havkajakk siden 1991. Han har kurset rundt 200 padlere, alt fra grunnkurs til heftige surfekurs. Jobber til daglig som lærer.

Padleblogg: tornarsuk.blogspot.com