En moderne hybridåre

I kategorien årer, kom Werner med Ovation for noen år siden, og selv om det ikke var noen revolusjon var det i alle fall et stort steg i kategorien “lett åre”. Jeg har også en relativt ukjent grønlandsåre i karbon laget av «Superior Kayaks». Den er delbar, dønn stiv og gan- ske så solid – og ikke minst lett. Delbar og god grønlandsåre var ikke hverdagskost den gangen jeg kjøpte den, og den har vært en av mine mest brukte årer siden.

I fjor kom jeg over en merkelig sak. En kar på Sørlandet lager en hybrid mellom grønlandsåre og vingåre, en grønlandsving? Det høres litt selvmotsigende ut. Etter litt undersøkelser fant jeg ut at denne åren ble brukt av Jarle Føreland og Tony Teigland, som har padlet ca. 350 km fra Lindesnes til Strømstad i en etappe, uten å gå ut av kajakkene. De mente åren var den beste til deres bruk. Dette måtte jeg undersøke nærmere!

En årerevolusjon

Jeg tok kontakt med Jan Myklebust som er oppfinner og produsent av Avannaq, og fikk låne en åre han hadde laget av noe restmateriale han hadde hatt liggende. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk, kunne dette være bedre enn en tradisjonell grønlandsåre? Det er jo i bunn og grunn en vingåre, og de virker best ved høy og aggressiv åreføring, og har et veldig kontant og hardt isett i vannet. Her snakker vi veldig lav åreføring, og om det skal minne om grønlandsåre tenker jeg myk gange i vannet. De første åretakene var så lovende at det var vanskelig å tro. To spørsmål meldte seg; for det første, hvorfor er ikke denne åren mer utbrent, og for det andre, hvordan har en ukjent nordmann uten noen veletablert åreprodusent i ryggen klart å lage noe så revolusjonerende bra?

Besøk hos produsenten

Jeg padlet mange turer med denne åren våren 2017. Jeg ble så fascinert av den at jeg i sommer besøkte oppfinneren i verkstedet hans, og vi tok oss en padletur i hans nærområde. Slik fikk jeg se hvordan han lagde årene og høre mer om historien bak dem. Jan er ingeniør av yrke med bakgrunn i båtbyggerindustrien på Sørlandet. Når jeg så garasjen hans var det heller ingen tvil om at dette er en mann med interesse for kajakker og årer. Jan mener selv at dette er en åre for turpadling, til å holde en jevn god fart over lengre distanse. Inspirasjonen kom delvis fra havnomaden sine årer og delvis et resultat av nytenking.

Topp kvalitet

Vel tilbake i Bergen fikk jeg tilsendt en nylaget åre til denne testen. Jeg har padlet med fire forskjellige utgaver av disse årene og kan si at byggekvaliteten på Avannaq ikke står tilbake for noen karbonårer laget av de store åreprodusentene som Werner og Celtic. Det er helt tydelig at Jan vet hva han driver med både når det gjelder utvikling, design og produksjon. Åren er 222,5 cm lang og har et lengre skaft enn tradisjonelle grønlandsårer. Dette kan gjøre overgangen fra en euroåre enklere. Arealet er litt større enn en grønlandsåre, og ikke langt unna en vanlig åre, enten det er en vingåre til havpadling eller en euroåre av vanlig type. Det spesielle er at åren er forsiktig formet som en vingåre. Den er på langt nær så krummet som en vanlig vingåre, og det merkes på gangen i vannet. Årebladene har en liten bul på enden slik at åren har formen til en grønlandsåre på tuppen. Dette fortalte Jan at han hadde prøvd seg fram med, og denne formen ga stillest gange i vannet. Ved lav åreføring, som jeg har brukt mest, vil forskjellen fra en grønlandsåre eller euroåre være at den sitter bedre, samtidig som den har grønlandsårens myke gange som merkes særlig i isettet. Hele åren er ganske fleksibel, og en rask sammenligning viste at det var kun min tynneste treåre som var ørlite mer fleksibel. Men den er til gjengjeld så tynn at den har knekt i tuppen. Avannaq vil være mer fleksibel enn de fleste grønlandsårer i tre.

Jarle om Avannaq

Jeg tok en prat med en av dem som har padlet mest med Avvanaq, Jarle Føreland. Han fortalte at han aldri har funnet seg til rette med grønlandsåre, men har brukt vingårer og euroårer. Han fikk prøve Avannaq og likte den, men syntes den føltes treg. Han målte med GPS og fant at det var motsatt. Han kunne holde høyere marsjfart med Avannaq enn med noen av de andre årene han hadde tilgjengelig, inkludert vingåre for havpadling. Den føltes treg fordi han følte han anstrengte seg mindre med Avannaq.

Noe annet som slo han var hvor myk den var i isettet. Jarle har som nevnt padlet mange lange turer, også krysset fra Danmark til Norge i kajakk, og padler jevnlig 10-timers turer uten å gå ut av kajakken. Han sier Avannaq er den eneste åren som gjør dette mulig uten å få smerter og betennelse i håndledd, albuer og skuldre. Han tror at det myke isettet og det at åren ikke skal vris, er viktige grunner for dette, og det at åren har en god del fleksibilitet.

Avannaq testes av magasinet Padling

 

Smal åre, lav fart?

Om noen tror en smal åre kompromisser med fart kan Jarle fortelle at han gjorde en test etter 11 timers padling. Han kunne da holde 11 km/t over tid med Avannaq i en fullastet Stellar S18R. Dette kan nok tilskrives meget bra treningsgrunnlag, men det viser at denne åren absolutt har potensiale for fart. Videre forteller han at selv om åren hans kun veier 630 gram, så har den holdt seg uten skader på tross av mye bruk. Han er absolutt ikke redd for at den skal knekke.

Jarle sa også at den ultimate testen på denne årens styrke er turen han og Tony Teigland tok fra Kristiansand til Strømstad uten å gå ut av kajakkene; 76 timer i kajakkene og 350 km uten vondt i noen ledd. Han sier også at han har gjort litt om på padlestilen med Avannaq; tettere åreisett på grunn av de smale bladene, og så gir åren mer støtte i vannet slik at støttetak blir overflødig. Det eneste han ikke bruker Avannaq til er surfing. Han sier han får bedre akselerasjon med Werner Shuna eller vingåre.

Testet i ett år

Jeg må si jeg kjenner igjen det meste av det han fortalte. Jeg har ikke brukt Avannaq like mye som disse to karene, men min egen bruk over nesten et år peker absolutt i samme retning. En interessant ting jeg kan nevne er at jeg holdt 0,3 km/t raskere snittfart i typisk langturtempo med Avannaq enn med grønlandsåren min, men kunne holde høyere toppfart med grønlandsåren – som riktignok er mye stivere.

Avannaq trenger ikke vinkles som en grønlandsåre og er dermed enklere å bruke for begynnere, samt at den gir mer støtte i grov sjø. Den sitter på mange måter som en vingåre i sjøen. Jeg har lånt ut teståren til endel medpadlere, noen som var helt uerfarne med grønlandsårer og noen som kun bruker grønlandsårer. Alle som har fått prøve åren sier at den går svært mykt i vannet. Den er veldig enkel og behagelig å padle med. De fleste har også kommentert skaftet som veldig godt. Det er litt utradisjonelt i overgangen til bladet der det vider seg ganske godt ut, og man kan velge hvor tykt man vil ha grepet. I tillegg er den lakkert med litt grov tekstur slik at den er veldig god å holde.

Rulle

Jeg har tatt endel ruller med Avannaq og merker ingen forskjell fra en vanlig grønlandsåre. Den er ikke så god til sculling, men for eksempel sideveis forflytning går helt fint ved å tilpasse teknikken litt. Åren er i det hele tatt litt ulik andre årer jeg har prøvd før. Teknikken må tilpasses litt, men i det store og det hele er det små justeringer som kommer naturlig.

En åre for alle?

Avannaq er en åre som jeg mener burde prøves av flere. Jeg er veldig imponert over den, og klarer knapt å finne noen ulemper med åren. Det eneste må være at den ikke er delbar. Den er ikke førstevalg til surf og lek nær steiner, og må nok gi tapt for en vingåre i konkurranse. Åren krever litt tilvenning, men langt mindre enn en grønlandsåre. Den egner seg best til turpadling, men klarer ganske raskt tempo også. Til tur med lastet kajakk er den perfekt. Jeg kan ikke annet enn å anbefale å prøve en Avannaq – det kan godt bli din nye favorittåre.

 

Overskudd til CBWCF

Overskuddet av salget av Avannaq går til CBWCF. Hvert år dør 900.000 barn under fem år av lungebetennelse fordi de utsettes for helseskadelig røyk hver dag. Mer enn to millioner kvinner dør hvert år av lungesykdommer på grunn av røyken fra åpent pål eller en primitiv ovn. Dødeligheten av luftforurensning er større enn aids og malaria til sammen.

Childern´s Burn and Wound Care Foundation Etiophia er en norsk stiftelse som arbeider med å hjelpe barn som har fått brannskader, mest på grunn av hjemmeulykker. Nå ønsker stiftelsen å utvide arbeidet til å gjelde forebygging av disse ulykkene. Hovedfokus er på at bålet må erstattes av en tryggere måte å koke mat på. PEKOPE er ovnen i det høyre bildet, det betyr «den som løser alle problemer». Det er faktisk sant for mer enn halvparten av jordas befolkning. Ovnen er enkel å lage, enkel å bruke og rimelig.