Senja rundt!

En rask oppmåling på digitale kart viser at turen rundt Senja, Norges nest største øy, er rundt 300 kilometer. Her deler kompisene Arne Drugli og Helge Rønnes sin fasinasjon og inspirasjon, samt konkrete tips, for denne 8 dagers padleturen rundt øya. Hele vestsiden er eksponert mot storhavet og det hjelper lite med 1 års planlegging dersom sommerens værguder ikke spiller på lag!

18 timers anmarsj!
Hverken Arne eller Helge er fra Senja. De er begge med i kajakkgruppen til Orkla Fjellsportklubb. -Jeg bor i Orkanger, og Arne i Skaun kommune like utenfor, så før vi startet padlingen ventet det oss 17-18 timer i bil, starter Helge. Jeg hadde planlagt turen i et år og motivasjonen var på topp da vi endelig skulle i gang. Vi kjørte hjemmefra søndag morgen, men først mandag morgen kom kajakkene på sjøen!

Etter 18 timers anmarsj er vi endelig i gang! Helge Rønnes (tv) og Arne Drugli. Foto: Helge Rønnes.

Med eller mot klokka?

-Det vi hele tiden var spent på var så klart været, fortsetter Arne. Været bestemte om vi skulle ta yttersida først eller sist, altså om vi skulle padle med eller mot klokka. Yr lovte plutselig minimalt med vind og uventede høye temperaturer, så vi bestemte oss for å padle den eksponerte yttersida først. Dermed ble det Senja mot klokka for oss!

12-15 fingre med fjorder
-Oss imellom så omtalte vi ofte alle halvøyene som stikker ut på Senjas vestside for «fingran», legger Arne til. Dersom vi skulle padle inn i fjordbunnen mellom alle «fingran», så ville turen tatt mye lengre enn 10 dager og vi hadde nok kommet opp i en adskillig lengre distanse enn de 250 kilometerne vi endte på til sist! Hvilke fjordarmer vi skulle inn i var bestemt litt på forhånd basert på det vi hadde lest oss opp om hjemmefra, men også opp til været så klart.

En stille stund på vestsida av Senja! Foto: Arne Drugli.

Padlere, ikke fjellgeiter!
-I tillegg hadde vi planlagt å gå noen fjellturer, blant annet opp på Segla, men med sånn et flott vær og en værmelding som lovte det samme videre, så følte vi at det ville være synd å miste dette flotte padlevær-vinduet når vi endelig var kommet hit etter et helt års planlegging, deler Helge. Vi var padlere, ikke fjellgeiter! Og vi var ekstremt heldige med været!

Dag 1: Laukvika til Breivika, 30 km, Hekkingen fyr og Husøy
-Man kan kjøre helt til Laukvik, så vi satte bilen der, fant en fin teltplass, og sov en kort natt, fortsetter de to. Vi var ivrige etter å komme i gang og startet sommerens padleeventyr utover mot øyen Hekkinga, der det flotte kulturminnet Hekkingen fyr ligger med sitt 10 meter høye fyrtårn, reist i 1859 og automatisert i 1988. På nettet har andre padlere omtalt at dette området fort kan bli ekkelt. Vi merket en del strøm mellom Hekkinga og nordspissen av selve Senja, men ikke noe problematisk tross fullpakka kajakker. Plutselig ble vi oppmerksom på en amerikansk ubåt som kom seilende i overflaten med folk på dekk! Litt etter kom Kystvakten og møtte den. Artig å se fra kajakken! Og med gliset om munnen både på grunn av flotte padleforhold, en ubåt sett fra kajakken og supre forhold ved Hekkinga, så bestemte vi oss for å krysse rett over Baltsfjorden! Kryssingen foregikk på speilblank sjø, og fortsatte så langs land og ned til det spesielle øya Husøy.

 

Arne krysser fra Hekkingen fyr, med sitt 10 meter høye fyrtårn, reist i 1859. Kort tid etter dukket det opp en amerikansk ubåt! Foto: Helge Rønnes.

«Da Damene dro»
Fra å være et område med nogen grisgrendt bebyggelse mye på grunn av bratte fjell, så er den 1 kilometer lange øyen, fiskeværet og tettstaden, Husøy, ganske oppsiktsvekkende. Det bor over 300 personer på den lille øya, som har egen barne- og ungdomsskole, barnehage, matbutikk, 300 meter lang molo, og tunell ut til øya. Nærheten til fiskefeltene og fraværet av rasfare er to av årsakene til at folk velger å bosette her. Kanskje husker du TV2s dokusåpe fra 2008, «Da damene dro»? Den var fra Husøy. -Vi fant ingen teltplass på Husøy da husene lå tett i tett, så vi valgte å krysse dagens fjord nummer to, Øyfjorden, legger Helge til. Teltplassen ble i Breivika, et sted med noen veiløse gårder og fin sandstrand.

Dag 2: Breivika til Ersfjordstranda, 26 km i 28-29 grader til Gulldassen!
-Vi våknet til nok en nydelig dag og koste oss langs land rundt Kjølvekeila-neset på denne «fingeren», forteller Arne. Før vi skulle krysse Mefjorden hadde vi lunsj på svaberget. Dette stedet kommer jeg ikke til å glemme. Flate svaberg, vindstille, sol og 28-29 grader! Under kryssinga var det nesten som at vi hadde lyst å ta av tørrdraktene, for det var så varmt at det gjorde vondt! På ettermiddagen kom vi til den store populære badestranda i Ersfjorden. Dette var turens eneste plass der vi teltet på en tilrettelagt plass. På Ersfjordstranda finner man den famøse «gulldassen», et 5 meter høgt og 11 m2 stort utetoalett kledd i gylne, gullfarga skjell, og med glass i taket, til en prislapp på 3,75 millioner kroner!
-Toalettet var bra, men den magiske kvelden og midtnattsolen var så fantastisk at man ikke klarer å formidle det, sukker Arne.

Leirplassen i Breivika bada i midnattssol. For en start! Dronefoto: Helge Rønnes.

Dag 3: Ersfjordstranda til Kjøpmannsøy i Bergsøyan, 18 km
-Vi er på dag tre på turen og det er fortsatt stabilt godt vær, husker Helge. Vi padlet ut til Tungeneset og deretter la vi oss langs land og nøt utsikten utover storhavet. Ved lunsjtider kom vi til nok en helt fantastisk strand, Bøstranda ved Bøvær. Her ble det lunsj før vi krysset Bergsfjorden og ankom mylderet av småøyer, omgitt av sandbunn, som utgjør Bergsøyan. Her skal man merke seg at dette er et fuglereservat, og at man kun har lov til å gå i land på Kjøpmannsøya. Her er det en tilrettelagt slette som var meget egnet som teltplass. I løpet av natten kunne vi høre at været endret seg for første gang på turen.

Dag 4: Kjøpmannsøy til Grunnfarnes, 36 km, i høye dønninger mot Gryllefjord!
Etter å ha lyttet til økende vind, våknet Arne og Helge til det som var turens dårligste vær.
-Denne dagen skulle vi få kjenne på hvilke krefter havet stiller med her på Senjas vestkyst, forklarer Arne. Det kom inn store dønninger, og i kombinasjon med vinden så ble det en litt krevende dag. Det var såpass høyde på dønningene at vi to padlerne ikke kunne se hverandre når den ene var nedi en bølgedal. Første krevende etappe gikk fra Kjøpmannsøya og over det eksponerte havstykket Renolen. Deretter padlet vi forbi de flotte strendene i Nonsvik og Sandvik, der dønningen brøt opp på land. Siste etappe i dette krevende været var rundt Ytre Månesodden, men etter dette kom vi litt i le langs land. Da fikk vi atter tid til å holde en sammenhengende samtale, og vi var helt enig i en ting; Vi skulle inn til Gryllefjord og spise bacalao!

Lunsj før kryssing over Mefjorden og rundt Oksneset på dag 2. Dette stedet glemmer vi aldri! Foto: Helge Rønnes.

Ørna tar katter i Gryllefjord!
Mens vi oppholdt oss i Gryllefjord snakket vi om plassene som vi med tungt hjerte måtte padle forbi, både på grunn av vær og tiden vi hadde til rådighet. Noen eksempler er fiskeværet Hamn, der de hadde et nikkelverk i 1870-årene, og Torsken. Mens vi nøt maten i Gryllefjord, fikk vi kjennskap til sommerens lokale kamp. Ørna her har spesialisert seg på å ta kattene i bygda -men vi  fikk ingen lokal kamp denne gang! Dønningene roet seg etter hvert og vår padling fortsatte videre. Vi padlet forbi Torskøya, rundt Kjerringneset og inn til Gunnfarnes. Her sov vi i telt tett på flere tørrfisk gjeller! Veldig kjekt å se at disse er i brukt!

Dag 5: Grunnfarnes til Lemmingvær, 36 km
Vi våknet til finvær igjen! Dermed bestemte vi oss for å krysse rett over den ytterste delen av Sifjorden, og i nesten rett linje til vårt lunsjsted, den lille perlen Hallvardsøya midt ute i Selfjorden. Neste høydepunkt var det flotte, nedlagte forsvarsverket Skrolsvik Fort. Her var det en fantastisk kritthvit sandstrand og småøyer like utenfor, alle omgitt av hvit skjellsand.

Bar overkropp midtfjords
Fra fortet rundet vi litt inn og planla telting på øya Lemmingvær. På veien dit møtte vi for første gang andre padlere. Det var en gjeng ungdommer der flere padlet midtfjords i bar overkropp, uten padlevest. De syntes livet var helt ok! Vi fant frem til den rolige Sandvika nordøst på Lemmingvær, et lite paradis. Der også!

På dag 5 lunsjet vi i varmen ved den gamle slippen på Halvardsøya. Foto: Helge Rønnes.

Dag 6: Lemmingvær til Tranøy, 33 km og en spansk restaurant i ingenmannsland!
-Så var dagen kommet da vi var ferdig med den eksponerte vestsida, og skulle runde rundt Strongalandet å begynne på fjorden mellom Senja og fastlandet, mimrer Arne. Nok et vakkert område, og om noen synes at en 8-dagers tur ved Senja er for lang tid, så anbefaler vi en 2-3-dagers tur akkurat her. En Strongalandet rundt, inklusive Lemmingvær!
Vi Padlet inn til Stronglandseidet og ble meget gledelig overrasket over at en spanjol hadde slått seg ned der og startet spansk restaurant! Gryteretten smakte perfekt!
Seint på ettermiddagen kom vi til historiske Tranøy. I forhold til strendene på vestsiden, så var det her ikke sandstrand lengre, men mer grovsteina strender, med en del rullesteiner. Ved ankomst begynte det å regne, vår første regndag! Det har bodd folk på Tranøy i 2000 år og på øya står både ei kirke fra 1773 og Prestegården fra 1856, og viser at øya har vært et historisk møtepunkt i mange generasjoner!

Dag 7: Tranøy til Skogshus Leirsted, 37 km og stemningen endrer seg!
-Yrs værmeldinger slo dessverre inn denne morgenen på Tranøy, fortsetter Arne. Vinden og bølgene stod rett inn på stranda og vi ventet i 3 timer lengre enn planlagt. Vi hadde fulgt Daniel Salbus ferd fra svenskegrensen og på vei nordover, og hadde i dag et håp om å faktisk treffe på han, men det dårlige været stoppet oss fra det, dessverre!
Da vi endelig kom i gang så la vi merke til at her hadde naturen endret seg. Det var som om det gikk et skille da vi dagen før hadde rundet sørspissen av Senja. Det var nå slutt på de høge fjellene, de lange hvite strendene, og vi følte at vi kom inn i mer innlandsklima.

Midt i leia og blant folk!
Og det var mer som endret seg for Arne og Helge! -På turen hadde vi nesten ikke sett en eneste fritidsbåt, men nå var vi plutselig midt i leia, og det kom skip og båter i begge retninger da vi nærmet oss Finnsnes, husker Helge. Det var hurtigbåter, store frakteskip, ja det ble plutselig en helt annen stemning på turen! Det var mye å ta hensyn til og vi hadde hatt en lang dag i kajakkene. Vi begynte å lete etter teltplass, men vi var jo nå i en by, så det feilet, mimrer Arne. Vi måtte padle og lete videre. Rundt midnatt fant vi det vi vil kalle en nødcamp. Det var en gammel leirplass på Skogshus, med steingrunn og glasskår, og ikke minst andre folk!

Tungesneset er passert med Okshornan i bakgrunnen. Foto: Helge Rønnes.

Dag 8: Skogshus til Grasmyr, 3,3 km og værfast!
-Å være tilbake i bystrøk gjorde noe med oss, fortsetter Helge. Vi var liksom ikke lengre i et område for friluftsliv. Vi var i bebygd strøk. Og som om ikke det gjorde nok med stemningen, så ble det også dårlig vær. Da vi padlet ut fra leiren hadde vi motvind som kom susende på skrå framifrå. Dette var ikke noe hyggelig og det ble så tungt at etter 3,3 kilometer så padlet vi inn til land for å ta pause og se været an. Yr meldte om stabilt vindfullt og vått vær de neste to dagene.

Ingen vil avslutte!
-Vi lå i en dagcamp hele dagen, kikket på Yrs værprognose, og tenkte skal, skal ikke, skal, skal ikke, innrømmer de begge. Ingen av oss ville avslutte turen her. Men, været var blitt markant annerledes, og til sist så vi på hverandre. Vinden gjør det umulig å fullføre vår rundtur rundt hele Senja!
Vårt mål var jo å padle tilbake til bilen på Laukvika. Fra vårt ventested og til Laukvika var det rundt 45 kilometer igjen å padle. Hadde vi kunnet padlet videre i dag, så hadde vi kommet frem i morgen ettermiddag. Så nære var vi! Men, det hjelper ikke det når været slår om!

Arne og Helges praktiske tips!
Kart. Dette må du ha med deg! Vi hadde printet ut småkart for hver etappe, fra «Kartmannen», slik at disse var lett å ha på dekket og lett å skifte ut hver dag uten å måtte inn og ut av kartmapper, brette og ordne. Det er to turkart du trenger. Senjahopen 10151, og Ånderdalen 10147, begge er 1:50 000.
Dekning. Vi hadde mobildekning stort sett hele tiden, men hadde også med VHF.
Veinett: Det er mange veier på Senja, men legg merke til at de fleste bare er inne i fjordarmene når du kommer på vestsiden, noe som betyr at du må inn dit dersom du skulle mangle noe eller trenge reparasjon eller mindre alvorlig assistanse.
Matbutikker: Matbutikkene ligger også inne i fjordbunnene, så du må inn der for å proviantere. Da vi startet ut hadde vi med mat for 5 dager, slik at man slipper å padle inn i de første fjordbunnene. Det er butikker i alle fall på Husøy, i Gryllefjord, Senjahopen og Stronglandseidet.
Drikkevann. Vi fylte drikkevann rett fra elver flere steder, i tillegg til fylling på Ersfjordstranda og i Gryllefjord. Vi hadde to dunker med, en 10 liters og en 8 liters.
«Fingran». Når det kommer til naturen på disse «fingran» på vestsida av Senja, så var det en tendens til at nordsiden hadde flere strender enn sørsiden.
Utstyr og bekledning. På slike turer må man forberede seg på det meste, så en del av pakkevolumet går med til klær, og utstyr beregnet på dårlig vær og krevende forhold.

Våre anbefalinger for Senja!
-Selv om man kan være heldig å få så godt vær som vi hadde på vestsiden av Senja, så er dette et krevende, til tider meget krevende og ikke padlebart område, tross at det er sommer, begynner Arne. Man må ha erfaring både fra langturer og padling i noe grov sjø. Det er også en stor fordel at man kjenner kajakken man padler i og dens egenskaper. Og at man er flere på turen!

 

 

 

 

 

Lofoten: Drømmetur i eksponert farvann!

Helge Rønnes bor i Orkanger og er med i kajakkgruppen til Orkla Fjellsportklubb. -Etterhvert hadde det grodd det frem en tanke at kanskje en dag i fremtiden, etter litt mer erfaring i kajakken, så kunne det på noen gode dager la seg gjøre å padle til Værøy, starter Helge. Om høsten begynte jeg med detaljert tenking på utstyr, kart, ruter og jeg studerte Den Norske Los. Jeg forsto ganske snart at dette var et prosjekt jeg ikke burde gjøre alene. Jeg har padlet de fleste av mine turer alene så det var jeg vant med, men litt fornuft snek seg inn en plass rundt denne turen!

Avreise fra Moskenes.
Avreise fra Moskenes.

Gruppe på 6 padlere
Jeg la ut en liten notis om dette Lofoten-prosjektet på en kajakkside jeg har på Facebook, «Kajakkturer her å dær», om det var noen som kunne tenke seg å bli med på dette prosjektet.

Første padletak mot drømmen.
Første padletak mot drømmen.

Og det var det! Etter svar fra 13-14 interesserte tok jeg bort notisen og vi ble til slutt en gruppe på seks padlere, som trente og forberedte oss frem mot datoen vi hadde satt for avreise.Jeg følte litt på ansvaret med dette og vi klarerte oss imellom at med et slikt opplegg så var vi ikke sterkere enn den svakeste i gruppa. Vi hadde ingen guider som kunne steppe inn hvis vi fikk problemer, og vi måtte stole på oss selv og at været var på vår side. Da var vi enig om at dette skulle gå greit. Siden vi alle var kurset godt opp i NPF-systemet så var sikkerhet prioritet en. Vi måtte gjøre alt etter boka, slik at hvis noe skulle gå galt så var det av årsak som vi ikke var herre over der og da.

Så startet Lofoteventyret!
Planen var å starte en mandag helt i slutten av juni. Den første etappen var fra Å og sørover til Lofotodden. At vi ikke la starten til fellesferien var delvis bevisst med tanke på ferjekøer fra Bodø, og det å være litt unna den verste folkemengden. Vi bestemte å følge med på værmelding den siste uka før start for å få et værvindu å forholde oss til, og det skulle vise seg at det på mandag ble meldt en del vind. Siden vi hadde satt en vindgrense på 6 sekundmeter, så bestemte vi oss for å utsette første etappe til onsdag.
Onsdag kom alle padlerne over til Moskenes og vi fant et egnet sted for utsett av kajakkene. Valget falt på tettstedet Å mellom noen rorbuer, mest med tanke på å få parkert biler på offentlig gratis parkering der.

Fra Å til Lofotodden (Tuv)
Utsett av kajakker ble på onsdag kveld nærmere klokken 20. Målet var Helle på Lofotodden, som er rundt 16 kilometer fra Å. Vi merket at det fortsatt var en del vind inn fra vest-nordvest da vi padlet mot odden, og etter å ha padlet nesten frem så vurderte vi det slik at teltene ville få hard medfart på den planlagte teltplassen på Lofotodden. Valget ble å padle tilbake et par kilometer, til stedet Tuv, for å etablere leir der istedefor. Landingen der bestod av store steiner, så det ble en jobb med å lande kajakkene sikkert og få utstyret opp til teltplassen.

Værfast på Tuv
På Tuv ble vi liggende hele torsdag. Det blåste skikkelig, men meldingene tegnet opp et fint værvindu fra fredag, og vi hadde derfor stor tro på at kryssing over Moskenesstraumen ville bli mulig på fredag formiddag. Det å krysse denne strømmen har vært den store stygge ulven når det gjelder padleruten vår. Vi var også veldig fokusert på dette når det gjaldt tidspunkt for kryssing. Det verserer flere muligheter for kryssing, men mye spiller inn. Rådet vi fikk fra folk som har krysset tidligere, var å krysse halvannen time før høyvann Bodø, men også tre timer etter høyvann.

Dette er strekket over Moskenesstrømmen mot Mosken, som man må time utifra stømforholdene.

Den Norske Los versus Barentswatch
Vi hadde Den Norske Los som en fasit når det gjaldt strømforholdene, da de ville endre seg etter tidevannet. Det er en grei hovedregel, men både vindretning og vindstyrke vil spille inn når dette mikses med tidevannet. Vi planla både ut fra Den Norske Los og fra Barentswatch sitt strømkart. Vi ble litt forvirret der, da disse viste forskjellige strømforhold til samme tid. Etter en del undersøkelser ble vi rådet til å følge Den Norske Los. Da ble kryssing over Moskenesstraumen satt til 1,5 time før høyvann Bodø.

 

Kryssing Moskenesstrømmen: Strømkart over kryssingen vår over Moskenesstrømmen.
Kryssingsled 1,5 time før høyvann: Strømkart over Moskenesstrømmen med vår kryssing markert med rød pil.

Til Værøy via Mosken
Vi krysset da fra østsiden av Reidsundet på Helle med direkte peiling mot Tjeldholmen, mellom Lofotodden og Mosken. Da ville vi unngå «strindene», som ligger både øst og vest for ruten. Vi hadde fine forhold med nesten blank sjø da vi startet kryssingen, men vi merket fort noe urolig sjø ganske kjapt etter start, med knappe en meter bølger noen områder, og strømvirvler som kastet litt på kajakkene, men uten at det oppsto problemer på noen måte. Den Norske Los viser at det er sterkere strøm akkurat der vi opplevde det, og med motkommende bølger fra vest er det naturlig at sjøen reiser seg litt.

Etter en liten stopp ved Tjeldholmen fortsatte vi mot Mosken. Noen små «strinder» var det også på den strekningen, men ikke noe det ble problemer av. Vi bestemte for en liten landkjenning på Mosken og satte kursen mot Hanslistranden, som virkelig er en «sydenstrand». Noen nevnte Kroatia da vi gikk i land der. Det ble tid for lunsj og en god strekk der med litt utforsking av området.

Mosken.
Vi gikk i land på stilige Mosken!
 Hanslistranden
Hanslistranden på Mosken er fantastisk!

Vi fortsatte videre mot Værøy i et nydelig landskap med mektige Mosken bak og spennende Værøy foran oss. Nordlandsflaget mellom Mosken og Værøy er veldig grunn, og vi vil tro at med rett vestavær så vil det bygge seg opp skikkelig sjø over dette området. For vår del var det blank sjø da vi ankom stranden på Nordlandet, rett nedenfor prestegården. Siden Gerdine i gruppen hadde bekjentskap på Værøy, ble vi møtt av Arild som kjørte oss til Lofoten Værøy brygge for en bedre middag.

Girlpower på Værøy.
Girlpower på Værøy!

Camp Eidvika
Etter det var det retur til kajakkene og svette tørrdrakter for siste etappe ned til camp på Eidvika lenger ned på Nordlandet. Dette er en meget fin plass å campe, og vi hadde panoramautsikt til midnattsol. Og sannelig ble vi bønnhørt etter å ha snakket om det, ved at to spekkhoggere passerte like utenfor der vi var. Det ble en flott kveld ut i de sene nattetimer med mye god prat og planlegging for neste dags kryssing av Røsthavet.

Lørdag morgen ble en fortsettelse av det gode været vi hadde dagen før. Etter en god frokost ble avreise satt til rundt klokken elleve. Vi mente vi hadde god tid på den 2,6 mil lange kryssingen over til Røst. Det skulle vise seg at vi tok litt lett på denne, siden det var meldt lite vind. Vi gikk derfor ikke særlig dypt inn i materien på strømretning/tidevann.

Etter å ha meldt fra til kystradio om at seks padlere var klar for kryssing Røst havet ble vi ønsket god tur. Kystradioen er virkelig en ekstra trygghet da de følger deg og kaller opp for å høre om vi er fremme i god behold. For de som ikke har VHF eller føler det er en litt høy terskel for å bruke, så er det helt ok å ringe dem opp på nummer 120 for å gi samme beskjed. I andre enden sitter det trivelige folk som gjør en glimrende jobb. I alle fall ga vi beskjed om at vi regnet med å bruke rundt 4-5 timer på kryssingen, og at vi ville melde fra når vi var over.

Camp på Værøy: Eidvika ligger lenger nede på Nordlandet. Dette er en meget fin plass å campe, og vi hadde panoramautsikt til midnattsol.
Camp på Værøy: Eidvika ligger lenger nede på Nordlandet. Dette er en meget fin plass å campe, og vi hadde panoramautsikt til midnattsol!

Fra Værøy til Røst
Kryssingen startet i flott sommervær. Med Stavøya og Vedøya som mål der ute var det bare å legge i vei. Selve Røstlandet var ikke å se enda. Vi mente vi hadde godt driv i padlingen. Ut fra erfaring med den innsatsen vi la i padlingen, burde vi holde en fart på 6-7 km/t. Da det kom diverse meldinger fra Eirin om at vi lå i gjennomsnitt på rundt 4 km/t, skjønte vi at kryssingen kom til å ta lengre tid enn beregnet. Vi hadde 1.5-2 meter høye havdønninger rullende fra nordøst, på skrå bak oss, så vi trodde vi fikk hjelp av det. Men, det skulle vise seg at vi hadde en ganske sterk strøm imot, som forklarte den lave farten.

Lunsj mellom Værøy og Røst.
Matpause i flåte mellom Værøy og Røst. Nydelige forhold, men merkbar strøm i mot!

7 timers kryssing!
Da vi tok 20 minutters pause i flåte halvveis, kunne vi i ettertid se på GPS-sporet at vi drev fort tilbake mot start. Men etter nesten syv timer i kajakken og med klokken som nærmet seg 19, nådde vi de første holmene på Røst. Det var en god følelse når vi skjønte at hovedmålet for turen var nådd.
Siden kryssingen tok lengre tid enn beregnet ble vi oppkalt både over VHF og oppringt fra Kystradioen, som ville forsikre seg om at vi hadde kommet oss vel over. Etter en hyggelig prat padlet vi inn mellom skjærene på Røstlandet mot havnen. En smart sjel i gruppen nevnte noe om rorbu, en god middag med «noko attå». Etter noen telefoner til alternative plasser fikk vi plass til alle på Røst Bryggehotell.

Ankomst Røst.
Vi ankommer Røst!

Ekstraservice fra kokken!
Jeg må bare innrømme at jeg ikke ble veldig lei meg for ikke å få varme en boks med Joika kake og potetmos, og å krype inn i et halvbløtt telt. Kokken på Røst Bryggehotell var egentlig i gang med å avslutte matservering for kvelden, men sa seg villig til å stå litt lenger. Så etter å ha fått oss en god dusj, god mat, klappet oss selv på ryggen, godt fornøyd med dagen, var det godt å krype ned i en god seng.

Værøy-Røst: Du skal ha et bra værvindu for å krysse Røsthavet
Værøy-Røst: Du skal ha et bra værvindu for å krysse Røsthavet!

Dessertturen til Skomvær!
Vi har hele tiden kalt turen «Moskenes til Røst i kajakk». Dette å komme til Røst var hovedmålet. Jeg selv og ganske sikkert de andre visste jo selvsagt at det fantes en plass 15 kilometer lenger ut – Skomvær Fyr. Etter å ha studert Yr.no på kvelden før så det ut til at lykken skulle stå oss bi for en tur ut dit. Det ble meldt om sol og lite vind først på dagen søndag, med økende vind på ettermiddagen. Etter en tidlig frokost sjøsatte vi i ni-tiden ut fra brygge til hotellet.

Det ble en fantastisk tur utover til Skomvær i et magisk landskap hvor Vedøya, Storfjellet, Ellevsnyken, Trenyken og Hernyken ble passert i strålende solskinn, før vi padlet inn i den naturlige havnen på Skomvær. Ute på Skomvær ble vi møtt av en fin gjeng som ga oss omvisning i fyret, stekte vafler og kaffe. Vi ble også med på en runde yoga, som ikke er å forakte for en padler.

Etter et par timer ute på Skomvær sa vi farvel til for denne gang og kurset mot Røst igjen. Som meldt tok vinden seg opp på tilbaketuren. Men vi ønsket den velkommen, for nå hadde vi virkelig realisert det vi hadde planlagt i et år, og det ble en kosetur tilbake til Røst. Etter en god middag på Bryggehotellet og en guidet busstur rundt på Røst var det bare å ta kajakkene under armen og luffe ned til ferjeleiet for å ta ferjen tilbake til Værøy Der ble vi i to dager med flere spennende fjellturer og padleturer. Men det er en annen historie.

Skomvær Fyr.
Skomvær Fyr.

Ettertanke

Under planleggingen av denne turen prøvde jeg å finne ut om noen hadde gjort denne før. Jann Engstad gjorde turen til Røst for noen år siden, og har skrevet boken «The Lofoten Island», der det blir forklart hvordan de padlet denne ruten. Ellers så vil jeg tro at flere har tatt denne turen uten at det har blitt publisert noen steder. Jeg vil nok si at en slik ekspedisjon krever at en har noen års erfaring i kajakk, og at man har kjennskap til å tyde Den Norske Los og har forståelse for at visse værtyper i disse områdene gjør det farlig å ferdes i kajakk. Alle kjenner til Moskenesstraumen som en farlig kryssing, noe det absolutt vil være med de rette værforholdene. Det samme gjelder for Nordflaget mellom Mosken og Værøy. Røsthavet kan slå om og bli stygg som andre havstrekninger.

Om man tenker å ta turen er det bra å ha en værvindu på fire-fem dager. Vi satte grensen for et slikt vindu til maks vind på 6 m/s. Det er også viktig å ha god kontakt med Kystradioen. Ikke vær redd for å ta en prat med dem. Har dere kjentfolk med båt i området, så avtal med dem om de kan være litt i beredskap noen timer. Ellers gjelder sunn fornuft. Ikke ta sjanser, men heller vent noen timer eller en dag på bedre vær.

En fornøyd gjeng etter gjennomført tur. Bjørnar, Grete, Gerdine, Astrid, Eirin og Helge.
En fornøyd gjeng etter gjennomført tur: Bjørnar, Grete, Gerdine, Astrid, Eirin og Helge.

I slikt vær som vi hadde er dette en fantastisk tur, noe av det beste du som padler kan gjøre med en kajakk som transportmiddel. Dette er et flott område å padle i, med jevnlige innslag av hval, flokker med spekkhoggere, lundefugl, havørn med mer. I tillegg får du en spennende sitring i kroppen når du vet du padler i et litt utsatt område av vår vakre kyst.

Padlere på turen: Helge Rønnes, Orkla Fjellsportklubb kajakk, Gerdine Selbekk, Orkla Fjellsportklubb kajakk, Bjørnar Monsø, Trondheim KK, Eirin Malmo, Trondheim KK, Astrid Bjørnli, Trondheim KK og Grete Nergaard, Trondheim KK.

Senja Rundt!
Artikkelforfatter Helge Rønnes padlet sommeren 2022 rundt Senja, sammen med kompis Arne Drugli, også da en tur der de var superheldig med været! Vi i redaksjonen i Padling har pratet med de to padlerne om turen, gled deg til å høre om Senja Rundt!

Inspirert? Og klar for mer padleeventyr?
-Les gjerne om lykkelige Eivind som også fikk oppfylt sin drøm om Skomvær sommeren 2022!
-Klikk deg gjerne inn på Daniel Salbus beskrivelse av hans 63-dagers lange solo padletur langs hele Norskekysten sommeren 2022!