Ville Visten

Vi er i ferd med å runde Hestvikneset, og jeg har begynt å få draget på havpadling. Siden jeg stort sett sitter i en elvekajakk, føles kajakken lang, men likevel elegant. Jeg nyter å falle til ro i padletakene, og har fått god fart i det jeg blir forstyrret av et høyt rop. -Se, hører jeg entusiastisk fra turkameraten Thomas Holm Carlsen. Jeg titter opp og ser en havørn ta flukt. Som den fjerde største ørnen i verden er disse fuglene majestetiske, og den er Nord-Europas største rovfugl. Jeg kjenner allerede at jeg smiler, og tenker at dette blir en tur av de sjeldne.

BLÅTIMEN: Det er lite som er så magisk som sommernetter på Helgelandskysten

 

Sterke naturopplevelser

Vistenfjorden strekker seg hele 22 kilometer innover landet, og her er naturopplevelsene mange og sterke. Med utgangspunkt fra Visthus kan man padle enten korte dagsturer, eller legge i vei i flere dager innover fjorden. Om man vil kan man ta hurtigbåten ut igjen, og dermed konsentrere seg om hele opplevelsen på vei innover. Eller omvendt, om man foretrekker det.

Uansett, tid bør man ha. For det er mye av mangt i denne fjorden, opplevelsene, historiene og øyeblikkene. Ved Aunholmen blir jeg fascinert av stein. Berget har blitt dratt og eltet, og fargene lyser mot meg fra eldgamle tider. Plutselig husker jeg nettopp hvor gammelt landet er – og hvor liten jeg egentlig er. Det er alltid godt å få slike påminnelser i en hverdag som av og til er for travel. Igjen ser vi havørnen – men denne gangen har den fått besøk. En måke prøver å forsvare reviret sitt, og angriper hissig den mye større motstanderen. Det er kanskje  det som virkelig er mot – å kjempe mot noe mye større uten den minste nøling. På innsiden av Aunholmen ligger et lite grønt hakk, akkurat nok til å kunne sette opp et telt eller rulle ut soveposen en mild sommerdag. Denne lille oasen midt i fjorden skal jeg huske på til neste gang. For flere turer hit blir det.

SMÅ: Mariann Sæther (tv) og Thomas Holm Carlsen (th) blir små i det store bildet!

 

 

VAKKER: Sæterelva er vakker både i farge og fasong!

 

KAJAKK: Havkajakken er helt klart det beste framkomstmidlet på Vistenfjorden!

 

Langkilvågen

Vi padler en stund til i stillhet, og kikker på skrått til høyre. Tvers over fjorden ligger Øvre og Nedre Langkilvågen, en fjordarm som er så smal ute ved storfjorden at jeg måtte se ekstra godt etter før jeg fikk øye på inngangen. Vi satte kurs mot avstikkeren vår, og om litt padlet vi mellom smale fjellvegger. Jeg tenkte at det var godt å få disse rundt meg. Det føltes trygt, og skjermet fra det meste. Innerst kommer Langkilelva ned, og danner en vakker bakgrunn for en idyllisk teltplass. Litt innover dalen, på Staulan, var det til og med gruvedrift på 30-tallet. Man jaktet på magnesiumskis, og selv om driften aldri ble satt i gang, kan man fremdeles finne de gamle tunnelene. Hvilket slit det måtte ha vært å prøve å bryte fjell her inne uten vei eller hjelpemidler er litt vanskelig å fatte, og jeg tenker at kanskje er vi blitt for godt vant.

Det meste i dag er enkelt, men jeg tenker at det er mye verdi i litt strev. Nok om det. På østsiden av elven finner man spor etter gamle hustufter, og om man vil kan man ta beina fatt og følge stien opp mot Kilmarka – enda en fraflyttet bosetning langt fra det meste – men likevel sitt eget midtpunkt. Jeg trekker pusten og kjenner at jeg også er akkurat der jeg skal være. På tur i ville Visten.

STRYK: På vei ned Sæterelva får man også bryne seg på et par små stryk. Mariann Sæther i tet, fulgt av Thomas Holmsen Carlsen og Torhild Lamo.

 

KART: Skal man få med seg alle de gode stedene må man lese kartet!

 

IDYLL: Like før Sommersetvika fant vi en vakker rasteplass.

LANDMERKE: Vistmannen er vanskelig å ta feil av!

 

Mot Innervisten

I Aussundet senker vi hodet og mumler noen stygge gloser. Det er her havet har bestemt seg for å vise krefter. Vi kjemper hardt mot tidevannsstrømmen som er på vei ut – mens vi vil innover! Det er i enden av dette smale nåløyet at Vistenfjorden brått bøyer av mot øst, og etter noe slit kommer vi endelig inn i medvindsområde og mindre strøm. Mens vi får igjen pusten padler vi langsomt gjennom Innervisten, en frodig fjordarm hvor edelløvskogen faktisk vokser. Egentlig skal den ikke finnes nord for Trøndelag, men det bryr den seg fint lite om. Hele den sørvendte Bønnålia har innslag av alm, og vegetasjonen er overaskende grønn. Solen står på og jeg lurer virkelig på om det er i Norge jeg er.

I synsranden viser Vistmannen (1066 moh) seg, og vi akker oss høylytt over enda et vakkert syn. Det blir visst aldri slutt på det vakre i denne fjorden. Vi stopper i Sommarsetvika, en liten grop i det frodige terrenget. Her finner man spor etter en husmannsplass og slåtteeng – og ikke minst finnes en grotte med gamle hulemalerier. Jeg kjenner jeg blir litt slått ut der jeg sitter på berget og skuer mot fjorden – hvordan var det vel å leve her for flere hundre år siden? På en vakker sommerdag som denne var nok livet greit – men i alle uværsdagene? Den grå hverdagen? Jeg rister litt på hodet og kjenner igjen på at vi kanskje ikke er seige nok i dag. At noe i oss har gått i glemmeboken. Nemlig kunsten å streve, å holde ut – og skape noe for de som kommer etter, og ikke bare for dagen i dag. Det er rare tanker å sysle med midt i øde Innervisten – men det er nettopp det dette stedet gjør med meg: Skaper tanker av inntrykk, og funderinger over de små ting midt i alt det store rundt meg.

FUGLELIV: Foruten hauk og ørn er måken selvsagt på pass i Vistenfjorden!

 

LAKSELVA: Utsikten innover Lakselva i flo.

VAKKERT: På vei innover mot Inner-Visten.

 

Bønå og Aursletta

Innerst i fjorden ligger to gårdsbruk med store bygninger og driftige folk. På Bønå tar de i mot skoleklasser og grupper,privatpersoner og bedrifter. Gården er en av de eldste i Visten, med den første kjente oppsitteren fra 1610-1640. Han slet nok fælt med nyryddingen sin han Bjørn, som mannen het. I dag derimot, kan man få tusle til fjells med fiskestanga, være med på fjordfiske, eller bare sitte ned og være. På Bånå går livet i eget tempo – og godt er det.Tvers over fjorden, på Aursletta, er restaureringen av gamle hus i full gang, og salg av fiskekort er tilbake på programmet. Her er det nemlig at Lakselva strømmer ut i fjorden – og dette er et sted av de sjeldne.

Når man padler innover fra Straumsneset kommer man inn i Strauman landskapsvernområde. Her har man skapt et helhetlig vern fra fjell til fjord – og hvor særlig de særegne tidevannsstrømmene og økologiske forhold blir tatt vare på. Og det spesielle med disse elvene og innsjøene er jo at man finner både saltvanns – og ferskvannsfisk; en fascinerende blanding av natur! I 2014 ble fiske i Strauman igjen satt i system, og da særlig etter iherdig jobbing fra de driftige brukerne på Aursletta, Kaia og Bjørnar Årstrand. De er 6. generasjons brukere på gården. Som på Bønå kan du også overnatte her, og dessuten kan du også leie kajakker. Hurtigbåten kan frakte deg både inn og ut fjorden om du ikke vil padle selv, og gården er et fantastisk tilholdssted for den som vil bruke tiden på dagsturer og fisking.

JETTEGRYTER: De store jettegrytene langs Lakselva er fascinerende!

STRAUMAN: Området ligger i et landskapsvern-område og ligger øde og flott til.

 

Historisk sus

Etter et trivelig besøk på de to gårdene padlet vi nok en gang mellom smale bergvegger. Fra Aursletta og opp til Lakselvvatnet padler man med tidevannet – helst ikke i mot! Vi var litt tidlig ute, og måtte ta en pause på land. Det er ikke lett å prøve å padle oppover en elv i motstrøm! Så snart strømmen var med oss gikk det som en drøm innover til Lakselvvatnet – et sted med historisk sus. Fremdeles ligger husene fra gamle tider her, akkompagnert av enkelte hytter. Fra her kan man gå over til Storbørja – en tur tvers igjennom Lomsdal- Visten nasjonalpark. Eller man kan padle videre oppover den idylliske Sæterelva, slik som vi gjorde, helt til Mølnhusforsen stopper padleturen.

Vi snudde med tidevannet, og padlet tilbake ut mot Aursletta. Jeg tittet ned og tenkte litt på livet under vann – som jo særlig er spesielt i en slik fjordelv – eller hva man nå skal kalle Strauman. Frodig skog omkranser oss, og jeg er igjen forundret over hvor mye som vokser her midt i ødemarken. Området er hjem for både storlom og bergand, horndykker og tretåspett, sangsvane og fjellvåk, alle rødlistede arter som vi må ta vare på. Store jettegryter sees i bergveggen langt over oss, og vi snakker litt om de enorme kreftene som har vært i sving for lenge siden. Både Thomas og jeg kjenner på dette med å være små i den store helheten. Men aller mest er vi er enige om at Vistenfjorden et endeløst lite eventyr – av opplevelser, historier og villskap.

LITEN: Mariann Sæther blir liten i Sommersetvika

 

ENDELIG: Etter en halvtimes venting har tidevannet gjort leva padlebar!

 

VILT: En kajakkpadlere finner alltid rennende vann – selv i en fjord!

Vårens vakreste eventyr

Tonnes er en bygd i Lurøy kommune i Nordland, som ligger omtrent 100 kilometer fra nærmeste by, Mo i Rana. Stedet er omringet av øysamfunn og fiskevær og er et naturlig utgangspunkt for padleopplevelser på Helgelandskysten. Stedet ligger på en halvøy som strekker seg ut i havet rett under polarsirkelenen.

 

På tur først kveld

Flere av årets deltakere møtte opp til utlevering av utstyr på fredag og noen dro på en liten tur samme kveld. Målet for den turgruppa var Vikingen og polarsirkelstøtta som markerer grensen hvor polarsirkelen går. Med på turen var blant annet padlesymposiets initiativtager og en av Helgelands ivrigste padlere, Vegard Olsen.

Grunnkurset i padling startet lørdag og der var det flere spente deltakere som ikke hadde noe erfaring fra før av. «Må vi ta eskimorulle?» er en gjenganger, og det pustes lettet ut når det forsikres om at det ikke akkurat er det grunnkurset i kajakk består av. Blide deltagere og solgløtt i vakre omgivelser, dannet flotte rammer rundt ei helg med opplevelser for både helt nye og mer erfarne padlere.

Påkledning og kameratsjekk.
Påkledning og kameratsjekk.

 

Kameratredning med sagnomsuste Hestmannen i bakgrunnen.
Kameratredning med sagnomsuste Hestmannen i bakgrunnen.

 

Mange fine viker i området med litt ly for instruksjon.
Mange fine viker i området med litt ly for instruksjon.

 

Forberedelser gjøres og utstyr sjekkes.
Forberedelser gjøres og utstyr sjekkes.

 

Fikk bryne seg på ruskevær

De som ville fikk også bryne seg på litt ruskevær og bølger i løpet av helga, noe som man fort oppdager at gir både mestringsfølelse og raskere utvikling enn å padle på «godværsdager». Mens grunnkurset jobbet med sine øvelser for å få et godkjent våtkort, tok tidligere grunnkursdeltakere teknikkurs eller meldte seg på ulike turer rundt om i området. Blant annet ble øya Hestmannen besøkt, noe som kan være et utfordrende havstykke, men som denne helga ble en overkommelig tur med spreke turdeltakere.

Da utstyret ble pakket sammen på søndag var det bare blide fjes å se, selv om kroppene gjerne også føltes litt mer stive og støle ut enn da helga startet. Helgeland padlesymposium anbefales til alle som vil lære mer om kajakkpadling, eller bare forberede seg bedre på en sesong i kajakken.

Uten mat og drikke duger heltene ikke…
Uten mat og drikke duger heltene ikke…

 

Rana Spesialsport

Rana Spesialsport er Helgelands største leverandør av padlekurs og guidede turer. Selskapet har vært i drift siden 2000 da det ble opprettet av en av dagens eiere; Egil Fjellheim. Rana Spesialsport har arrangert Helgeland Padlesymposium siden 2015.

Elv i særklasse

Elva starter som en sped bekk inne ved svenskegrensa, og Harvassbekken er strengt tatt ikke kjent for andre enn turgåere og hytteeiere på indre Helgeland. På norsk side har elva opphav i Simskardvatnet, og etter hvert blir den til Tiplingelva, riktignok etter at den har kommet seg igjennom innsjøene Vestre og Austre Tiplingen. Når de to møtes blir den til Susna, og det er et navn som er adskillig mer kjent for padlefolket.

RETT PÅ: Mariann Sæther sikter seg inn på linja i ett av de utallige strykene i vassdraget.

 

Nordlands største vassdrag

Nedenfor Tjuvfossen, som jeg forøvrig har forsøkt å padle uten hell, starter padlestrekket på Susna. Elva blir hele veien ned Susendal, flankert på vestlig side av nettopp Børgefjell nasjonalpark, som forøvrig ble opprettet allerede i 1963! Susna samler dermed vann fra et stort nedslagsfelt og inngår i Nordlands største vassdrag, nemlig Vefsna. Det sier seg selv at vann ikke er mangelvare i dette vassdraget, tørke eller ei.

Etter å ha vært igjennom utallige spreke juv på sin vei nedover Susendalen blir Susna til slutt til Austervefsna etter samløpet med Unkerelva, rett før tettstedet Hattfjelldal. Etter et parti med rolig elv kommer man til Hattfjellforsen og Vriomforsen, to stryk med betydelig fallhøyde. Særlig sistnevnte kan få blodet til å renne litt raskere i årene, med to ulike linjer å velge mellom. Juvet nedenfor er teknisk, og faktisk er de neste 15 kilometerne villmarkspadling nesten uten sidestykke i Norge. Her ser man spor etter hjort og elv på sandstrendene langs elva, og fjellvåken følger ofte med på hva som skjer fra luften. Før samløpet med den Store Fiplingdalselva stilner riktignok elva av en smule, og heter til og med Stillelva i noen få kilometer.

Etter samløpet med de to Fiplingelvene tar elva igjen navnet Austervefsna, og beholder det til den treffer Svenningelva midt i Trofors sentrum. Da har elva vokst seg stor, og sammen blir de to til intet mindre enn Vefsna. Etter å ha vist krefter i både Fellingfors og Laksfors med en fallhøyde på 16 meter, strømmer så Vefsna ut i Vefsnfjorden ved Mosjøen. Og slik ender en bekk fra Sverige og Simskardvatnet opp i Atlanterhavet, med hele fem navn på brystet på veien ned, og med et nedslagsfelt på mer enn fire tusen kvadratkilometer!

LES OGSÅ: Stor padleglede i skum og bølger

ELDORADO: Flo Duval finner linja midt i Susendalen! FOTO: MARIANN SÆTHER.

 

 

 

 

Fra klassisk til hulder

Å padle fra øverst i vassdraget og helt ned til Vefsnfjorden står høyt på lista over turer jeg skal gjøre i 2019. Det blir en padletur på drøyt 150 kilometer, og det er ikke til å kimse av. Ellers er det vanlig å dele vassdraget inn i intet mindre enn fem eller seks ulike padlestrekker. Starter man øverst, der elva nettopp har fått navnet Susna, så padler man en klassisk grad fire/fem- seksjon med fosser og sklier som har blitt avbildet i ulike padleblad i mange år.

Her er elva leken med store basseng mellom strykene, hvor hun samler krefter til store sklier og dropp av varierende vanskelighetsgrad. Seksjonen kan padles fra cirka 20 kubikk og opp til 110 kubikk, slik at vinduet for å komme seg på elva er mer enn stort nok, selv for den kresne elvepadleren. Vi kaller ofte dette for den klassiske seksjonen på Susna, og neste strekk fra Mikkeljord og ned til Unkerelva blir mye mindre padlet. Susna blir unektelig litt lunefull her, og er preget av teknisk og vanskelig padling, med blokkerte stryk og tidvis krevende synfaring.

Man bør ikke ha mer enn 25 kubikk på måleren på Nervoll, og dette er et av de farligere strekkene på elva. Her skal man være godt forberedt, og være en solid padler for å ta seg ned. Samtidig er strykene fantastisk flotte, og juvet er vakkert som få i denne delen av vassdraget. Selv tenker jeg på elva her som en litt fandenivoldsk hulder – vakker og vanskelig å håndtere, men utrolig besnærende å jage etter!

Det blir straks litt hektisk på den klassiske delen med mer enn 100 kubikk i elva! Her er det Mariann Sæther i aksjon

 

Villmarkspadling

Rett nedenfor tettstedet støter man først på Hattfjellforsen, før den karakteristiske Vriomforsen markerer inngangen på et kort, men teknisk juv. Dette juvet markerer starten på et av mine favorittstrekker på Austervefsna. Elva er utilgjengelig, strykene stort sett grad fire (vannstandsavhengig) og naturen er storslått og urørt. Dette strekket blir nok minst padlet i hele vassdraget, helt uten grunn.

Det er lurt å ta med seg en ekstra split-åre i kajakken, og dessuten en fiskestang! Det er mange flotte kulper og bakevjer å prøve fiskelykken i, slik at man like gjerne kan forberede seg på å overnatte på veien ned, for skikkelig å nyte naturen. Husk at du må ha fiskekort på strekket, og da er det både Statskog som er grunneier, samt private. Informasjon får man hos servicetorget på Trofors. Det fjerde padlestrekket starter ved Kløvimo, hvor veien tar av fra fylkesveien og opp mot Fiplingdalen.

Vi har også fra sommeren 2018 etablert dette strekket som et raftingstrekk. Flere hundre personer har fått erfare de spektakulære juvene som ligger og venter mellom her og Trofors. Kort tid etter at man setter på ved brua på Kløvimo, kommer man til det vanskeligste stryket på hele turen, nemlig. Ragnarokk. Man synfarer på elv høyre, og her er det også etter hvert blitt til en liten sti for de som vil gå forbi. Dette første juvet ender i Svartvassio, hvor elva åpner seg og renner stille ned til Stormo. Fra Stormo og ned til Trofors er strykene stort sett grad tre, med unntak av Storforsen. Denne kan enkelt synfares og/eller gås forbi på elv høyre. Ved Grane bygdetun åpner elva seg igjen etter den karakteristiske Troio, og fra her og ned til Vefsnfjorden er det stort sett park-n-hucks eller park-n-play som gjelder.

Du kan også rafte i Austervefsna med RiverNorth Rafting.

 

Laksestatus

Lakseparasitten gyrodactulus salaris ble påvist i Vefsna i 1978. Siden har elva gått gjennom flere rotenonbehandlinger, men ble endelig friskmeldt i 2017. Selv om elva var stengt for fiske, hadde Mattilsynet gitt dispensasjon for padlere som desinfiserte kajakk og utstyr før padling i vassdraget. Dette var en avtale som ble forhandlet frem mellom Norges Padleforbund og Mattilsynet, og den baserte seg på en egenerklæring som padlere måtte forholde seg til. Manglende gjennomføring av desinfeksjon kunne føre til bøter og utestengelse.

Laksefiske åpnes 15.juni 2019 og holder på til 31.august 2019. Miljødirektoratet har også åpnet strekningene over Fellingfors for fiske, slik at vi vil møte laksefiskere også i Svenningelva og på Austervefsna etablerte rafte- og padlestrekker.

IDYLL: Området byr på flere flotte campingsteder, som her ved Røssvatnet. FOTO: MARIANN SÆTHER.

Som kajakkpadlere har vi et ansvar for å ta vare på vassdragene, på lik linje med andre brukere. Derfor er det særdeles viktig at vi holder oss orientert om hvilke andre padleelver som er infisert, slik at vi ikke drar med oss smitte fra disse til en friskmeldt elv. Særlig skal vi være forsiktige i Driva, hvor man håper at elva kan bli friskmeldt i 2030.

Samtidig som Vefsna er friskmeldt skal vi vise respekt og kunnskap for situasjonen som har vært. Det er mange som mistet næringsgrunnlag i de årtiene elva var stengt, og det er naturlig at mange lokale er engstelige for at elva igjen skal bli smittet. Snakker du med lokalbefolkningen bør du vise forståelse og ydmykhet for den situasjonen, selv om vi som padlere har like stor rett, i følge Allemannsretten, til å være på elva, som laksefiskerne. La oss gå på tærne enn så lenge, og jobbe for at padlesport og fiskesport kan gå hånd i hånd i fremtiden.

Helgelandskysten – søndre halvdel

Kyststripen kan oppdages på flere måter – fra veien, fra fjell, fra lufta og fra sjøen. Velger dere å reise med bil og kajakker på taket, så er det kanskje grunn til ikke å forhaste seg med å komme fortest mulig frem til avtalt destinasjon eller «bestemmelsessted»; det kan være mye fint og spennende å oppleve på turen dit, for å si det sånn.

Fylkesvei 17 på strekningen Steinkjer – Bodø er kjent som Kystriksveien, og for denne finnes det publikasjoner ment for turister og andre reisende som gir tips til restauranter, gjestehus, campingplasser, museer, kulturminner og severdigheter – for å nevne noe. En pocketutgave om Kystriksveien bærer undertittelen «Verdens vakreste reiserute»; den hendige, lille brosjyren inneholder også kartutdrag, fergeruter – og annonser fra firma som driver med kajakkutleie og arrangerer padlekurs.

Fra toppen av Dønnamannen kan vi i klarvær oppleve 360 graders panoramautsikt over det meste av Helgelandskysten. Til venstre ser vi De Syv Søstre.

Oppdagelser i kø

Det eneste problemet med Helgelandskysten er at den er lang; oppdagelsene står i kø – og for den som gjerne vil utforske og la inntrykkene få sette seg, trengs det tid. Masse tid. Det er viktig å la være å stresse på en oppdagelsesreise som dette. Begynner man på den galeien kan det hele bli et ork. Det viktigste rådet er derfor å sette av tilstrekkelig med tid, slik at dere kan nyte ferden og de mange fantastiske inntrykkene dere vil bli til del.

Ulike råd og beskrivelser jeg gir i denne artikkelen baserer seg på valg og erfaringer som min kjæreste, Tone, og jeg gjorde, da vi var på ferietur i fjor sommer. Da oppdaget vi litt av det som finnes på søndre halvdel av Helgelandskysten.

Torghatten og Torgværet

Begynner dere reisen sørfra, slik vi gjorde, er Torghatten ved Brønnøysund et naturlig stoppested – for noen sågar et hovedmål. Foruten det kjente landemerket med det spesielle hullet tvers igjennom fjellet, så byr fjordområdet utenfor, Torgværet, på flere hundretalls små øyer, holmer og viker med kritthvite sandstrender, som innbyr til å bli oppdaget på ny, av deg og følget ditt. Den relativt store forskjellen mellom flo og fjøre, kombinert med det flate fjordlandskapet, gjør at padlere her har det beste utgangspunktet for variasjon og spennende opplevelser.

Med Torghatten camping som base fikk Tone og jeg flere flotte turer – både til fots og i kajakk. En av de mest overraskende oppdagelsene var da vi gikk i land på en ikke altfor stor holme og fant mengder av store, modne multer. Å spise ferske, selvplukkede multer på padletur – plukket på holmen der man har gjort strandhugg – føltes magisk, som et eventyr. Sol og varme gjorde ikke opplevelsen dårligere.

Vi måtte begge klype oss selv i armen for å skjønne at vi ikke bare drømte det hele. Vi hadde funnet et padleparadis på vår første stopp langs Kystriksveien! Det føltes obligatorisk å gå begge fjellturene – både gjennom hullet og til toppen av Torghatten – før vi kunne dra videre nordover. Særlig toppturen byr på en helt rå panoramautsikt.

Torghatten byr blant annet på utsikt over skjærgården Torgværet, som er attraktiv for padlere. Forskjellen mellom flo og fjøre gjør at det flate fjordlandskapet oppleves ganske så forskjellig på tidevannets ytterpunkter.

Vevelstad og Forvik

Vi droppet verdensarvsøya Vega denne gangen, men valgte å stoppe på Vevelstad. Gjestegården der byr på hjertevarmt vertskap og lokal, økologisk dyrket mat i verdensklasse. En annen grunn til å ta seg tid i området er godt bevarte fortidsminner – i form av helleristningsfelt – foruten Handelsstedet Forvik, som ligger rett ved fergeleiet. Her reklamerer driverne med ett av verdens nordligste kaffebrenneri. Men husk også å spørre etter bacalaoen i restauranten ved siden av – en av stedets spesialiteter – før dere drar videre derfra med fergen (Forvik – Tjøtta).

LES OGSÅ: Flott langs nasjonale turistveier på Vestlandet

Alstahaug

For den natur-, kultur- og historieinteresserte er også kirken og Petter Dass-museet på Alstahaug, midtveis mellom Tjøtta og Sandnessjøen, smart å legge inn på lista over opplevelser som er lett tilgjengelig langs Kystriksveien. Dikterpresten Dass bodde og utførte sine gjerninger her de to siste tiårene av sitt liv.

Alstahaug byr på mye historie, og ble ikke uten grunn valgt til Nordlands kommunes tusenårssted. Steinkirken fra middelalderen er en av få som ennå står intakt her til lands. Museets hovedbygning er tegnet av Snøhetta, og er en arkitektonisk opplevelse i seg selv – ikke minst hvordan den er blitt integrert i landskap og omgivelser. Når vi er inne i bygningen kan vi både se og føle at vi har kontakt med naturen på utsiden. Området byr ellers på en kystkultursti, for den som vil gå en tur på historisk grunn, og et kystlandskap som er egnet til å oppdage fra kajakken.

Da vi ankom Husvær traff Tone og jeg på Tanja Irene Hanssen (t.v.), en erfaren padler og aktivitetsleder bosatt på Brasøy som ved behov holder padlekurs i disse områdene i regi av NPF.

Herøy og Alstenfjorden

Reiser dere videre, til Søvik – et stykke sør for Sandnessjøen – og tar ferge til Herøy eller Brasøy, er veien kort til nye, spektakulære padleopplevelser. Min kjæreste og jeg fikk et par fantastisk flotte padleturer sammen der oppe. Selv følte jeg at det ble nesten som en litt vond opplevelse. Jeg fikk rett og slett ikke med meg alt som jeg gjerne ville oppleve i dette området. Men valgene vi gjorde føltes riktige hele veien, bortsett fra at vi ikke burde hatt noen termindato for hjemreisen.

Vi campet i telt på Herøy camping, like ved fergeleiet vi ankom på. I øst/sydøstlig retning, tvers over Alstenfjorden, ligger fjellformasjonen De Syv Søstre, og i nord/nordøstlig retning ruver Dønnamannen, som i klarvær gir et mektig 360-graders-panorama til det meste av Helgelandskysten. Det å sjøsette kajakken her, i speilblank sjø, like før solnedgang – med utsikt til de nevnte fjellene – var ubetalelig.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vil du se nærmere på fortidsminner på Vevelstad, så kan ansatte ved det lokale museet gi deg nyttig informasjon. Ellers gir den merkede turstien «Vistnesstien» vakker fjordutsikt fra bergknausene.

Brasøy og Husvær

Ut fra kart vi hadde tilgjengelig så vi at vi måtte prøve ut området omkring Brasøy og Husvær, sørvest for stedet vi campet på. Tone og jeg kjørte sørover så langt veien gikk – på Tennveien, langs fylkesvei 161 – til Tennvalen, hvor vi startet å padle ved et kaianlegg. Her kom padlesmilet raskt frem. Nå visste vi at spektakulære opplevelser ventet oss.

Som ventet kom høydepunktene tett, som perler på en snor. Eksempelvis så vi havørn flere ganger på ganske nært hold på vår ene padletur i dette området. Men inne i Brasøysundet var det de mange vakre ternene som stjal showet. Å gli inn her i kveldssol i kajakk – til ternenes sang og deres spektakulære jaktstup – føltes både andektig og majestetisk. Tenk å kunne bo på en idyll som dette, og hele tiden være i kontakt med vill og vakker natur. Paradis på jorden, sa du? Ja, definitivt!

Inne i Brasøysundet er det mye fint å se. Er dere så heldige å få kveldssola i dette kystlandskapet blir det hele magisk.

Lengter tilbake

Hva er så hovedinntrykket jeg sitter tilbake med? Beskrivelsen padleeldorado er blitt mye brukt i dette bladet, men de sørlige deler av Husværfjorden er nettopp det. Jeg fikk bare en fornemmelse av det labyrintiske holmriket som ligger og venter der; jeg elsker den typen padleomgivelser, og derfor må jeg tilbake dit. Jeg klarer nesten ikke å vente – jeg skal planlegge nøye de forskjellige rutene jeg ønsker å padle, etter detaljerte sjøkart, og jeg skal sette av tilstrekkelig med tid, slik at jeg får med meg alt jeg ønsker å få med meg. Først når jeg er ferdig der, vil jeg være klar for å gå løs på nordre halvdel av Helgelandskysten. Det er mange fine opplevelser i vente; såpass vet jeg. ●●

Tone og jeg ankommer Husvær.

NOTIS / KARTUTDRAG

Det er broforbindelse mellom Brasøy og Husvær, og for den eventyrlystne som elsker å padle langs holmer og skjær, er campingplassen på Brasøya trolig et enda bedre utgangspunkt enn det min kjæreste og jeg valgte som base. Videre vil jeg anbefale å kjøpe sjøkart, eller skrive ut kartutdrag med passende målestokk fra norgeskart.no, som viser detaljer om grunner og navnene på de mange øyene, holmene og skjærene i den labyrintiske skjærgården. Ikke minst vil dette være smart å ha for å kunne planlegge og tilpasse padleturen i forhold til båt-/ skipstrafikk.

Leia er sørvest for Brasøy og Husvær er trang og kronglete. Her kryr det av sjømerker, og det er naivt å tro at alle båtførere som ferdes vet eksakt hva disse betyr og hvordan de skal forholde seg. De har sikkert nok å konsentrere seg om – og med et slikt utgangspunkt er det jo desto viktigere at padlere tar sine forholdsregler og prioriterer sikkerhet – «safety first», som det heter.